Hopp til innhold

Ørland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ørland

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnørlending
Adm. senterBjugn
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
457,07 km²[3]
429 km²[2]
28,07 km²[2]
Befolkning10 472[4] (2023)
Bef.tetthet24,41 innb./km²
Antall husholdninger2 416
Kommunenr.5057
Kommuneblomstengstorkenebb
Høyeste toppSeksortklumpen (492.5 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHallgeir Grøntvedt (Sp) (2023)
VaraordførerMona Sjøli (H) (2023)
Kart
Ørland
63°42′32″N 9°36′38″Ø
Ørland på Commons

Ørland er en kommune på sørvestsiden av Fosenhalvøya i Trøndelag. Den grenser i øst til Åfjord og Indre Fosen kommuner.

Ørland flystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Administrasjonsenteret er Bjugn. Brekstad, som ble erklært som by i 2005, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Den mest kjente severdigheten er Austråttborgen, som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bjugn og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020.[5] Den nye kommunen får navnet Ørland, og kommunesenterfunksjonene skal fordeles mellom de eksisterende administrasjonssentrene Bjugn og Brekstad, men med Bjugn som definert administrasjonssenter.[6]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Eidsvatnet og grenda Eide. Landskapet viser en karakteristisk blanding av dyrkamark og lynghei.

Landskapet i Ørland er variert, og det er forskjeller mellom topografien i de to tidligere kommunene.

Hoveddelen av arealet (356 km²) utgjøres av tidligere Bjugn kommune. Her er et kystlandskap med viker, sund, kystlynghei og bebyggelse i dalene og på de fruktbare strandslettene. Landskapet går opp til om lag 300 meter med nakne koller.[7] Innlandet har myrer, skog og snaut berg.

Tidligere Ørland kommune er ei lav grusslette i form av en halvøy. Av gamle Ørlands areal på 72,4 km² lå bare 2 % høyere enn 160 moh. Slettelandskapet er dannet av fire ulike løsmassetyper:[8] Sidemorener fra breelver og isbreer; marine leireavsetninger; skjellsand (noe som blant annet avspeiles i gårdsnavn som Hvitsand) og torvmyr.

Kommunens høyeste punkt er Seksortklumpen (493 moh). Kopparen (483 meter over havet) er ikke det høyeste punktet, men er både mer tilgjengelig for besøkende og mer synlig, i og med at det er frittstående. Turområdet Rusaset ligger nordøst for Ørland-sletta, med Osplikammen (285 moh.) som høyeste punkt.

Øya Storfosna har noe skog, og en bemerkelsesverdig tett rådyrbestand. Fosenheia, som er en sideøy til Storfosna, er et lavt fjellområde med lynghei som rager opp over det omkringliggende landskapet. Både Rusaset, Fosenheia, Gartkviga og Borgklinten består av foldingsbergarter, vesentlig gneis.

Ramsarområdet Ørland våtmarksystem består av de fire verneområdene Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde, som alle er av betydning for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler. Været landskapsvernområde øst for øygruppa Tarva ble opprettet i 1982, og Eidsvatnet dyrefredningsområde nær Stjørnfjorden ble opprettet i 1983. Også området rundt Rusasetvatnet er av betydning for fuglelivet.

Hildremsvatnet naturreservat er et større område med kystgranskog og lite påvirket skog øst for Gjølgavatnet. I tillegg er Austråttlunden landskapsvernområde fredet.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Ørland har et mildt, vindfullt klima. Den dominerende vindretningen er sørvestlig, og denne drar ofte med seg noe nedbør. Årsnedbøren er på 1048 mm.[9] (Sammenligning: Stavanger 1180 mm; Trondheim Tyholt 850 mm).

Gjennomsnittstemperaturen på årsbasis er 5,8 °C.

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ÅRSSNITT Energigradtall[10]
Temperaturnormal Ørland °C -0,7 -0,3 1,4 4,1 8,7 11,4 12,7 12,9 9,9 6,9 2,6 0,5 5,8 4073
Sammenligning Stavanger 0,8 0,6 2,7 5,5 9,9 12,8 14,2 14,4 11,7 8,8 4,6 2,2 7,4 3488
Sammenligning Trondheim Tyholt -3,1 -2,5 0,1 3,2 8,7 12,0 13,2 13,0 9,3 5,8 0,8 -1,5 4,9 4495

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
flyfoto av bebyggelse og veikryss
Tettstedet Bjugn, med Fosenhallen til høyre i bildet og videregående skole bakenfor hallen.
Se også: Grunnkretser i Ørland kommune

Befolkningen er spredt i flere grender og små tettsteder. 23 % av innbyggerne bor i de to kommunesentrene Bjugn (tidligere Botngård) og Brekstad, som fra og med 2020 fordeler kommunesentrenes ansvar mellom seg,

Bebyggelse finnes ellers på øyene Tarva, Garten, Storfosna og Kråkvåg; og grendene / tettstedene Beian, Grande, Uthaug, Opphaug og Ottersbo i gamle Ørland, og Høybakken, Ervika, Vallersund, Lysøysundet og Karlestrand i tidligere Bjugn kommune. Kommunen har lenge utgjort et felles et felles bo- og arbeidsmarked, med utstrakt pendling mellom de to kommunesentrene, som ligger 14 km fra hverandre.

Ørland kommune samarbeider med de tre andre Fosen-kommunene gjennom Fosenregionen interkommunalt politisk råd.

Ørland kommune utgjør fire sogn i Fosen prosti i Den norske kirke (Ørland, Bjugn, Nes og Jøssund), med sju menighetskirker: Ørland kirke (1200-tallet), Storfosna kirke (1913), Bjugn kirke (1637), Hegvik kirke (1858),[11] Nes kirke (1878), Tarva kapell (1973), og Jøssund kirke (1875).[12] Ørland stasjonskapell og Austrått borgkapell er ikke sognekirker.

Den tidligere Fosen tingrett, som dekket åtte kommuner, hadde sete på Brekstad. Trøndelag tingrett, som ble opprettet i 2021, har fortsatt rettssted på Brekstad.

Lokalavisen Fosna-Folket utgis på Brekstad; med papiravis to ganger i uka.

Forsvarskommune

[rediger | rediger kilde]

Ørland flystasjon er den største av Luftforsvarets flystasjoner, og opererer F-35 jagerfly og Sar Queen redningshelikoptre. Flystasjonenen er fremskutt operasjonsbase for NATOs overvåkingsfly E-3/AWACS.[13] Stasjonen er alliert treningssenter for luftstyrker fra NATO og Partnerskap for fred-landene. Som treningssenter har flystasjonen gjennomsnittlig om lag 80 000 gjestedøgn i året.[14]

Flyplassen ble anlagt av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig i årene 1941–44. Den ble nedlagt i 1945 og gjenåpnet som base for 338 skvadron i 1954.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Hurtigbåtforbindelsen Kystekspressen går mellom Brekstad og Trondheim åtte ganger daglig. Det er også forbindelse videre til Hitra og Kristiansund. Ferjesambandet Brekstad–Valset er en forbindelse over Trondheimsfjorden. Sambandet er en del av riksvei 710 fra Orkanger til Krinsvatn.

Øya Garten har siden 1923 vært forbundet med bro til fastlandet. Bro mellom Storfosna og Kråkvåg åpnet i 2003. Mellom Garten og Storfosna går det ferge langs fylkesvei 242. Ferga betjener også Leksa i Agdenes kommune. Fergesambandet Djupfest–Tarva på Fylkesvei 6734 forbinder Tarva med fastlandet.

Danish Air Transport driver ruteflyvninger mellom Ørland lufthavn og Oslo lufthavn, Gardermoen.

Skole og helse

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har fire offentlige barneskoler: Opphaug, Brekstad, Botngård og Vallersund. Brekstad skole åpnet i 2018 og erstattet gamle Hårberg skole, som ble kjøpt opp av forsvarsbygg i 2016.[15] Det er to ungdomsskoler; Brekstad og Botngård. Nord i kommunen, i Lysøysundet, drives Fagerenget montessoriskole. Kommunens ungdom sogner til Fosen videregående skole i Bjugn.

Steinerskolen i Fosen var i drift fra 1996 til 2012, først på Vallersund gård, fra 1999 på Austråttgården, og fra 2010 i lokaler etter den nedlagte Ørland videregående skole på Brekstad.

Helsetjenestene i kommunen er samlet på Ørland Medisinske Senter på Brekstad[16] og Bjugn Helsesenter i Bjugn.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Ørland

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 24,0 −10,9 1 171 −645 8 −4 2
Senterpartiet 22,3 −10,9 1 087 −637 7 −5 2
Høyre 20,8 +3,6 1 012 +120 6 2
Industri- og Næringspartiet 13,4 +13,4 652 +652 4 +4 1
Fremskrittspartiet 6,3 +2,1 308 +88 2
Sosialistisk Venstreparti 3,8 −0,5 183 −38 1 −1
Rødt 2,7 +2,7 131 +131 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 2,6 −0,2 128 −20 1
Venstre 2,3 +0,5 111 +21 1 +1
Norgesdemokratene 1,9 +1,9 93 +93
Andre −1,6 −85
Valgdeltakelse/Total 61,1 % 5 005 31 7
Ordfører: Hallgeir Grøntvedt (Sp) Varaordfører: Mona Sjøli (H)
Merknader: Kilde: [17][18]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Regionens største arbeidsplass er militærleiren Ørland flystasjon. Flystasjonen har (2020) 1000 ansatte og 500 vernepliktige og har regelmessig besøk fra andre NATO-land.[19]  Etter «kampflybasevedtaket» i Stortinget 2012 har Luftforsvaret flyttet kapasitet fra Bodø til Ørland.[20][21]

Mascot Høie, etablert 1986, er kommunens største industribedrift og produserer dyner, puter og sengetøy. Bedriften har 70 % av det norske markedet.[22] Konsernadministrasjon og produksjon av dyner og puter ligger på Brekstad, og sysselsetter 120–130 personer (2018).[23]

Det er forfabrikker i Lysøysund (Lysøysund Sildoljefabrikk) og Bjugn. Grøntvedt, tidligere Grøntvedt Pelagic, som ble etablert i 1988, sysselsetter rundt 100 og foredler sild, makrell og andre pelagiske arter i anlegg på Uthaug og Kråkvåg.[22]

Lakseoppdrettselskapet Mowi har to virksomheter i kommunen. Mowi Feed AS Avd Valsneset ligger på Valsneset Industripark på Oksvoll,[24] mens Mowi Avd Bjugn ligger i Lysøysund.

Landbruket sysselsatte i 2010 ca 8% av befolkningen og næringen er dominerende i landskapsbildet.[25] De viktigste landbruksproduktene i Ørland er melk, korn og kjøtt.[22]

Ørland sparebank (etablert 1849) og Bjugn Sparebank (opprettet 1891) er begge selvstendig sparebanker tilknyttet Eika Gruppen. Eldre banker som nå er fusjonert med disse to omfatter Bjugn Sparekasse, Jøssund Sparebank og Ørland Sparekasse.[26][27]

Både Ørland Kysthotell og Hovde Gård har hovedvekt på konferansemarkedet.[22] Det er også noe rorbuturisme som særlig er rettet mot det tyske markedet.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Trondheimsfjordens munning, med Garten og Grande til venstre
Austråttborgen ved Trondheimsfjorden er en unik norsk herregård

Ørlands kommunehistorie er lang og omskiftelig. Den Ørland kommune som ble opprettet i 1837, omfattet langt på vei det samme området som dagens kommune. Forskjellene er at Agdenes sør for Trondheimsfjorden og den sørøstre delen av Stjørna kommune var en del av Ørland, mens Jøssund sogn i nord tilhørte Åfjord prestegjeld og kommune.

Den første versjonen av Ørland kommune ble delt i Ørland og Bjugn i 1857.[28] Delingen omfattet både prestegjeldet og kommunen. Agdenes ble egen kommune i 1896, mens Bjugn kommune ble delt i tre i 1899: Bjugn, Nes og Stjørna. En utvidet Bjugn kommune ble opprettet i 1964 med en litt annen sammensetning enn før 1899, basert på Schei-kommisjonens premisss om landbasert ferdsel. Den nye besto av Bjugn, Nes, den nordvestlige del av Stjørna og Jøssund. Denne Bjugn kommune ble i 2020 slått sammen med den arealfattige Ørland kommune som hadde hatt samme grenser fra 1896 til 2019.

Før 1900

[rediger | rediger kilde]

Utgravninger - sist av flere langhus på Reksterberget, Hovde - har vist at Ørland må ha vært noe av et regionsenter allerede i jernalderen. Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som kan ha hatt en rolle i maktutøvelse, som tollbod eller tingsted.[29] En bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. år 500) ligger på Borgklinten, øst for Ottersbo og Austrått. Med sin beliggenhet ved Trondheimsfjordens munning, må Ørland har vært et egnet sted for en som ville utøve makt, eller kontrollere handel.

Herresetet Austråttborgen er kommunens fremste minnesmerke. Aktiviteten her er kjent tilbake til rundt år 1000. Det har vært kongsgård / herregård på Austrått siden ca. år 1000, og flere kjente personer er knyttet til stedet. I tiden rundt slaget på Stiklestad satt Finn Arnesson på Austrått. Hans hustru Bergljot var brordatter av Olav den hellige og Harald Hardråde. Finns datter Ingebjørg ble jarlehustru på Orknøyene. Fru Inger til Austrått (1473–1555) og Ove Bjelke (1611–1674) er knyttet til Austråttborgen. Ove Bjelke utformet borgen slik den står i dag – en herregård med sans for symmetri og maktsymboler. Anlegget ble bygget rundt en middelalderkirke, og sto ferdig ca. 1656. Borgen brant i 1916, og var ferdig restaurert i 1961.

Storfosen gods har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. På eiendommen finnes blant annet ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. Uthaugsgården, som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestgiveri, posthus, telegraf og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum. Øygruppa og eiendommen Tarva tilhører Uthaugsgården inntil det ble overdratt til svigersønnen Johan Andreas Johansen i 1891.

På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med sorenskriver og fut. Fosen fogderi og Fosen sorenskriverembete rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor.

Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Ørland meieri, etablert 1878, ble nedlagt i 2011.[30] Tidligere hadde det vært meierier i Bjugn (Furunes, 1989-1977), Beian (1897-1911), Hellem (1899-1963), Lysøysund (1899-1916), Uthaug (1894-1920), og Vallersund (1891-1917).[31] Ørland har hatt kornmølle så langt tilbake man finner kilder, sildoljefabrikk i Lysøysund fra 1910 og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri.[32]

Etter 1900

[rediger | rediger kilde]

På 1900-tallet opplevde Ørland flere faser av endringer. Den tyske okkupasjonen ga jobbetid, og en flyplass som i første omgang førte til en grunnleggende landskapsforandring. Flere fangeleirer, blant annet Austråttleiren og leirer på Uthaug og Hovde ga befolkningen sterke inntrykk, og førte i etterkrigstiden til etablering av Partisanmarsjen og at Fosen i sin tid var et kjerneområde for Norsk-jugoslavisk samband.[33][34][35][36] Etter krigen ble flyplassen gjenåpnet som NATO-anlegg i 1954. I og med denne etableringen ble Luftforsvaret også en svært aktuell jobbmulighet og karrierevei for ørlendingene. I dag er Ørland flystasjon Fosens største arbeidsplass. Militæret fører med seg godt utdannede ektefeller, og gir Ørland god dekning innenfor kvinneyrker som lærer og sykepleier.[36][37]

Ørland hadde meieriskole fra 1894 til 2001.[38] Fosen videregående skole ble etablert i 2000 med utgangspunkt i en Ørland husmorskole fra 1923 og Ørland yrkesskole fra 1960 og Fosen Gymnas fra 1967.[39][40] Skolene ble samlet i 2007 i et utvidet skoleanlegg i Bjugn.

Utviklingen i kommunikasjon og bedret samferdsel, og endringene i Luftforsvarets arbeidsoppgaver, har gjort Ørland til en pendlerkommune, både til og fra.[41] Kystekspressen ble i 2007 utvidet fra 4 til 6 daglige avganger hver vei, med en egen pendlerrute til/fra Trondheim. Flere forsvarsfamilier bor utenfor kommunen, mens den forsvarsansatte tjenestegjør i perioder. Mange bor i Ørland/Bjugn og dagpendler til jobb eller studier i Trondheim, og pendling til Ørland er også økende. Nabokommunene Bjugn og Ørland utgjør ett felles arbeidsmarked og en felles fritidsarena, og det er utstrakt «pendling» over kommunegrensa.

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Kjeungskjær fyr, utenfor Uthaug
Foto: Gerd A.T. Müller

Ørlendingene snakker fosendialekt, men på grunn av innflytting er dialekten lite distinkt. Man bor på Brekstad, i Ørland, i Bjugn, i Lysøysundet og på Ørlandet.

Kommunevåpenet er «venstre skrådelt sølv og svart». Det er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble innført som gamle Ørland kommunes våpen i 1979. Våpenet er en speilvendt versjon av Fru Inger til Austråtts og Rømerættens slektsvåpen. Tidligere Bjugn kommune hadde som kommunevåpen et gult ror på blå bunn, innført i 1989.

Maleren Hans Ryggen og veveren Hannah Ryggen bodde i Ørland. Astrid Dahlsveen har laget en skulptur som et minnesmerke over dem. Den ble i 1994 reist på Brekstad havn. Statuen, som forestiller paret og deres datter i en båt, har hentet sitt motiv fra hennes vev 6. oktober 1942.

I Bjugn ligger bibliotek og kultursal i anlegget til Fosen videregående skole. Ørland kultursenter (åpnet 2009) på Brekstad ligger sammenbygget med Næringens Hus, Ørland Kysthotell og hurtigbåtterminal. Senteret inneholder Hannah Ryggen-senteret, bibliotek, kino, scener, kulturskole og galleri. Etter kommunesammenslåing er kulturhus og idrettsanlegg (Fosenhallen i Bjugn og Ørland Sparebank Arena på Brekstad) i begge kommunesentrene samlet i én organisasjon; Roret Ørland KF[42]

Den eldste delen av musikklivet er mannskoret Ørland sangforening, etablert 1876. Musikklaget Kornetten ble etablert i 1886. Ørlandssangen «Gamle Yrjar», med tekst av Einar Berg og melodi av Sofus Hansen, ble skrevet til sangforeningen.[43][44] «Bjugn-sangen» ble skrevet av Johan E. Wasskog i 1930-åra.

Stiftelsen Frohavet arrangerer kystkulturdagene i Lysøysund, som avholdes hver august med forskjellig tema.[45]

Museer og kulturvern

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Ørland

Austråttborgen er en herregård fra 1600-tallet. Den er åpen for publikum i sommermånedene. Uthaugsgården er et godt bevart gårdsanlegg med røtter i 1700-tallet og drives nå som museum.

Kommunen har to historie- og museumslag, et for hver av de tidligere kommunene. Lagene utgir medlemsbladet Møllkula sammen, to ganger i året. Bjugn bygdetun Mølnargården driver museum i et tidligere gårdsanlegg på nordsiden av Bjugnfjorden. Yrjar heimbygdslag i gamle Ørland eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården. Kystkulturgruppa Kjeungen har driftsavtale med Kystverket om forvaltning og bruk av Kjeungskjær fyr og eier dessuten Guldteigbrygga i Uthaug havn.

Austrått fort er et kystartillerianlegg fra andre verdenskrig. Fortet eies av Nasjonale Festningsverk. Fosen krigshistoriske samlinger er et dugnadsbasert museum i tilknytning til fortet.

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunenes tusenårssteder var Austråttgården og Mølnargården.

Ørland kommunes kulturpris

[rediger | rediger kilde]
  • 2005: Turninstruktør Wenche Sørdal
  • 2006: Organist, komponist og dirigent Bernt Gjelvold
  • 2007: Søndagsskole- og misjonsforeningsleder Liv Olevik
  • 2008: Kunst- og kulturparet Svein og Aud Lilleengen
  • 2009: Billedhuggeren Astrid Dahlsveen
  • 2010: Leif Gangås for arbeidet med å tilrettelegge Austråttlunden som fritidsområde
  • 2011: Yrjar heimbygdslag
  • 2015: Ørland Teaterlag

Bjugn kommunes kulturpris

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Forskrift om sammenslåing av Bjugn kommune og Ørland kommune til Ørland kommune
  6. ^ «Fosna-folket 23. november 2017». Arkivert fra originalen 7. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018. 
  7. ^ (no) «Bjugn» i Store norske leksikon
  8. ^ Øivind Havik «Landskapet på Ørland» I: Møllkula, lokalhistorisk tidsskrift for Ørland og Bjugn; sommeren 2008
  9. ^ Kilde: Meteorologisk institutt Arkivert 10. februar 2011 hos Wayback Machine. Tabellene viser normalverdier fra perioden 1961–90.
  10. ^ Års-energigradtall viser samlet årlig avvik fra en tenkt «nullfyringstemperatur» på 17 °C. Kilde og utdypende forklaring: Met.no Arkivert 4. januar 2011 hos Wayback Machine.
  11. ^ Hegvik kirke 150 år : 1858-2008. Bjugn, 2008. 35 sider. ISBN 9788230310007
  12. ^ Fosen : natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag. 1993. s. 199-205. ISBN 8271640313. 
  13. ^ «NATO INVESTERER PÅ ØRLAND». Forsvarsbygg. 8. november 2023. Besøkt 28. desember 2023. 
  14. ^ mil.no: Ørland hovedflystasjon Arkivert 6. mai 2009 hos Wayback Machine.
  15. ^ «Hårberg skole overtatt». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 14. januar 2022. 
  16. ^ Brynhild Vik, mfl. Omsorg for dem som trenger det mest : sanitetsarbeid i Ørland gjennom 100 år. 2004. ISBN 82-303-0297-9
  17. ^ valgresultat.no
  18. ^ «Styrer, råd og utvalg 2023 - 2027». Ørland kommune. 
  19. ^ Luftforsvar i krisetid: Her smøres det 1500 matpakker hver dag; VG, 24.4.2020
  20. ^ Ørland flystasjon er Norges nye kampflybase og hovedbase for kampflyet F-35; orland.no
  21. ^ Stortinget har vedtatt investeringer til kampflybase Ørland; forsvarsbygg.no, 17. juni 2015
  22. ^ a b c d Kilde for opplysningen er Ørland Sparebanks årsberetning for 2008[død lenke]
  23. ^ Massiv eksport fra Ørland: Mascot Høie går foran; orland.no, 2018
  24. ^ Valsneset Industriområde; orland.no
  25. ^ SINTEF Verdiskapningsanslyse for Kysten er Klar
  26. ^ Morten Haugen. «Sparebankhistorie og bankbøker i Fosen» I: Årbok for Fosen 1999
  27. ^ Årbok for Fosen. 1984 | https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053181126_001
  28. ^ Morten Olsen Haugen (no) «Ørland» i Store norske leksikon
  29. ^ Geir Grønnesby «Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag» I: Viking, 1999. Geir Grønnesby «Langhus fra eldre jernalder på Hovde» I: Årbok for Fosen 2000.
  30. ^ Bakken, Johan (red.). Meieridrift, 125 år, Ørland: 15. juni 1878–15. juni 2003. 2003. ISBN 82-996641-0-1.
  31. ^ Morten Haugen. «Meierier og meierihistorier i Fosen» I: Årbok for Fosen, 2011.
  32. ^ Valmot, Odd (1953). A/S Lysøsund sildolje & kraftforfabrik. [Selskapet]. 
  33. ^ Asbjørn Øksendal (1969). Når nøden er størst. Nordenfjeldske. 
  34. ^ Partisanmarsjen = Partizanski marj. Redigert av Ragnar Jenssen, mfl. 1982. 48 sider, parallell norsk og jugoslavisk tekst
  35. ^ Andersen, Arnt Tore (1997). Krigstid og fangeliv på Ørland 1940-45. Saga T.S.T. 
  36. ^ a b Rune Hovd mfl. Ørland hovedflystasjon: okkupasjon – kald krig – ny tid – lokalsamfunn. 2004. ISBN 82-303-0182-4.
  37. ^ Tor Einar Ophaug (1994). «Etableringen av Ørland hovedflystasjon og reaksjonene i lokalsamfunnet». Norsk militært tidsskrift. s. 13-15. 
  38. ^ Vidar Bakken og Ole Chr. Hov. Ørland meieriskole 100 år 1894–1994: jubileumsskrift. 1994. ISBN 82-993120-0-0.
  39. ^ Alf Bjørkum. Ørland videregående skole: 25 år 1960–1985. Brekstad, 1985.
  40. ^ Birger Steiro. Historien om Fosen videregående skole : 1967-2000. Bjugn, 2000 ISBN 82-8024-000-4
  41. ^ Kilde for tall om pendling er Folke- og boligtellingen 2001, pendlingen til/fra Trondheim har tiltatt etter 2001.
  42. ^ roretorland.no
  43. ^ Tekst og melodi til Ørlandssangen[død lenke]
  44. ^ Ottar Solbue. «Korsang på Ørlandet» I: Årbok for Fosen, 1976
  45. ^ frohavet.no

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ørland&oldid=24589099»