1. april 2013

Det går på engelsk og norsk...engelsk og norsk :)

Dette er status på engelskspråket for 4-åringene etter 7 mnd i Korea.
Ungene skjønner ALT - og gjør seg forstått i de fleste sammenhenger.

De snakker aldri på kommando. 
Men de har begynt å snakke engelsk til hverandre, når de leker sammen. 
Og nå fikk vi det endelig på film :)

Det er interessant.


Have a really nice day. Yeah!

22. mars 2013

Førerkort. Eller forresten; ikke!


Jeg har nå bodd drøyt 7 måneder i anderledeslandet. Jeg elsker (nesten) hvert eneste minutt av det!

Jeg er så overvelda av den nye hverdagen, alle episodene - og utfordringene som står i kø, at jeg ikke helt hvor jeg skal begynne....
Jeg som var så aktiv på bloggingen fram til jeg reiste.... og med store ambisjoner om å fortsette trenden etter at jeg kom hit (for å gi venner og familie (og ellers andre interesserte) et innblikk i hverdagen her) - har jo bare blitt skikkelig lat. For jeg ser jo nå at det siste innlegget ble til i september..... Og med ett blogginnlegg i halvåret, kan man nødig kalle seg blogger. (Jeg er veldig aktiv på Instagram, da)

Men ok; Jeg har vært veldig opptatt! Jeg har vært opptatt med unger. Jeg har vært opptatt med å bli kjent med nye mennesker. Jeg har vært opptatt med trening (Jevnlig. Det var på høy tid!). Jeg har vært opptatt med å gå tur på fjell og i skogen. Jeg har vært opptatt med å utforske den kulinariske delen av Korea. Jeg har vært litt opptatt med å bekymre meg for hva som skjer mellom Nord -og Sør-Korea. Men de siste månedene har jeg vært mest opptatt med å etablere bedrift. Det tar det meste av tida mi, når jeg ikke bedriver noe av det andre jeg nevnte. (Akkurat det skal dere få vite mer om seinere).

Det er store kulturforskjeller mellom Norge og Korea. På godt og vondt. Det føler man på hver eneste dag. Men stort sett humrer man litt, evt himler litt med øynene og lar det passere med et "ja ja, sånn er det her".

Det som gav meg lysta til å skrive et innlegg akkurat i dag, var en opplevelse i går - som var litt sånn mer enn bare humring ned i skjerfet og lett himling med øynene: Jeg besvimte nesten!

Jeg skulle vise venninna mi veien til trafikkontoret; stedet der de gir deg koreansk førerkort.

Man skal kunne bytte inn det norske førerkortet sitt, uten å måtte kjøre opp på nytt her, for å få lappen. Venninna mi hadde med seg alle nødvendige papirer ; Dette skulle være en smal sak og gjort på et øyeblikk. Men, Ååå-hhhhååå, nei du. Det var alt annet enn lett:

De to damene med stramme ansikter som satt bak skranken, kikka på papirene, kikka opp og sa strengt i kor: "당신이 연습 시험을해야!" (Det betyr: Du må ta teoriprøven! (Eneste grunnen til at vi vet det, er at vi hadde en koreansk venninne som opererte som tolk pr telefon.)).

"Hææææææææ?!!" og "Why???", sa vi. Med vantro mine. (Jeg måtte nemlig ikke det for 6 mnd siden.)

Det er svaret vi fikk som er så fantastisk: 당신은 결혼하지 않습니다. 미혼 여성들은 이론 시험을해야합니다. Det betyr rett og slett: "Du er ikke gift! Ugifte kvinner må ta teoriprøven." (Min venninne er så godt som gift, men altså ikke på papiret.)

Hva har det egentlig med saken å gjøre? Det er på høyde med å si: De med vekt over 65 kilo må ta teoriprøven. Alle dere andre slipper.

Det var skikkelig vanskelig å bare humre og himle litt. Jeg tror det kom noen gutturale lyder fra oss begge - og vanvittige mengder himling. Og mye oppgitt peiving. Men det eneste vi oppnådde med det, var at de strenge damene ble enda strengere.

Det er garantert lettere å gå til det skrittet og gifte seg, enn å ta den hersjens teoriprøven.

Vi måtte altså forlate stedet med uforrettet sak. Helt sant.

Den koreanske kvinnen Cha bestod
(i følge lokale medier) førerprøven på forsøk nr 950 (!!!)

Ha en fin påske. Helst med gyldig førerkort.


9. september 2012

Hello Kitty-byen. Jadda!

Når vi bor på denne kanten av kloden, er vi så heldig å få beholde sommeren mye lenger enn hjemme i moderlandet. Det er en av de tingene vi liker skikkelig godt!
Men innimellom er det regnværsdager. Og selv om temperaturen viser 26 grader - er ikke regn noe spesielt artig å ligge på stranda i - selv om det er søndag og fri. Så da finner vi stadig nytt å ta oss til.

Her, som i store deler av Asia, er den rosa Hello Kitty-katten over middels populær. Og man finner butikker med bare Hello Kitty-effekter. Jeg synes det er helt vilt. (Som i litt sykt......) Men ungene elsker det. Idag har vi feks besøkt Hello Kitty Town i nærheten av der vi bor. Joda, du leste riktig. Et Hello Kitty lekeland. Innendørs, i 7. etasje i et lite kjøpesenter.

En drøm for små prinsesser. Et mareritt for trauste pappaer. Men trauste pappaer drikker kaffen i all stillhet - og lar prinsessene utfolde seg fritt. I flere timer faktisk. (Snill pappa!)

Jeg slenger ut noen bilder. Se for dere selv:














Glad søndag, folkens!

(Jeg er i skrivende stund mest letta over å være hjemme igjen etter timene i den rosa katte-byen)

23. august 2012

Ditt livs bodyskrubb

Koreansk bodyskrubb likner ingenting annet du har opplevd. Helt siden jeg var i Korea sist, har jeg lengtet etter denne behandlingen. Den er nemlig en helt spesiell opplevelse - og jeg vet ikke om noe annet sted i verden, hvor denne formen for kroppspleie kan oppleves.

Fra gammelt har det vært vanlig med offentlige bad i Asia, hvor mennesker kommer for å vaske seg. Fremdeles er det mange som benytter offentlige bad for å vaske og stelle seg. Kvinner som menn. I de ikke fullt så moderne områdene av byen, ser man mennesker subbe rundt i badetøflene sine - med en kurv i hånden, med innhold av shampo, skrubbeklut og håndkle. På vei for å ta det daglige kroppsstellet.

De moderne badene har tatt det litt lenger hva luksus angår. Det er SPA.

Koreanske damer er ikke blyge når det kommer til nakenhet overfor samme kjønn. I disse store avdelingene er alle nakne. Ingen dekker seg til med bikini eller badedrakt. Man vandrer fra tørr badstu til dampbadstu, fra varm kulp til kald kulp og diverse boblebad - uten en tråd. Og grupper med damer går på rekke og rad rundt i det store bassenget og trimmer. Veldig ofte er man alene vestlig i et koreansk spa. Men ingen bryr seg spesielt. Joda, mulig de ser på deg to ganger og hvisker litt. Men det er ikke fordi du er naken. Det er fordi du er blond. Eller solbrun...... (Gud forby!)

Så her er det bare å legge all blygsel til side. Drit i celluliter og hengepupper, de knoklete knærne dine eller lårene og rompa du helst kanskje unngår å vise iført bikini på norske badestrender. Sprad inn der i all din nakenhet. Her er jenter i alle aldre. Og med alle fasonger. Det er egentlig ganske befriende!!!!



Jeg er så fantastisk heldig å ha et koreansk Spa i "kjelleren" av hvor jeg nå bor. De har åpent hele dagen og fram til midnatt. Det er som å dra til en svømmehall i åpningstiden. Bortsett fra at dette er så fantastisk mye mer. Det koster en 50-lapp å få tilgang på spaet. Og man kan få en koreansk kroppskrubb for ytterligere 130 norske kroner. (Det er prisen på dette stedet. Men det finnes nok langt billigere steder) Og man trenger ikke bestille time. Man bare gir et signal om at man ønsker behandling, når man kommer inn der.

Jeg har hatt en sånn behandling idag. Jeg tok på meg tøflene og rusla over i joggebukse og t-shirt, nå når leggetid nærma seg. Jeg er i 7. himmel; Det var akkurat så fantastisk som jeg husker det. Og den følelsen etterpå. BABYHUD!

Man legges på en benk i en rekke av (i dette tilfellet) 4 rosa benker - i et hjørne av anlegget. Med fullt innsyn fra alle brukerne på stedet. Og der ligger vi 4 damer på rekke og rad - med en skrubber hver: gjerne godt voksne damer (gjennomsnittsalderen på skrubbedamene er nærmere 60), kun iført sin vanlige uniform: Sorte truser og en nett, sort blonde-bh. Snasne!. Dette har de drevet med lenge og de vet hva de driver med.

Mens man ligger der, begynner hun med å vaske ansiktet mitt. Så rasper hun kjapt opp et par kalde agurker til en grøt, som hun dekker ansiket mitt med. Det er utrolig hvor mye og deilig en nyraspa agurk dufter.
Så begynner hun på kroppen: Glem saltskrubber og annet fancy man kanskje har opplevd på vestlige luksusspa. Her bruker damene en skikkelig grov hanske på hver hånd - og de setter igang. De jobber systematisk. Ingen deler av kroppen er forbudt å røre!! De skrubber hver millimeter av huden din. Du ligger der på rygg, de sprer lårene dine og legger deg til rette (slik du bare kan huske du sist gjorde for gynekologen eller jordmora), så de kommer til - helt oppi der hvor sola ikke skinner! De snur deg, bøyer deg og strekker deg. Kiler hånda mellom rumpeballene så de får vaska deg skikkelig i rompa. Så får puppene en real omgang. True story!
Det gjelder å holde øynene lukket: både for å slippe å se inn i rompa på den som ligger på benken ved siden av. Og for å tvinge tilbake tanken på at sidedama kanskje ligger med øynene åpne og ser på ditt aller helligste.
Innimellom hiver de en 10-litersbøtte varmt vann over deg. Nesten så man skylles av benken. De filer helene, skrubber mellom tær og fingre. Inni håndflater. Bak ørene. Inni ørene. Og når de er ferdig med en runde, tar de gjerne en runde til over det hele. De jobber fort og hardt og mekanisk.

I mens de vasker deg står de og småprater med hverandre. Og ler. Hva ler de av? tenker man. Er det alle valkene mine, den store, deigete rumpa, de ustelte neglene mine? Ikke vet jeg. Men sannsynligvis ler de av historien til hun som forteller om noe morsomt barnebarnet på 3 gjorde kvelden før.

Etter skrubbinga, såper de deg inn. Vasker med noe mykere. Hiver bøtter med vann over deg igjen. Og til slutt bruker de noe mer oljete og tar en kjapp og kraftig massasje. Også dunker de deg i ryggen. Og klasker deg på rompa. Når man er ferdig, sender de deg i dusjen for å skylle av de siste restene. "Phinish!" Det hele tar 30-40 min.

Underveis i prosessen tenker man opptil flere ganger: Nå blør jeg sikkert i huden..... NÅ blør jeg iallefall! Men neida, man blir merkelig nok ikke veldig rød - og slett ikke sår. Bare fantastisk ren og myk. Det er rett og slett verdens beste skrubb!
Og stellerommene har det meste av det du trenger for å smøre deg etterpå: Der er bomullspinner, ansiktskrem, bodylotion, hårgele og føner. Og hårbørster. Ja, det også.

Nå som jeg igjen har denne luksusen så tilgjengelig - er det ingen tvil om at jeg vil benytte den hyppig.

Åh, fy faderullan som jeg digger det.

Fortsatt god torsdag - der hjemme i moderlandet. 
(Her er det nå natta - og jeg skal putte babyhuden under dyna)


22. august 2012

Smarte ting

Det finnes mange smarte ting i dette landet.
Mange ikke fullt så smarte også.......
Men dette er om et par av de smarte.

Feks paraplyposeautomaten.
Det regner en del i Korea. Og alle har paraply - og alle er glade i shopping. Og butikkene og restaurantene er ikke like glade i våte paraplyer/ våte gulv.
Så utenfor mange steder står denne saken. Man stikker paraplyen nedi, drar ut og vips; Ikke noe vanndrypp på gulvet! Kjempesmart, spør du meg. Men jeg er usikker på om en sånn sak hadde fått stå i fred i Norge..... Mulig jeg er forutinntatt: Men jeg ser for meg at en eller annen pøbel hadde blitt frista til å rive ut alle posene og slenge dem i skogen.....


Så er det yoghurtpakkene. Det finnes vanlige beger også. Men disse rørene rommer noen munnfuller. De er i myk plast. Man river av en ende og klemmer ut rett i munnen. Kjempefine å pakke i matboksen og man trenger ingen skje! Det finnes også som runde, små "ballonger". Samme greia i myk plast.


Dette produktet har vært her i mer enn 10 år. Og jeg har tenkt på det mange ganger, siden jeg sist bodde her: Hvorfor finnes ikke dette produktet i norske butikkhyller? Det kan jo umulig være at Tine ikke har fått det med seg...... Det jo være en annen grunn? Hygiene?

Noen som har et fornuftig svar??

Glad onsdag, folkens :)

19. august 2012

Det e`kke bare Shell.

Det er mange ting med shopping i utlandet (Korea) som er hyggelig. Feks så er shopping av kosmetikk/kroppspleie en sann fryd: Du kjøper det du skal ha - også putter de en hel del annen stæsj oppi posen, som du ikke har spurt om å få: Service, kaller de det. Og det er akkurat dét det føles som: Ekstraservice. Å bli satt pris på som kunde. (Joda, jeg vet at man kan få vareprøver på kjøpet i parfymeriene i Norge også. Men som regel må man spørre. Og du får en bitteliten prøve. Kanskje.... Hvis de har.)

Feks var jeg i en parfymeriaktig butikk her forrige dagen. Skulle ha en peelingkrem, bomullspinner, deo og den berømte negelakkfjerneren. Jeg betaler gladelig. Og den søte jenta bak kassa må legge det i en stor pose - for hun har nemlig en overraskelse på lur. Altså servicen: En eske med innhold av stor flaske dusjkrem. Og attpåtil refill til pumpeflaska. Jeg ELSKER sånt!

Det er ikke en liten flaske. Den er en drøy halvliter. Og med refill.

Vi har noe å lære i gamlelandet Norge. Der må du spørre om et par sokker på kjøpet, til feks herredressen du er i ferd med å betale tusenvis av kroner for. Og er butikkpersonalet skikkelig i det gode hjørnet, så får du det. Kanskje......Hvis du er grei. Og de har klarert det med sjefen.

God søndag, folkens!

18. august 2012

Unger og bading og parkanlegg

Det er for tiden skrekkelig varmt (og klamt) i Korea.
Ungene liker ikke sånn varme så godt. Ikke jeg heller.
 Iallefall ikke når man ikke ligger på stranda 
- hvilket vi ikke gjør noe særlig av for tiden. 

Vi skal liksom gjøre hverdagslige ting i denne temperaturen.
Det er en stor overgang for oss alle!

Innimellom disse vanvittig høye bygningene, har de laget et fontene/badeanlegg 
på og rundt en åpen plass..
Vannet settes på noen faste dager i uka: 2 ganger pr dag - og én time om gangen.

Gjett om det bades! Og gledes. Og hvines.







God lørdag kveld, folkens!

17. august 2012

Lost in translation


Det gikk greit, altså! 
Det ble ingen smertefull opplevelse.
NailPOLISHEN forsvant. Neglene sitter fortsatt.  

16. august 2012

Øh....

For mange koreanere på min alder, var dette det de vokste opp med av snacks: Kokte larver.
(Jeg gjentar: kokte larver!)
Det finnes fremdeles å få kjøpt overalt - fra flyttbare vogner i gatene, på stranda om kveldene, på templene....
Det lukter alt annet enn godt. Jeg har ikke smakt det. Og nei, jeg har ingen planer om å prøve!


Det serveres gjerne i et pappbeger. Med en tannpirker som spiseredskap.


Det kan være hur proteinrikt som helst, for min del.
Jeg synes dette er skikkelig ekkelt. 
Eksotisk, ja. Men råekkelt!

Er du tøff? Hadde du turt å prøve?

God torsdag, folkens!

15. august 2012

Dette kan de!

Koreanerne får det til.
Alle skyskraperne i området har lekeplasser ved inngangen. Og siden byggene står tett - er det heller ikke langt mellom lekeplassene. Vi tenker derfor at alle lekeplassene er litt våre. Og vi vandrer fra den ene til den andre. Hele dagen, om så. Ungene blir ikke lei!






Det er virkelig fantastisk anlegg. 
Vi har noe å lære hjemme i Norge.

So long!

14. august 2012

Grav deg ned i tide!

Koreanske mennesker liker sola. Akkurat som oss andre mennesker. Men de vil helst ikke ha sola på seg. De gjør hva som helst for ikke å bli brune. Bare bøndene som jobber i åkeren er brune......

Man ser de utroligste kreative løsninger for ikke å få farge på ansiktet. Det er ofte ikke nok med hatt eller skyggelue. Hatten har helst ekstra funksjoner som sideklaffer, ekstra (ekstra!) lange solskjermer forran og bak. Og noen dekker absolutt hver millimeter - det være seg med en avis - hvis det er det man har for hånden. Man bruker faktor 50 - og kremer med whitening.

De bader med alle klærne på! Kjole, bukse, jakke, sko..............

Det er jo unektelig litt komisk. Og noen ganger er det såpass komisk at jeg må ta bilde. Jeg har forsøkt å smugfotografere dama, som hver dag går med den lille hvite hunden sin utenfor bygget jeg bor i - iført lang kjole i spreke farger og en sjokkrosa hatt med øreklaffer, skylapper og slør. Men jeg har så langt ikke lyktes. Fasan!

En tur langs stranden med jentene mine, fikk fram latteren i oss alle. Et par stykker satt og lå i sanden mens de gravde seg ned.....




Men hun dama her tok kaka! :


Jeg skjønner ikke helt greia....
Hvorfor ikke bare bli hjemme?!

Fortsatt god tirsdag, folkens.

Handel og trimpoeng

Hvor mange bonustrimpoeng får man for en runde i butikken?
I Korea vet de å ordne det, så man ikke trenger lure på den saken.
Mitt daglige matvaresenter (Home Plus) har handlevogner med 
skritt -og kaloriteller.
Jeg tuller ikke!


Så jeg vandrer rundt i butikken, på desperat jakt etter grønnsaker, kjøtt, 
poser for matavfall, skittentøyskurv, skriveblokk......... ogsåvidere.

Jeg har mest lyst på fisk.
Men det er mye rart i fiskedisken. Og jeg aaaaaaner ikke hva jeg skal gjøre med de fremmed utseende fiskene. De har mye av denne slags, da: 


Og koreanerne elsker denne slags: 


(Det er ikke mange ting jeg ikke liker. Men blekksprut er én av dem)

Og jeg besvimer nesten over kjøttprisene.

Denne pakken med innhold av 350 gr karbonadedeig koster den nette sum av 
110 norske kroner.


Og etter en lang stund i butikken
kan jeg konstantere at handlevogna viser :


837 tilbakelagte skritt. Og hærlige 37,5 kalorier. (wow....)
Ikke mye å skryte av. Ikke spesielt nyttig info heller. Men artig å vite!

13. august 2012

Høyteknologi og sånt.

Jeg er imponert. Virkelig. Jeg er imponert over standarden i disse nybyggene i Busan. Standarden på lekeplassene (kommer i eget innlegg)... parkanleggene...kafé - og restauranttilbudene... velværetilbudene.... you name it. Det Korea jeg kommer tilbake til, er noe annet enn det vi reiste fra i 2005. Joda - det meste er jo faktisk det samme. Menneskene er seg selv lik, bortsett fra muligens bittelitt bedre engelskkunnskaper hos Hvermansen. Men min hverdag, mitt nye område, mine tilgjengelige fasiliteter er heeeeeelt anderledes denne gangen. Jeg er søkkimponert!!!

Leiligheten vår er deilig stor. Og fin. Vi har marmor på vegger og gulv i stua og en enormt lang korridor. Så kan man jo diskutere hvorvidt marmor er pent eller ikke..... Men det er Korea-flott. Litt Harry-flott, vil jeg kalle det. Men det er meningen at dette skal være schtilig. Det er iallefall gjennomført; i stil og farger. Så det er lett å møblere. Og det er viktig. Alt i alt er jeg veldig fornøyd: Selv med lysebrun marmor - og sebratapetserte (du leste rett) skapdører i inngangspartiet!

Koreanerne er Very High Tec! De er det landet i verden som har flest mennesker med tilgang til trådløst nettverk. Mener å ha lest at så mye som 90% av befolkningen er på nett. Det er mye!

Så at de har toaletter i en klasse for seg, er da kanskje ikke så overraskende.

Vi har to bad i denne leiligheten. Begge er store og fine. "Foreldrebadet" har fjernstyrt do - med følere. Joda: Her trenger man ikke ha så mye som en finger borti toalettet... ALDRI. (Bortsett fra ved rengjøring. Det må man gjøre selv! ......Daah.....)


For det første er setet oppvarmet. Her kan man stille inn temperaturen etter eget behov. For det andre så løfter lokket seg når man nærmer seg doen. Og med fjernkontrollen kan man løfte ringen også - hvis det er far som skal bruke den. Med den samme fjernkontrollen kan man legge ned ringen og setet. Evt gjør den det automatisk etter en tids inaktivitet.
Når man sitter på doen, kan man trykke for spyling forran eller bak. Da er det viktig å sitte riktig. (Tro meg!) Og helst med samlede bein. Etter spyling kan man få føn. I forskjellig styrke og temperatur.
Den samme foreldredoen har lys i skåla. Blått lys. Det kommer på når det er mørkt i rommet. For å finne doen om natta, kanksje?


Det andre badet har også fænsi do. Men ikke fjernkontroll, da.....Daah!


Jeg kan tenke meg det ikke går altfor lang tid før disse doene også har et valg som sier tampongfjerning .......  frisering...... (hva med brasiliansk?)......... og Gudene veit hva annet!?

***

Mens jeg er inne på stæsj i leiligheta:
På kjøkkenet finnes en sak hvor man kan vaske grønnsaker... Eller frukt... Eller bestikk... Eller fisk (!?)
Jeg har testa på tomater. Jeg bare la en haug nedi der. Trykka ON. Men det skjedde ikke noe annet enn at det ble fyllt med vann nedi der. Og jeg måtte jo vaske tomatene med egne hender. Akkurat dét kunne jeg jo fint greid under springen - som er 20 cm bortenfor. Og hva om man putter fisk oppi der? Hva skal skje? Det må jo være noe jeg ikke har skjønt, tenker jeg. Men samtidig er jeg ikke sikker på det: Koreanerne elsker stæsj. Unyttig stæsj, kaller jeg det. 


Men igjen: Jeg er en landsens jente - og jeg blir imponert over kreativiteten. 
Også ler jeg litt, da.


Det ble mye do-snakk....
Så for å døyve litt av det, slenger jeg på et koselig bilde av jentene her på slutten. 
Tatt i lobbyen i "huset vårt".


Ha en glad mandag, folkens. 
(Med eller uten Spyling & Føn)




12. august 2012

Hvor i hekkan?

Hvor i hekkan skal man begynne, etter 2-3 mnd bloggtørke?! (Jeg skal iallefall ikke beklage mitt fravær. Alt har en grunn. Og det har, for å være ærlig, vært ganske deilig med en pause fra blogginga.)

Det har vært en sjukt travel vår og sommer.... bla bla bla.... Full oppussing av hus (innvendig og utvendig) Skulle gjerne vist før og etterbilder. Men jeg er litt ferdig med akkurat dét nå - så kanskje en annen gang (!) Det har vært pakking, rydding, pakking, sending av container, mer sortering, sending av ting til lager - og alt dette, mens huset hadde snekkere i alle kroker til enhver tid.... (her kan dere se for dere en lang rekke ord som ikke egner seg på trykk). Det har vært hekkans K A O T I S K.

Det triste med å ha hatt så mange ting gående på én gang og så mye ROT rundt oss til the bitter end, er at vi aldri fikk hatt den årlige sommerfesten.... vi fikk ikke sagt skikkelig På Gjensyn til vennene våre....

Selv om vi har vært forberedt på dette i mange måneder - kom det likevel veldig brått. Vi har reist fra en datter. En nokså halvvoksen datter. Mange har sikkert mange tanker om det valget vi har tatt: Er vi gærne?? Vi har jo ikke bare flytta på oss til nærmeste landsbygd. Vi har flytta halve kloden rundt!

Men likevel.... Det er på én måte spennende. Men det er også mye dårlig samvittighet i det. Joda; 18-åringer flest greier seg godt selv - sånn rent praktisk. Men vi skal ikke lenger ha hverdagene sammen. Sånn er det jo når ungene flytter ut fra hjemmet de har vokst opp i. De flytter kanskje for å studere i en annen by. De kommer hjem i helger og ferier. Og seinere - når mor og far har vent seg til å ikke ha ungen hjemme sånn til hverdags - så flytter de videre til det store utland for å studere. Kanskje. Noen ganger.
Men her ble navlesnora brått kuttet. Av oss. Det var ikke hennes valg. Vi har reist fra henne. (Og Jo, jeg blir gråtkvalt mens jeg skriver dette.) Men samtidig vet jeg at dette kommer til å gå fint. Jeg hadde ikke flyttet, hvis jeg ikke trodde på at dette skulle gå helt fint! Hun har masse fin og nær familie i fysisk nærhet. Familie hun er trygg på. Mennesker hun kjenner godt og som er glad i - og tar vare på henne. Hun får dessuten en myk start på å flytte for seg selv: Hun bor i en leilighet i huset vårt. Sammen med den gamle hunden vår. Hun har ingen økonomiske bekymringer å tenke på. Hun selv GLEDER seg til å klare hverdagen på egen hånd. Hun er flink å nyte sitt eget selskap. Og hun har en god kjæreste.

Og dessuten har vi Skype, facebook, Instagram, blogging......Vi ser hverandre og snakker sammen. Og vi er tross alt ikke lenger enn en flytur unna hverandre. Ikke sant? Sant! OG - hun kommer hit til oss flere ganger i løpet av dette året. Høstferien er første tur! Og vi gleder oss.

Vi har bare vært i Busan i Sør-Korea i én uke. Men her ryr det på med bloggmateriale - mange ganger om dagen. Jeg begynner forsiktig med noen (skryte)bilder av utsikten fra leiligheta vår i 47. etasje:


Du vet du bor høyt, når du ser ned på helikopterlandingsplassen på taket til nabobygget: 


Bygget jeg bor i har 70 etasjer. 
Nabobygget i samme kompleks, har 90. 
Sånn ser det ut når jeg kikker over til den fra min 47. etasje:


Det er helt WOW!

Dette er Haeundae (Beach) ved soloppgang sånn ca kl 5.30:


..... Og inn i leiligheten.... 


Og sånn ser det ut når jeg nyter et glass vin til kveldsutsikten:


Hei og hopp.
Nå skal dere snart nyte søndags-steika. Her er det svarte natta og jeg kryper til køys.

Fortsatt glad søndag, folkens!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails