Siste dagers bevegelser

Jeg har ikke lagt inn noe her på flere dager. Kan dere tenke dere, folkens: skamme seg, Trine!
Men fy søren, jeg har jo hatt det så travelt, at Bonka Rakka måtte komme litt i bakgrunn.

Det største: jeg har blitt tante!!!!!! Til Kong Kasper. Det er stort.

Så har jeg vært opptatt med Eurovisjon og greier. Ja, ikke annet enn å se på tv, da. Men det var såpass krevende, at jeg sovna midt i stemmegivningen. Eller jeg sovna, da jeg skjønte at det lå an til at Tyskland ville vinne. Da var moroa på en måte over....

Jeg har sydd kjoler: Veeeldig søte, enkle kjoler til små jenter. Det blir mest til de små for tiden. Jeg er lite inspirert til stor jente-kjoler. Beklager til alle som håper og venter! Jeg håper å komme tilbake med liv og lyst!

Og det har blitt Pute-søm. Ganske heftig. Veldig artig!

Søndag var den Store Tvillingdagen. En venninne hadde invitert alle hjem. Og med full satsing på oppholdsvær, var vi kledd for timer med lek og moro på flott lekeplass i nabolaget hennes. Vi (tvilling-barselgruppa) treffes ikke så ofte lenger - de fleste jobber. Bare jeg (og et par til) som ennå subber hjemme med ungene ... (vi subber egentlig ikke. Vi er superaktive!!) Og omtrent halvparten hadde anledning til å stille denne søndagen: Vi var 10 mammaer og 20 unger i alderen pluss/minus 2 år. Det  var trivelige timer; pølsegrilling, kakespising, oppdateringer og masse lek. Takk. Jeg gleder meg allerede til neste gang!

Idag har jeg vært en snartur i Fredrikstad: Hos fine Anneth og Sebastian. Sebastian lot seg sjarmere av Alida og Andrine. Det er nå likevel ganske mye å sitte i bilen i 3 timer med de to snuppene - i solsteiken. Jeg klager ikke på sola - bare for å ha det sagt!!! Jeg lovte meg selv i vinter, da det var på det kaldeste; Jeg skal aldri klage på sommervarme igjen. ALDRI!!

Vel hjemme har jeg sittet med siste runde innlevering av Sjølmelding for næringsdrivande. Og 2 timer før fristen - har jeg nå trykket på send-knappen. Jeg føler meg superletta!!!!

Fortsatt god uke - alle trofaste og nye lesere.
(Nå skal jeg oppdatere meg litt i bevegelsene til mine favorittblogger)

Knallstart på dagen

Det hender innimellom at det jeg/vi driver med får omtale. Litt sånn uventa.

Det er noe av det beste som finnes: å få anerkjennelse for noe man bruker mye tid på.

Imorges fant en oppmerksom trønder-venninne dette i et bilag ("Hjem")
til fredagens papirutgave av Adresseavisa:

Hele 3 bilder av putene våre:

KNALL!!

Her kan du lese nettutgaven av artikkelen.

Epla-butikken finner du her

An email from Doris

Innimellom dumper det inn mailer i innboksen fra venner jeg ikke vet jeg har. Her er et eksempel (copy/paste):

Nice meeting you,

My name is Doris, how are you today? I hope you are fine! I just want to be your friend, I believe that you're kind, such as i brows today, I saw your contact because of a friendly feel that made me leave my massage you.write me back I'll give you my pictures for you to know me more! you get me out of my e-mail ([email protected])
I like us to be friends Tell me a little you.where do you live?
I hope to read your massage soon.
Your Doris.

Og siden jeg er en alminnelig høflig dame - så svarer jeg selvsagt:

Dearest Doris,
I am so glad we met. But please, I need some help to recall our meeting. I suffer from occasionally memory loss. And yes, I am just fine, thank you.
You want to be my friend? Why?

And - You are damn right;  I am kind!!!
…. “such as i brows today”… I am not sure what you mean by that?  Are you trying to tell me that I am just as kind as the lady that does your eyebrows??? Wow - that`s what I call a great compliment! (`cause I cannot see any reason you would browse to find me)

Did you see my contact add in a massage studio? Or are you saying that the contact we had, gave you such a good feeling, that you want to offer me a massage? For free??!! Double-wow!!!

I am glad to hear that you will send me a photo. Cause, as I said, I have a little problem picturing you …

(And I am telling you: For heavens sake - Get out of your email!!! !!)

I will tell you all about myself and where I live – AFTER you give me a massage! Cause I am a little skeptic: I think you try to make me your friend, by fooling me to believe that you are a great masseuse. Prove it and I will be your friend. I could always use a friend that can do a good massage!!
And read messages.

Later Alligator, Your BFF, Trine

I disse MGP tider....

Ta en titt på MGP-Inge.................. Hvis du orker.

Og gjerne ta en antirødme-pille før du sveiver igang.

MGP-Inge ser du her.

Siden han er så selvsikker, at han lager innslagene for Dagbladet

- regner jeg med at Inge tåler litt blogger-omtale.

Enjoy!!

Bare Blåbær

Idag var det den store suppe og pannekakedagen. Med en stk syk og sengeliggende størsteunge og en stk mann i utlendighet - og en stk litt trøtt mamma (som sliter med å komme seg i seng i tide om kveldene - og derfor må betale med å være litt trøtt) ...var grove pannekaker og en heller smakløs tomatsuppe menyen i den Hertzenbergske heimen idag. (oi, her ble det lange, rare setninger!) 

Pannekaker med blåbær er favoritten.

Dette er Andrine (ca 1 år gml), etter hennes første møte

med blåbærpannekaker - fortært uten voksenhjelp.

Skap og rydding.

Kjøkkenskap. Da tenker jeg spesielt på det skapet som hos mange er høyt og med oppbevaring for tørre matvarer og hermetikk. Langskapet kaller jeg det. Her i huset rydder jeg dette skapet sånn ca 1 gang i året. Det skjer når det går opp for meg at jeg kjøper nye tørrvarer og ikke lenger finner rom for å plassere de. Men det er rart: det skjer så umerkelig. Og plutselig er det stappfullt!!

Christiansen spør ofte: Bruker du/vi virkelig alt som står inni her??!! Og jeg svarer oftest litt sånn defensivt: Ja, selvfølgelig!!

Men hva skjer egentlig? Jeg mener selv at jeg bruker alle de tingene som står inni der. Likevel blir det altså mer og mer fullt. Og jeg er ikke så opptatt av å anskaffe nye matsorter, heller. Så det som evt burde gjøre forskjell mellom litt fullt og dritfullt, er feks antallet bokser kokosmelk som står lagret. Eller hvor mange forskjellige pastasorter jeg mener man bør besitte. Men vi bruker det jo på et eller annet tidspunkt!!

Jeg mener selv at jeg er skikkelig god til å rydde!

På hytta er det et "artig" system. Vi er noen familier som bruker denne hytta. Og man har jo alltids med seg litt mat ved ankomst. Og når man reiser, lar man det stå litt igjen. Da har neste familie som kommer litt å begynne med, til de får utført nødvendige innkjøp.

Men den makrellboksen jeg lot stå igjen, tenker de neste er min makrellboks. Derfor rører de den ikke, i tilfelle jeg lot den stå til neste gang jeg kommer. Som om jeg (med gullfiskhukommelsen) kan huske det fra gang til gang!! Og siden jeg neste gang har glemt at det var jeg som satte igjen makrellboksen - så rører ikke jeg heller denne - og sånn fortsetter det..... Eller dvs JEG tar faktisk makrellboksen ..... siden ingen andre gjør det. Også fordi datostemplinga viser at det er kun 2 uker igjen (av 10 år) til den går ut på dato. Jeg rydder skapene på hytta hver gang jeg er der. Og jeg kaster. Kjeks som jeg ser har stått urørt i åresvis (fordi alle skal la den stå til nestemann, som jo sikkert eier smulene). Ketchup, oppbevart i romtemp, utgått i 1999..... Nam!... Ja dere skjønner sikkert tegninga.

Da jeg nå rydda mitt eget kjøkkeskap, ble jeg litt urolig. Jeg fant nemlig Mandelessens med best før-stempling desember 2002. Og Oreganopose med stempel for mars 2003... Den har vært med i flyttecontainer til Korea i 2002  - og sannelig med hjem igjen i 2005. Hva i herrens navn har jeg tenkt??!!

Og der var sannelig den flotte posen med Herbes de Provence, som jeg husker jeg fikk i Frankrikegave fra svigermor på 90-tallet..... Et sniff nedi posen, og jeg konstanterer at aroma er ikke- eksisterende. Og DER gikk den jaggu i søpla gitt!! Ikke en dag for tidlig - vil du kanskje si.

Når dette er sagt: det står oftest "best før"...ikke "dårlig etter"... Men 8-10 år etter er kanskje i drøyeste laget.

Neste gang mannen spør om vi bruker alt - kan jeg kanskje nøye meg med å svare nesten alt!

Bursdag og sånt 2

Denne er hærlig. Og smiler du ikke nå - så gjør du det snart! :)

Bursdag og sånt

Idag er jeg bursdagsbarn. Det gjør meg ikke noe å si det: Jeg er nå 39 glade år! I min beste alder! Alderen tynger på ingen måte. Joda, ting henger litt mer enn før om åra - men det gjelder å ikke la seg plage nevnevneverdig av det. Her kunne jeg skrevet et langt kapittel om alder, lykke, barn, familie osv. Men det gidder jeg ikke. Jeg har det (kort fortalt) helt toppers!

Mannen er i Singapore. Det er litt kjedelig. Men jeg har 4 skjønne jenter som skjemmer meg bort. Mens de to minste ennå sov (kl 07) kom de to store med frokost på senga. Der satt vi , store jentene og mor - og kosa oss med rista brød, arme riddere, juice og kaffe. Så ringte mine snille foreldre og sang bursdagssangen to-stemt, så det ljomet. Da våkna jeg skikkelig :) Det var schvung over denne morgenen! Og jeg fikk fiiine øredobber i presang. En fantastisk start på dagen.

Senere på formiddagen møtte jeg en søt venninne, som hadde plukka en bukett Liljekonvall til meg. Sånt blir jeg veldig glad av!

Og bursdaghilsner har fått en ny mening, etter at Facebook ble et allment anvendt sosialt medium: Herreminhatt - jeg har fått kjempemange hilsner, fra nære og fjerne. Det er utrolig hyggelig!! Dette er en fornøyelse fra ende til annen. Nå setter jeg kaka i ovnen - Og kanskje kommer noen innom for en kaffe og litt skravling utover kvelden? Velkommen skal du i såfall være :)

Avslutningsvis en liten hilsen fra Bono - til meg og alle andre bursdagsbarn :)

(10) tusen takk

10.000 besøk på bloggen min. Det er et bra tall! Det utgjør siste måneden drøyt 150 besøk i snitt pr dag. Noen få av disse besørger jeg jo selv. Men likevel et artig antall besøkende.

Denne blogginga har de siste månedene blitt endel av hverdagen min. Det tar tid - noen dager litt tid, andre dager mer! Men det er jo så artig. Familie og venner holder seg oppdatert. Man har jo lært at det som legges ut på dette internettet - det blir der for all tid! Så selvfølgelig er jeg bevisst hva som skrives og hvilke bilder jeg bruker: Ungene mine skal på ingen måte lide under mors skrivetrang! På den annen side er jeg ikke redd for å gi litt av meg selv; Vise dere rotet mitt. Eller den fantastiske tiaraen min, for den del.  What the heck!

Dessuten er det mulig jeg gjør ungene mine en stor tjeneste. Hvis jeg bare eksponerer dem akkurat passe nok nå - her gjennom bloggen min - kan det hende de ikke får behov eller ønske om (gud-forby) å melde seg til Paradise Hotell eller annet stupid realityshow når de blir gamle nok til det.

Så er det jo alle disse andre bloggedamene (og noen menn) som skriver så godt. Og innmari morsomt. Jeg har blitt litt avhengig av kneggingen deres skrevne krumspring får fram hos meg. 

Dagen er liksom ikke helt den samme uten!

Bloggernes Landsmøte. Finnes det? Tror ikke det... Jeg hadde meldt meg på. Og skulle sørget for at der fantes en avdeling for "tull og mainnskit". Og for de interiørfrelste og for amatørkokkene. Jeg vet godt hvilken avdeling jeg hadde endt opp i.... Og jeg tror jeg med sikkerhet kan nevne et en håndfull andre bloggere som ville holdt meg med selskap; Pia, Elisabeth, Bergljot, Barbro, MammaMy, Fru Jansen, Lina, Gafflan ....

Og til alle mine lesere: Takk for at dere leser! Det er kjempeartig med kommentarer. Kommentér mer!

10.000 Takk!

Søstre deler alt

"Hei Søs - jeg låner dine litt, jeg!"

Fridags-morralykke

Takket være arbeidssom pappa, kunne Alida og Andrine denne morgenen stå opp til
ny aktivitetsplass i hagen. Sandkassa kom over natta!

Den er plassert på nederste del av tomta; ved den lille "skogen" og lekestua.
Perfekt!

Den er forhåpentligvis akkurat spennende nok til at mor slipper å
dra ungene halve nabolaget rundt med bøtte og spade.

(Det er lov å gjøre det litt lettvint for seg selv!)

I morrasola - til det som ser ut til å bli nok en fin dag på østlandet.

Ha en deilig fridag!

Min førstefødte

Min førstefødte er snart ferdig med et stort kapittel i livet: Ungdomsskolen. Hun går nå inn i eksamensuka.  Hun gruer seg. Ikke til eksamen. Men hun gruer seg til å være ferdig med 10. klasse: til å splittes fra alle de fine medelever hun har blitt så glad i over de siste 3 år. Og alle kule (og ikke fullt så kule) lærere. De som har lært henne mye. De som så henne komme til ungdomsskolen for 3 år siden: Ganske stor jente. Flink. Ordentlig. Snill og grei. Hun takker for seg og skal til videregående til høsten. Hun er ganske mye større. Enda flinkere. Og fremdeles ordentlig, snill og grei!

Det er ganske rart for oss foreldre. Man merker liksom ikke sånn til daglig at ungene blir større. Det skjer så gradvis. Men når man ser bilder fra de var små - Da skjønner man at tiden har gått:

Her er Emilie 1 dag gammel. (Jeg blir rørt når jeg ser dette bildet) Høyre: Pappa-jente på 12 års-dagen.

 

 Her er vanlig hverdagsmoro for 2 1/2 år gamle Emilie og pappa Christian. (mamma sminker og pappa er Klatremus en hel kveld.) Og han kan ikke skuffe med "nei" på spørsmål om han vil hvile litt med henne i sprinkelsenga...... (den var nok av god kvalitet den senga - som holdt en voksen mann, uten så mye som en liten brist i bunnen)

Emilie kunne skru.... Og hun kunne frisere Besten.

Hun velger hverken tømrer eller frisørlinja som retning til høsten -  

Men greit å ha noe å falle tilbake på, hvis planene skjærer seg!

Hun er dyrekjær, Prinsesse og Sjarmis.....

Venstre: 3 år siden. Pynta for skoleball i 7. klasse.

Midt: 2 år siden. Storesøster for Oda.

Høyre: 1 år siden: Superstolt storesøster til 3!

Og nå snart videregående-bærte. Med mange tanker om framtiden sin. Og fast helgejobb og med det egne lommepenger. Hun greier seg nok helt fint, min førstefødte. Babyen min :)

Små gleder....

.... vil du kanskje tenke nå? Små og små Fru Blom..... Jeg synes nå dette er en stor glede, jeg da! Vi er jo i besittelse av en av disse vidunderlige maskinene fra Nespresso. Og siden vi er en kaffetørst familie (i hvertfall 3 av 6) priser vi oss lykkelige for å enkelt og kjapt lage "kaffekoppen". Og siden en Nespressomaskin bruker sånne søte små patroner (dessverre ikke spesielt miljøvennlig) - er vi jo avhengig av å ha å ha patroner i hus. Ellers blir det dårlig med kaffe. Her kommer internettet igjen til nytte: Ikke bare kan jeg bestille patroner med et lite tastetrykk. Jeg krysser også av for å få de levert på døra!! Det gjør den etter bare 2 dager. Kommer på døra, mener jeg. Hurra! Det koster litt ekstra... men det er marginalt i den store sammenhengen. Og siden jeg sokner til et postkontor som er helt umulig å komme til med bil, langt å gå til, stenger før mannen kommer seg fra kontoret..osv... er det et prosjekt å hente pakker. Og når jeg bestiller kaffe, er det som regel fordi det begynner å tynnes i beholdningen - og innen pakken kommer på døra, er det helt slutt. Igår kveld kom snille postmannen på døra. Med kaffe. Oh lykke.

Og for at også de ikke-kaffedrikkende skal ha litt glede av mor og fars avhengihet

- kan de hjelpe til med utpakkingen av leveransen. Det er en spennende lek.

Og passe puslearbeid for den pertentlige, ordenssanselige Alida :)

Ha en skikkelig fin fredag, folkens!

Mennesker som beriker

Jeg er så heldig at jeg har mange venner. Og alle mine venner beriker mitt liv på en eller annen måte: De engasjerer meg, motiverer meg, trøster meg, utfordrer meg, gleder meg, overrasker meg eller beriker bare ved å være.

Jeg har blandt annet en venninne som heter Anneth. Hun er vakker og pen og snill og smart og fornuftig og flink .... og alle de tingene: en skikkelig fin venninne! Men det som slår meg sterkest i møte med henne - er hennes positivitet, livsglede og evne til å nyte! Hun gjør meg positiv og glad. Det elsker jeg. Det er alltid en fornøyelse og glede å være sammen med henne!

Anneth og hennes store kjærlighet Lasse, har ett barn : Sebastian.

Han er ikke helt som andre barn. Han er spesiell på veldig mange måter!

En fantastisk fin og kul liten mann på 9 år :)

Jeg interiørblogger jo ikke... Men jeg kan kanskje en dag likevel lage et innlegg om hjemmet til Anneth:

Et designerhjem, tilrettelagt for rullestolbruker. Skikkelig kult!

Jeg er så inderlig glad og takknemlig for at jeg har mennesker som Anneth i livet mitt.

En tekst jeg har likt å skrive på mange av barnekjolene som jeg har laget de siste årene:
Friends Are Treasures

Se også: Ryggmargsbrokkforeningen

Crush...Antoinette.

Vi flirer litt ... av disse damene fra Hollywood.

Men de er ikke påvirket av janteloven. Det står det respekt av!

Og i heeeeeele dag har 11-åringen gått rundt og sunget "I got a crush on the DJ-eeeeiiiiiii"........

Hun sier hun ikke liker sangen noe særlig. Men noe må den jo ha, siden den har festa seg!! 

Kanskje Antoinette likevel ler sist??

Og vi som lo først, vil kanskje sitte igjen med skjegget fullt av postkasser (eller hvordan det nå var)?

Rett Hjem

Vi opplever vel alle fra tid til annen, at det er dødskjedelig å handle mat. Jeg opplever det hver eneste gang jeg må i butikken. (det gjelder forsåvidt alle slags butikker). Det er alltid dyrt. Det er tungt å bære.... Og jeg er ikke så flink til å planlegge - så jeg vandrer rundt bland matvarehyllene mye lenger enn nødvendig - i frustrasjon over hva vi skal finne på til middag.

Hva med Mat på døra? Det er mulig, hvertfall hvis du bor i samme område som meg. For eksempel firmaet Rett Hjem. (Det kom jeg på, fordi jeg nettopp så en av deres biler i nabolaget mitt...) Det finnes ganske sikkert flere firmaer som tilbyr tjenesten.  Disse leverer hvertfall i Oslo, Asker, Bærum, Romerike og Follo. De leverer også utstyr til kjøkkenet, til kontoret og overtidsmat; Hvis du plutselig skulle trenge ny blyantspisser, kontorstol eller varme nudler.

(For ordens skyld: bildet er lånt fra internet)

Det er på en måte litt sløvt; Ikke gidde å ta turen i butikken, liksom......... MEN fy søren; Det er jo så genialt!
Ta for eksempel meg: Christian er på reise, de store er også borte og ikke til barnevakthjelp, bilen streiker, det er snøstorm, de små er syke og kan ikke taes med ut, svigermor er opptatt med møter i Sanitetsforeningen hele uka..... Og kjøleskapet er tomt. Da har jeg mulighet  for å bestille mat online. Man legger inn bestilling innen kl 16, med levering på døra neste dag. Det krever en bestilling for minimum kr 600 (ikke vanskelig, så mye som vi spiser her til gards). Og i tillegg kommer utkjøringsgebyr på kr 100. Det finnes til og med en mulighet for å få levert samme dag (mot et ekstra gebyr)!

Jeg har aldri benyttet meg av tilbudet. Men jeg ser ikke bort i fra at jeg en vakker dag gjør det. Litt fristende er det jo! Og nå ser det ut som vi har bittelitt sommer en stund. Kan jo ikke bruke fine dagene eller kveldene på trasking i matbutikken... Uaktuelt!!

Har du et tilsvarende tilbud der du bor? Har du evt noen gang benyttet deg av det?

Oppsummering

Morran starta kl 06 med russebiler i nabolaget. Musikken hørtes godt nok - selv om det nå er forbud mot å ha musikken på utsida av bussen....
Drøyde`n i senga til 7.30.
Vi sendte eldste datter til venninnefrokost. Senere skulle de til byen. Og bortsett fra en stempling innom her hjemme sånn ved 18-tida... så vi ikke henne igjen før til kvelden. Hun har hatt en fin dag!!
Resten av familien føk ut av huset, like stressa som alltid (uansett hvor god tid vi har - så har vi plutselig veldig dårlig tid....) for å rekke oppmøte på skolen 9.15: Tale, speiding etter svigerfar,  sang, tale, nikking til kjente, mer hilsing og klemming og gratulasjoner for dagen.....

Vi fant svigerfar. Andrine vil gjerne vandre litt rundt med bestefar.

Så var det massevandring av foreldre (og andre) til Bjerkelunden.
Dette skjer mens ungene, som seg hør og bør, går en lengre runde i tog med korpset.

Mens vi venter på at toget av unger skal ankomme parken - kan jeg endelig få morrakaffen (den jeg plutselig ikke rakk før jeg dro hjemmefra), en hvetebolle (så hard, at jeg kunne skadet noen hardt, om jeg hadde kastet og truffet) og en is. Dette ble dagens første og siste. Både is og bolle.
Alida og Andrine var mild sagt overveldet. Av begeistring? Eller forferdelse? ..... Det kunne de ikke gjøre rede for. De mest bare stirret på alle menneskene og sa ikke stort.

Så gikk det slag i slag med pølser, kaker, ballonger, sekkeløp, trivelig snakk med kjente og flere høflige nikk til perifere bekjente.

Vel hjemme kl 13, strømmet det på med mennesker. Uteplassen (som vi ikke kunne koste og rydde pent dagen før, grunnet himla regnvær) ble på 5 minutters felles innsats gjort pen og ryddig. Og vi kunne nyte et glass vin eller annet i glasset.
Noen gjester gikk - nye kom. Og vi hadde et herremåltid bestående av grillede pølser, sprøstekt løk og lomper. Det ble mest ungene som spiste pølsene, forresten. Vi voksne hadde en smak av sommer i form av Toast Skagen (medbragt av gjest - og som var himmelsk godt!!). Og hvitvin.
Dessert var som tidligere nevnt: Verdens Beste (som også denne gang var best i verden). Også sjokoladebitene mine, da.

Kl 19 var det kveld. Og febersyk Andrine.
Dagen var fin og trivelig. Og akkurat så avslappet som en 17.mai bør være. Bortsett fra de minuttene før vi skulle rekke oppstilling på skolen på morran, da. Nå er det bare å vente på 18., 19, og 20. mai....

Titten tei... 17.mai-kjoler

Den ene har ku og "titten tei..."

Den andre har sau og "sjokedorisei..."

De syntes selv de var fine  - med gullsko og greier.

Jeg syntes de var bedårende! Sånn helt objektivt sett, altså.

Se detaljer her.

Glemt søtt til kaffen? NØDHJELP!

Dagen før dagen.
Jeg har bakt litt. Og vaska litt. Og sydd en god del. Fine kjoler til Alida og Andrine.
Imorra er oppmøte på skolen for taler og tog kl 9.30. Så lek og moro i parken - forhåpentligvis til oppholdsvær! Og senere kommer fine venner innom: Da blir det enkelt pølser, salat, kaker - og utelek ..... igjen; hvis det blir oppholdsvær!!

Hvis du plutselig kommer på at du trenger noe til kaffen - men synes kvelden er knapp for stor kakebakst: Her er nødhjelpa!! (og tro meg; du kommer til å bruke denne både titt og ofte, hvis du først har smakt de)
Du kan faktisk lage de imorgen - etter tog-gang - og likevel ha de klare til ettermiddagskaffen!!

Det tar max 10 min å lage + stivne.

Jeg fikk oppskriften fra en spansk venninne - som fikk den fra en dansk venninne - som fikk den fra en engelsk venninne..... I Sør-Korea. Vi blir aldri lei av de. De slår ikke feil!

I min oppskriftsbok har jeg skrevet Beatriz` Granolabars - Men nå er de omdøpt til
TøffitryneTrine`s havregrynssjokoladebiter

150 gr (dronning) kokesjokolade
75 gr sirup
125 gr smør (bremyk/meierismør)

Smelt i passe stor kjele

175 gr havregryn
50 gr rosiner
50 gr solsikkekjerner eller kokosmasse

Bland dette inn i smørja i kjelen.

Ha over på bakepapir i liten langpanne..eller hva du nå måtte ha. Forme litt tykk og stor firkant. La stivne i kjølekap (eller fryser - hvis du har det veldig travelt)

Del opp i passe konfektbiter.
Denne kan man lage så ofte man vil - og bare oppbevare i kjøleskap. Den kan enten serveres til kaffen / deles i godt selskap...ELLER så kan man gjemme de i en lure-boks (eks skyllet og tørket ansjosboks) - og man kan ha de helt for seg selv. Ingen trenger å vite!!!

Ha en trivelig 17.mai-feiring!!

Jeg og Hagen.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har spesielt grønne fingre. Ikke litt lysegrønne, engang! Men jeg liker pene ting. Jeg liker blomster. Og jeg har lettere for å få til noe ute enn inne. Hagen vår er stor. Og den er vanskøttet! Tomta ble i sin tid bygget opp av stein. Og nå er det veldig lenge siden det ble gjort noe her: Hele tomta burde vært fyllt opp med jord. Plen skulle vært sådd.... Men ikke noe av dette er gjort på flere 10-år... Så det er dårlig med plen. Det er mye sand. Trærne er store og flotte - hvilket forsåvidt er fint, da vi har en nydelig solrik tomt - og vi trenger litt skygge innimellom. Men vi trøster oss med, at på linje med huset, har også hagen potensiale. En gang, når vi får bedre tid *kremter*, skal vi fylle opp jord og ha det grønneste gresset noen noensinne har sett...........

Enn så lenge: Det er utrolig hva litt blomster kan gjøre med både hagen og humøret!

Disse koselige steinbedene laget min svigerfar, da han overtok huset etter sin far i 1970.
Slik så det ut etter litt opprensing av fjorårets visne greier og skit:

Ikke spesielt spennende, dette her!

Men så, vett du... Trine stikker ut et par timer...  kommer hjem mange lapper fattigere..... og vips:

Den spinkle kvasten i potta er et syrintre jeg fikk fra en venninne ifjor:

Det er ikke lett å se - men det har masse grønne knopper. *smiler*

Jeg kan ikke navnet på en eneste av de plantene jeg kjøper. Jeg tar det jeg synes er pent og har fargene jeg ønsker for året. Jeg tenker ikke på om de er hardføre eller enkle å få til... Og jeg er aldri sikker på den avstanden de skal ha til hverandre i bedet. Men det tar jeg ikke så nøye.

Nå er hagen på vei til å bli fargerik og morsom å være i. Bare sommeren nå kunne vise seg....

Ordtaksforvirring

Jeg hørte en artig historie forrige dagen:
Fotballspillere er ofte ikke kjent for å være de beste i brøkregning.... Og denne historien forteller om en som heller ikke har helt orden i norskkunnskapene sine. Eller ord og uttrykkene.

Denne fotballspilleren (jeg nevner ikke navn) ble intervjuet på riksdekkende tv, etter tap i en viktig kamp - hvor baklengsmålene hadde rent inn. Og den alvorstyngede mannen presterer å si:
"Ja, no får æ fær heim og løfte kjærringa……."

Du ser det for deg, ikke sant? Han som står hjemme og løfter på kona.
Og med litt flaks, får han kanskje løfte nabokjærringa også!!

Ved en annen anledning var samme person med i en diskusjon, der det ble snakket om håpløse oppførsler. Mannen kunne også denne gangen bidra med fornuftig konklusjon.....
Han presterer nemlig denne gangen å si; ”Ja mainn skit ittj i glasshus sjø`…”!!
Hm. Litt av et syn, hæ?! Og så så flaut da; Sitte i et glasshus og gjøre fra seg liksom......

Moralen må jo være: Bruk ikke ordtak hvis du egentlig ikke har peiling. Det er dustete - og får deg til å framstå som den sløveste kniven rundt bordet......

Russekort anno 1990

Jeg var russ i 1990. Det føles både som en evighet siden - og som det var igår.
Etter et lite dykk i Minneboksen (en sliten bananeske fra Premium Bananer) fant jeg endel russekort fra mine venner og klassekamerater. Og mange jeg ikke lenger husker hvem er... Trolig "venner" jeg fikk iløpet av en russefest; sene nattetimer jeg ikke lenger kan gjenskape i min villeste fantasi.

Jeg har ikke bedt om tillatelse fra gamle venner om å offentliggjøre russekortene deres på bloggen min. De hadde helt sikkert tatt det med et smil - men jeg nøyer meg med å gjengi teksten som står nederst, fra et lite knippe kort:

Ingun: Det viktigste er ikke å være med, med men å delta.
Hege: When God gave out brains, I thought he said trains, so I asked for a slow one.
Mona Pauline: Spørsmålet er ikke hvor lenge vi kan leve, men hvor levende man er mens man er i livet. (dette var seriøse greier Mona!)
Anita; Når jeg glemmer meg selv, gjør jeg ofte ting som blir husket.
Eilen: dagens kvinner ansetter ikke hushjelp. De gifter seg med dem.
Gro: Vannsenger hindrer utroskap. Noen gang prøvd å gjemme deg under en vannseng?
Lise: Venninna mi har ingen venner hun.
Liv-Hege: Jesus sjenket altervinen og sa: Du får ta melk du Johannes, for du blir så gær`n i fylla...
Og min ikke så storvokste kusine Lill Randi: Dess mindre et menneske er av vekst, dess større er det i kjeften.

Jeg tror ikke russen idag har avansert særlig, hva festligheter gjelder for kortene de strør om seg med.

Jeg hadde et eget russekort: Jeg ser på det nå og det er veldig lite spennende!
Opprinnelsen til russenavnet mitt, var det eneste uhellet jeg har hatt med bil i min 20 år lange sjåførkarriere: Jeg var fersk med bil og lånte bilen til mora til en venninne. På glattisen gikk ting litt ut av kontroll og bilen gjorde en bråstopp og et hopp opp på den lokale kiosktrappa. Det endte med kondemnert bil - og min pappa som måtte godsnakke med kioskeieren og egenhendig fikse trappa.
Derav navnet Jumping Crash ( og en film på den tiden, med navn som med godvilje kunne likne: Jumping Jack Flash)

Også hadde jeg et tullekort sammen med min beste venninne Lise. Gurimalla så gøy vi hadde det i den fotoboksen, da bildet skulle taes:

Jeg er litt flau for morsomhetene på kortet. Saken var at vi faktisk hadde pultene våre rett forran læreren i klasserommet. En kjedelig fyr vi ikke var spesielt begeistret for. Det gav jo rom for lek med ordene....

Russetiden var en tid man aldri glemmer. Eller forresten; mye er glemt grunnet Peach Caneien - men totalt sett var det en artig tid i livet. Det var Evig vennskap og LOVE! Vi var unge, gale og nokså barnslige - utfra teksten skrevet på baksiden av mange av kortene å bedømme :)

Det er snålt å tenke på, at jeg og min venninne Lise pakket snippsekken og emigrerte til USA og Floridakysten, bare 2 mnd etter tiden hvor vi var så barnslige med tullete russekort. Det neste året tilbragte vi som Au Pair i hver vår nabofamilie. Det er en heeeeeelt annen historie.

Nye vår-puter hos Slengkyss

Jeg må reklamere for de nye, kule putene våre.

Gå til:

S L E N G K Y S S

Alt du ser er til salgs!
Her finner du Facebookgruppa vår

Gleden over å være 2 :)

Skapsnoking

Andrine lurer seg til langskapet..... Litt usikker på om hun blir observert...

Det er potetgull eller ostepop hun jakter på....

(Skal tro hvor de får det fra? Vi har da aaaaaaaldri slik søppelmat i skapet!)

Andrine blir ferska av søster.....

(Alida som vanlig iført hodeplagg)

Vellykket jakt! Skapet inneholdt noen rester de kunne forskyne seg av...

Og hvor i all verden er mora til disse to?

Hun som skal rettlede og fortelle at å småspise mellom måltidene er avsindig usunt...

Joda. Hun sitter lattermild bak et hjørne og foreviger snokingen.

Læringen kan vi ta en annen gang!

Og for observante lesere som ser at begge jentene har på sko som er ca 3 størrelser for store....

Det stemmer. Jeg bestilte badesko.... de skulle være str 2 år.... det kan de umulig være!

Men jeg gidder ikke returnere. De kan vokse inn i de.

Men det forhindrer ikke at ungene elsker skoene og absolutt skal ha de på hele tiden.

Jeg får frysninger!

Jeg beklager at jeg kommer med nok et innlegg om dyr. Men denne gangen snakker vi ikke frivillig dyrehold....

Vi har fra tid til annen mus i huset. Da mener jeg selvfølgelig gnageren Mus musculus. Det er jo slett ikke uvanlig å ha i hus. Vi setter opp feller - til Odas store fortvilelse - og musene blir borte for en stund.
De siste dagene har vi igjen hørt krafselyd i veggen. Men ikke på samme steder som tidligere. Vi har satt ut feller (flertall) med alskens godsaker. Men ingen mus har latt seg lure denne gang.
(Ingen luremus i huset her, nei.... ups - liten avsporing)

Det blir krafset og gnaget. Vi har fått hull i veggen. Og de graver ut isolasjon mannen har puttet i veggen til rommet vi jobber på... Alt dette skjer inne på vaskerommet - hvor vi heldigvis kan lukke døra inn til resten av huset.

Igår kveld var krafsinga så kraftig, at det hørtes ut som et beist inni veggen. "Herregud! Dette kan da ikke være mus - det må være rotter!!" Mannen og jeg er nå ganske sikre i vår sak. Det bor rotte(r) i veggen. Det gir også forklaring på hvorfor ingen har gått i fellene.....hvorfor vi ikke har sett snurten av dem.... Jeg tror forresten jeg hadde svimt bittelitt av, hvis en rotte hadde kommet over kjøkkengulvet. Ja, ja : ikke verre enn mus eller marsvin vil noen påstå.... Men jeg synes det er mye eklere!

Om det er én eller flere; usikkert. De lever oftest i flokk.

Men det som er sikkert, er at hvis det foreløpig er kun noen få Rattus Norvegius i veggen - tar det ikke lang tid før det er mange! Her må det handles fort!! Skadedyrkontrollen neste. Dette lukter tålmodighetsprøve lang vei....

Og vi som akkurat har skaffet marsvin.... dette blir nesten litt i meste laget for meg....

Hvis noen har erfaring og/eller tips å komme med: Kommentér i vei! Og send katta over til oss!

En forfriskende kveld

Søndag kveld inviterte en god venn meg ut. På en uhøytidelig forestilling, på ett av byens utesteder (Elsker). Hva kaller man det? Dragshow. Liten scene, passe intimt og passelig mye mennesker: En salig blanding mennesketyper. Jeg lar meg lett fascinere!

Aktørene var Kåre-Jånni alias Muttern og Geir Lillejord alias Berit Bislett. Og en fyr til jeg ikke husker navnet på. Jeg blir ikke lett forlegen - men skal innrømme at jeg kjente rødmen stige i ansiktet ved et par anledninger. Da var Munkholmen god å ha for å kjøle kjakene med.... De gutta er GALE!

De showet rundt i de rareste og peneste kostymer. Pene menn som gjør seg til pene damer blir penere enn damer.....

Og de hadde noen heslige og grusomt stygge rollefigurer: stygge parykker og stygge tenner. De var de morsomste! Rett og slett råflinke de 3 gutta der!

Jeg lo så jeg grein -2 timer non stop. Jeg trodde jeg skulle dævve!!! Gjett om jeg skal tilbake ved en senere anledning! Det var noe forfriskende over opplevelsen :)

En dag i solens tegn

Det har vært en fantastisk solrik dag. Jeg kan forresten ikke svare for resten av landet... men Oslo omegn har hatt det heeeeelt strålende.
Mor (altså jeg) startet dagen med å hive sammen en stor bolledeig - til glede for alle husets beboere og gjester.  Her ramlet innom både venner med og uten barn. Og ikke mindre enn 3 x tvillingpar. En nydelig bukett!!

En av gjestene hadde med champagne - så innen kl 13, hadde jeg tyllet i meg et glass deilig sprudlevann. Velfortjent, vil jeg absolutt påstå!
Vi grillet pølser, spiste is og boller og annen kaloririk føde. Men pytt sann. Det er sommer og vi koser oss!

Vi fikk også hengekøya på plass i løpet av dagen.

Og en liten sving og litt kos i den - i pysj - var en selvfølgelighet!

Ha en fortsatt trivelig helg!

I mangel på annet... Om interiør!

Det er fredag. Jeg kunne laget et spennende innlegg om valget i UK, krigen i Irak, skyhøye bolig -eller strømpriser eller noe annet lærerikt. Men det gidder jeg ikke!

Isteden vil jeg vise dere badet vårt. Jeg vil skryte litt: Jeg vil vise dere hvor superflink mannen min er. Alt dere ser på bildene har han gjort selv! ((fra innerst til ytterst)

Vi pusser opp.... (jeg tror de faste leserne har fått det med seg). Huset har ikke vært oppgradert siden året jeg ble født: 1971. Vi kan vel konstantere at det er ganske lenge siden.

Jeg har før-bilder et eller annet sted. Men jeg vet ikke helt hvor i bilde-kaoset....
Så jeg gyver rett løs på etter-bildene

Dette var engang et trangt, mørkt bad.

Badekar og håndklehyller er bygget inn i det som tidligere var husets krypeloft.

De svarte punktene dere ser i bakkant på badekarhyllen er små lys.

Det gir en koselig effekt når det er mørkt.

Og takvinduene rett over badekaret er flotte i all slags vær. Man kan nyte både måneskinn og regnvær.

Detaljer: Gulvflisene er 60x60 cm. Egentlig litt for store for vårt 7 kvm store bad. Men de er så utrolig lekre, at vi måtte ha de! De ser ut som mykt lær - men er keramiske. Dusjgulvet har fin naturstein.
Den lille hylla ved badekaret, er primært for de voksnes vinglass :)

Skuffene/innredningen under vaskene er hjemmelaget:

Eikeplank limt sammen til fronter - montert på kjøkkenskuffer fra Ikea.

Når resten av huset er rotete og støvete av oppussing:

Da har vi i hvertfall et fint bad vi kan trekke oss tilbake i!

Ha en strålende helg!