Hopp til innhold

Israels barriere på Vestbredden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fem prosent av barrieren er av betong (men befinner seg der det er store befolkningskonsentrasjoner).
Foto: Justin McIntosh
Det meste av barrieren består av stålgjerder med sikkerhetssoner.
Kart over barrierens trasé. Barrieren er i blått, våpenhvilelinjen fra 1949 i grønt

Israels barriere på Vestbredden, også omtalt som Antiterrorgjerdet, Muren, Apartheid–muren eller Sikkerhetsgjerdet, betegner en ca. 670 kilometer lang avsperring som er under bygging inne på og langs grensa til den okkuperte Vestbredden.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Byggingen av barrieren ble igangsatt i 2003. Rent fysisk utgjøres 90 % av barrieren av stålgjerder med hindre for kjøretøy omgitt av en 60 meter bred, avstengt sone, mens 10 % er satt sammen av 8 meter høye, prefabrikkerte betongelementer.

Det var forsvarsminister Benjamin Ben-Elizier som foreslo byggingen av barrieren. Statsminister Ariel Sharon var skeptisk i starten, men godkjente planen.[1] Omtrent 60 % av barrieren var ferdigstilt pr. 2010. Det er lite sannsynlig at resten blir bygget.[2]

En israelsk høyesterettsdom fra 2005 tar utgangspunkt i at 437 km² (7,8 %) av Vestbredden ville havne på israelsk side av barrieren ved en eventuell ferdigstillelse.[3]

Palestinske selvstyremyndigheter og enkelte menneskerettighetsaktivister omtaler barrieren som en apartheid-mur. På den annen side foretrekker israelske myndigheter betegnelsen sikkerhetsgjerde.[4] De viser til at det på mindre sentrale områder brukes en mindre massiv form for avsperring, med blant annet høye stålgjerder, som imidlertid er omgitt av sikkerhetssoner og israelske patruljeveier. Fem prosent av traseen består av massiv betongmur.[5]

Barrieren er blitt fordømt av store deler av det internasjonale samfunnet, særlig fordi den legger beslag på palestinske arealer, hva som gjør det vanskelig for palestinere å bevege seg og splitter noen landsbyer.[6] Mange ser den også som et instrument for å sikre Israel permanent kontroll over enkelte deler av Vestbredden. Mot seks stemmer (Israel, USA, Mikronesia, Australia, Palau og Marshalløyene) fordømte FNs hovedforsamling de deler av traseen som bygges på områder okkupert i 1967, og den Internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har gitt en rådgivende uttalelse om at barrieren i disse områdene er i strid med folkeretten. Barrierens trasé har også skapt debatt innad i Israel. Sommeren 2004 bestemte israelsk høyesterett at deler av traseen nord for Jerusalem måtte endres, da den opprinnelige planen ville ha skapt for store problemer for palestinerne.[1]

ICJ påpekte at Israel har rett til å bygge fysiske sperrer mot Vestbredden, men at disse må bygges på israelsk territorium eller følge den såkalte grønne linje.

På palestinsk initiativ vedtok FNs generalforsamling 21. juli 2004 en resolusjon med støtte fra 150 stater, som krever at Israel retter seg etter kjennelsen til Den internasjonale domstolen i Haag. Generalforsamlingens resolusjoner er av rådgivende karakter.

Israel sier barrieren bygges for å skape en fysisk sperring for palestinske terrorister, for å hindre terrorangrep mot sivilbefolkningen i Israel. Antall terroraksjoner mot Israel har gått betydelig ned der barrieren er bygget.[7] Israel har gjort det klart at de vil ignorere både FN-resolusjonene og Haag-domstolens beslutning om rivning. Israel anerkjenner ikke domstolens jurisdiksjon i denne saken.[8]

Palestinske myndigheter hevder at sikkerhet ikke er grunnen til at Israel bygger barrieren. Nasser al-Kidwa, palestinernes FN-ambassadør, mener at grunnen er at Israel vil «sementere okkupasjonen og annektere store palestinske landområder».[9] Selv om den offisielle israelske linjen er at barrieren er et midlertidig, preventivt tiltak, har enkelte israelske politikere antydet at barrierens trasé kan danne basis for en fremtidig permanent grense mellom en palestinsk stat og Israel.[10]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Hitting the wall». The Guardian. 9. juli 2004. Besøkt 23. januar 2007. «Sharon was initially sceptical about the idea but then adopted it as his own [...] The Israeli high court on June 30 ordered the Israeli army to re-route a 20-mile stretch of the wall north of Jerusalem because of the impact it was having on the Palestinian population» 
  2. ^ Lourdes Garcia-Navarro (14. oktober 2010). «East Jerusalem Community Lives Divided Life». National Public Radio. Besøkt 9. september 2011. «Israel's security barrier in and around the West Bank is about 60 percent complete. Israel says it was designed as a barrier against suicide bombers, but Palestinians say it's a land grab. (...) Only about 60 percent of it has been completed, and experts say the rest probably won't be finished due to political and budgetary considerations.» 
  3. ^ «Israel High Court Ruling Docket H.C.J. 7957/04: International Legality of the Security Fence and Sections near Alfei Menashe». Zionism and Israel Information Center. 15. september 2005. Besøkt 16. mars 2009. «According to the data relayed to us, part of the separation fence is inside of Israel or on the Green Line (approximately 150.4 km, which are 19.7% of the route). The part of the fence which is in the Judea and Samaria area leaves about 432 km², which are about 7.8% of the area of Judea and Samaria, on the "Israeli" (western) side of the fence.» 
  4. ^ «Muren opp i høyesterett». NRK. 9. februar 2004. Besøkt 23. januar 2007. «Saken som i dag kom opp for israelsk høyesterett, er blitt fremmet av de to israelske menneskerettighetsgruppene Senter for forsvaret av individet (HaMoked) og Foreningen for sivile rettigheter i Israel (ACRI). De mener muren er ulovlig fordi den er bygget på okkupert land. Gruppene mener den 720 kilometer lange israelske muren - som palestinere kaller apartheidmur og israelske myndigheter sier er et sikkerhetsgjerde - ikke kan bygges langt inn på okkupert område» 
  5. ^ «Two recent decisions on Israel's security barrier». CNN. 13. juli 2004. Besøkt 23. januar 2007. «While the large majority of the structure will be barbed wire and trenches, approximately 5 percent will consist of 20-foot high concrete walls» 
  6. ^ «Divide and destroy». The Guardian. 13. november 2003. Besøkt 23. januar 2007. «The fertile valley that supported most of Jayyous's 3,500 people with yields from olive groves and citrus orchards is now locked behind the barrier, accessible to some only through gates administered by the Israeli army» 
  7. ^ «Israel: Muren hindrer terror». Vårt Land. 14. januar 2006. Besøkt 23. januar 2007. «Talet på terroroffer i Israel gjekk kraftig ned i 2004 samanlikna med året før, viser israelske tal. Muren er forklaringa, meiner styresmaktene i landet» [død lenke]
  8. ^ «ICJ Advisory Opinion - Unofficial Summary of Israel’s written submission». Det israelske utenriksdepartementet. Arkivert fra originalen 9. februar 2007. Besøkt 29. januar 2007. «Along with many other states, Israel is strongly of the view that the Court is not the appropriate forum for discussion of this issue. Accordingly, Israel decided not to enter into a substantive discussion of the security fence before the Court [...]»  Død lenke
  9. ^ «Amper stemning i Haag». Aftenposten. 24. februar 2004. Besøkt 23. januar 2007. «Dette gjerdet dreier seg ikke om sikkerhet. Det dreier seg om å sementere okkupasjonen og å annektere store palestinske landområder, sa palestinernes sjefsdelegat, FN-ambassadør Nasser al-Kidwa» 
  10. ^ «Israeli foreign minister: West Bank barrier can be basis for border of Palestinian state». International Herald Tribune. 28. desember 2006. Arkivert fra originalen 13. desember 2011. Besøkt 23. januar 2007. «Israeli Foreign Minister Tzipi Livni has her own peace plan for the Palestinians, calling for a provisional state with a border based on the contentious barrier Israel is building along the West Bank» 

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Israels_barriere_på_Vestbredden&oldid=24276846»