Et direktorat er et statlig forvaltningsorgan som har myndighetsoppgaver og som har hele landet som virkefelt. Det har en faglig rolle, altså at det utvikler, forvalter og formidler kunnskap om sitt fagfelt/saksområde. Denne kunnskapsformidlingen vil ofte være knyttet til det løpende arbeidet med myndighetsoppgaver, men kan også være uavhengig av dette. Alle tilsynsorganer regnes som direktorater. Et direktorat ledes av en direktør.[1]
Norge har hatt enkelte statlige direktorater en god stund, bl.a. Sjøfartsdirektoratet (opprettet 1962), Fiskeridirektoratet (opprettet 1906) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE; opprettet 1921). NVE er en etterfølger av Canaldirectionen (opprettet 1804). Slik sett har den norske direktoratsordningen utspring i tiden da Norge var underlagt den danske kronen. Et sentralt spørsmål i utviklingen av norsk sentralforvaltning har vært hvorvidt det skal opprettes egne sentraladministrative organer (direktorater) underlagt de respektive departementene, for å håndtere deler av arbeidsoppgavene innenfor det aktuelle departementets ansvarsområde.
