Hello Kitty-byen. Jadda!

Når vi bor på denne kanten av kloden, er vi så heldig å få beholde sommeren mye lenger enn hjemme i moderlandet. Det er en av de tingene vi liker skikkelig godt!
Men innimellom er det regnværsdager. Og selv om temperaturen viser 26 grader - er ikke regn noe spesielt artig å ligge på stranda i - selv om det er søndag og fri. Så da finner vi stadig nytt å ta oss til.

Her, som i store deler av Asia, er den rosa Hello Kitty-katten over middels populær. Og man finner butikker med bare Hello Kitty-effekter. Jeg synes det er helt vilt. (Som i litt sykt......) Men ungene elsker det. Idag har vi feks besøkt Hello Kitty Town i nærheten av der vi bor. Joda, du leste riktig. Et Hello Kitty lekeland. Innendørs, i 7. etasje i et lite kjøpesenter.

En drøm for små prinsesser. Et mareritt for trauste pappaer. Men trauste pappaer drikker kaffen i all stillhet - og lar prinsessene utfolde seg fritt. I flere timer faktisk. (Snill pappa!)

Jeg slenger ut noen bilder. Se for dere selv:

Glad søndag, folkens!

(Jeg er i skrivende stund mest letta over å være hjemme igjen etter timene i den rosa katte-byen)

Unger og bading og parkanlegg

Det er for tiden skrekkelig varmt (og klamt) i Korea.

Ungene liker ikke sånn varme så godt. Ikke jeg heller.

 Iallefall ikke når man ikke ligger på stranda 

- hvilket vi ikke gjør noe særlig av for tiden. 

Vi skal liksom gjøre hverdagslige ting i denne temperaturen.

Det er en stor overgang for oss alle!

Innimellom disse vanvittig høye bygningene, har de laget et fontene/badeanlegg 

på og rundt en åpen plass..

Vannet settes på noen faste dager i uka: 2 ganger pr dag - og én time om gangen.

Gjett om det bades! Og gledes. Og hvines.

God lørdag kveld, folkens!

Dette kan de!

Koreanerne får det til.
Alle skyskraperne i området har lekeplasser ved inngangen. Og siden byggene står tett - er det heller ikke langt mellom lekeplassene. Vi tenker derfor at alle lekeplassene er litt våre. Og vi vandrer fra den ene til den andre. Hele dagen, om så. Ungene blir ikke lei!

Det er virkelig fantastisk anlegg. 

Vi har noe å lære hjemme i Norge.

So long!

Glade unger

Ungene her i huset, er som unger flest glad i sand og skitt.

Jeg tar meg selv i å smile bredere dess mer møkkete ungene mine er etter en dag i barnehagen eller lek i hagen.

Det betyr at de har kosa seg. De har lekt. De har vært fornøyd med tilværelsen.

Det finnes da ikke noe skjønnere enn glade (og morsomme) unger!

Så vi pleier å rope i kor: 

Skitne barn er glade barn! 

- før de settes inn i dusjen for spyling.

Glad torsdag, folkens!

Ahhhh!

Det er snart én uke siden Oda og jeg kom hjem fra vår fantastiske hverdagsflukt til sunny California.
Men det er ikke værst å komme hjem
til full vår - og våronna.

Vi har stor naturtomt.
Mange trær.
Veldig mye "skit" som må ryddes
høst og vår.

Idag var en sånn dag:
Vi har rydda og gjort lekestua
klar for maling.
Vi har raka masse løv og rusk.
(Det er enda mye mer igjen, da!)

Sandkassa har blitt renska for blader og barnåler. Og alle bøtter og spader og sandkakeformer blitt sortert. Noe havna i gjenvinningsdunken. Resten har blitt rengjort.
Trengs en ekstra sekk sand oppi her!

Og den første isen i vårsola.
Blir ikke bedre enn dette!

God søndag, folkens!

Karneval igjen. Jippi!

Jeg elsker kostymefester!
Nå har tiden kommet for årets karneval i barnehagen. Vi har plenty av kostymer å velge i her i huset.
Fjorårets kostymer passer fint i år også. (De kan du se og lese om her.)

Men siden jeg gnir meg i hendene over kostyme-making, tilbød jeg meg å lage nye for dette året. Ungene takka heldigvis ikke nei. Ååååå - dette koser jeg meg med!

Alida valgte seg Edderkopp.  Siden jeg er livredd edderkopper, tok jeg utfordringen og ser på det som et ledd i terapien......

Andrine valgte noe snillere. 

Run, run as fast as you can - 

you can`t catch me 

I`m the gingerbread man.

Godt karneval til alle barnehagebarn!

(mønster til kostymene er hentet fra boka Kostymer til Karneval)

Den aller første

Det var knyttet stor spenning til jomfru-skituren.

Vi la selvfølgelig lista lavt. 

Og det ble kanskje 500 meter til - og 500 meter tilbake. 

Med innlagt pølse-i-termos-og-kakao-pause.

Det var stor iver i skigåinga. 

Og endel kryssing av ski..... 

Men like blide!

En kjent hoppbakke i bakgrunnen der.

 Ikke så verst iver på returen heller. 

Og det ble anledning til noe øving på 

"rompa ut, henda på knærne og se framover!" 

i et par slakke unnabakker.

Med mobil-app kan man ta fine bilder som dette, selv på en bitteliten tur.

Alt i alt en vellykket skitur - tross iskald vind.

God søndag, folkens!

Fra pop til nattasang til dunk i hodet

Jeg er SÅ forelska i de fine jentene mine -
Og de kommer stadig hjem med overraskende nytt reportoar :)

Og som i søskenforhold seg hør og bør, kan ting fort endre seg.....
(jeg angrer på at jeg ikke lot kamera snurre litt lenger ;))

The True Story

I går ettermiddag skulle jeg en liten tur til frisøren.

Familien var fullt oppegående da jeg gikk.

Og lekekroken var noenlunde ryddig.

Men det er tydelig at lek, barnehage, skole og jobb tar på....

Da jeg kom tilbake en liten time senere, møtte nemlig dette meg:

4 stk snorkende familiemedlemmer!

Klokka var bare litt over 18 - og barne-tv stod på fullt volum.

Det komplette kaos.
Far har fått av jobbklær og kommet seg i kosebuksa...
Jeg kunne ikke annet enn le.

Jeg måtte leite litt for å få øye på denne ungen:

Kunne dette like gjerne vært hjemme hos deg?

Eller er det ordning och reda til enhver tid?

God fredag, folkens!

Tenk om

man kunne startet helga med en liten massasje! Sukk.

Anyways.... når man er TO, kan spabehandling utføres.

Man er i de tryggeste hender.....

..... og etter en stund så bytter man!

Ha den fineste fredag!

Twin magic

De minste divaene i huset er nå drøyt 2 år og 4 mnd.
De er aktive. Og de maser. Og de hyler og hviner. De krangler. Ganske ofte, faktisk. De krangler om dukkene - som de jo har 2 av for en grunn..... De vil ha akkurat den samme hårstrikken - selv om vi har en pose med ca 200 strikker - som er nesten maken. Men ikke HELT lik - så klart. (Dumme meg!). De krangler igrunnen om det man kan krangle om.

De er ganske forskjellige disse to. Den med minst kroppsmasse, er den tøffeste til å lugge, bite, dytte (når den andre minst venter det)...... Man trenger ikke være så sterk for å få til disse tingene. Hun er den mest dramatiske. Oh-hoooo, hun vet å bruke sitt yndige lille vesen for å få det som hun vil. Innsatsen står til en Oscar. Vi lar oss lure. Noen ganger. Hun er sta og urokkelig på ideer hun har. Hun har kledd på seg selv - alt fra inners til ytterst - i mange måneder nå. Hun snur og vender på alt - til lappen kommer bak - og ting som er på vranga, vrenger hun tilbake, med stilsikker og elegant hånd. Hun er komisk selvstendig! :)
Hun har begynt å gi komplimenter til mennesker rundt henne (og til seg selv - som i videoen under her): Mamma har fin kjole! Dadda er fin på håret! Andrine, du er flink - BRA!

Barne-tv er kjempekjedelig!! De eneste gangene hun vil sitte rolig (hur lenge som helst) er når vi leser. Men hun vil heller lage mat. Hun vil sitte oppå kjøkkenbenken å se på meg mens middagen og annet lages. Seriøst - jeg har ikke vært borti et så lite barn, med så stor interesse for mat. Ikke nødvendigvis spise mat - men tilbereding av mat. Heldig for henne, så er jeg også glad i å lage mat (og dessverre litt for glad i å spise maten. Men det er mitt problem). Det ser ut som matlaging kan bli en fin felles interesse for Alida og meg. Og tenk når vi får nytt kjøkken.... DA blir det enda kjekkere!!

Den andre divaen er roligere. Hun lar seg avlede, når ting blir vanskelig. Hun lar oss finne alternativer, istedenfor å sloss med søster. Hun elsker barne-tv og film. Hun er livredd for å sitte på kjøkkenbenken (- og alle andre høyder, for den saks skyld). Men hun liker å spise maten sin. Hun er alltid blid!!! Hun våkner med smil om munnen. Og de gangene hun dramatiserer noe - er det mest for å herme etter søsteren; Noe hun sjeldent lykkes med.
Hun tuller og tøyser og ler mye - klovner rundt.
Hun liker forsåvidt å gjøre ting selv - men hvis vi spør pent om å hjelpe (feks for å kutte tid - sånn i morgenstellet) så er hun villig til det. Takk og lov!
Hun er ekstremt glad i å kose. Helst lenge om gangen. Hun bretter opp ermer og buksebein, legger beina i fanget mitt og vil ha PJUSK. Hun er sin mor lik der. Og hun elsker og er vill etter dyr. Alle slags dyr!

Jeg kunne sagt mye og mangt om disse to.
De er mye uenig. Men de er likevel mest enige. De liker hverandre! De er søstre.
Og selv om de er like forskjellige som søsken flest - så er det et faktum at de er tvillinger. De vil alltid ha bursdagen sin på samme dag. De vil bli sammenliknet i alt de gjør - nettopp fordi de forventes å være på samme nivå. Men det går seg nok til - når også mennesker rundt oss, innser hvor forskjellige de allerede nå er - i ønsker og behov.

Likevel tror jeg, at 9 måneder sammen i magen min - gir disse to et spesielt forhold til hverandre. Og nå må jeg bare finne en Kleenex for å tørke øynene mine.....

Noen kaller det tvilling-magi.

Ha en fin torsdag, folkens!

2 x 2 år

Idag - for nøyaktig 2 år siden, kom to nydelige pikebarn til verden. Og de kom til oss. Heldige oss!

Det er offentlig flaggdag. Kronprinsessa fyller år idag. Alida og Andrine er 2 store år.

Så da er det på sin plass med en aldri så liten kavalkade. Det er det man gjør her, ikke sant? : vise bloggevennene skrytebilder av avkommet. Og 2 år er jo en dag å markere. Lover å ikke gjøre det til en vane. Men siden dette er mitt første år som aktiv blogger - håper jeg dere bærer over med meg....

Det var nesten 4 uker før termin. Alida hadde ikke vokst på noen uker - og trengte å komme ut for og få næring.
Fødselen ble forsøkt satt igang dagen før. Med begge i seteleie... (optimist?) Men det var fra eget ønske om fødsel - Jeg ønsket ikke keisersnitt. Men det skjedde ikke noe -  og denne morgenen kom legen min og mente de skulle få komme ut. Og jeg måtte bare si meg enig. Men jeg, som hadde hatt nydelige fødsler med de to eldste barna, synes dette var veeeeldig skummelt. Jeg måtte grine. En god del.

Men SE så fint det gikk:

Andrine kom ut som første keiserinne: 47 cm og 2900 gram.

1 minutt senere, kom Alida: 46 cm og 1900 gram. Bitte lita - synes vi.
Én hel kilo forskjell er mye.

Første bildet av store familien. Et spesielt øyeblikk.

Vi ble på barsel i 11 dager. Alida gikk ned endel i vekt - og måtte vokse litt før vi fikk reise hjem. Men ellers var de friske og fine.
Vi hadde enerom. Og vi fikk ha besøk så mye vi orket. Og jeg orket. Jeg var mør etter keisersnitt. Men det var ikke til hinder for å ha venninner innom på kveldene. Jeg var som alltid skravlesjuk!

Blir jo reint varm i hjertrota av dette.

Vel hjemme etter knapt 2 uker. Første trilletur med dobbelvogn. Veldig spesielt!

Ok ok...Nå kommer det noen skrytebilder. Av bittesmå jentene mine. 

De er store nå. Men GURI som jeg husker disse små!

Så fredelige der i vugga si.

Det ser kanskje ut som om de er to - i ett og alt. Men det er bare på bildene jeg viser her, at det ser slik ut. De er veldig forskjellige; i sinn og sinn. De kan sjelden behandles likt.

Men de er glade i hverandre. De har hver sine styrker - og de vet å bruke det for det det er verdt. Men de konkurrerer ikke så mye. De leker fint. De ler og tuller og er fine venner. Stort sett. Tenk så godt det må være! I allefall hvis de får lov til å være seg selv. Og det får de i høyeste grad.

Luringene!

HIPP HIPP HUUU-RAAAA!