Norges postnumre
Norges postnumre er firesifrede postkoder som beskriver en bys, en bydels eller et tettsteds geografiske plassering i Norge for å effektivisere og kvalitetssikre postsorteringen. Sifrene har synkende grad av generalitet, fra det første som er hovedområde, og så videre. Postbokskunder har normalt eget postnummer og ved etablering av postnummersystemet var dette gjerne 1 høyere enn postnummer for gateadresser.
Ved angivelse av adresse, påfølges postnummeret av det korresponderende poststedet, eksempelvis «9991 Båtsfjord». Landprefikset «NO-»[1] foran de fire sifrene anbefales benyttet for post sendt til Norge fra utlandet, siden mange land har firesifret nummer, men dette prefikset skal ikke benyttes på norsk innenrikspost.
Systemet ble innført 18. mars 1968 med Postnummerkatalogen, og har siden blitt revidert flere ganger uten at grunnstrukturen er vesentlig endret, og fra 1. juli 2020 er det 5096 unike postnummer i Norge, som omfatter vanlige postadresser (hjem), postbokser og egne postadresser.
Posten Norge har etablert postnummerstrukturen og forvalter denne. Når paragrafene om postnummer i lov om posttjenester trer i kraft skal postnummersystemet forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som en offentlig fellesressurs.[2]
Fylkesvise nummerserier
[rediger | rediger kilde]De to første sifrene i postnummeret indikerer hvor i landet postnummeret hører til (Fylkesinndeling <2018):
- 00–12 Oslo
- 13–15 Akershus
- 15–18 Østfold
- 19–21 Akershus
- 21–26 Hedmark
- 26–29 Oppland
- 30 Buskerud
- 30–32 Vestfold
- 33–36 Buskerud
- 35 Oppland
- 36–39 Telemark
- 40–44 Rogaland
- 44–47 Vest-Agder
- 47–49 Aust-Agder
- 50–59 Hordaland
- 55 Rogaland
- 57, 59 Sogn og Fjordane
- 60–66 Møre og Romsdal
- 67–69 Sogn og Fjordane
- 70–75 Sør-Trøndelag
- 75–76 Nord-Trøndelag
- 77 Sør-Trøndelag
- 77–79 Nord-Trøndelag
- 79–89 Nordland
- 84, 90–94 Troms
- 91, 95–99 Finnmark
Postnummerregioner
[rediger | rediger kilde]Norge er inndelt i følgende postnummerregioner (00-99):
Postmottakere med eget postnummer
[rediger | rediger kilde]Ordningen hvor noen postmottakere ble tildelt egne postnummer har opphørt. Her er noen eksempler og disse har i dag i hovedsak en postboksadresse:
- 0001 Posten Norge AS
- 0010 Det kongelige hus, Det kongelige hoff, Det kongelige slott
- 0018 Feltpost
- 0021 DNB
- 0024 Postens godssenter
- 0026 Stortinget, Karl Johans gate 22
- 0027 Rikshospitalet
- 0032 Departementene
- 0037 Oslo kommune, Rådhuset
- 0040 De norske Bokklubbene
- 0045 Bankenes BetalingsSentral
- 0048 Norges Statsbaner
- 0240 Norsk Hydro
- 0244 Ambassadene i Oslo
- 0340 NRK
- 0630 Oslo likningskontor
- 0840 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
- 1331 Telenor
- 2225 Statistisk sentralbyrå
- 2325 Norsk Tipping
- 4035 Equinor
- 4609 Kardemomme by (Dyreparken)
- 5021 Haukeland universitetssykehus
- 8910 Brønnøysundregistrene
Historikk
[rediger | rediger kilde]Helt siden offentlig post ble etablert i Norge fra 1647 hadde det vært tilstrekkelig med poststedets navn i adressen, i byer i tillegg til eventuell gateadresse - og naturligvis mottakers navn (og helst tittel). I tre hundre år var postmengden såpass beskjeden og Postverkets personell, som i hovedsak håndsorterte all post, hadde de nødvendige geografiske kunnskaper slik at posten ble formidlet til riktig sted. Etter krigen medførte økende postmengder og krav til effektivisering at det ble behov for automatisering av postsorteringen, og innføring av postnummer som i større grad var mulig å lese av sorteringsmaskiner ble nødvendig å innføre.
Det første landet som innførte postnummer/-koder var Tyskland, i 1941, deretter fulgte Storbritannia med gradvis innføring fra 1959 og USA i 1963. I Skandinavia var Danmark først ute høsten 1967, mens Norge og Sverige fulgte etter i henholdsvis mars og mai 1968.
Sonetall i Oslo
[rediger | rediger kilde]En forsmak på det som skulle komme i Norge var innføringen av såkalte postombæringsdistrikter med eget sonetall i Oslo fra mai 1963, for eksempel Oslo 3. Det var i første omgang åtte soner for de bymessige delene av Oslo kommune, senere tilkom ytterligere fire soner slik at hele kommunen var dekket. Ved innføringen lød det i annonser fra Postverket: Storbyen Oslo må ha storbyens postordning.
Postnummer fra 1968
[rediger | rediger kilde]Systemet med firesifrede postnummer i tillegg til poststedet ble innført i Norge fra 18. mars 1968, med unntak av Oslo som beholdt sine sonetall. Landet forøvrig var inndelt i 9 postsoner, hovedsakelig basert på fylkene, som hver fikk sin nummerserie som begynte på 1xxx, 2xxx, etc. De store byene fikk postnummer på hele tusen (for eksempel 2000 Lillestrøm, 5000 Bergen), mens mindre byer og enkelte større tettsteder fikk hele hundre (4600 Kristiansand, 7600 Levanger). Mindre poststeder fikk postnummer med samme førstesifre som nærmeste større sted (4620 Vågsbygd, 4630 Søgne). De større poststedene fikk også eget postnummer for postboksadresser, det vil si hovedpostnummeret tillagt 1 (2001 Lillestrøm).
Den første utgaven av Postnummerkatalogen listet opp 4065 store og små poststeder, inkl. postboksadresser, men da uten Oslo.
Postnummer i Oslo
[rediger | rediger kilde]Hovedstaden fikk ikke postnummer før 1. april 1984, og da i tillegg til sonenummeret. De nye postnumrene var basert på postsonene, og de aller fleste adresser fikk følgelig postnummer som begynte på sonenummeret, for eksempel 0506 Oslo 5. I en del år ble sonenummeret beholdt i tillegg til postnummeret, men omsider ble sonenumrene faset ut på 1990-tallet, og Oslo fikk således samme format på postadressen som resten av landet hadde hatt siden 18. mars 1968, følgelig 0506 Oslo.
Revisjoner
[rediger | rediger kilde]Det har vært flere revisjoner av postnumrene, og det er særlig to trekk som har gjort seg gjeldende: mindre poststeder i distriktene er lagt ned, mens stadig flere byer er delt inn avgrensede områder med egne postnummer, for eksempel har Oslo kommune intet mindre enn 663 postnummer (per 2014). I hovedsak er hovedstrukturen i postnummerseriene beholdt, men rundt de største byene har det ikke alltid vært tilstrekkelige postnummer innenfor de tildelte seriene, og det har vært nødvendig å overføre serier fra andre steder. Et noe kjent eksempel er fra 1. mars 1999 da Bergen overtok serien 58 fra Indre Sogn, hvilket avstedkom enkelte mishagsytringer fra bergensere som ville ha seg frabedt å få strilenummer i postadressen (selv om de brukes kun til postboksadresser). Samtidig overtok forøvrig Trondheim serien 74 fra Oppdal, Gauldalen og Røros, men helt uten at dette medførte noe misnøye med fjellnummer hos trondhjemmerne.
For Oslo sin del var man imidlertid forutseende nok til å tildele et stort nok antall nummerserier, hvilket gjør at hovedstaden fremdeles har ledige postnummer innenfor de opprinnelige seriene 00-12.
Etter 2001 samles alle postnummerendringer og de gjennomføres 1. oktober hvert år.[trenger referanse]
Alle revisjoner og serieflyttinger har medført at svært mange adresser i landet har fått nytt postnummer i løpet av denne tiden, og byenes stadig tettere postsoneinndeling har medført at antallet postnummer er økt til drøyt 4855 (per mars 2018). Det vil si at nesten 50 % av alle tilgjengelige nummer (0001-9998) er benyttet. Postnummer 0000 og 9999 vil ikke bli tatt i bruk.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Universal Postal Union - Norway». Arkivert fra originalen 15. juli 2012. Besøkt 21. april 2013.
- ^ § 35
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Posten: Postnummer og adressesøk
- Bring: Kart med postnummerområde og søk
- Bring: Postnummertabeller og endringslogger for nedlastning
- data.norge.no oppdaterte nedlastbare postnummerdata i txt, Excel, SOSI og SHP-format
- Uoffisiell side med Norske postnumre med geografiske koordinater