Trendy som bare rakker`n....

Det er visst trendy med 4 unger ifølge denne artikkelen .

Juhu, vi er trendy! Vi valgte det ikke. Det bare ble sånn; SURPRISE! Men unger er jo hærlige. Og vi er heldige som har mange av dem.

Men det er jo litt rart også: 3 barn er veldig vanlig. I allefall blandt mennesker vi kjenner. Men 4 - det er plutselig for galskap å regne!

Jeg hverken sylter, safter eller baker surdeigsbrød...... Og hagen min ser ut som et katastrofeområde. Jeg har heller ikke feit lommebok. Jeg syr kjoler i liten skala til kjoleglade medsøstre. Blir ikke rik av det - Men guri så glad man blir av det! Og mannen  er hverken kjendiskokk, fotballspiller eller finansanalytiker. Han er en helt vanlig ingeniør. På en helt vanlig arbeidsplass. Med en helt vanlig arbeidsdag. (Kunne godt hatt litt mer lønn, for den vanlige jobben sin..... men det er nå min mening.....)

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i overmenneskekarakteriseringen: Vi er dauslitne! Vi har altfor lite tid! Og pengene kunne fint strukket mye lenger! Og spør du ungene, vil nok de si akkurat det samme om disse tingene.

Det å ha mange barn, går på bekostning av mange ting - men ikke viktige ting. Det hadde vært fint å komme seg på kino litt oftere, reise mer, kjøpe mer klær, ha et ryddig hus........... Men det er også helt overkommelig å la alt dette være.

JA, vi er overlykkelige for denne buketten unger, som vi har vært så heldige å få. Og vi er da stort sett en glad gjeng! Og nå også trendy. Ja, ja.

Søndagsinteriør

Jeg er vel ikke mest kjent for å publisere de store interiørinnleggene. Jeg er vel egentlig bare sånn middels opptatt av interiør. Dvs: jeg liker fine ting. Og jeg vet hva jeg liker. Men jeg har ikke lidenskapen. Ofte er det litt tilfeldig hva som havner hvor. Det blir jo en stil av det også.

Og noen ganger aner jeg ikke at jeg har små skatter i huset mitt..... Skrap - som svigerfar har latt stå igjen..... Som denne - som har stått i en hylle i boden i alle sine dager. Og oppi den stod det enda flere norgesglass. Ja, det skulle bli to skatter - ifølge interiørbloggere rundt i det ganske land.

Den er jo skitfin, denne gamle kassen! Det kan jo til og med jeg se. Den skal fra idag få plass i stua. Den skal få passe på enten magasiner eller strikketøy. Jeg har ikke bestemt meg. (Men ååååå så fin!)

God søndagskveld!

Blogging, Friends, Awards.... og andre urnorske ord.

1 år som blogger.

Jeg hadde en annen blogg en stund (før denne) - for det jeg skapte med nål og tråd. Men jeg måtte liksom holde meg til nål og tråd-relaterte temaer, følte jeg. Ok, jeg ble litt ivrig noen ganger - og skrev detaljert om ferie og andre hoderystende ting. Men stort sett holdt jeg meg til kjoler og sånt.

Så kjente jeg litt på at jeg hadde skrivetrang utover nål og tråd-temaer. Og en februarkveld i 2010 ble Bonkarakka født. Dette er det første innlegget jeg skrev. Jeg har flere innlegg fra januar - men det er litt juks; man kan datere innleggene som det høver. Og jeg tenkte at jeg skulle ha noen små innlegg klare på bloggen - før jeg lanserte.... for å gjøre det interessant å komme tilbake til bloggen min. Og det ser dumt ut med ørten innlegg datert samme dag......Som sagt så gjort.

På dette tidspunktet var jeg ikke leser eller følger av noen andre blogger. Jeg hadde ingen favoritter. Jeg visste ikke om noen andre som blogget i større skala - bortsett fra noen kjendisbloggere (de finner jeg ofte lite interessante) og endel sydamer, som viste fram de lekreste kreasjoner. .

Jeg fikk umiddelbart kun positive tilbakemeldinger på min spede bloggstart. Men ingen kommentarer på bloggen. Ja, ja, tenkte jeg..... folk er vel for sjenerte til å dele kommentarer sånn åpent.

Jeg var flittig. Jeg skrev innlegg hver dag. Se feks bare HER og HER og HER . Noen ganger kunne jeg lire av meg et par på en dag. Men fremdeles ingen kommentarer - og det begynner å bli ganske mange innlegg etterhvert.

Så får jeg en dag en mail fra en som heter Pia. Hun forteller meg at noe må være feil i innstillingene mine - for det er ikke mulig å kommentere hos meg. Og JA, jeg hadde sjekka innstillinger - siden jeg fant det litt rart at ikke en eneste en hadde giddet å si noe til meg. Men hadde ikke funnet noe galt. Nå måtte jeg jo saumfare innstillingene på nytt. Jeg fant feilen: Og den aller første kommentaren kommer fra nettopp Pia. Den andre kommentaren kommer fra Elisabeth. Og så har det ballet på seg med både følgere og kommentarer. GU - kor artig!

Kommentarer er hyggelig. Det inspirerer og motiverer til å fortsette. Man ser at det man skriver er til glede og underholdning for noen mennesker.

Jeg har det siste året fått nye venner. De blir jo på en måte det etterhvert - Disse jentene som jeg treffer daglig i denne sfæren. Man blir litt kjent. Og noen har jeg møtt; opptil flere ganger: Det har ikke skuffet. Les om det her og her. Og flere skal jeg helt sikkert etterhvert treffe! Dette er en spennende arena å møte mennesker på. Det er så mange kjekke mennesker her inne - som deler hverdagens smått og stort med oss andre!! 

Mange spør meg hvordan jeg har tid til dette.... Jeg MÅ jo. Jeg har en jobb hvor jeg er avhengig av å selv fortelle mennesker hva jeg driver med. Jeg er avhengig av å selge noe av det jeg lager. Det nytter ikke å sitte på en hel masse fint - hvis ikke folk vet om det! Og facebookoppdateringer og blogging er en ypperlig måte å nå ut til mange på - og har etterhvert blitt en del av jobben min!

Nå er jeg også nominert. Det er hyggelig. Jeg vinner ikke, men det er greit. Men jeg har visst i skrivende stund passert Fru Fly.....med 6 stemmer. Det er det viktigste! ..... Det ser forresten ut som Fru Fly tar dette helt med ro. Hun har ikke gjort mye for å sanke stemmer. Bare ikke kom på oppløpssiden nå da, FF - med en kjempestemmesankekampanje. Da er jeg redd du raser forbi! 

Jeg har nemlig gjort det jeg kan gjøre; jeg har bedt alle venner og halve kongeriket om å hjelpe meg opp og fram. Men det er Silje som leder. Og jeg ser at det kan bli hardt å ta henne igjen.

Ok. Jeg sa jeg trengte bloggen for å få vist det jeg lager. Men på den annen side: det blir ikke mye laging av å sitte å blogge halve formiddagen...

So long, god fredag, tu-du og hei så lenge!

Frie tøyler og kalender

Jeg har pådratt  meg vondt i en fot. Jeg har avlyst avtalene mine for dagen -  og nå bare sitter jeg her. Og siden jeg bare sitter her....sånn midt på formiddagen..... kan jeg likegodt lage et innlegg for dagen:

I slutten av fjoråret kjøpte jeg den fineste kalenderen jeg har kommet over. Det er en liten boks med 365 kort. Altså 1 kort for hver dag i året 2011.
Jeg liker konseptet. Og den kreative gjengen som står bak: FRIE TØYLER.

Denne står på spisebordet vårt. Og hver morgen til frokost - bytter jeg ut kortet fra igår - og studerer og ler litt av dagens bilde og sitat.

Hvert kort viser et foto. Og bakpå er det et sitat, fra mer eller mindre kjente personligheter

og en dagens anbefaling; det kan være en bok, en låt, et magasin......



Dagens sitat

Foto som er brukt i kalenderen, er bidrag fra 28 forskjellige fotografer.

Dette er så langt favoritten min:

 

Sitater:

Det er ennå lenge igjen av 2011.

Og ønsker du deg en kul kalender som denne:

KJØP DEN HER!

God torsdag, folkens!

Hærlig!

Utfordringer

Det hender jeg får utfordringer. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt dårlig på den slags. Jeg husker at jeg har sett at jeg har fått (ved flere anledninger). Og så gjør jeg ikke noe med det med det samme. Også går tida - og når jeg kommer på det, så husker jeg ikke lenger hvem jeg fikk den fra - og hva det handlet om..... Og JA, jeg vet jeg kan lage et utkast med en gang - for at jeg skal huske på det. Men ok - nå er jeg klok av skade(r)...

Nå har jeg fått samme utfordring fra to favoritter: Ingrid  og Olaug: 4 x 4 spørsmål/svar.

4 tv-program jeg ser på.
1. Brothers and sisters
(jeg mener dette er den beste såpedramaen som er laget. Ever.)
2. Nyhetene (de gangene det ikke krasjer med kveldsstell av unger)
3. Fredagsunderholdningen på diverse kanaler.
4. Og dvd-er av Mad Men og Dexter. (eller annen serie vi finner spennende å la oss selv bli hekta på)

4 ting jeg har gjort i dag
Jeg har ikke kommet så veldig langt på dagen min: men så langt har jeg
1. Fått ungene i barnehagen
2. Spist frokost og lest noen blogger
3. Solgt DISSE 2 putene
4. Skal nå: stikke opp i veien, til en dame jeg gikk på skole med i høst.
Vi skal drikke kaffe og gruble litt på hva vi skal bli når vi blir store.

4 ting på min ønskeliste
1. FERIE (som i reise bort, miljøforandring, sol, bok.....)
2. At jeg ved et trylleslag, kunne passe inn i alle de fine klærne mine igjen - de som venter på meg i kassene på loftet.
3. Nytt kjøkken. (OG vaskerom OG gang OG nyslipt trapp OG velstelt hage til sommeren.... OG...OG..)
4. Ipad (ikke sikker på om jeg trenger det. Men dette er en ØNSKELISTE, right??)

4 ting jeg liker dårlig
1. Dårlig nattesøvn. (det er ulempen med å få unger i (godt) voksen alder... man tåler ikke våketimer midt på natta, like godt (som føøøøøør i gamle da`r)
2. Rot. Her er det stort sett rotete. Men jeg liker det ikke!
3. Melk som svir seg - selv om jeg har vært flink røre-pike
4. Tom bankkonto (som i status: kr 6,50.....)

Jeg skal sende denne videre til noen: Og jeg kan ikke se at Elisabeth har mottatt denne ? (Og hvis hun har - ja, da er det såpass lenge siden, at hun godt kan blogge denne om igjen!) Og Berit (som tar så fine bilder - og som venter på kjoler til jentene sine) Og så er det Lene - som får utfordringen.

Glad onsdag, folkens!

Tidlig krøkes

Mulig jeg har nevnt det en gang eller to tidligere; men vi er en spisepinnespisende familie. Hvis det som ligger på tallerkenen er pinne-mat; ja da må kniv og gaffel vike - til fordel for pinner. Dette er en fin tradisjon vi har med oss fra årene i Sør-Korea. Pinner er behagelig, enkelt (hvis man kan det, da) - og man spiser litt saktere. (Det skal være bra!)

De to minste har så bittesmå hender. Da blir store pinner vanskelig, annet enn til å spidde kjøttet med.

Vi har tatt med spisepinner for de minste fra Korea. De er ganske smarte:

 Litt starthjelp trengs.

Og selv om fingrene ennå er i minste laget for disse, gir man ikke umiddelbart opp - Åh Neida!

Okei, okei, folkens....

Jeg kan røpe at tålmodigheten for snuppene var slutt etter bildeseansen.

Da var det tilbake til skje og gaffel.

Men fascinerende så lenge det varte!

Sang og soving

Vi synger alltid for ungene når de skal legge seg for natta.
Da de var bittesmå, var det Lillemanns dag er slutt som rulet. Den er rolig og lang og koselig ; om å tenke gjennom om man har vært snill og grei gjennom dagen, om å drømme spennende ting og om å vente på at Ole Lukkeøye skal komme på besøk. Den er morsom å synge, fordi den skifter takt midt i sangen.... (her er mannen  og jeg litt uenig om akkurat hvor man skifter takt.... Så det høres litt snodig ut, når vi synger den sammen)

Etterhvert ønsket Alida og Andrine å få høre So ro lillemann og om Trollmor og de elleve små troll og Byssan lull. Vi føyet ungene. Så klart!

Den siste tiden har repertoaret tatt litt av. Nå vil de høre En Bussjåfør etterfulgt av versjonen om Smultringen... (en smultering, en smultering, det er et hull med mat omkring.....) - så følger Mikkel Rev (alle 3 versene) - Alle killebukkene på haugen sprang (her skal vi gjennom alle i slekta + bikkja - og de to snuppene skal si annen hver gang, om mamma`n i sangen svarer ja eller nei....)

Og vi er ikke ferdig der:.... Bæ, bæ lille lam (her er vi passe lei - og takta i denne versjonen, er betydelig hurtigere enn originalversjonen)  - og etter alt dette vil de høre de gode gamle, som jeg første nevte over her: Trollmor, lillemann osv. Og mens det synges, må alle holde hender: altså jeg og mannen står begge med èn hånd i hver sprinkelseng.

På kvelder hvor leggerutiner har gått smertefritt - er vi åpne for å ta hele repertoaret - alle 10 sangene og mer til. Men har det blitt sent og alle har rukket å bli sure.... da er det kanskje bare Trollmor og hennes 11 håpefulle som får æren. Og gjerne i discotakt!

God mandag, folkens!

Alt begynte med en iPhone . . .

(for dere som ikke har mottatt denne festlige mailen)

Det var mars var mnd

 og min sønn feiret sin 15 års fødselsdag .

Jeg kjøpte han en iPhone.

Han forgudet den. Hvem ville ikke det?

Jeg feiret min fødselsdag i Juli.

Og min kone gjorde meg veldig lykkelig : hun hadde kjøpt meg en iPad.

Min datters bursdag var i August.

Jeg kjøpte henne en iPodTouch

September måned kom  -

så til min kone`s bursdag kjøpte jeg en iRon.

Det var omtrent på den tiden helvete brøt løs.....

(lørdagshumor...)

Engstelig? Jeg?

Er det lov å være bittelitt engstelig, når dattera er på fest - i ukjent territorie? I allefall ukjent for mor (altså meg) Det er er sted i byen, ved Karl Johan, som har et arrangement for de på 16 +. Der befinner min datter seg i skrivende stund..... De doller og fjoller seg og gleder seg til fest. Jadda. Jeg gleder meg med dem. Glade ungdommer er en sann fryd.

Jeg har jo vært ung, jeg også. Det er muligens nettopp derfor, jeg har den lille klumpen i magen.....

Jeg stoler på mine barn. Men jeg stoler ikke helt på alle andre. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg tror litt skepsis er sunt. Jeg prøver å lære barna mine det samme. Litt skepsis!

Jeg gleder meg til vi skal hente jentene igjen. Eller; det er mannen som skal få æren av kjøreturen til sentrum. Klokka HALV TO. Det er jo jævlig veldig sent. Men det er avtalen vi foreldre har for døtrene våre, i forbindelse med denne festen. Halv to.....

Ja det er bare å snurre noen episoder av Mad Men  - eller kanskje Dexter - for å holde oss skikkelig våkne langt ut i natta.

Cristina mi :)

Noen dager er det beste i verden å sitte og formiddagsskravle med en bestevenninne - når man egentlig skulle jobbet. Og når man er selvstendig arbeidende ; da har man det gode, at man faktisk kan tillate seg akkurat det.

Og når den samme venninna fyller flotte 39 år akkurat denne dagen (altså idag, fredag 21. jan) - da byr jeg på hjemmebakte boller med syltetøy og krem. Og deilig kaffe. Midt på høylys dag!
Hjemmebakt fra forrige bakedag/fryseren.... så jeg ikke forleder dere til å tro, at jeg BARE baker og koser meg dagen lang!

Også mesker vi oss (med den beste samvittighet) med kaloribomber
 - og slarver og løser verdensproblemer.

Gratulerer med dagen - søteste venninna mi!!!

PS. Ja, jeg har fått meg ny telefon (leketøy) - og jeg tester ut all slags fotomoro!

Kjærlighet og sånt

Denne bordskåneren vokste jeg opp med. Jeg elsket den som barn. Den hørte til på bordet vårt eller på veggen over benken.
Så kom ganske mange år, hvor jeg syntes den var rar og teit og veldig gammeldags.

Jeg var likevel fornuftig nok til å legge den i kista mi - da jeg flytta hjemmefra. Det er jeg glad for.
Jeg liker den. Og jeg liker at den daglig minner meg på at man skal være fornøyd; gjøre det beste ut av det man har. Og akkurat det kan jeg trenge, når jeg innimellom river meg i det korte håret mitt - i frustrasjon over alle prosjekter vi har å gjennomføre.

Det er heldigvis ikke hvor stilig man har det - som gjør et hjem!

Rett etter at vi kom tilbake etter årene i Korea og vi akkurat hadde tatt over huset her - kom vår førstefødte (den gang 12 år) hjem etter å ha vært på besøk hos nye venninner i nabolaget. Da hun kommer inn døra, sier hun; "Mamma - vi har det ikke så veldig fint. Men vi har det veldig koselig!"

Det betyr alt og jeg tenker ofte på det.

Ha en flott 20. januar!!

Brev fra trøndermor te trøndersønn

Kjære gutten min.

Æ skriv det hær breve sakte, for æ veit at du itj læs så fort.

No bor vi itj dær vi bodd før længer, da du dro hjæmmafra. Far din læst i avisa at dæm flæste uløkkan skjer i hjæmmet-så vi har fløtta.

Æ kan desværre itj sæinn dæ nå adræss, fordi dæm som bodd hær før øss tok me sæ veiskilte å husnomre når dæm fløtta, så dæm itj træng å skift adræss sjøl.

Huse e skikkelig fint. Det e te å me ei vaskemaskin hær. Men æ e itj så sikker på om den fungere helt bra. I forri vækka så hadd æ oppi nånn klær. Trækt i snora - å sia har æ itj sjett dæm.
Det va to låkk på deinj, men vi har itj bruk for låkkan på bade dær maskina står, så de eine bruke vi te brødfjøl. Det anjer va det et stort høl i, så det bruke vi som ramme roindt bilde av'n bæssfar.

Være e fint da. Det regna berre to ganga i forrig vækka. Første gangen regna det i tre daga, å anner i fire.

Når det gjeld denj jakken du villa at æ sku seinn dæ, så sa'n onkel Jonas at deinn villa bli aillt for tong å seinn i posten me all knappan på, så æ kløppt dæm av, å la dæm i innerlomma.

Søstra di fikk en onge. Æ har itj hørt om det vart gut eill pi. Så æ kainn itj sei om du ha vorte onkel eill tante.

Hainn onkel Harry datt oppi ei tønn me heimbrent i forri vækka. Vi prøvd å dra'n opp, men hainn bærre flira å villa itj kom opp. Te slutt drukna'n da. Vi fikk'en kremmert, å hainn breinn einda.

Ellers så har det itj skjedd så vældig mytji her..

Klæm fra mamma.

PS. Æ skulla ha seint dæ nå pæng, men kommfoluitten va aillerede ijænnklistra.

Tombola og valgfusk?

Er det valgfusk å dra igang en TOMBOLA sånn midt i valgkampen?

Jeg nevnte det i et innlegg her om dagen - faktisk flere dager før jeg visste om min nominasjon. (Se bare her) Så da er det ikke fusk - Bare beleilig planlegging!!

Jeg feirer at jeg har blogget (denne bloggen) i nøyaktig 1 år. HURRA - det har vært kjempeartig!

Jeg feirer også at jeg har fått over 100 følgere. Det er stas og jeg setter pris på det! Jeg har ikke vært flink til å besøke dere alle for å takke for det - men dere er herved takket!

Og så feirer jeg at jeg har nådd et besøkstall som idag sier 57.200. Det er mange. Tusen takk til alle som leser hverdagsfjaset mitt!

Det er ROSA tema denne gangen. Det kan hvertfall se sånn ut....

Vinner 1: Den lys rosa kjolen er kjolen som gis bort. Den er deilig, enkel og veldig lek-bar. Den er en str 7 år. Altså passe for 6-7 år gammel jente.

Puta er til vinner nr 2. Den trenger ikke være rosa. Den kan være det - men trenger ikke. Her vil jeg lage en tilsvarende pute til vinneren - etter ønske om farge og evt tekst, fra den som vinner.
Du kan se mer pute HER

Tombolaen fungerer som den ofte gjør i bloggsfæren:
1 lodd for kommentar i dette innlegget
2 lodd hvis du i tillegg lenker innlegget på din egen blogg

Du får ikke ekstra lodd for å legge deg som følger - men det er hyggelig hvis du velger å gjøre det likevel.

Så folkens:
Nå er det bare å kommentere, lenke, følge og STEMME. Det siste gjør du forresten HER :)

Nei og atter nei

At de våger!!!

Ta vekk dette tilbudet.... gitt.

Hva med oss som hadde planene for 2011 klare?

Nå er ALT ØDELAGT!

$"¤`&)???"!%#£@(([@---!!!!!!!!!

Oi og tji-hi... Jeg er nominert; Årets mammablogg

Jeg skjønte virkelig ikke noe av dette: jeg fikk en sms fra en medblogger-venninne, som kunne gratulere med nominasjon i kåringen av årets mammabloggere. Hæ?! Jeg?! Og jeg kunne ikke fatte og begripe hvilken kategori det i såfall var snakk om: Jeg har da humor... men ikke er bloggen min så fantastisk morsom, at jeg tilhører kategorien Morsomste mammablogger  (men det gjør disse 3 favorittbloggerne mine; Elisabeth, Bergljot som fjaser fra sidelinja og Pia)

Jeg håper jeg er inspirerende til tider - men ikke i kategorien mest inspirerende.... Heller er jeg ikke like kreativ som Barbro  - i mest kreative mammablogger. Heller ikke den beste mammablogger. Såpass selvinnsikt har jeg! Og heller er jeg ikke i kategorien mest originale. Det hadde i såfall overrasket noe voldsomt! (men SurreSilje er der. Sjekk henne ut - så skjønner du hvorfor: Original og morsom strek)

Jeg er i kategorien Mest Estetiske mammablogg.

Oi - javel? 1000 takk for at det er noen som har nominert meg! Det er veldig hyggelig. Men har de som har nominert meg, egentlig tenkt nøye gjennom det? Har de sett hvem jeg konkurrerer med?!? Selveste Fru Fly, foreksempel. Ja, det er en estetisk blogg! Nydelige farger. Ikke noe rot. Flotte interiørbilder. Ingen tilfeldige mobilkamerabilder. Velvalgte ord. Sånn ca 1million følgere. Hun er jo eksperten på å gjøre det pent i bloggsfæren.

De andre i samme kategori, har jeg ikke stifta bekjentskap med ennå... Men en rask titt innom damenes blogger, forteller meg at også her er det mye fine bilder, flotte barnerom, vimpler, fine lysekroner, perfekte skolebrød og hvitmalte gulv.

Men Gu` bedre - jeg klager ikke!! Det er jo kjempeartig. Jeg er bare veldig overrasket.

Og stem gjerne på hverdagspjattet mitt. Jeg blir kjempeglad!!!

Den som vinner får gavepakke fra mammamekka og sinkhus fra sofies villa.

Da kan du gå inn her  for å gi (meg) en stemme - og gi gjerne til noen fra de andre kategoriene også, mens du likevel er i gang.

Ha en trivelig søndag, folkens!

PS. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å gi Fru Fly konkurranse. Just watch me. Er jeg nominert - så er jeg (faen meg) nominert!

Tenk om

man kunne startet helga med en liten massasje! Sukk.

Anyways.... når man er TO, kan spabehandling utføres.

Man er i de tryggeste hender.....

..... og etter en stund så bytter man!

Ha den fineste fredag!

Helgardering så det holder

Det hender jeg baker. Joda, det hender relativt ofte. Jeg elsker å bake.

Men jeg ser jo at jeg har enormt dårlig hukommelse....

Jeg skulle finne bakepulver i skapet.

Jeg måtte lete lenge....

og tenkte i mitt stille sinn, på alle de gangene jeg har vært i butikken for å kjøpe bakepulver;

Idet jeg står i bakereolen, kan jeg ikke for mitt bare liv komme på om det var

bakepulver eller vaniljesukker

jeg skulle ha....

Ja, dere ser jo hva det har resultert i.

Det som er komisk, er at jeg ikke bruker dette vaniljesukkeret i det hele tatt.

Alle disse boksene er uåpnet!

Jeg har de siste årene brukt det andre; det man ikke finner overalt... det som kommer i en sånn liten, hvit boks - og smaker myyyye bedre.

Men daglighandel-butikken min fører ikke det gode vaniljesukkeret.

Og jeg har som sagt helgardert - i tilfelle det var den lille hvite boksen som var tom

- og ikke bakepulveret.

Surrehue!

Vil bare fortelle

... at jeg er i ferd med å finne gleden ved symaskinen igjen.

Det er deilig!

Se: Kjoler og Sånt

Hjemmedager

Det hender at ungene er syke. Ja, vi voksne også, for den saks skyld. Men denne runden har det vært ungene. Og det henger litt sammen; jo flere unger i hus - jo flere smittes - og jo flere sykedager må mor og far ta fra jobben.

Jeg begynte mitt nye liv forrige uke; For første gang i mitt liv, som 4-barnsmor, skal jeg jobbe full dagtid. For saken er, at siden de siste to ungene kom til verden, har jeg fram til de begynte i barnehagen i august, vært hjemme på heltid med dem - og kun gjort litt arbeid på kveldene. Og samtidig med at de begynte i barnehagen, begynte jeg på skole. Forrige uke startet de barnehagen igjen etter juleferie. Og jeg skulle jobbe. Og planlegge framtiden som selvstendig arbeidende.

MEN - idag er den 4. dagen - av 7 arbeidsdager, at jeg er hjemme og pleier avkommet. Dvs. Både igår og idag har jeg vært hjemme med FRISK unge........ Men siden de håndhever 48-timerskarantene med jern-neve i barnehagen, etter siste symptomer på magesjau - så må jeg ha Andrine hjemme. 

Hun vil egentlig være i barnehagen. Og jeg må gjøre det så attraktivt som overhodet mulig, å skulle tilbringe dagen med meg. Tøff konkurranse, det der!

Igår frista jeg henne med et lengre besøk i en dyrebutikk:

Det er stor lykke og blir aldri feil!

Og jeg fikk lurt henne rundt i flere butikker, slik at jeg fikk unna noen av mine egne planlagte ærend.



Idag var jeg ikke helt forberedt på at jeg skulle ha henne hjemme.... Jeg tenkte at 43 timer var så godt som 48 timer (etter sykdom).... Men barnehagen var ikke enig. Og OK, jeg ser dilemmaet de har: Idag var halparten av ungene på avdelingen hjemme med magetrøbbel. Og dette har rukket og vart over lang tid.

Jeg tok snuppa med hjem igjen. Og måtte lokke med bollebaking. Nå er det jo søsteren som er mest ihuga kokken av de to. Men boller er morsomt. Og veldig godt!

Vi satte bolledeig. Men Andrine var ikke enig i at den skulle heve - og ville ha noe hjemmebakt som gikk an å spise sånn tvert! Så da måtte vi fortsette med noe annet - slik at vi både fikk røre og blande mer. Og ikke minst spise etter kun kort tid.

 Da ble det havregrynsmuffins med raspa eple, mens vi venta på bolledeigen.

Guriland; Kjempegodt!

Nå sover Andrine. Og jeg får ta til fornuft og komme meg i systua for litt matnyttig aktivitet.

Og imens skal jeg planlegge en fin GI BORT.

God ettermiddag, venner!

Og Ellen (og andre interesserte) : sjekk muffins feks HER

Jeg lagde disse - men jeg raspa 1 1/2 eple og putta i + 2,5 dl eplejuice (istedenfor applesauce)

Hvor søren?!

Her i huset er vi skitnøye med kildesorteringen. Vi sorterer plast, papir, glass og metal. Ingen ordning for matavfall. Og takk og lov for det, må jeg egentlig bare si. Ikke at matavfall er dumt. Men jeg liker ikke ordningen gjennom de varmeste månedene i året... (da skjer det mye i de dunkene med matavfall).
Men vi sorterer det kommunen forventer at vi skal gjøre: Vi jukser ikke med en bitte liten vinduskonvolutt, engang: Det lille plastvinduet skilles, med nem hånd, fra sine trygge papiromgivelser - og de  havner i hver sin sortering.
Vanligvis sliter jeg ikke med å vite hva som skal hvor. Det er stort sett veldig enkelt!

MEN - hva med denne:

???

Hvordan sorterer man den? Jeg blir forvirra......... Den har et plastlokk ytterst på toppen; ok, i plastsorteringa.
Den er papp-aktig i selve boksen. Det kunne gått sammen med kartong og papir....... hvis det ikke hadde vært for den kinkige metallringen i toppen og bunnen.

Jeg endte opp med å ikke gidde å skjære metallet fra pappen............ men kasta hele greia i resteavfallet ....."gulp"........ Og det med tungt hjerte! Helt sant. Jeg er litt traumatisert, tror jeg.
Men hva fa... skal man gjøre da?????

Hva gjør du med valnøttboksene?
Når det er sagt; bokser med valnøtter, er ikke standard i skapet her. Men det var den jula, vet dere. Og etter dilemmaet jeg fikk med med denne boksen: jeg tror det blir en stund til jeg utsetter meg for denne slags påkjenning igjen.

Da var dagen her

Denne dagen skulle jeg egentlig gjort en hel masse: sydd en kjole, vært ute i det fantastiske været - og tatt mange fine bilder, jeg skulle lunsjet med venninne......... for så noen timer senere å komme hjem full av inspirasjon og røde roser i kinnene.

Isteden har jeg tilbragt dagen i pysj. Sammen med Andrine - som brukte mesteparten av natta på å spy ut alle håndklær og sengetøy vi har i huset.... og dermed ble det ikke mye søvn på hverken den ene eller andre.
Så idag har vi sett ut på all den fantastiske snøen og solskinnet. Vi har samsovet på sofaen og kosa masse. Andrine har spydd mer og vært lei seg for at hun ikke kunne være i barnehagen med søster og alle venner - som har tilbragt meste av dagen på et akebrett. Og jeg... Ja, jeg kan jo nesten ikke si høyt at jeg er litt sur for at jeg måtte være inne med syke, lille elsklingen.

Jeg har hvertfall fått gjort ett stykke arbeid; Jeg har ribba juletreet for pynt.

Vi hadde et staselig tre i år. Henta selv med hodelykt og øks på en gård borti høgget her. Nydelig var det. Det fineste vi noen gang har hatt, faktisk!

Pynten, vi har samla opp gjennom åra (både fra fjerne himmelstrøk og hjemmelaga av ungene og snille tanter), ble med andakt lagt i boksen sin.

 Jeg var litt i tvil om de fine papirlenkene ungene har laga i barnehagen....Skulle jeg ta vare på de?  Men jeg kom fram til, at siden de strengt tatt ikke har laga de helt sjøl (Herregud, de er jo bare 2 år og har såvidt jeg skjønner, hatt god hjelp fra barnehageansatte) - så havna de i en ball på toppen av papirsorteringa.

Og kjenner jeg unger rett; det vil komme sånne papirlenker hver eneste jul framover, i veldig mange år.

Jeg tok i allefall vare på konglene med glitter!

Så ingen dårlig samvittighet.

De lysene gjør meg litt nervøs: Jeg pakker sammen etter beste evne. Men VET at når jeg neste år skal ta de fram igjen - er det jeg pakka sammen så fint og nøye - gjennom året på mystisk vis blitt til en eneste stor floke!

 Ok - den tid, den sorg.

Hva gjøre med alle nålene? - som forresten slett ikke trenger min hjelp for å komme seg av treet. Et skjevt blikk - og vips; treet er nakent som et nyfødt barn. Jeg har ikke sånn kost og brett (husmor?) Så jeg måtte be Støvsuger Sigurd om hjelp. Han gikk fort tett - for å si det mildt..... Men jeg er ikke dum - så jeg hadde helgardert med en ny pose i støvsugeren - og når den var full, var det bare å helle nålene i søpla, for så å fylle posen på nytt.

 

Ok. Treet står i skrivende stund fremdeles på plassen sin. Men det er av den enkle grunn at jeg ikke greier(gidder....) å dytte det store treet ut av døra på egen hånd. De nålene som er igjen, stikker og er fæle... Så jeg skal overraske mannen med den jobben - så snart han kommer hjem fra sitt lønnede arbeid.

Ha en fortreffelig fredagskveld, venner og medbloggere!

Twin magic

De minste divaene i huset er nå drøyt 2 år og 4 mnd.
De er aktive. Og de maser. Og de hyler og hviner. De krangler. Ganske ofte, faktisk. De krangler om dukkene - som de jo har 2 av for en grunn..... De vil ha akkurat den samme hårstrikken - selv om vi har en pose med ca 200 strikker - som er nesten maken. Men ikke HELT lik - så klart. (Dumme meg!). De krangler igrunnen om det man kan krangle om.

De er ganske forskjellige disse to. Den med minst kroppsmasse, er den tøffeste til å lugge, bite, dytte (når den andre minst venter det)...... Man trenger ikke være så sterk for å få til disse tingene. Hun er den mest dramatiske. Oh-hoooo, hun vet å bruke sitt yndige lille vesen for å få det som hun vil. Innsatsen står til en Oscar. Vi lar oss lure. Noen ganger. Hun er sta og urokkelig på ideer hun har. Hun har kledd på seg selv - alt fra inners til ytterst - i mange måneder nå. Hun snur og vender på alt - til lappen kommer bak - og ting som er på vranga, vrenger hun tilbake, med stilsikker og elegant hånd. Hun er komisk selvstendig! :)
Hun har begynt å gi komplimenter til mennesker rundt henne (og til seg selv - som i videoen under her): Mamma har fin kjole! Dadda er fin på håret! Andrine, du er flink - BRA!

Barne-tv er kjempekjedelig!! De eneste gangene hun vil sitte rolig (hur lenge som helst) er når vi leser. Men hun vil heller lage mat. Hun vil sitte oppå kjøkkenbenken å se på meg mens middagen og annet lages. Seriøst - jeg har ikke vært borti et så lite barn, med så stor interesse for mat. Ikke nødvendigvis spise mat - men tilbereding av mat. Heldig for henne, så er jeg også glad i å lage mat (og dessverre litt for glad i å spise maten. Men det er mitt problem). Det ser ut som matlaging kan bli en fin felles interesse for Alida og meg. Og tenk når vi får nytt kjøkken.... DA blir det enda kjekkere!!

Den andre divaen er roligere. Hun lar seg avlede, når ting blir vanskelig. Hun lar oss finne alternativer, istedenfor å sloss med søster. Hun elsker barne-tv og film. Hun er livredd for å sitte på kjøkkenbenken (- og alle andre høyder, for den saks skyld). Men hun liker å spise maten sin. Hun er alltid blid!!! Hun våkner med smil om munnen. Og de gangene hun dramatiserer noe - er det mest for å herme etter søsteren; Noe hun sjeldent lykkes med.
Hun tuller og tøyser og ler mye - klovner rundt.
Hun liker forsåvidt å gjøre ting selv - men hvis vi spør pent om å hjelpe (feks for å kutte tid - sånn i morgenstellet) så er hun villig til det. Takk og lov!
Hun er ekstremt glad i å kose. Helst lenge om gangen. Hun bretter opp ermer og buksebein, legger beina i fanget mitt og vil ha PJUSK. Hun er sin mor lik der. Og hun elsker og er vill etter dyr. Alle slags dyr!

Jeg kunne sagt mye og mangt om disse to.
De er mye uenig. Men de er likevel mest enige. De liker hverandre! De er søstre.
Og selv om de er like forskjellige som søsken flest - så er det et faktum at de er tvillinger. De vil alltid ha bursdagen sin på samme dag. De vil bli sammenliknet i alt de gjør - nettopp fordi de forventes å være på samme nivå. Men det går seg nok til - når også mennesker rundt oss, innser hvor forskjellige de allerede nå er - i ønsker og behov.

Likevel tror jeg, at 9 måneder sammen i magen min - gir disse to et spesielt forhold til hverandre. Og nå må jeg bare finne en Kleenex for å tørke øynene mine.....

Noen kaller det tvilling-magi.

Ha en fin torsdag, folkens!

Er det bare meg...?....

.... eller er det også andre som synes det er HØYST MERKELIG

at Gilde ikke klarer komme opp med et lokk som sitter på denne boksen?!

Har du ikke annet å irritere deg over...... da kan du irritere deg grønn over denne!!

Alida: Jeg er Superflink!

Godt nyttår, godtfolk!
Jeg har ingen spesielle nyttårsforsetter. Jeg skal gjøre mitt beste som alltid, med å oppføre meg pent, spise sunt (ok, ok.... mindre godteri!) og jeg skal ta vare på venner og familie.

Det jeg kanskje skal bli litt flinkere til, er å gjøre som Alida (2 år og 4 mnd) i filmen her:
Gi meg selv kredit og si til meg selv : Jeg er flink!



Har du noen ønsker eller lovnader til deg selv for det nye året?