Seng & Frokost

Det er et skikkelig bra Bed & Breakfast vi har innlosjert oss i her nordpå;

Vertinna tar ungene når de våkner på morran - litt tidligere enn mora deres (altså jeg) ideelt sett har ønske om å stå opp.

Hun serverer de lekreste fiskeretter, pizza og desserter (vi vanligvis ikke er bortskjemte med).

Idag har vi feks STORPANNEKAKE til middag.

(Vet du ikke hva det er? Kommer tilbake med eget innlegg om det)

Og før jeg (den fødte husmor?) får snudd meg

- så finner jeg klærne våre nyvaska og bretta og pent lagt på senga vår.

Noe til vertinne!

(..... Mulig jeg forlenger dette oppholdet aldri så lite.....)

God tirsdag kveld, folkens!

Tips ønskes.

Snart er det ferie. Også denne sommeren går ferien til Italia.
Vi er ikke helt ferdig planlagt med hva som skal foregå de to ukene.... Derfor trenger jeg tips;
Og det jeg spesielt trenger tips til er hva storfamilien (altså 6 stk store og små Hertzenberger) skal gjøre i 3 dager på veien mellom Firenze og Milano. 

Vi har allerede gjort unna Cinque Terre. Men jeg antar det er mange, mange flere fine ting å gjøre/se.

Har du gjort og sett noe spennende/fint/hyggelig/morsomt som du kan anbefale å få med seg på den strekningen?
Alle tips mottas med takk :)

Best på denne måten

Kaffe fra Nespressomaskinen hjemme er god den. 

Jada.

Men når jeg er på hytta, er det Bialetti-kaffe som gjelder.

Den er mer omstendelig å lage. 

Men fy søren så godt det er!

Og den smaker ekstra godt fra denne gamle koppen.

Hyttekoppen.

Også kan jeg nyte kveldskaffen i hyttevinduet - til utsikten av Jotunheimen i kveldssol.

Ferie og vinter

Vinterferie.
Vi skal i en knapp uke ha halv skokk med unger. De store reiser til besteforeldre på Bardufoss.
Jentene skal ha med seg med henholdsvis kjæreste og bestevenninne. Kjæreste og bestevenninne har aldri vært i Nord-Norge tidligere. Det blir fint å kunne vise fram feriestedet sitt.

Jeg svipper altså ikke mindre enn 4 ungdommer avgårde til Gardermoen imorra tidlig. Det er lov å si at det er ganske ok å sende ungene avgårde? Vi (som er igjen hjemme) kan slappe litt av med middagstider. Kanskje bare servere de minste noe enkelt..... og selv servere oss noe mer avansert - etter at de minste to er i seng.

Og de store får ferie fra oss. De trenger det, de også!

Mot slutten av uka skal vi (meg selv, mann, tvillinger) besøke fine venner, som har fin leilighet på fjellet. Der var vi forrige års vinterferie også. (det kan (om ønskelig) leses om her) 

Alt man har gjort to ganger - kan vel sies å være en tradisjon. Så Lise og Steinar: det følger visse forventninger i framtidige vinterferier, med det å invitere oss - også dette året!!!!

Imens kan jeg dele et bilde fra en annen ferie jeg hadde med (den samme) Lise for endel år siden.

Kule dager i Beijing.

Her foreviget på Den Himmelske freds plass.

Godt ferieminne!!!

Fin uke, bloggingsvenner!

Ferie er ikke gratis

Jeg er (som tidligere sagt) på ferie. Og ofte når man er hos venner, så deler man litt på utgiftene til mat og lørdagsgodter. Det er ikke mer enn rett og rimelig. Man har jo gratis seng!
Men i denne heimen er ikke alt gratis, nei.

Det finnes en veldig søt 8-åring her i huset. Og hun er smart. En liten kremmer-dame, skal jeg si dere: Jeg og mammaen hennes sitter med beina høgt og prater i munnen på hverandre. Eller (komfortable som vi er i hverandres selskap) sitter vi med hver vår laptop i fanget, mens vi deler sladder fra facebook eller blogger vi leser.

8-åringen kommer inn og spør om det er noe vi trenger. Jeg sier smørblidt at jeg kunne tenke meg et glass vann. Og vann blir det! Deilig, kaldt vann. Og et par minutter senere dumper regningen på bordet: Den sier at vannet koster kr 12. Det synes jeg er drøyt for et glass vann, tappet fra kranen. Men jeg kan jo ikke krangle om regningen med en 8-åring - som attpåtil ikke er min egen unge.

Men det følger penger med regningen. Penger jeg kan betale med. Det var da enda noe! Jeg gir henne 15 kroner og sier hun kan beholde resten.

Morgenen etter blir jeg overrasket med bank på døra - og kaffe på senga. Av den samme 8-åringen. Det er jo nesten som hotell, dette her. Nei BEDRE enn hotell, faktisk!!!  Tenk; deilig duftende kaffe, laget på nykvernede bønner. Vi småprater, der hun setter seg på senga mi. Jeg koser meg - og tenker at dette skal jeg etterhvert lære opp tvillingene til.

Men det er en hake ved alt: Etter masse koselig småprat, forsvinner jenta ut. Hun er ferdigpreika. Og nå kommer regninga; pålydende kr 21.

Ja ja. 21 kroner for en kaffe. Det er jo ikke det mest galne jeg har vært borti. Smart jente!

Sørgelig tom.

Kalenderen for kommende uke er sørgelig tom. De ellers så velfylte/stappfulle rutene i kalenderen, er like innholdsløse som alle mine norgesglass nede i boden.

Ingen planlagte sosiale aktiviteter. Ingen dansetimer å rekke.  Ikke noe jobb. Ikke så mye som et bitte lite møte engang. Ingen lekeavtaler (alle er bortreist). Ingen middagsavtaler. Ikke kino.....

Vi har heller ingen utflukter. Ikke en liten harry-handel over grensa. Ingen familiebesøk. Ikke hytta.

Men skulle været slå til, blir det fort en tur på stranda. Eller hvis været blir drit - kan vi ta et kinobesøk... Men vi planlegger det ikke!

De eneste faste avtalene vi har denne uka, er med Herr. Sandpapir og Herr. Jotun. Til gjengjeld har vi avtale med disse hver dag. Og det glemmer vi ikke. Så det trengs innen påminnelse i kalenderen. Prosjekt Hagaliveien er langt fra i boks. Her skal det jobbes.

Forresten - det er ikke sørgelig i det hele tatt at kalenderen, kanskje som eneste uka dette året, er tom. Det er skjønt!

(Neste uke blir det tid til både liten harry-tur, besøk hos bloggvenninne på svenskesiden av grensa og et par dagers hyttetur på Tromøya med gode venner)

I min ensomhet..

... sitter jeg her og NYTER.

Jeg nyter at ungene endelig har sovna.
Oda er med momo og besten på hytta.
Jeg returnerte fra hytta (som ligger kun 40 minutter unna) til smårollingenes leggetid. Jeg kunne lukte leggeproblemer laaaang vei - hvis vi skulle tilbragt natta på nok et nytt sted. Den ene lille har endelig, etter 3 dager, funnet roen i sitt nye soverom for ferien. Frykter lite søvn på alle, hvis vi skal tulle med det.

Så nå har jeg huset og kvelden for meg selv. Litt rødvin i glasset. En stripe mørk sjokolade attåt. Så mange blogger som skal leses.... så mye nord-norsk lys som skal nytes. Dette er FERIE!

Ferie i nord

Jeg er denne morgenen på vei hjem. Ja, hjem til  `a mor! Jeg skal ta flybuss med 3 av ungene - etterfulgt av 2 timers flytur. Så er jeg hjemme. Der venter momo på barnebarna. De hun hele uka skal fóre med kleppmelk, pannekaker, pizza..... Muligens (forhåpentligvis) noen kjøttkaker innimellom.

Min pappa liker noe "søtt til kaffen".  Da blir det gjerne til at jeg holder han med selskap. Og så jeg som ikke liker søtt engang..... Øh. Men ferie er ferie!

Tilbake i mitt eget (nye) hjem er mann og kronprinsessa.  Hun har fin sommerjobb, som må skjøttes godt. Mannen sender bort de mest masete familiemedlemmene - og tar seg litt ferie sjøl. "Neida!" - han er ikke så egoistisk, som det kan høres ut; Han tar en uke ferie for å skifte kledning på bakre husvegg + skifte noen vinduer. Greit å gjøre dette mens vi er bortreist. På den måten slipper vi å tråkke i spiker og flis, når vi skal kose oss på uteplassen og i hagen. Og han får en uke effektiv snekker-jobbing - istedenfor å dra det utover hele sommeren, innimellom annen jobb, masete kjærring og unger.

Jeg fortalte verden, via statusfeltet på facebook, at jeg skal feriere nordpå. Og hva får jeg som kommentarer: Pakk ull og fleece, lue og votter. Ikke faen, sier jeg da. Jeg nekter! Jeg satser alle kort på at sommeren kommer til helga.

Nå har jeg pakket. Til meg og 3 unger. Og jeg fikk alt i 1 koffert. Jeg har erfart at man uansett bruker favorittplaggene. Og har man vaskemuligheter, trenger man ikke mye. Jeg har pakket en tynn lue til tvillingene. Og vindjakke. Og skikkelige sko. Det får holde av ikke-sommerlige plagg. Er det så ille, som disse nordlendingene skal ha det til; Da holder vi oss inne med fyr på vedovnen. Det er også koselig!

Og én ting til; ..... Jeg er jo en dame i min beste alder; ikke lenger avhengig av mor og far. Men mor er mor. Og jeg fikk en nydelig sms her forrige dagen:

Fredag morra skal du på ansiktsmassasje! Klem mamma.

Snille mamma! Kanskje hun har sett at jeg har vært litt stram i maska siste tiden....? Kanskje er det for å få alenetid med barnebarna? Eller så har hun lest innlegget jeg skrev forrige dagen - om da hun var brud for 2 år siden :) Jeg gleder meg skikkelig. Man blir aldri for gammel for å skjemmes litt bort :)

Verden ER liten!

Bildene her er et lett utvalg fra kanskje vårt favoritt-reisemål så langt: Kambodsja. Av alle steder jeg har vært, er dette øverst på ønskelista for gjentakelse. Vi sveipa innom dette landet i 5 dager - midt i en ferie vi hovedsaklig tilbragte i Vietnam.

Vi besøkte de fantastiske templene og ruinene i Angkor Wat.

Vi hadde en hel dag hvor vi lekte med barna på et barnehjem - drevet med europeiske midler og undervisning av lærere fra Italia og Norge.

Denne lille vakre (sort-hvit bilde) kalte de for Diamond. Hun ble funnet forlatt utenfor et tempel 3 mnd tidligere. Jeg satt med henne på fanget mye av dagen. Hun var så nydelig. Kambodia adopterer ikke lenger ut av landet. (Det er bare Angelina Jolie som får til akkurat det!)

Vi besøkte bittesmå hjemmedrevne museer:

Vi hadde tidenes beste julaften på backpacker-overnattingsstedet Earth Walkers i Siem Reap. Stedet ble drevet av en norsk jente. Julaften morgen hang det strømpe på døra. Fylt med typisk norsk godteri. Og alle gjestene var med på planlegging av julaften. Kanskje du nå tenker: hva er vitsen med å oppsøke norsk jul - når man velger å reise bort i jula? Men saken er at vi på denne tiden var bosatt i Sør-Korea. Og vi hungret etter norske tradisjoner! Dette var helt perfekt for oss!

Meningen med dette innlegget, var å fortelle dere hvor liten verden egentlig er. Historien er som følger: 

Vi ankommer dette overnattingsstedet, vi hadde valgt oss ut for dagene i Kambodsja. Det ble valgt nettopp fordi det var lite, billig og drevet av en norsk jente vi hadde lest litt om på forhånd.

Vi hilser på Kristin når vi kommer og blir sjekket inn av en annen søt, ung jente som snakker norsk. Så flott og artig! Hun heter Kari og studerer til daglig i Australia, men er på utveksling i Kambodsja.

Etter en stund spør hun oss hvor vi er fra. Og vi svarer. 

Og hun spør meg hvor i Nord-Norge jeg kommer fra. Og siden jenta snakker østlandsk (og er nokså ung og helt sikkert ikke lokalkjent der oppe) svarer jeg at jeg kommer fra et veikryss litt nord for Bardufoss. 

Da kan hun fortelle at hun bodde i et veikryss litt nord for Bardufoss, fram til hun flyttet sørøver da hun var 6 år. Og det viser seg at det er det samme veikrysset jeg kommer fra.

Vi blir jo litt forfjamset. Og etter mer av "jamen, hvem og hvor og hva het veien? osv" viser det seg at hun er datter av min gamle gymlærer. Han jeg hadde både i ungdomskolen og på videregående. Og denne jenta har jeg sittet barnevakt for ved flere anledninger - fram til hun flytta da hun var 6. 

Oda og Kari.

Her snakker vi liten verden og tilfeldigheter!  Fantastisk morsomt!! (og denne julaften snakka jeg med min tidligere gymlærer på telefon fra Kambodsja. Det var litt underlig, kan man si!)

Har du opplevd møte med 

kjentfolk på uventet sted?

Ingen ferie i trange gater!

I år skal Familien Hertzenberg ikke på ferie. Vi har mange planer. Men det involverer ikke tur til hverken Danmark eller Italia - Slik vi har gjort de siste 4 årene. Det kunne vært deilig, etter denne vinteren. Men NEI. Vi falt ikke for fristelsen, en kald vinterkveld sist vinter, sånn på sparket (litt nedi vinflaska) til å bestille fly, hus og leiebil... Det er vi absolutt typene til å gjøre! Både mannen og jeg. Dessverre, kan vi kanskje si: Ingen som setter på bremsene!

Men vi har fjoråret sterkt i minne. Jeg er ennå sliten etter den ferien. Det kan jeg fortelle om en annen gang... Så denne sommeren blir vi hjemme - for å male hus. Spennende nok. Blir det som Elisabeths halvmalte trapp? Eller kommer vi oss i mål?

Det er litt trist å ikke skulle få oppleve feks trange smug i Venezia....

.... men vi får leve på minnene til neste gang.

Det er lov å drømme

Jeg drømmer om ferie. Til fjerne breddegrader. Jeg drømmer meg tilbake til feks Sapa.

Vi satt på toget opp i fjellene i det øyeblikket tsunamien traff Thailand. Vi var lang unna. Men for kjente og kjære hjemme, var vi i området - og det tikket stadig inn meldinger med spørsmål om vi var trygge. Vi  var trygge. Men dette preget ferien.

Sapa er en fjellandsby nord i Vietnam.

Dette var andre gang vi reiste på backpacker-ferie i Vietnam med Oda og Emilie.

 Og denne gang tok vi oss tid til å besøke denne byen langt oppi fjellet.

Det var ingen badeferie. Dette var 4 kalde dager med mye tåke!!

Over: Teppedamene er ivrige. Vi kjøpte Sapa-tepper. Man kan jo ikke si nei. De gir seg ikke...
(og de trenger de få dollarne de forlanger for et teppe).

Vi var på vandretur i fjellet. Vi hadde med oss en liten søt guide. Jeg husker ikke lenger hva hun heter. Men hun kunne engelsk. Og visste akkurat å gjøre vandringen eksotisk for oss. Det bar over rismark etter rismark. Og aleneliggende hus med nyfargede klær hengende til tørk. Det var nok en del av planen. For hun brukte mye tid på å fortelle om fargeprosessene.

Hun tok oss gjennom gårder og bittesmå landsbyer.

Der kunne jeg ta fine bilder av fine barn.

De var glade og spente og nysgjerrige. Og litt sjenerte. Nydelige unger!

I en liten landsby, en passe lang vandring unna, skulle vi spise og bruke noen dollar til.

Det var nok hos familien hennes. Det var helt topp.

For en neve dollar stilte de villig opp for fotografering!

 Det som var best med denne vandringen, var at vi ikke møtte en eneste annen turist.

Det føltes som vi var heldige utvalgte til å få oppleve disse menneskene på nært hold.

Det var eksotisk på en kul måte.

Vi hadde nydelige dager i den vietnamesiske fjellheimen. Vi reiser gjerne tilbake!

Jeg senker skuldrene

 Dette er utsikten fra de store vinduene på hytta. Jotunheimen og Bitihorn i det fjerne. På en klar dag. Vakkert! (Bildet tatt tidlig i påskeferien. Har siden hatt mye gråvær) Vi er heldige som har et sted som dette vi kan låne. Takk svigermor!

En før-påskehistorie

Den store familien sjekket skiforholdene denne ettermidagen og pakket fartøyet for liten ekspedisjon.

Da de kom fram til den tomme parkeringsplassen på Valdres skisenter på Skrautvål, tok det sin tid før alle hadde ski på beina og de minste hadde plass i pulken. Siden dette var første pulktur for de små - var de motvillig til å ha armene innenfor trekket; de ville sitte og peive (se ordliste under) litt til eventuelle forbipasserende. De ville heller ikke ha snøbriller på. Det begynner å snø tett........

De mellomste skiløperne legger i vei. Og den nest største (mor) holder seg bakerst, med kamera og kladder på skiene. Men like blid!

Snødrevet blir tettere og tettere. Det blir dårlig sikt og Ella (hunden) er litt bekymret for at alle går såpass spredd. Hun skjønner ikke at mor, som går langt bakerst, sliter litt med skiene. Men for all del; like blid!

(Det bildet av skismøre-måleren var mest bare for bloggbildet sin del.

Ingen fulgte smøretipset - siden vi bare skulle en bitteliten tur)

Etter en stund kom den spredte ekspedisjonsgruppa fram til en stall........

Da var alle helt nedsnødde - og det utbrøt vill jubel.

Stallen hadde spor som viste at andre ekspedisjonsfarere nylig hadde brukt stedet.

Det røyk så koselig fra bålstedet som stod så perfekt plassert i forkant av den forlatte stallen.

Familien kom seg i ly.

Vi var sultne og slitne etter den strabasiøse turen. Og alle kunne med den største glede

nyte varm sjokolade, kanelsnurrer bakt igår, saft, appelsiner og Kvikklunsj.

Da det verste snøværet hadde gitt seg, tok de to minste ekspedisjonsfarerne affære

og ledet an for å finne tilbake til fartøyet som skulle frakte oss videre tilbake til hytta.

Med stort hell. Vill jubel igjen!

De bobledresskledde tar hverandre i hånden og takker for godt samarbeide.

De største ekspedisjonsfarerne klemmer hverandre og er lykkelige og takknemlige.

 The End

Mer lykke...

... Å ha med bestevenninna på ferie.

Sen frokost.

.. Lunsj : Pølser og en bok i sola

Fullstappet - og vel så det

Det er påskeferie. Og jeg har allerede sagt litt om pakking. Men jeg har mer på hjertet: Jeg kan ikke fordra å pakke! Ikke til meg selv og hvertfall ikke til stor familie. Det er så mye å tenke på. Jeg vil tro at jeg ikke er alene kvinne om å føle at det er jeg som står for hovedpakkingen når familien skal på tur: Da mener jeg planleggingen av pakkingen. Jeg er (over middels) praktisk anlagt. Og jeg tenker mye på hva som trengs for å gjøre ferien til en så behagelig opplevelse som mulig. Mannen mener det bare er å "slenge noe i en bag" og at alt ordner seg og vi gjør det beste ut av det vi har.... Det er en tanke jeg synes er nærmest ubehagelig. Så jeg styrer litt med pakking. Alle hjelper etterhvert til - men ofte litt sånn på kommando: hent toalettsakene på badet !, hvor mange underbukser har du pakket, sier du?, kan du sjekke om jeg pakket håndklær, er du snill!?, ... og mye, mye mer i den stilen. Når vi er ferdigpakket og alt høvelig stappet i bilen - er det ny runde med: har vi husket å ta ut søpla?, kjellerdøra lukket?, vinduer lukket?, komfyren skrudd av?, hvor ligger hundematen? ... og mye mer av det også.

Pakkelista var ekstra lang denne påskeferien, siden vi har med 2 nye familiemedlemmer; Pulk, reisesenger, juniordyner, kosebamser, leker, spisestoler, bleier, dunposer til pulk, klær.... Gud Bedre!! Og i tillegg har vi med en venninne av 11-åringen. Så vi fant det best å kjøre 2 biler den 3 timer lange turen til hytta. 1 (tidligere) minibuss og en liten bil. På den måten kunne vi få med alt, uten å stappe så voldsomt. Og alle kunne sitte passe bredbeint og nyte kjøreturen. Nais!

Rett etter avreise kvernet i det topplokket mitt, i en siste gjennomgang av hva vi evt kunne ha glemt (fremdeles i såpass nærhet til hjemmet, at det ikke føles som særlig tap av tid å snu): Og sannelig er det greit innimellom: Jeg ringte mannen (som satt i den andre bilen) for å forsikre meg om at vi hadde huska hyttenøkkelen: Og tror du vi hadde? NEIDA, nøkkelen hang pent på kroken hjemme. "SNU!"

Pakking og bjørnetjenester

Påska står snart på/for døra (har i farta glemt preposisjonen). Vi skal ha lang ferie på hytta. 9 dager til ende. Og med såpass lang ferie vinterstid - og ingen klesvaskemuligheter - må det nødvendigvis bli litt (ekstremt) mye klær i bagene. Jeg er livredd for å gå tom for rene t-skjorter og sokker!

Ungdommene pakker det de mener de trenger. Flott. Mannen min synes at de skal pakke selv, uten vår innblanding. Jeg er ikke alltid enig;  For siden ferien innebærer både utelek, aking, skigåing og innekos, mener jeg det er viktig at de har med klær for alle eventualiteter. Og litt til. Mannen mener omtrent at de blir evneveike barn (senere sløve voksne) hvis vi ikke lar de gjøre selv - og gjøre feil/lære av sine feil. Men noen ganger er det dumt at det blir feil! Denne type ferie har vi max 1 gang i året. Familien skal kose seg. Og jeg vil ikke bruke ferien på å irritere meg over at ungene ikke kan bli med på skituren, bare fordi de har for dårlige klær med seg. Jeg prøver å fortelle mannen at det blir utrivelig når vi må la halve ungeflokken bli igjen på hytta, mens vi koser oss innover vidda med kakao på termosen og appelsiner i sekken. Han nikker. På en måte litt enig.

Mulig jeg gjør meg selv noen bjørnetjenester innimellom. Men det driter jeg faktisk en lang marsj oppi - mens jeg går over bagene til ungdommene. Jeg legger nedi tykkere sokker, ullundertøyet (de hadde glemt at de hadde i en skuff under senga) gummistøvler og fluortablettene. Og på toppen et velfylt påske-egg; Med kjærlig hilsen Mamma