Israels demografi
Denne artikkelen omhandler Israels demografi. Se også israelere. Samtlige tall er estimert for 2006, om ikke annet er oppgitt.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Per desember 2018 bor det 8,5 millioner mennesker i Israel.[1] Dette inkluderer over 200 000 mennesker i Øst-Jerusalem, omtrent 270 000 israelske bosettere på Vestbredden, og omtrent 20 000 på Golanhøyden (estimert juli 2007). Av disse var 26,1 % (menn 858 246 / kvinner 818 690) mellom null og 14 år, 64,2 % (menn 2 076 649 / kvinner 2 046 343) mellom 15 og 64 år og 9,8 % (menn 269 483 / kvinner 357 268) (2007 est.) eldre enn 65 år.
Befolkningsveksten lå årlig på 1,58 prosent for perioden 2016–2018. I løpet av 1990-årene var den jødiske befolkningens vekstrate på omtrent 3 prosent hvert år, noe som i stor grad skyldtes omfattende immigrasjon til Israel fra republikkene i det tidligere Sovjet. Det er også høy befolkningsvekstrate blant visse jødiske grupper, spesielt tilslutninger til den harediske jødedommen.
Vekstraten til israelske araberes befolkning er 2,5 %, mens vekstraten til den israelske jødiske befolkninger er 1,4 %. Vekstraten til den israelske arabiske befolkninger ble redusert fra 3,3 % i 1999 til 2,5 % i 2006.
Spedbarnsdødeligheten ligger totalt på 6,89 dødsfall/1 000 fødte, hvorav 7,61 dødsfall/1 000 fødte for gutter og 6,14 dødsfall/1 000 fødte for jenter. Den forventede levealderen er totalt på 79,46 år, hvorav forventet levealder for menn er 77,33 år og for kvinner 81,7 år.
Samlet fruktbarhetstall ligger på 2,88 barn født/kvinne. SFBT var 2,75 for jøder (2,69 i 2005, 2,67 i 2000), 3,97 for muslimer (4,03 i 2005, 4,57 i 2000), 2,64 for drusere (2,59 i 2005, 2,87 i 2000), 2,14 for kristne (2,15 i 2005, 2,35 i 2000) og 1,55 for andre (1,49 i 2005, 1,55 i 2000). SFBT er veldig høy blant harediske jøder. For Ashkenazi Haredi økte SFBT til 8,51 i 1996 fra 6,91 i 1980. Tallene for 2006 er beregnet å være enda høyere. SFBT for Sephardi/Mizrachi Haredi økte fra 4,57 i 1980 til 6,57 i 1996.[2]
Fødsels- og dødsrate
[rediger | rediger kilde]Fødselsraten ligger på 20,8 fødsler/1000 innbyggere (2005). I 2006 var det totalt 148 170 fødsler. (143 913 i 2005 og 136 390 i 2000). Av dette tallet var 104 513 til jødiske mødre (Inkludert fødslene til omtrent 5 000 jødiske kvinner som bor i arabiske byer som Rahat og Arara. 100 657 i 2005 og 91 936 i 2000). 34 337 var til muslimske mødre (34 217 i 2005, 35 740 i 2000). 2 601 til drusere (2 533 i 2005 & 2 708 i 2000). 2 500 til kristne mødre (2 487 i 2005 & 2 789 i 2000).
Dødsraten ligger på 6,18 dødsfall per 1000 innbyggere i 2006, totalt var det 38 666 dødsfall – mot 39 026 i 2005 og 37 688 i 2000. Av de døde var 33 568 jøder (34 031 i 2005 og 33 421 i 2000), mens 3 078 var muslimer (2 968 i 2005 og 2 683 i 2000). 360 var drusere (363 i 2005 og 305 i 2000). 712 var kristne (686 i 2005 og 666 i 2000).
Inn- og utvandringsrate
[rediger | rediger kilde]Det var i 2006 3 immigrant(er) per 1000 innbyggere. Det var totalt 19 269 immigranter i 2006: 7 472 fra tidligere Sovjetunionen, 3 595 fra Etiopia, 2 411 fra Frankrike, 2 159 fra Amerikas forente stater, 594 fra Storbritannia, 304 fra India, 293 fra Argentina, 232 fra Brasil, 228 fra Canada, 142 fra Colombia, 134 fra Venezuela, 114 fra Sør-Afrika, 112 fra Tyskland, 91 fra Belgia, 91 fra Sentral-Amerika, 85 fra Sveits, 73 fra Uruguay, 72 fra Mexico, 66 fra Oseania, 63 fra Ungarn, 61 fra Chile, 50 fra Romania og 50 fra Nederland.
21 500 israelere emigrerte i 2005, og 10 500 returnerte fra utlandet. Det totale antallet israelske emigranter som lever utenlands er omtrent 900 000, inkludert deres utenlandskfødte barn. I perioden 1990–2001 emigrerte 270 000 utenlands alene, hvorav 68 000 var av FSU-opprinnelse.[3]
Etniske grupper
[rediger | rediger kilde]
Ifølge den israelske folketellingen i 2006 var Israels befolkning på 7 116 700 brutt ned i følgende etniske grupper: [4]
| Etnisk gruppe | Befolkning | % av total |
|---|---|---|
| Jødisk | 5 394 400 | 75,79 % |
| Israelske arabere | 1 413 300 | 19,86 % |
| Utilsluttet | 309 900 | 4,35 % |
- De fleste utilsluttede er personer som er ikke-jødiske immigranter fra tidligere Sovjet, men 2500 libanesere, noen østeuropeiske kristne fra Romania og Bulgaria, så vel som kristne fra Etiopia er også med.
Disse opplysningene inkluderer lovlige statsborgere i Staten Israel, og inkluderer ikke muslimer, kristne eller andre innbyggere som bor i områder under administrasjon av Den palestinske selvstyremyndigheten.[5]
Jøder
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Jødisk etniske inndelinger
Blant jødene var 68 % israelskfødte, for det meste andre- eller tredjegenerasjons israelere, og resten er olimer – 22 % er fra Europa og Amerika, og 10 % er fra Asia og Afrika, inkludert arabiske land.[6]
Tradisjonelt deles jøder inn i disse gruppene:
- Askenasiske – Jøder hvis forfedre kom fra Tyskland, Frankrike og Øst-Europa. De fleste askenasiske jøder som er bosatt i Israel var fra Russland, Polen, Romania, Ungarn, Italia (hovedsakelig Milan og Trieste), Nord-Amerika, Sør-Afrika og Australia.
- Sefardiske – Jøder hvis forfedre kom fra Spania eller Portugal inntil 1492, og noen ganger senere, så spredd til Hellas, Italia, England, Nederland og andre steder i Europa, så vel som Det osmanske rike. Mange av de sefardiske jødene som bosatte seg i Israel var fra Marokko, Tyrkia, Nord-Afrika og middelhavsområdene, og er etterkommere av immigranter fra Spania og Portugal. I moderne israelsk-hebraisk bruk så er inkluderer ofte denne kategorien mizrahisk jødedom.
- Bené Roma – Jøder hvis forfedre bodde hovedsakelig i Sentral-Italia. På grunn av sin historiske og geografiske posisjon var Roma vert for de antikke, kontinuerlige jødiske samfunnene i Vest-Europa, som dateres tilbake til Romerriket. Nord-Italia var for flere århundre vert for større sefardiske og askenasiske samfunn.
- Mizrahiske – Jøder hvis forfedre levde i arabiske eller muslimske land, men levde ikke i Spania eller Portugal. De fleste jødiske immigrantene til Israel fra Iran, Irak, Jemen og Syria er ansett som mizrahiske.
- Beta Israel fra Etiopia som til å begynne med var brakt til Israel under Operasjon Salomon og Operasjon Moses. Idag bor minst 100 000 i landet.
- Indiske jøder – Jøder fra fem forskjellige samfunn i India og Burma, hver med forskjellige røtter.
Kommentar: Hellas er romaniotes; og mange av de bulgarske og latinamerikanske er sefardiske. Disse gruppene holder fast ved egne kulturer og historier.
De som opprinnelig kommer fra muslimske og arabiske land er vanligvis kalt sefardere av deres askenasiske motparter, selv om brorparten ikke stammer fra iberianske jøder og er best beskrevet som mizrahi. Jøder fra Iran og Irak er alltid ansett som mizrahi, akkurat som Jemen- og Omani-jøder.
I Israel er det omtrent 300 000 etniske jøder som ikke er jødiske ifølge den halakiske lov. Av dette antallet er omtrent 10 % kristne og 89 % er enten jøder eller ikke-religiøse. Kun et lite antall (ca. 2 000) omvender seg hvert år til jødedommen, mens immigrasjon fra FSU tilføyer tusener til antallet hvert år. Det totale antallet omvendelser under IDF Naturprogram var 640 i 2005 og 450 i 2006. Fra 2002 til 1. oktober 2007 omvendte totalt 2 213 soldater seg under Nativ. I 2003 så omvendte 437 kristne seg til jødedommen, i 2004 – 884, og i 2005 – 733.[7]
Arabere
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Israelske arabere
Arabere i Israel inkluderer etterkommere av de som forble innenfor Israels grenser under den arabisk-israelske krig i 1948 eller returnerte raskt etterpå, palestinere som immigrerte til Israel (spesielt siden 1993) så vel som drusere og beduiner. Omtrent 9 % av de israelske araberne er kristne innenfor forskjellige trossamfunn, for det meste katolikker og ortodokse.
Tsjerkessere
[rediger | rediger kilde]I Israel bor det også noen tusen tsjerkessere som for det meste bor i Kfar Kama (2 000) og reyhaniyere (1 000).[8] Disse to landsbyene var en del av en større gruppe tsjerkessiske landsbyer rundt Golanhøyden. Tsjerkesserene i Israel nyter, som druserne, en status aparte. Mannlige tsjerkessere (ved leders forespørsel) må gjøre militærtjeneste, mens kvinner trenger ikke.
Religioner
[rediger | rediger kilde]| Religion | Befolkning | % av total |
|---|---|---|
| Jødisk | 5 569 200 | 75,5 % |
| Muslimer | 1 240 000 | 16,8 % |
| Kristne | 153 100 | 2,1 % |
| Drusere | 121 900 | 1,7 % |
| Uklassifiserte ved valg | 289 800 | 3,9 % |
Det finnes ikke offisielle tall for antall ateister eller på andre måter ikke-tilsluttede individer, som kan utgjøre opp mot en kvart av befolkningen referert til som jødisk. Ifølge Israels statistiske sentralbyrås studie i 2004 på eldre israelere definerer 8 % av israelske jøder seg som harediske (eller ultraortodokse); ytterligere 9 % er «religiøse» (hovedsakelig ortodokse, også kjent i Israel som sionist-religiøse, nasjonalreligiøse eller kippot srugot); 12 % anser seg selv som «religiøse tradisjonalister» (for det meste tilsluttet jødisk Halakha); 27 % er «ikke-religiøse tradisjonalister» (respekterer kun delvis jødisk halakha), og 43 % er «sekulære». Blant de sekulære sier 53 % at de tror på Gud. På grunn av den høyere nativitetsraten for religiøse og tradisjonelle over sekulære, er andelen religiøse og tradisjonalister blant totalbefolkningen enda høyere.
Språk
[rediger | rediger kilde]På grunn av sin immigrantnatur er Israel et av de mest multikulturelle og flerspråklige samfunnene i verden. Hebraisk og arabisk er de offisielle språkene, mens engelsk, russisk, jiddisch, rumensk, ukrainsk, amharisk, tyrkisk, fransk, spansk, tysk, vietnamesisk og polsk de vanligst brukte fremmedspråkene. En viss grad engelsk snakkes praktisk talt universelt, og er det prefererte språket for mange israelske forretningsfolk. Engelskkurs er obligatorisk i det israelske skolesystemet, og de fleste skoler tilbyr arabisk, spansk og fransk.
Lese- og skrivekyndighet
[rediger | rediger kilde]Av befolkningen på 15 år og over kan 95.4 % lese og skrive, 97.3 % av den mannlige delen, og 93.6 % blant kvinnene (tall fra 2003). Utdanning i alderen mellom 5 og 18 er gratis og obligatorisk. Skolesystemet er organisert inn i barnehager, seksårsskole, og enten seks år høyere skole eller tre år mellomskole + tre år senior-videregående (spørs på regionen). Etter det blir en omfattende eksamen tilbudt for universitetsadgang. Det er syv universiteter i Israel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Israel Population (2018) - Worldometers». www.worldometers.info (på engelsk). Besøkt 21. desember 2018.
- ^ «focusanthro.org» (PDF). Arkivert fra originalen (pdf) 27. mars 2009.
- ^ «aisisraelstudies.org» (PDF). Arkivert fra originalen (pfd) 28. februar 2008.
- ^ Israels regjering
- ^ «cbs.no». Arkivert fra originalen 20. februar 2008. Besøkt 20. februar 2008.
- ^ Jews and others(1), by origin, continent of birth and period of immigration Arkivert 25. mars 2006 hos Wayback Machine. (PDF)
- ^ 2006: More Jews converting to Islam, Ynetnews
- ^ «Tjerkessere i Israel». Tjerkessisk verden. Arkivert fra originalen 16. april 2013.
- ^ Statistical Abstract of Israel, 2009, CBS. «Table 2.2 – Population, by religion» (PDF).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Demographics of Israel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Israeli bureau of statistics Arkivert 28. mai 2009 hos Wayback Machine.
- CIA World Factbook-oppføring om Israel Arkivert 27. mai 2016 hos Wayback Machine.
- Israelbooks.com (2005). Annual Assessment 2004-2005: Between Thriving and Decline. Gefen Publishing House.
- Kehilot Secular & Religious Jewish Communities of Israel – Statistics & Facts
