En kveld i gavedryssets navn

Vi pleier vanligvis ikke skrive så mye om disse bloggtreffene våre. Vi er en gjeng damer som treffes. Og vi er bloggere. Det er egentlig ikke mer enn det: Vi har ikke sponsorer og goodiebags. Vi kommer "som vi er" og fotodokumenterer (vanligvis) ikke treffene. Men det er likevel skikkelig trivelig!

Ingrid har vært på banen lenge med sin blogg Tingene Våre. Jeg har fulgt denne ganske fra starten. Jeg liker Ingrid godt. Men jeg har ikke møtt Ingrid i levende livet. Og denne helga skulle Ingrid til hovedstaden på kurs med jobben. Og da så vi vårt snitt til å treffes.

Og dette er grunnen til at jeg skriver om kvelden: Ingrid kom - like blid og trivelig som jeg tenkte hun ville være. Men, Ingrid sørga for gavedryss til oss 3 andre! Hæ?! Det er jo helt imot reglementet! Det var så vi ble reint forlegne. Og dette måtte dokumenteres:

Elisabeth og Pia.
I nattekulda kom gaven særdeles godt til nytte.

Dette var så trivelig, at vi har vurdert å heretter innføre tradisjon med sponsede goodiebager......

God søndag, folkens!

Turen går til......

Sunny California!

San Francisco

Santa Rosa

Napa 

Oda og jeg skal på en drøy ukes jentetur til Santa Rosa, California.

Santa Rosa ligger ca 40 minutters biltur nord for San Francisco.

Vi reiser tidlig i mars - så det blir en deilig forsmak på våren.

Vi skal besøke en bestevenninne, som "flytta fra oss" for snart 1 år siden.

Jeg har vært på tur i dette distriktet én gang tidligere
 - for nøyaktig 14 år siden.

(Også den gang med min venninne, som kommer herfra)

Vi gleder oss stort.
Jeg har sett en hel del av USA tidligere.
Jeg hadde også ett års opphold i Florida da jeg var 19.

Oda er dødsens spent. Drømmen er "Amerika".
Endelig skal hun få sett (en flik av) Amerika! (iflg henne selv)

Nå teller vi uker. Og vi sparer penger. 

For her blir det shopping. (I allefall iflg Oda :))

Jeg gleder meg mest av alt til å klemme venninna mi igjen!

Fortsatt god uke, folkens!

Bar, mark og trening.

Jeg har hatt en fantastisk helg med gode venninner. Vi kom oss til og med på den planlagte fjellturen. Det var en lang, nydelig tur i deilig høstvær opp og inn på fjellet. Vi hadde godsaker i sekken - godsaker som bare er lov på jentetur!

(Rompa mi holdt hele veien. Idag er den derimot vond. Men Guuuuu så verdt det!)

Vi traff noen karer i boblebadet, som lurte på om vi var på Norefjell for barmarkstrening.
Ja, sa vi da.....

Disse menneskene drev å løp opp og ned skibakken. Med og uten staver. Rundt og rundt vannet i sitt tighte treningstøy.
Men de har misforstått.
Det er ikke dette som er barmarkstrening.......

Dette er: 

Vi er i marka......

Vi trener.......

Og vi har BAR!

Vi har hatt hjemmebar og utebar og boblebar.
Ikke misforstå; Vi har ikke vært fulle..... Vi er da respektable husmødre (med tilsammen 16 unger)!!! Men vi har vært passe flirfulle. Deilig, deilig, deilig!

Vi greide til og med å få inn 2 bar-stopp på den 5 timer lange turen. (Godt jobba, jenter!)

Ikke hver fjelltur Mona og Hildegunn skåler i hvitvin :)

Så husk det, neste gang du hører noen si at de skal på barmarkstrening; Kanskje du til og med skal tilby deg å bli med... Det kan bli artigere enn du aner!

God uke, folkens!

Venninner. Og evig vennskap.

Idag er jeg glad for at verden har gått videre: For at vi har Facebook, Skype, blogging...... Jeg takker spesielt idag, fordi en bestevenninne gjennom 16 år, i skrivende stund, er på vei tilbake til familien sin i California. Etter 18 år i Norge, har tiden kommet for å returnere. For godt.

Jeg fikk sett henne helt gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen kl 05.00 i morges. Der forsvant hun - med alle sine imigrasjonspapirer - og med muligheten for å etablere et nytt liv hjemme hos sin tvillingsøster, sine andre søsken, mor og utvidet familie. Nye eventyr!

Vi lo og tulla - som vanlig: Bare oss to - på vei til flyplassen kl 04.00. I min bil og med hele hennes liv i noen kofferter. Vi har grått fra oss. Så vi trengte ikke dét denne morgenen.

Det blir rart å ikke ha henne nedi veien. Aldri mer. Det føles veldig fjernt. Det har vært 16 år - i tykt og tynt.

Men det er jo ikke slutt - Det blir bare litt lenger mellom klemmene.
Så har vi jo Skype da. Og priskrig mellom flyselskapene. Takk og lov!

Idag hjelper det stort på humøret, at sola skinner på østlandet.


Ha en fin dag - med eller uten sol!

Cristina mi :)

Noen dager er det beste i verden å sitte og formiddagsskravle med en bestevenninne - når man egentlig skulle jobbet. Og når man er selvstendig arbeidende ; da har man det gode, at man faktisk kan tillate seg akkurat det.

Og når den samme venninna fyller flotte 39 år akkurat denne dagen (altså idag, fredag 21. jan) - da byr jeg på hjemmebakte boller med syltetøy og krem. Og deilig kaffe. Midt på høylys dag!
Hjemmebakt fra forrige bakedag/fryseren.... så jeg ikke forleder dere til å tro, at jeg BARE baker og koser meg dagen lang!

Også mesker vi oss (med den beste samvittighet) med kaloribomber
 - og slarver og løser verdensproblemer.

Gratulerer med dagen - søteste venninna mi!!!

PS. Ja, jeg har fått meg ny telefon (leketøy) - og jeg tester ut all slags fotomoro!