Hopp til innhold

Nittedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nittedal

Våpen

Kart over Nittedal

LandNorges flagg Norge
FylkeAkershus
Statuskommune
Innbyggernavnnittedøl, nittedøling
Grunnlagt1838
Adm. senterRotnes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

186,23 km²[3]
179,44 km²[2]
6,79 km²[2]
Befolkning25 440[4][5] (2023)
Bef.tetthet141,77 innb./km²
Antall husholdninger9 397
Kommunenr.3232
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerRune Winum[1] (Høyre) (2023)
VaraordførerInge Solli (V) (2023)
Kart
Nittedal
60°04′23″N 10°52′20″Ø

Nittedal rådhus
Nittedal stasjon
Nittedal sentrum

Nittedal er en kommuneRomerike i Akershus fylke. Nittedal har et innbyggertall på 24 245 innbyggere. Den grenser i nord til Lunner og til Nannestad, i øst til Gjerdrum, i sørøst til Lillestrøm, og i sør og vest til Oslo.

Bosetting

[rediger | rediger kilde]

   Tall og fakta hentet fra Statistisk sentralbyrå 1. januar 2023[6].

Nittedal kommune har ikke ett stort befolkningssentrum, men mange mindre lokalsamfunn. Det meste av utbygging blir imidlertid nå konsentrert til nye Nittedal sentrum og kommunen har utarbeidet et forslag til en ambisiøs plan for utvikling av dette tettstedet. Kulturhus, kirke, Familiens hus, kollektivterminal og et større butikksenter er noen av målsettingene.[7]

Tettstedet Rotnes (7 728 innbyggere per 1. januar 2023) ligger i den midtre del av kommunen. I dette administrasjonssenteret finnes rådhuset, biblioteket, banker, legevakt, brannstasjon, sentralidrettsanlegg, butikksenter, Bjertnes videregående skole og Nittedal stasjon.

I den nordre del, som også kalles Hakadal, ligger tettstedene Åneby (1 552 innbyggere) og Løvstad (3 567 innbyggere)[8].

Ca 75 % av befolkningen bor i den sydlige halvdelen av kommunen. 10 909 av innbyggerne tilhører Oslo tettsted. Hagan med Gjelleråsen, Skillebekk og Holumskog ligger i sør like ved bygrensen til Oslo. Denne delen av kommunen er ikke dekket av Gjøvikbanen.

Lokalavisa heter Varingen, grunnlagt i 1946 og oppkalt etter fjellet Varingskollen (546 moh.).

Kommunen har gitt navn til Norges mestselgende fyrstikkmerke, Nitedals hjelpestikker.

Nittedal er et dalføre mellom Romeriksåsene i nord og øst og Nordmarka og Lillomarka i vest. Nitelva renner gjennom dalen. Nittedal kommune grenser til Lunner i nord, Nannestad og Gjerdrum i øst, Lillestrøm i sør og Oslo i vest. Varingskollen er den mest kjente toppen på 546 moh. og huser bygdas skisenter. Høyeste punkt er Blekketjernshøgda på 613 moh. like ved fylkesgrensa mot Innlandet helt nord i kommunen.

Nittedal tilhører Oslofeltet. Spesielt kjent er Nittedalskalderaen som er restene etter vulkansk aktivitet i slutten av permtiden.[9]

I tidligpermtiden sprakk jordskorpa opp og lava strømmet ut over området. Krokskogen-Kolsås-Nittedal lavaprovins ble dannet i riftstadie seks. Dette utgjorde slutten på riftstadiet som startet i sør og endte lengst mot nord. Den innledende riftingen kulminerte med strømmer av rombeporfyrlava som dekket to tredjedeler av Oslofeltet.

Normaler for Rotnes (140 moh.)[10] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −7,2 −6,8 −2,1 3,1 9,7 14,3 15,6 14,0 9,4 5,1 −1,2 −6,2 4,0
Nedbør (mm) 65 50 60 50 65 70 85 100 105 110 95 75 930

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Gjelleråsenkrysset, foto: Bård Dahlmo

Gjøvikbanen har hatt stor innflytelse på Nittedal, og har flere stoppesteder her, bl.a. Nittedal stasjon og på Åneby, Varingskollen og Hakadal. Folk som reiser til/fra Nittedal er blant dem som bruker Gjøvikbanen mest.

I tillegg går riksvei 4 som er hovedåre mellom Oslo og Gjøvik rett gjennom kommunen (se bilde til venstre).

[rediger | rediger kilde]

Navnet Nittedal kommer av norrønt Nitjudalr. Etterleddet dalr betyr 'dal', mens forleddet Nitju er genitiv singularis av Nitja, som er det gamle navnet på Nittelva. Det er uvisst hva Nitja betyr. Moderne skriftbasert uttale er [²nitedɑːɽ] eller [²nitedɑːɳ], mens tradisjonell uttale er [²nedɑɳ].

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]

I Nittedal finnes det over 30 fredete kulturminner der gravhauger og gravrøyser utgjør en del av dem. I tillegg er det funnet skafthullsøkser, pilespiss av skifer, jernsverd fra jernalderen og jernbarrer fra vikingtiden (såkalte løsfunn). Det finnes spor etter bosetninger fra steinalder og jernalder. Hakadal kirke er et middelalderkirkested og på området er det funnet et gravfelt fra jernalderen. Hakadal Verk stammer fra 1500-tallet og er en av landets eldste jernverk. I tillegg til jernvinne er det funnet spor etter kullframstilling.[11]

Sagtomta, som ligger i Nittedal og er et fint utgangspunkt nordfra inn i Lillomarka, dersom man er interessert i å gå på en herlig skogtur.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Nittedal.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 32,6 +7,2 3 893 +833 9 +1
Arbeiderpartiet 18,9 −6,2 2 257 -762 6 −1
Fremskrittspartiet 12,5 +0,7 1 492 +75 4 +1
Venstre 8,4 +2,0 1 002 +230 2
Sosialistisk Venstreparti 7,8 +2,4 931 +279 2
Miljøpartiet De Grønne 6,0 −2,3 713 -290 2
Senterpartiet 4,8 -5,8 579 -694 1 -2
Rødt 2,9 -0,9 343 +119 1
Industri- og Næringspartiet 2,6 +2,6 315 +315 1 +1
Kristelig Folkeparti 2,4 -0,1 287 -15 1
Norgesdemokratene 0,6 +0,6 74 +74
Konservativt 0,5 +0,5 65 +65
Valgdeltakelse/Total 62,7 % 12 115 29
Ordfører: Rune Winum (Høyre) Varaordfører: Inge Solli (Venstre)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Nittedal kommune − Konstituering av nytt kommunestyre (30.10.2023)

Kjente nittedøler

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.varingen.no/atte-stemte-blankt-ved-valg-av-varaordforer-hadde-sjansen-til-a-velge-noe-annet/s/5-92-477261
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 1. februar 2013. 
  8. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  9. ^ Bjørn T. Larsen, Snorre Olaussen, Bjørn Sundvoll og Michel Heerman: Vulkaner, forkastninger og ørkenklima. Osloriften og Nordsjøen i karbon og perm, 359-251 millioner år. I Ivar Ramberg et al. (red.): Landet blir til. Norges geologi. Norsk Geologisk Forening 2007.
  10. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  11. ^ fylkeskommune, Akershus. «Nittedal». Akershus fylkeskommune. Arkivert fra originalen 2. februar 2020. Besøkt 2. februar 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]