Kjekt å være to

Igår var vi såvidt et par timer i den nye barnehagen (som ligger ca 90 sekunders gange hjemmefra!!!).

Idag skulle vi være litt lenger.

JEG var veldig klar for å forlate de litt alene der idag. 

Men jeg var også tvilsom til om jentene selv var klare.

Etter en time spurte jeg forsiktig om de syntes det var greit at jeg gikk hjem og at de ble igjen alene.

Alida nikket. Ingen skepsis å spore.

Andrine ble bråkjekk, noe som ikke er helt likt henne: 

Bare gå du, mamma. Jeg skal passe på Alida, jeg!

Ved middagsbordet kunne de fortelle resten av familien, at de hadde passet på hverandre idag. 

Tenk så fint!

Størstejenta mi

Idag er en skikkelig fin dag.

Og på denne fine dagen, går innlegget mitt til størstejenta mi.

Jeg kunne nevne 1000 fine ting om henne.

Men mest av alt:  

Fordi hun ER  - og er den hun er!

Ha en fin fredag, folkens!

Ettermiddags-Albert

Barnehagehverdagen er fin. Og slitsom.
Når middagen er overstått - nærmer det seg kvelden. Men den ene ungen har fremdeles litt energi til høytlesning.

Bøker om Albert Åberg er populære for tiden - Og de har blitt lest såpass hyppig, at selv lille Alida kan gjengi mye av historien i denne boka.

Søster har funnet fram smokk og kosebamsen - og setter seg godt inntil for å lytte.

Og mor og far kan nyte ettermiddagskaffen til dette koselige synet. 

Fin tirsdagskveld, folkens!

Den største lykka

Noen ganger er den aller største lykken i verden, 

at dadda Emilie kommer hjem fra ferieturen sin.

Lørdagsmorrablues

Mens mor denne morgenen tar kjedelig husarbeid 

- passer storesøster småttiser og underholder med "Kaaa-aaanskje kommer kongen" og kult gitarspill.

Omsorg. Så nydelig!

Dere tror sikkert at snuppene stadig holder hender på tur, fordi jeg oppfordrer til det: "Titt titt jentene mine- hold hender, så skal mamma ta fint bilde!" Men det er ikke slik..... Faktisk helt motsatt.

De liker å holde hender, når de skal gå langs veien. Jeg har brukt hele vinteren på å skremme med/mot biler. Vi bor midt i et felt med 30-sone. Tror du bilene holder 30 i krysset/svingen vi bor i?? Åh nei du. Her suser de. Og jeg er livredd. Ungene er så små. De løper fort ut av gårdsplassen - og jeg har sett meg nødt til å fortelle at bilene er skumle og farlige. "Så best dere holder dere i hagen!"

Men vi går ofte tur. Og da føler de kanskje at de passer på hverandre når de holder hender. Og jeg tar selvsagt bilde - fordi mammahjertet mitt synes, at å se at de har omsorg for hverandre, er det aller beste i verden .
 

Vi går ofte turer til lekeplasser i nabolaget.

Når man er 20 måneder gammel, er lekeplasser det kuleste i verden!

Ha en deilig, deilig søndag!

Come on sister!!