Hvor i hekkan?

Hvor i hekkan skal man begynne, etter 2-3 mnd bloggtørke?! (Jeg skal iallefall ikke beklage mitt fravær. Alt har en grunn. Og det har, for å være ærlig, vært ganske deilig med en pause fra blogginga.)

Det har vært en sjukt travel vår og sommer.... bla bla bla.... Full oppussing av hus (innvendig og utvendig) Skulle gjerne vist før og etterbilder. Men jeg er litt ferdig med akkurat dét nå - så kanskje en annen gang (!) Det har vært pakking, rydding, pakking, sending av container, mer sortering, sending av ting til lager - og alt dette, mens huset hadde snekkere i alle kroker til enhver tid.... (her kan dere se for dere en lang rekke ord som ikke egner seg på trykk). Det har vært hekkans K A O T I S K.

Det triste med å ha hatt så mange ting gående på én gang og så mye ROT rundt oss til the bitter end, er at vi aldri fikk hatt den årlige sommerfesten.... vi fikk ikke sagt skikkelig På Gjensyn til vennene våre....

Selv om vi har vært forberedt på dette i mange måneder - kom det likevel veldig brått. Vi har reist fra en datter. En nokså halvvoksen datter. Mange har sikkert mange tanker om det valget vi har tatt: Er vi gærne?? Vi har jo ikke bare flytta på oss til nærmeste landsbygd. Vi har flytta halve kloden rundt!

Men likevel.... Det er på én måte spennende. Men det er også mye dårlig samvittighet i det. Joda; 18-åringer flest greier seg godt selv - sånn rent praktisk. Men vi skal ikke lenger ha hverdagene sammen. Sånn er det jo når ungene flytter ut fra hjemmet de har vokst opp i. De flytter kanskje for å studere i en annen by. De kommer hjem i helger og ferier. Og seinere - når mor og far har vent seg til å ikke ha ungen hjemme sånn til hverdags - så flytter de videre til det store utland for å studere. Kanskje. Noen ganger.
Men her ble navlesnora brått kuttet. Av oss. Det var ikke hennes valg. Vi har reist fra henne. (Og Jo, jeg blir gråtkvalt mens jeg skriver dette.) Men samtidig vet jeg at dette kommer til å gå fint. Jeg hadde ikke flyttet, hvis jeg ikke trodde på at dette skulle gå helt fint! Hun har masse fin og nær familie i fysisk nærhet. Familie hun er trygg på. Mennesker hun kjenner godt og som er glad i - og tar vare på henne. Hun får dessuten en myk start på å flytte for seg selv: Hun bor i en leilighet i huset vårt. Sammen med den gamle hunden vår. Hun har ingen økonomiske bekymringer å tenke på. Hun selv GLEDER seg til å klare hverdagen på egen hånd. Hun er flink å nyte sitt eget selskap. Og hun har en god kjæreste.

Og dessuten har vi Skype, facebook, Instagram, blogging......Vi ser hverandre og snakker sammen. Og vi er tross alt ikke lenger enn en flytur unna hverandre. Ikke sant? Sant! OG - hun kommer hit til oss flere ganger i løpet av dette året. Høstferien er første tur! Og vi gleder oss.

Vi har bare vært i Busan i Sør-Korea i én uke. Men her ryr det på med bloggmateriale - mange ganger om dagen. Jeg begynner forsiktig med noen (skryte)bilder av utsikten fra leiligheta vår i 47. etasje:

Du vet du bor høyt, når du ser ned på helikopterlandingsplassen på taket til nabobygget: 

Bygget jeg bor i har 70 etasjer. 

Nabobygget i samme kompleks, har 90. 

Sånn ser det ut når jeg kikker over til den fra min 47. etasje:

Det er helt WOW!

Dette er Haeundae (Beach) ved soloppgang sånn ca kl 5.30:

..... Og inn i leiligheten.... 

Og sånn ser det ut når jeg nyter et glass vin til kveldsutsikten:

Hei og hopp.

Nå skal dere snart nyte søndags-steika. Her er det svarte natta og jeg kryper til køys.

Fortsatt glad søndag, folkens!

Hjeeeelp!

Vi bor i et hus som stadig er under oppussing.

Alt må gjøres: innerst til ytterst.

Vi jobber oss sakte nedover. Men stue er ikke øverst på prioritetslista. Her skal vegger rives og etterisoleres, gulv slipes og tak legges. Og selv om taket nesten faller i hodet på oss  er stygt og slitent mange steder - så er det ting som er verre enn det. Tro meg.

Og så tenker vi, at siden vi skal pusse dette opp (i drømmene skal det skje snart) - så bryr vi oss ikke om å male over vegger vi sist malte for kun 5 år siden.........

Men, ting tar lenger tid enn man tenker at det skal gjøre. Og nå har jeg bestemt meg for at vi skal male. Og jada - over den utgamle malingsstria!

Det er 2 grunner til det: de engang hvite vegger og tak er sotete etter mange vintre med brenning av lys og peis. Og vi må ha en forandring. Og maling er billig forandring!

Stua er stor og vinkel.

Denne delen er kosedelen. Tv og pledd og bøker og gitar og strikketøy osv.

Jeg har nok landa på at det er kortveggen (tv-veggen) som skal få den største forandringen. 

Kortveggen her er drøyt 4 meter. Den skal bli mørk og mystisk! Jeg tenker i retning grått. Jeg vil ikke ha tapet. Det er maling som gjelder.

Alle andre vegger skal få ny farge, de også. Og det må være lyst (ikke hvitt). Men noe som passer til den mørke fargen i tone. Og når man går inn i stua, er det fra et trappehus som er (ganske nylig) hvitmalt. 

I stua er det også en peis i rød murstein. Den er av typen som er veldig koselig - men den varmer ikke særlig godt. Denne peisen skal på sikt rives og byttes ut i en mer moderne peisovn. Her er det selvsagt mulig å male de røde steinene hvite (eller annet) hvis det kræsjer fullstendig med fargene vi lander på.

Hjelp meg damer!! Dette er ikke mitt spesialfelt. Jeg er sånn som er skråsikker på hva jeg liker - når jeg ser det. Men noen må vise meg det......

Vær snille og kom med forslag til en mørk og en lys farge som går fint sammen. Navn på farge - og gjerne fargekode, hvis dere kjenner den. Dere er mange der ute med mye peiling og god smak!

KÅMM ÅN, damer. (Og god søndagskveld )

Kjærlighet og sånt

Denne bordskåneren vokste jeg opp med. Jeg elsket den som barn. Den hørte til på bordet vårt eller på veggen over benken.
Så kom ganske mange år, hvor jeg syntes den var rar og teit og veldig gammeldags.

Jeg var likevel fornuftig nok til å legge den i kista mi - da jeg flytta hjemmefra. Det er jeg glad for.
Jeg liker den. Og jeg liker at den daglig minner meg på at man skal være fornøyd; gjøre det beste ut av det man har. Og akkurat det kan jeg trenge, når jeg innimellom river meg i det korte håret mitt - i frustrasjon over alle prosjekter vi har å gjennomføre.

Det er heldigvis ikke hvor stilig man har det - som gjør et hjem!

Rett etter at vi kom tilbake etter årene i Korea og vi akkurat hadde tatt over huset her - kom vår førstefødte (den gang 12 år) hjem etter å ha vært på besøk hos nye venninner i nabolaget. Da hun kommer inn døra, sier hun; "Mamma - vi har det ikke så veldig fint. Men vi har det veldig koselig!"

Det betyr alt og jeg tenker ofte på det.

Ha en flott 20. januar!!

Latmannslivet over.

Nå nytter det ikke lenger å tviholde på sommeren. 

Latmannsliv i hengekøya - sommer 2010 er historie. 

Høsten er her - Ingenting å diskutere. 

Jeg ser jo at jeg kunne spart dere for synet av det bassenget. Det har stått der en stund. 

Men sist helg ble det lagt i steinhuset - Klar for å plaskes i neste sommer. 

Men først skal vi bare ha en vinter og en vår.

Jeg synes høst er fint. 

Men ikke sikker på hvor mye jeg egentlig gleder meg til vinteren.... 

Må kjenne litt mer på akkurat den følelsen.

Så gjenstår det å se om jeg får ferdigbeisa lekestua før snøen kommer.

Mwoooaaa-hahahaha.

Sakte, sakte. Veldig sikkert.

Igår fikk vi satt inn det store vinduet. 

Det vi hadde gruet oss til, fordi det veier skikkelig mye. 

Men med svigerfar og pappa-hjelp, fikk mannen ut det gamle og inn det nye.  

SE!! :

Selv om det ikke er større enn det forrige - virker alt så mye større og lysere.
Det skyldes nok at det forrige hadde noen sprosser. Og i tillegg var glasset i vinduene fra 1953 grå... Altså, det gikk ikke å vaske de helt rene.  Disse nye er jo klare som kildevann!

Og ikke nok med det: 

Idag gikk det siste vinduet som skal skiftes - i denne omgang.  

Og med nytt vindu ser det slik ut:

Og da er det altså ikke flere vinduer som skal skiftes. I allefall ikke i vår tid i dette huset.

Ok - det skal inn et par ekstra vinduer til på et senere tidspunkt. Men det er andre prosjekter/rom.

HER kan dere se den gamle utsiden

Og slik ser den nye ut:

Ok, ok. Det ser faktisk verre ut.... men vinduene er nye.
Og veggen må bli verre før den kan bli bedre.
Sånn er det med mange ting.

Jeg har også gjort en liten innsats med i prosjekt Hus idag.
I tillegg til en tur i butikken, lage verdens beste mex-middag, vaske og henge opp tøy, 
leke med unger, stelle unger, mate unger, brette tøy og sole meg i 5 minutter.

Jeg har malt ett strøk på søppelhuset.
Se:

God kveld folkens!

Husvegg og sånt

Mannen er som sagt hjemme og jobber med hus - mens jeg tilbringer lyse sommernetter i nord.

Hele huset skal males i sommer. Vi skal skifte farge. Det er ikke så pent med rødt tak og rødt hus. Så nå skal huset bli brunsvart. Jeg gleder meg til det. Det blir fint på naturtomta vår.

Hele huset blir litt og litt etterisolert. Og alle vinduer skifta. Dagens vinduer er fra da huset var nytt i 1953. 

Denne bakveggen etterisoleres fra utsiden. Og da skiftes vinduer og dører samtidig. Og ny kledning.

Mannen er iherdig. Og han sender fruen jevne oppdateringer pr mms - sånn at jeg skal se framgangen.... Og ikke mistenke han for å sitte med beina på bordet og slurpe øl i sola.

Ikke sikkert dette er like interessant for alle. Men det er da noe å blogge om: Hverdags-stuff, liksom.

Slik så huset ut på baksiden, da jeg reiste på torsdag:

Riving og bytte av vinduer starta allerede dagen etter: 

Plast erstatter vinduer et døgn: 

For å hindre skrømt i å entre stua og kjøkken i løpet av natta.

Ny verandadør, nytt vindu og dobbel dør erstatter vinduet på kjøkkenet. 

Mye lys og luft!

Ny/ekstra isolasjon. Yes!

Pappen på plass.... 

(jada, jada. Mulig litt kjedelig dette - men dere må jo ha hele forløpet!)

 Så setter man "gamlingene" i malingsarbeid. Flinke svigers!

Musegitter mellom underliggerne. Sikkert veldig lurt!

Arbeidsplassen er rydda for kvelden. Arbeidet fortsetter imorra...

Dette ser da ut til å bli veldig bra! Jeg smiler.