Hopp til innhold

Mossad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mossad
Offisielt navnהמוסד למודיעין ולתפקידים מיוחדים
TypeEtterretningsbyrå
Grunnlegger(e)Isser Harel, David Ben-Gurion
VirkeområdeIsrael
Etablert13. desember 1949
HovedkontorRamat HaSharon, Hadar Dafna-bygningen, Tel Aviv
MottoUn poble mal governat s’enfonsa, molts bons consellers el salven.,[1] בתחבולות תעשה לך מלחמה, При недостатке попечения падает народ, а при многих советниках благоденствует
Ansatteca. 3 000
JurisdiksjonIsrael
Flagg
Nettstedwww.mossad.gov.il (he, en)
Erstatterהמחלקה המדינית של הסוכנות היהודית
Kart
Mossad
32°08′33″N 34°48′14″Ø

Mossad (Ha-Mossad le-Modiin ule-Tafkidim Meyuhadim; hebraisk: המוסד למודיעין ולתפקידים מיוחדים, «Instituttet for etterretning og spesielle oppgaver») er en israelsk etterretningstjeneste. Mossad har ansvaret for etterretningsarbeid, undergrunnsarbeid (slik som paramilitære aktiviteter og attentat) og kontraterrorisme. Fokuset er på arabiske nasjoner og organisasjoner i hele verden.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Mossad er en av verdens mest kjente etterretningstjenester. Tjenesten har vært sentral i Israels sikkerhetspolitikk som sivil etterretningstjeneste, og bruker ikke militær rangordning. De fleste som arbeider der, har likevel militær bakgrunn som offiserer i Israels væpnede styrker. Zvi Zamir var leder fra 1968 til 1974.

Tjenesten ble opprettet i desember 1949 som «Sentralinstituttet for koordinering», etter anbefaling fra Reuven Shiloah (1909-59)[2] til daværende statsminister David Ben-Gurion. Shiloah ønsket en sentral enhet som kunne koordinere de forskjellige sikkerhetstjenester. Den ble omorganisert i mars 1951, og lagt under statsministerens kontor. Staben er pr. 2005 anslått til omkring 1 200. I tillegg kommer en rekke løst tilknyttede agenter i forskjellige land.

Det har blitt hevdet at arbeidet med å etablere Mossad ble startet allerede sommeren 1948 av Haganah, den jødiske undergrunnshæren i Palestina. Dette skal ha blitt arbeidet med, delvis i skjul, i en oppsatt militærteltleir på en slette i Bærum, med støtte fra Arbeiderpartiets Martin Tranmæl, Haakon Lie og Trygve Bratteli. Våpen og annet utstyr til leiren ble lånt ut fra Jegerkompaniet som på den tid var utplassert i Akershus festning.[3]

Den latviske flyveren og nasjonalhelten Herberts Cukurs var en ledende person i Arājskommando og ble i Uruguay likvidert av Mossad i 1965 (foto fra Brasil samme år). Han antas å være den eneste nazisten Mossad drepte.[4][5]

Mossad har stått bak attentater, drap og kidnappinger utenfor Israel, bl.a. i Norge, der de likviderte den marokkanske kelneren Ahmed Bouchikhi i Lillehammer i 1973. (Lillehammer-saken).

Mossad er mest kjent for å ha forfulgt og bortført den tyske krigsforbryteren Adolf Eichmann fra Buenos Aires i mai 1960 uten samtykke fra argentinske eller tyske myndigheter, for så å bli dømt til døden i Jerusalem og senere henrettet ved henging. Dette førte til diplomatisk kontrovers mellom Argentina og Israel, da det ikke forelå noen utleveringsavtaler mellom de to landene. Spesielt var det også at Eichmann aldri tidligere hadde satt sine føtter på israelsk jord eller begått forbrytelser i staten Israel.[6] Den mangeårige Mossad-agenten Peter Zvi Malkin[7] som arresterte Eichmann, tok på seg hansker først: «Tanken på å legge mine bare hender over munnen som hadde gitt ordre til drap på millioner, å føle den varme pusten og spyttet hans på huden min, fylte meg med motbydelighet.»[8]

Mossad er dyktige til å stjele identiteter, og agenter har kunnet opptre under andres navn i flere måneder uten at den virkelige personen har oppdaget det. I 1986 ble varsleren Mordechai Vanunu lokket fra London til Roma av en kvinnelig Mossad-agent. I Roma ble Vanunu dopet ned og ført om bord i «Noga», tilsynelatende en rustholk, men egentlig et spionskip der mannskapet var israelske marinesoldater.[9] Tilbake i Israel ble han idømt 18 år i fengsel og løslatt i 2004, etter 11 år i isolat.[10]

Mossads forhold til Storbritannia ble svært anstrengt etter at den palestinske karikaturtegneren Naji al-Ali - kjent for sin ansiktsløse figur, flyktningegutten Handala - ble skutt ned på gaten i London 22. juli 1987 og døde av skadene. I 1983 etter trusler fra falangistene i Libanon, hadde han flyttet med familien til Kuwait, men skrev selv at han ble utvist derfra til London etter press fra Saudi Arabia og muligvis PLO. Han hadde mottatt mer enn 100 drapstrusler.[11] Det ble avdekket at Mossad hadde to dobbeltagenter som hadde infiltrert PLOs kontor i London, men unnlot å informere britisk øvrighet som kunne forhindret drapet.[12] Foreign Office beordret utvisning av en israelsk diplomat som hadde hatt nærkontakt med dobbeltagenten, Ishmail Hassan Sowan, som Mossad brukte for å spore Abdul Rahim Mustapha, som britene mistenkte for drapet på al-Ali.[13]

Sunday Times rapporterte i 1988 om åtte britiske pass forfalsket «for Mossads attentatmenn til bruk ved overfall utenlands...tilfeldig oppdaget i fjor sommer i en veske i en telefonboks i Vesttyskland». Vesken inneholdt angivelig også et ekte israelsk pass og konvolutter som knyttet funnet til den israelske ambassaden. Avisen hevdet at dette hadde ført til en rasende diskusjon i diplomatiske kretser, der Israel først nektet å beklage noe. En talsperson for utenriksministeren, lord Tim Renton (1932-2020),[14] bekreftet at det hadde vært skarpe protester mot israelske myndigheters misbruk av forfalskede britiske pass, og krav om at dette ikke skulle gjenta seg.[15] Men i januar 2010 ble en Mossad-funksjonær ved Israels ambassade i Storbritannia utvist fordi Israel hadde forfalsket britiske pass til bruk for en drapsskvadron i Dubai, etter at Hamas-lederen Mahmoud al-Mabhouh ble drept på et hotellrom 19. januar. Foreign Office advarte også britiske reisende mot å betro passene sine til israelske funksjonærer.[16]

Mossads direktører

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.bci.cat/cercador/referencia?reflink=Pr+11%2C14.
  2. ^ «Reuven Shiloah», Jewish virtual library
  3. ^ 5.3 Påstander om medvirkning fra Arbeiderpartiet
  4. ^ Kinstler, L. (2022). Come to This Court and Cry: How the Holocaust Ends. Bloomsbury Publishing.
  5. ^ «Nazi or KGB agent? My search for my grandfather’s hidden past». the Guardian (på engelsk). 24. mai 2022. Besøkt 7. august 2022. 
  6. ^ Store norske leksikon (2005-07): «Adolf Eichmann» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. mars 2024 fra [1]
  7. ^ Margalit Fox: «Peter Zvi Malkin», nekrolog i New York Times 3. mars 2005
  8. ^ [https://time.com/5373420/true-story-operation-finale/ Eliana Dockterman: «The True Story Behind the Movie Operation Finale», TIME 19. august 2018
  9. ^ Fredrik S. Heffermehl: Vanunu (s. 73 og 80), Aschehoug, ISBN 82-03-23276-0
  10. ^ Joseph Fitsanakis: Israeli nuclear whistleblower recalls his 1986 capture by the Mossad, 3. september 2015
  11. ^ Suzan Quitaz: Who killed Naji al-Ali, Palestine's most beloved artist? 29. august 2017
  12. ^ Paul Lashmar og Shraga Elam: M15 feuding with Mossad while known terrorists struck in London, Independent 19. juni 1999
  13. ^ Francis Clines: Britain Orders Israeli Diplomat to Leave, New York Times 18. juni 1988
  14. ^ «Lord Tim Renton», nekrolog
  15. ^ British Say Israelis Faked Passports, Los Angeles Times 16. mars 1987
  16. ^ Julian Borger: Britain expels Mossad agent over forged passport plot, Guardian 23. mars 2010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mossad&oldid=24317756»