Hello Kitty-byen. Jadda!

Når vi bor på denne kanten av kloden, er vi så heldig å få beholde sommeren mye lenger enn hjemme i moderlandet. Det er en av de tingene vi liker skikkelig godt!
Men innimellom er det regnværsdager. Og selv om temperaturen viser 26 grader - er ikke regn noe spesielt artig å ligge på stranda i - selv om det er søndag og fri. Så da finner vi stadig nytt å ta oss til.

Her, som i store deler av Asia, er den rosa Hello Kitty-katten over middels populær. Og man finner butikker med bare Hello Kitty-effekter. Jeg synes det er helt vilt. (Som i litt sykt......) Men ungene elsker det. Idag har vi feks besøkt Hello Kitty Town i nærheten av der vi bor. Joda, du leste riktig. Et Hello Kitty lekeland. Innendørs, i 7. etasje i et lite kjøpesenter.

En drøm for små prinsesser. Et mareritt for trauste pappaer. Men trauste pappaer drikker kaffen i all stillhet - og lar prinsessene utfolde seg fritt. I flere timer faktisk. (Snill pappa!)

Jeg slenger ut noen bilder. Se for dere selv:

Glad søndag, folkens!

(Jeg er i skrivende stund mest letta over å være hjemme igjen etter timene i den rosa katte-byen)

Ditt livs bodyskrubb

Koreansk bodyskrubb likner ingenting annet du har opplevd. Helt siden jeg var i Korea sist, har jeg lengtet etter denne behandlingen. Den er nemlig en helt spesiell opplevelse - og jeg vet ikke om noe annet sted i verden, hvor denne formen for kroppspleie kan oppleves.

Fra gammelt har det vært vanlig med offentlige bad i Asia, hvor mennesker kommer for å vaske seg. Fremdeles er det mange som benytter offentlige bad for å vaske og stelle seg. Kvinner som menn. I de ikke fullt så moderne områdene av byen, ser man mennesker subbe rundt i badetøflene sine - med en kurv i hånden, med innhold av shampo, skrubbeklut og håndkle. På vei for å ta det daglige kroppsstellet.

De moderne badene har tatt det litt lenger hva luksus angår. Det er SPA.

Koreanske damer er ikke blyge når det kommer til nakenhet overfor samme kjønn. I disse store avdelingene er alle nakne. Ingen dekker seg til med bikini eller badedrakt. Man vandrer fra tørr badstu til dampbadstu, fra varm kulp til kald kulp og diverse boblebad - uten en tråd. Og grupper med damer går på rekke og rad rundt i det store bassenget og trimmer. Veldig ofte er man alene vestlig i et koreansk spa. Men ingen bryr seg spesielt. Joda, mulig de ser på deg to ganger og hvisker litt. Men det er ikke fordi du er naken. Det er fordi du er blond. Eller solbrun...... (Gud forby!)

Så her er det bare å legge all blygsel til side. Drit i celluliter og hengepupper, de knoklete knærne dine eller lårene og rompa du helst kanskje unngår å vise iført bikini på norske badestrender. Sprad inn der i all din nakenhet. Her er jenter i alle aldre. Og med alle fasonger. Det er egentlig ganske befriende!!!!

Jeg er så fantastisk heldig å ha et koreansk Spa i "kjelleren" av hvor jeg nå bor. De har åpent hele dagen og fram til midnatt. Det er som å dra til en svømmehall i åpningstiden. Bortsett fra at dette er så fantastisk mye mer. Det koster en 50-lapp å få tilgang på spaet. Og man kan få en koreansk kroppskrubb for ytterligere 130 norske kroner. (Det er prisen på dette stedet. Men det finnes nok langt billigere steder) Og man trenger ikke bestille time. Man bare gir et signal om at man ønsker behandling, når man kommer inn der.

Jeg har hatt en sånn behandling idag. Jeg tok på meg tøflene og rusla over i joggebukse og t-shirt, nå når leggetid nærma seg. Jeg er i 7. himmel; Det var akkurat så fantastisk som jeg husker det. Og den følelsen etterpå. BABYHUD!

Man legges på en benk i en rekke av (i dette tilfellet) 4 rosa benker - i et hjørne av anlegget. Med fullt innsyn fra alle brukerne på stedet. Og der ligger vi 4 damer på rekke og rad - med en skrubber hver: gjerne godt voksne damer (gjennomsnittsalderen på skrubbedamene er nærmere 60), kun iført sin vanlige uniform: Sorte truser og en nett, sort blonde-bh. Snasne!. Dette har de drevet med lenge og de vet hva de driver med.

Mens man ligger der, begynner hun med å vaske ansiktet mitt. Så rasper hun kjapt opp et par kalde agurker til en grøt, som hun dekker ansiket mitt med. Det er utrolig hvor mye og deilig en nyraspa agurk dufter.
Så begynner hun på kroppen: Glem saltskrubber og annet fancy man kanskje har opplevd på vestlige luksusspa. Her bruker damene en skikkelig grov hanske på hver hånd - og de setter igang. De jobber systematisk. Ingen deler av kroppen er forbudt å røre!! De skrubber hver millimeter av huden din. Du ligger der på rygg, de sprer lårene dine og legger deg til rette (slik du bare kan huske du sist gjorde for gynekologen eller jordmora), så de kommer til - helt oppi der hvor sola ikke skinner! De snur deg, bøyer deg og strekker deg. Kiler hånda mellom rumpeballene så de får vaska deg skikkelig i rompa. Så får puppene en real omgang. True story!
Det gjelder å holde øynene lukket: både for å slippe å se inn i rompa på den som ligger på benken ved siden av. Og for å tvinge tilbake tanken på at sidedama kanskje ligger med øynene åpne og ser på ditt aller helligste.
Innimellom hiver de en 10-litersbøtte varmt vann over deg. Nesten så man skylles av benken. De filer helene, skrubber mellom tær og fingre. Inni håndflater. Bak ørene. Inni ørene. Og når de er ferdig med en runde, tar de gjerne en runde til over det hele. De jobber fort og hardt og mekanisk.

I mens de vasker deg står de og småprater med hverandre. Og ler. Hva ler de av? tenker man. Er det alle valkene mine, den store, deigete rumpa, de ustelte neglene mine? Ikke vet jeg. Men sannsynligvis ler de av historien til hun som forteller om noe morsomt barnebarnet på 3 gjorde kvelden før.

Etter skrubbinga, såper de deg inn. Vasker med noe mykere. Hiver bøtter med vann over deg igjen. Og til slutt bruker de noe mer oljete og tar en kjapp og kraftig massasje. Også dunker de deg i ryggen. Og klasker deg på rompa. Når man er ferdig, sender de deg i dusjen for å skylle av de siste restene. "Phinish!" Det hele tar 30-40 min.

Underveis i prosessen tenker man opptil flere ganger: Nå blør jeg sikkert i huden..... NÅ blør jeg iallefall! Men neida, man blir merkelig nok ikke veldig rød - og slett ikke sår. Bare fantastisk ren og myk. Det er rett og slett verdens beste skrubb!
Og stellerommene har det meste av det du trenger for å smøre deg etterpå: Der er bomullspinner, ansiktskrem, bodylotion, hårgele og føner. Og hårbørster. Ja, det også.

Nå som jeg igjen har denne luksusen så tilgjengelig - er det ingen tvil om at jeg vil benytte den hyppig.

Åh, fy faderullan som jeg digger det.

Fortsatt god torsdag - der hjemme i moderlandet. 
(Her er det nå natta - og jeg skal putte babyhuden under dyna)

Smarte ting

Det finnes mange smarte ting i dette landet.
Mange ikke fullt så smarte også.......
Men dette er om et par av de smarte.

Feks paraplyposeautomaten.
Det regner en del i Korea. Og alle har paraply - og alle er glade i shopping. Og butikkene og restaurantene er ikke like glade i våte paraplyer/ våte gulv.
Så utenfor mange steder står denne saken. Man stikker paraplyen nedi, drar ut og vips; Ikke noe vanndrypp på gulvet! Kjempesmart, spør du meg. Men jeg er usikker på om en sånn sak hadde fått stå i fred i Norge..... Mulig jeg er forutinntatt: Men jeg ser for meg at en eller annen pøbel hadde blitt frista til å rive ut alle posene og slenge dem i skogen.....

Så er det yoghurtpakkene. Det finnes vanlige beger også. Men disse rørene rommer noen munnfuller. De er i myk plast. Man river av en ende og klemmer ut rett i munnen. Kjempefine å pakke i matboksen og man trenger ingen skje! Det finnes også som runde, små "ballonger". Samme greia i myk plast.

Dette produktet har vært her i mer enn 10 år. Og jeg har tenkt på det mange ganger, siden jeg sist bodde her: Hvorfor finnes ikke dette produktet i norske butikkhyller? Det kan jo umulig være at Tine ikke har fått det med seg...... Det må jo være en annen grunn? Hygiene?

Noen som har et fornuftig svar??

Glad onsdag, folkens :)

Unger og bading og parkanlegg

Det er for tiden skrekkelig varmt (og klamt) i Korea.

Ungene liker ikke sånn varme så godt. Ikke jeg heller.

 Iallefall ikke når man ikke ligger på stranda 

- hvilket vi ikke gjør noe særlig av for tiden. 

Vi skal liksom gjøre hverdagslige ting i denne temperaturen.

Det er en stor overgang for oss alle!

Innimellom disse vanvittig høye bygningene, har de laget et fontene/badeanlegg 

på og rundt en åpen plass..

Vannet settes på noen faste dager i uka: 2 ganger pr dag - og én time om gangen.

Gjett om det bades! Og gledes. Og hvines.

God lørdag kveld, folkens!

Øh....

For mange koreanere på min alder, var dette det de vokste opp med av snacks: Kokte larver.
(Jeg gjentar: kokte larver!)
Det finnes fremdeles å få kjøpt overalt - fra flyttbare vogner i gatene, på stranda om kveldene, på templene....
Det lukter alt annet enn godt. Jeg har ikke smakt det. Og nei, jeg har ingen planer om å prøve!

Det serveres gjerne i et pappbeger. Med en tannpirker som spiseredskap.

Det kan være hur proteinrikt som helst, for min del.

Jeg synes dette er skikkelig ekkelt. 

Eksotisk, ja. Men råekkelt!

Er du tøff? Hadde du turt å prøve?

God torsdag, folkens!

Grav deg ned i tide!

Koreanske mennesker liker sola. Akkurat som oss andre mennesker. Men de vil helst ikke ha sola på seg. De gjør hva som helst for ikke å bli brune. Bare bøndene som jobber i åkeren er brune......

Man ser de utroligste kreative løsninger for ikke å få farge på ansiktet. Det er ofte ikke nok med hatt eller skyggelue. Hatten har helst ekstra funksjoner som sideklaffer, ekstra (ekstra!) lange solskjermer forran og bak. Og noen dekker absolutt hver millimeter - det være seg med en avis - hvis det er det man har for hånden. Man bruker faktor 50 - og kremer med whitening.

De bader med alle klærne på! Kjole, bukse, jakke, sko..............

Det er jo unektelig litt komisk. Og noen ganger er det såpass komisk at jeg må ta bilde. Jeg har forsøkt å smugfotografere dama, som hver dag går med den lille hvite hunden sin utenfor bygget jeg bor i - iført lang kjole i spreke farger og en sjokkrosa hatt med øreklaffer, skylapper og slør. Men jeg har så langt ikke lyktes. Fasan!

En tur langs stranden med jentene mine, fikk fram latteren i oss alle. Et par stykker satt og lå i sanden mens de gravde seg ned.....

Men hun dama her tok kaka! :

Jeg skjønner ikke helt greia....

Hvorfor ikke bare bli hjemme?!

Fortsatt god tirsdag, folkens.

Høyteknologi og sånt.

Jeg er imponert. Virkelig. Jeg er imponert over standarden i disse nybyggene i Busan. Standarden på lekeplassene (kommer i eget innlegg)... parkanleggene...kafé - og restauranttilbudene... velværetilbudene.... you name it. Det Korea jeg kommer tilbake til, er noe annet enn det vi reiste fra i 2005. Joda - det meste er jo faktisk det samme. Menneskene er seg selv lik, bortsett fra muligens bittelitt bedre engelskkunnskaper hos Hvermansen. Men min hverdag, mitt nye område, mine tilgjengelige fasiliteter er heeeeeelt anderledes denne gangen. Jeg er søkkimponert!!!

Leiligheten vår er deilig stor. Og fin. Vi har marmor på vegger og gulv i stua og en enormt lang korridor. Så kan man jo diskutere hvorvidt marmor er pent eller ikke..... Men det er Korea-flott. Litt Harry-flott, vil jeg kalle det. Men det er meningen at dette skal være schtilig. Det er iallefall gjennomført; i stil og farger. Så det er lett å møblere. Og det er viktig. Alt i alt er jeg veldig fornøyd: Selv med lysebrun marmor - og sebratapetserte (du leste rett) skapdører i inngangspartiet!

Koreanerne er Very High Tec! De er det landet i verden som har flest mennesker med tilgang til trådløst nettverk. Mener å ha lest at så mye som 90% av befolkningen er på nett. Det er mye!

Så at de har toaletter i en klasse for seg, er da kanskje ikke så overraskende.

Vi har to bad i denne leiligheten. Begge er store og fine. "Foreldrebadet" har fjernstyrt do - med følere. Joda: Her trenger man ikke ha så mye som en finger borti toalettet... ALDRI. (Bortsett fra ved rengjøring. Det må man gjøre selv! ......Daah.....)

For det første er setet oppvarmet. Her kan man stille inn temperaturen etter eget behov. For det andre så løfter lokket seg når man nærmer seg doen. Og med fjernkontrollen kan man løfte ringen også - hvis det er far som skal bruke den. Med den samme fjernkontrollen kan man legge ned ringen og setet. Evt gjør den det automatisk etter en tids inaktivitet.
Når man sitter på doen, kan man trykke for spyling forran eller bak. Da er det viktig å sitte riktig. (Tro meg!) Og helst med samlede bein. Etter spyling kan man få føn. I forskjellig styrke og temperatur.
Den samme foreldredoen har lys i skåla. Blått lys. Det kommer på når det er mørkt i rommet. For å finne doen om natta, kanksje?

Det andre badet har også fænsi do. Men ikke fjernkontroll, da.....Daah!

Jeg kan tenke meg det ikke går altfor lang tid før disse doene også har et valg som sier tampongfjerning .......  frisering...... (hva med brasiliansk?)......... og Gudene veit hva annet!?

***

Mens jeg er inne på stæsj i leiligheta:

På kjøkkenet finnes en sak hvor man kan vaske grønnsaker... Eller frukt... Eller bestikk... Eller fisk (!?)

Jeg har testa på tomater. Jeg bare la en haug nedi der. Trykka ON. Men det skjedde ikke noe annet enn at det ble fyllt med vann nedi der. Og jeg måtte jo vaske tomatene med egne hender. Akkurat dét kunne jeg jo fint greid under springen - som er 20 cm bortenfor. Og hva om man putter fisk oppi der? Hva skal skje? Det må jo være noe jeg ikke har skjønt, tenker jeg. Men samtidig er jeg ikke sikker på det: Koreanerne elsker stæsj. Unyttig stæsj, kaller jeg det. 

Men igjen: Jeg er en landsens jente - og jeg blir imponert over kreativiteten. 

Også ler jeg litt, da.

Det ble mye do-snakk....

Så for å døyve litt av det, slenger jeg på et koselig bilde av jentene her på slutten. 

Tatt i lobbyen i "huset vårt".

Ha en glad mandag, folkens. 

(Med eller uten Spyling & Føn)

Den store reisen

Dette har jeg gleda meg til å skrive om:

Vi hadde en utestasjonering i årene 2002-2005. Da var vi bosatt i en havneby i Sør-Korea som heter  Busan. Busan har knapt 4 millioner innbyggere. Men man får likevel ikke følelsen av å bo i en storby. Der finnes deilige strender og små og større fjell som deler opp byen. Det gjør det enkelt å ha et aktivt friluftsliv, selv i en by på denne størrelsen i sørøst-Asia.

Da vi kom tilbake til Norge, visste vi at vi ønsket oss ut igjen. Men vi hadde ikke noe tidsperspektiv på det; Bare at vi ville reise ut igjen mens vi ennå hadde unger hjemmeboende, som vi kunne bli med oss. Den gang visste vi heller ikke at vi skulle ha flere barn. Men livet blir (heldigvis) ikke alltid som man tenker seg det! Og vi var fast bestemt på at vi i allefall ikke skulle tilbake til Sør-Korea; Vi skulle gjøre noe nytt. Se og oppleve noe annet.

Nå har det snart gått 7 år siden vi kom tilbake. Og det med ikke Sør-Korea igjen har vi glemt at vi tenkte. For nå er vi nemlig på vei tilbake til nettopp Busan! Denne moderne, men samtidig utrolig gammeldagse byen - så totalt anderledes enn hva man ser andre steder - også for Asia å være. Og denne gangen blir det også for noen år.

Container med eiendeler og mat (!) sendes noen uker i forveien. Og vi setter oss på flyet i august. Med 3 av 4 unger. Eldste jenta vår har ikke ønske om å avbryte videregående skole, for å bli med på denne reisen. Hun blir igjen hjemme. Det er ikke med lett mamma/pappa-hjerte vi reiser fra henne. Men det er gjennomtenkt - og vi er alle fornøyde med avgjørelsen. Og vi har stor og hjertelig familie og venner som Emilie kommer til å ha rundt seg. Så alene blir hun ikke!

Det internasjonale miljøet i Busan er ikke så veldig stort - sammenliknet med andre typiske utestasjonsbyer. Hvilket betyr at Hvermansen i Busan, heller ikke er vant til å se blonde mennesker fra den vestlige delen av verden. Det gjør det spesielt utfordrende for barna å leve her. Nettopp av samme grunn, er det desto viktigere for oss at det finnes et internasjonalt miljø i Busan. Og det gjør det. Pr idag er det 15-20 norske familier. Det er høyt ifht tidligere. Og der er flere andre nasjoner fra den vestlige delen av verden. Vi trenger det, når dagene blir frustrerende. For det kommer garantert en del av de dagene.

Oda, 5 år.
Hun ble hovedattraksjon i en større fornøyelsespark.
 Dette stålsatte vi oss mot, hver eneste gang vi skulle på større arrangementer i Sør-Korea.

Vi kommer mye sannsynlig til å bo i en av de høye byggene bak i bildet.
Forrige gang bodde vi et av byggene i bakgrunnen av broa i bildet.

Fiskemarkedet i byen er fantastisk; en av de store severdighetene. Men det er ofte nok å se.
Og lukte. Blir ikke så mye innkjøp av delikatessene......

Matlaging er et kapittel for seg selv. Og for å gjøre det litt enklere å opprettholde et noenlunde vanlig kosthold til hverdags, er det noen matvarer det er greit å ha med seg på flyttelasset. I Korea brukes feks ikke mye krydderurter i maten. Stort sett det eneste kjente man finner i krydderavdelingen er hvitløk, salt, pepper, basilikum (hvis flaks) og chilikrydder. Grovt mel finnes ikke og pålegg er det begrenset av - siden de ikke har brødtradisjoner. Så i allefall for ungenes del - for at de skal slippe å bare spise syltetøy - er det ok å ha et lager av pålegg.

Skoene er der fordi det er vanskelig å finne sko til dame, hvis man er større enn en str 39. Hvilket jeg er.
Og lakrisen er jo ikke et must - selv om det ikke finnes i butikkene .... men veldig godt å ha, hvis man liker lakris!

Korea er et dynamisk land hvor endringene skjer fort. 
Det blir mye kjent for oss - men også mye nytt.

Flyttingen innebærer også ny skole for Oda - og skolestart for de 2 minste (!). Busan International Foreign School har endret seg litt siden vi sist bodde i Korea. Den har gått fra å være en skole med drøyt 100 elever - til pr idag å ha 350 små og store. Mange av disse er koreanske barn, med en eller annen tilknytning til et annet land. Den nye skolebygningen stod ferdigstilt for et par år siden, og har alle fasiliteter. Rektoren er den samme som sist vi var der. Også noen av lærerne. Så noe kjent er det for oss  også i skolesammenheng :)

Jeg kunne skrevet i det vide og brede om alt dette - men begrenser meg denne gangen. 

Jeg har mange planer for hvordan jeg skal bruke årene i Busan!!! Men det skal jeg røpe en annen gang :) Men gleder meg noe vanvittig - og får en mildt sagt travel vår. August kommer plutselig!

작별 인사 과 몸조심

God uke, folkens!

Cristina og jeg inntar koreansk herremåltid. Jeg kan nesten ikke vente!

Undergrunnsbibliotek

I jakten på noen bilder, kom jeg over disse.

Jeg hadde helt glemt det. 

Men opplegg som dette, kunne man finne i Busan i Sør-Korea:

Dette er en av undergrunnstasjonene 

i en by med nesten 4 mill innbyggere.

På flere av stasjonene stod det slike bokhyller.

Uten at jeg kan lese hva skiltet sier 

- skjønte man at opplegget var at man kunne låne en bok ett sted 

og sette den fra seg i en tilsvarende hylle, hvor enn det måtte passe.

Og det så ikke ut som det var noe registrering av hvem som lånte hva og hvor.

Er det ikke fantastisk at et sånt opplegg fungerer i praksis?!

Min venninne Cristina på besøk hos meg i Korea.

Det hadde vært et artig eksperiment og prøvd dette på
T-banenettet i Oslo.....
Hvor mange timer hadde det fått stå, uten å bli ramponert?

God onsdag, folkens!

Julepynt og fjær

Jeg har aldri vært på Macy`s i NY. Men jeg hører at det ikke spares på noe i forbindelse med pyntinga til jul.
Jeg har derimot vært på et marked, hvor de lager sånn pynt som feks Macy`s pynter med; Nemlig blomstermarkedet i Busan. Busan er den byen i Sør-Korea hvor vi oppholdt oss i 3 år. Ellers i året fant man både blomster og annet blomsterrelatert på markedet. Men sånn i månedene før jul: da var det litt julepynt der også.....

Jeg glemmer aldri de rosa fjærtrærne med blinkende lys. Hva mer kan man ønske seg?

PS: Mari, Elin og Sharon. Hvis dere ser dette: jeg regner med dere tåler og vises fram midt i all stasen? 


(NB: Innlegget var planlagt - før dagens nyheter preget forsidene. Det snakkes helt sikkert om helt andre ting enn julepynt i Sør-Korea idag. Og idag liker jeg ENDA MINDRE at mannen befinner seg nettopp der!)

Sosial aktivitet. Og sang.

Da jeg kom til Sør-Korea, ble jeg ganske raskt introdusert for denne formen for sosial aktivitet:
Karaoke. Karaoke var noe vi "drev med". Helt sant!

Koreanere er helt ville etter karaoke. Man kan tilogmed finne sånne énmanns karaoke-bokser rundt omkring; Som en gammeldags telefonkiosk: Legg på en mynt og syng i vei. Det er bare plass til ett menneske inni der - så man gjør det i såfall ikke for å imponere andre enn seg selv :)

En kjedelig søndag ville ungene enten dra i bassenget på hotellet eller ut å synge karaoke. Da leide vi et rom/familierom - og vi kunne synge det vi orket (antall timer vi betalte for). Og var vi mange, kunne vi leie kjempestore rom. Karaokesteder var det mange av! Tror det må ha vært flere pr innbygger, enn det er frisørsalonger i lille Haugesund. (Digresjon: da jeg bodde i Haugesund tidlig på 90-tallet, var det byen med flest frisørsalonger pr innbygger i Norge. Mener jeg bestemt!)

Og jentekvelder endte ofte opp på karaokested. Eller det hendte kvelden begynte der også. Altså; en HEL kveld til langt på natt, en haug med damer i en stor svingsofa med øl og sang.

Anyways: Jeg var nok ganske sjenert for å synge den første tiden. Og ikke kan jeg synge, heller!!! Men jeg slutta fort å være tilbakeholden. Vi drev jo som sagt med dette. Og som regel innebar det mye popkorn og drikke. Da snakker vi sånn drikke, som gjør at man blir kjempeflink til å synge: Stemmen blir utover kvelden helt praktfull (uansett utgangspunkt) - og alle er hjertens enig og glade.

Bare se her så flink jeg var denne gangen:

Rene Halleluja-stemningen.... 

Til mitt forsvar; det var flere mennesker i bildet, som var like ville som meg. 

Har for deres egen del, klippet de bort.

Karaoke var like utbredt bland gutta. 

En guttekveld ute - med koreanere fra kontoret, endte oftest opp på karaokebar. 

Men i motsetning til oss damene, pleide gutta å ha "serveringsdamer" innom rommet....

Til høyre: Avskjedsfesten vår - etter 3 år i Busan, med hundre mennesker og fin middag og greier: Karaoke. Her i en nyyydelig duett med min mann. (Han ER flink å synge da. Han velger stort sett "My Way" eller noe i den duren... )

Ikke alltid like entusiastisk... Men jeg er sikker på at jeg også denne gangen, dro min versjon av "American Pie" (Madonna) - min absolutte karaoke-favoritt.

Jeg burde kanskje være pinlig berørt over å vise dere disse bildene? Jeg har gjort verre ting enn dette i mitt liv. Flau; nei det gidder jeg ikke være!!

Syng med den stemmen du har - og riktig god helg alle sammen!

En helt vanlig dag på stranden

Ha-ha-ha...

De er litt morsomme. De som bor i Sør-Korea. De liker jo ikke å bli brune - men likevel skal de på død og liv på stranda. Bildet er fra Haeundae Beach. Sør-Koreas svar på "Sørlandet".
Vi bodde ved strendene her i 3 år. Nyyyydelige strender. Lang sommer.

Koreanerne tar ikke mye ferie. De er "arbeids-kraumer" og jobber hele tiden. Men det er én uke eller to i året, hvor de som tar ferie, tar ferie.... Og da holder vi andre oss helst borte. For stranda ser ut som dette:

og dette:

og dette:

Og dette: 

Ser trivelig ut, ikke sant....

Ps: ser du forresten tårn med badevakter?

Ikke jeg heller.....