Helgardering så det holder

Det hender jeg baker. Joda, det hender relativt ofte. Jeg elsker å bake.

Men jeg ser jo at jeg har enormt dårlig hukommelse....

Jeg skulle finne bakepulver i skapet.

Jeg måtte lete lenge....

og tenkte i mitt stille sinn, på alle de gangene jeg har vært i butikken for å kjøpe bakepulver;

Idet jeg står i bakereolen, kan jeg ikke for mitt bare liv komme på om det var

bakepulver eller vaniljesukker

jeg skulle ha....

Ja, dere ser jo hva det har resultert i.

Det som er komisk, er at jeg ikke bruker dette vaniljesukkeret i det hele tatt.

Alle disse boksene er uåpnet!

Jeg har de siste årene brukt det andre; det man ikke finner overalt... det som kommer i en sånn liten, hvit boks - og smaker myyyye bedre.

Men daglighandel-butikken min fører ikke det gode vaniljesukkeret.

Og jeg har som sagt helgardert - i tilfelle det var den lille hvite boksen som var tom

- og ikke bakepulveret.

Surrehue!

Er det bare meg...?....

.... eller er det også andre som synes det er HØYST MERKELIG

at Gilde ikke klarer komme opp med et lokk som sitter på denne boksen?!

Har du ikke annet å irritere deg over...... da kan du irritere deg grønn over denne!!

Ekorn til besvær

Ja, Jøsses. De er kjempesøte. 

Og til alles glede og begeistring, ser vi de løpende rundt i hagen: 

Hoppende mellom trærne - som vi har nok av, for å si det forsiktig.

Ekorn.

Det skjer så gradvis, at jeg ikke merker det... 

før jeg ser at ungene har fått en høyst merkelig gange, 

på sin vei mellom uteplassen og lekestua.

De (ungene) balanserer seg nedover på sine nye, mykhudede, bare bein. 

Og i tillegg er det små pinner, småstein og røtter som stikker opp av jorda...

AU!

(Beklager at dere måtte se de: Ja, det er akebrett som står i bakgrunnen der. 

De er nå plassert litt slurvete i garasjen. Sammen med en kajakk og andre samleobjekter)

Jeg synes forresten ikke det ser så gale ut på bildet over her. 

Men jeg kan forsikre dere: det var ille mye kongleskit! 

Det er disse to majestetiske furutrærne vi kan takke for at uteplassen og rundomliggende areal nesten til enhver tid er dekket med kongler og skit. Og når vi sitter ute og nyter en bedre middag eller paraplydrink,  hender det (ganske ofte faktisk) at vi får en kongle i hodet. Det er de søteste ekorn som kan takkes - der de sitter så fornøyde i toppen og driver gjøn med oss.

Men selv om disse to trærne kanskje er de mest arbeidsomme trærne vi har - er de ingen fare for at de skal få et ublidt møte med motorsaga. De er altor flotte til det!!

Nei, vi får bare fortsette som alltid før: Ta en skikkelig opprydding sånn dann og vann. 

(Alle disse konglene samlet jeg opp fra uteplassen og kvadratmeterne rundt i ett og samme jafs. 

(Dere ser at det er veldig mange, ikke sant?!)

Vaskedama og maler`n

I helga var det sånn passelig skitvær. Perfekt for innearbeid; maling og sånt. Vi har et trappehus som ender i en gang i 3. etg. Trappehuset ble malt av mannen til vaskehjelpa vi hadde tidligere. Det var for ca 1 år siden. Han malte helt opp til gangen. Resten skulle vi ta selv - når det passet. NÅ fant jeg ut at det passet. Og jeg heiv meg rundt. Vasket ned vegger og tak med salmiakk. Kjøpte inn heftegrunning og alskens.

Men hva søren: Jeg kunne ikke huske om vi hadde brukt HVIT eller EGGEHVIT sist vi malte... Og siden øyet mitt ikke er så trent på å se den lille forskjellen, hvis jeg ikke ser fargene ved siden av hverandre - kunne jeg ikke se det.  Vi er altså uansett ikke så avanserte: Vi maler hvitt.

Dere skjønner at det trengs en runde her. Sist  var i 1971. 

Teppene er revet av gulvene. Og sliping skjer når vi får ånden over oss.

Enda godt jeg ikke hadde sletta nummeret til maler`n:"Ring-Ring"..... ikke noe svar... Og jeg tenkte meg de nok hadde reist til Polen for sommeren. Pokker!

Jeg fikk i allefall heftegrunnet den utgamle panelen. Og allerede aner jeg hvor deilig det blir å få gangen lys og fin. Etterpå skal også gulv slipes og dører slipes og males... Men jeg mistenker at det blir langt senere!  Det er typisk med alle ting man gruer seg for og som utsettes: Når man endelig tar mot til seg og får det gjort, kan man ikke skjønne hva i helsike man har venta på!?
Alt dette snakket om maling av gangen osv, er egentlig en avsporing fra poenget. Avsporing har blitt en spesialitet.

Men her må noe av det nevnes - for at dere skal skjønne at jeg én gang hadde en maler og en vaskehjelp - som jeg savner. Hun "måtte" slutte å vaske her - ikke fordi hun var en dårlig person. Hun er verdens søteste - men vasking er ikke hennes sterkeste side, kan man si..... Og mannen hennes er både flink til å vaske og male. Men han synes ikke vasking er spesielt gøy. Han vil heller snekre. Og han har hjulpet oss mye med dét også. Men nå vil mannen min gjøre selv.
(Jeg savner å ha henne her; fordi hun er sosial og helt fantastisk med unger!)

Maler`n ringte meg tilbake. Og vi ble sittende og snakke vel og lenge om tvillingene - som de jo fulgte ukentlig det første året. Og han kunne lykkelig fortelle at "He was going to be a father". Da ble jeg også glad. Og vaskedama sitter hjemme og er kvalm - og hadde fortalt han at dette kom til å bli hans første og eneste barn. Jeg kunne forsikre han om at hun kom til å glemme alt om kvalme og verre ting - når de hadde fått baby i hus. Vi damer glemmer sånt. Hadde vi husket alt det kjipe - hadde ingen av oss fått mer enn ett barn. Det kunne han like å høre.

Han kunne også fortelle at han helt sikkert hadde brukt EGGEHVIT. Takk.

Samtalen endte med at jeg inviterte våre polske venner på besøk.
Og nå skal dere få vite hva de heter... For de heter jo ikke Vaskedama og Maler`n. De heter Adam & Ewa (poenget) . Jeg synes i allefall det er utrolig festlig. De var liksom ment for hverandre, de to. (og jeg tipper at mennesker i Polen også finner dette humoristisk - og visste å gjøre et poeng ut av dette, da Adam og Ewa gifta seg i fjor sommer)

 Mon tro hva barnet skal hete...?

Jeg kan jo samtidig vise dere mannen`s helgearbeid: Her i pusse-sparkel-aksjon, på det rommet som snart skal bli Emilies. Han skylder ned litt støv med et velfortjent glass sitronsaft. Stakkar. Snakk om å bli satt til skitarbeidet! (han mener sånn pusse-maske er for pyser... så han får takke seg sjøl!)

Siste dagers bevegelser

Jeg har ikke lagt inn noe her på flere dager. Kan dere tenke dere, folkens: skamme seg, Trine!
Men fy søren, jeg har jo hatt det så travelt, at Bonka Rakka måtte komme litt i bakgrunn.

Det største: jeg har blitt tante!!!!!! Til Kong Kasper. Det er stort.

Så har jeg vært opptatt med Eurovisjon og greier. Ja, ikke annet enn å se på tv, da. Men det var såpass krevende, at jeg sovna midt i stemmegivningen. Eller jeg sovna, da jeg skjønte at det lå an til at Tyskland ville vinne. Da var moroa på en måte over....

Jeg har sydd kjoler: Veeeldig søte, enkle kjoler til små jenter. Det blir mest til de små for tiden. Jeg er lite inspirert til stor jente-kjoler. Beklager til alle som håper og venter! Jeg håper å komme tilbake med liv og lyst!

Og det har blitt Pute-søm. Ganske heftig. Veldig artig!

Søndag var den Store Tvillingdagen. En venninne hadde invitert alle hjem. Og med full satsing på oppholdsvær, var vi kledd for timer med lek og moro på flott lekeplass i nabolaget hennes. Vi (tvilling-barselgruppa) treffes ikke så ofte lenger - de fleste jobber. Bare jeg (og et par til) som ennå subber hjemme med ungene ... (vi subber egentlig ikke. Vi er superaktive!!) Og omtrent halvparten hadde anledning til å stille denne søndagen: Vi var 10 mammaer og 20 unger i alderen pluss/minus 2 år. Det  var trivelige timer; pølsegrilling, kakespising, oppdateringer og masse lek. Takk. Jeg gleder meg allerede til neste gang!

Idag har jeg vært en snartur i Fredrikstad: Hos fine Anneth og Sebastian. Sebastian lot seg sjarmere av Alida og Andrine. Det er nå likevel ganske mye å sitte i bilen i 3 timer med de to snuppene - i solsteiken. Jeg klager ikke på sola - bare for å ha det sagt!!! Jeg lovte meg selv i vinter, da det var på det kaldeste; Jeg skal aldri klage på sommervarme igjen. ALDRI!!

Vel hjemme har jeg sittet med siste runde innlevering av Sjølmelding for næringsdrivande. Og 2 timer før fristen - har jeg nå trykket på send-knappen. Jeg føler meg superletta!!!!

Fortsatt god uke - alle trofaste og nye lesere.
(Nå skal jeg oppdatere meg litt i bevegelsene til mine favorittblogger)