Våren har kommet (på kjøleskapet)!

Ute pissregner det og trærne i hagen er full av gråe tynne greiner, men inne på kjøkkenet er våren kommet!

Ihvertfall på kjøleskapet:-)

Disse uberkule magnetbladene vant jeg på en giveaway HAPEL  for noen måneder siden. 

Fine hva? 

Jeg vet ikke hvor hun har fått de fra, men kanskje den fantastiske butikken Tretten har de?

 

 

Hapel er en av de jeg følger på Instagram, hun legger ut fiiine bilder!

Merker det har blitt mer Instagram enn blogging i det siste;-)

Du finner meg der som Maratonjenta der også!

Greske ostepaier

 

Jeg er ingen god husmor eller kokk, men det hender seg jeg slår til og lager noen skikkelig gode greske retter innimellom alle halvfabrikata og stressa hverdagsmiddager.

 

Greske ostepaier er passe heavy kost, men passer utmerket for to fotballgutter og en mann som jobber ute på toppen av oljeplattformfoter i -15 for tiden. Her er fremgangsmåten:

 

Kjøp ferdiglagde butterdeigplater i butikken.

Tin de litt så de kan formes.

(eventuelt ta 250 gr. smør og 250 gr. mel i foodprosessoren med 2 ss. vann.)

 

 

Fyllet lages med:

2 pk. ekte gresk feta fra Meny.

Obs: Apetina er ikke feta, det er dansk hvit ost og har ikke like god smak.

1 kopp Norvegia

litt skinke oppskjært i små biter

en neve småhakket kruspersille

1 ss. muskatnøtt

1 ss. oregano

litt pepper og litt salt

litt fløte for å få det hele til å bli en masse slik denne nedenfor

 

 

 

Få med en snill hjelper til å dele platene i to.

Legg på passe med fyll på den ene siden, fold over og lag trekanter.

Pass på å få tettet alle kanter slik at fyllet ikke renner ut når det blir stekt.

 

Pensle med egg og strø litt havsalt og/eller sesamfrø oppå.

Stek i ca. 30-45 min. i 180 grader.  

  Server med en god salat til og vips føler du at du er på en gresk taverna ved strandkanten!

 

Velbekomme...

eller KALI OREKSI som grekerne sier:-)

Anbefales!!

I går så jeg «En handelsreisendes død» på Trøndelag Teater og jeg tenker enda på forestillingen….

 

Jeg var så heldig og vant fribilletter i Britannia Hotels adventskalender og da var jeg ikke sen om å be med meg en god venninne til en liten Trondheimstur kombinert med god middag i Theaterkafeen.

Det ble en sterk teateropplevelse!

Jeg er jo hverken anmelder eller har noen som helst utdanning innen teater, men bare som en enkel teaterelsker må jeg få oppfordre dere trøndere til å se dette stykket!

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Jeg husker at dette stykket av Arthur Miller var pensum da jeg var senior og utvekslingsstudent på Heuvelton High School i NY. Vi leste manus først og så oppsettingen på det lokale teateret etterpå. Som temmelig umoden 17 åring (mest opptatt av å spille softball og drikke winecoolers) kan jeg ikke si at forestillingen gjorde noe spesielt inntrykk, bortsett fra at jeg husker teaterets minimale scenografi med kun 3 stiger som rekvisita var temmelig sært…

Når jeg nå 20 år etter anbefaler alle til å se Trøndelag teaters oppsetning er det nok fordi jeg som forelder føler dette stykket treffer meg midt i hjertet. Og selv om stykket var skrevet i 1949 er det utrolig aktuelt i dag både med tanke på den økonomiske krisen i Europa og dens økende arbeidsledighet. Jeg tenker på alle vennene mine i Athen hvor plutselig voksne menn mister jobben og må satse på at den bortskjemte gutten som har bodd hjemme til han var 30 nå skal brødfø han….

Men også dette fenomenet med at alle foreldre backer opp ungdommene så gæli nå for tida, skryter hemningsløst av de minste prestasjoner slik at enkelte ungdommer i dag får direkte sjokk når de kommer ut i den virkelige verden og noen faktisk kritiserer de eller setter krav…

Mye aktuelt her!

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Fikk helt ondt i hjertet av yndlingen Biff, eldstegutten som antagelig hele barndommen gikk med hettegenser med nummer 1 på og som faren hadde skyhøye forventninger til. I bakgrunnen så vi Happy som hoppet opp og ned for å få ørlite oppmerksomhet og feedback fra faren.  

Skuespillerne Espen Klouman Høiner og Herbert Nordrum spilte overbevisende godt! Herbert (til høyre på bildet nedenfor) er nok min nye favoritt, har sett ham spille både småsleip dramaturg i «Jubileet», søt 4-barnsfar i «Jul i Prøysenland» og nå som hengslete oppmerksomhethungrig ungutt.

Spent på neste rolle!

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Og den litt naive faren som er inntullet i sine egne illusjoner og virkelighetsfjerne opplevelser av sitt eget liv og status…  Jeg kjente jeg ristet på hodet der han står på slutten og sår frø i hagen som skal gro i fremtida der han selv står og vurderer selvmord. Ingar Helge Gimle spilte stort!!! Og ved sin side hadde han dyktige Hildegunn Eggen som også overbeviste som hans evig trofaste kone. Som velger å høre på løgnene hans og som står som en buffer mellom mannen og barna.

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Scenografien var utrolig spennende! Et gammelt ekte hus fra Heimdal ble tatt ned og bygget opp igjen på scenen med masse 50-talls rekvisita som tivolilamper, teak-skjenk og respatexbord. Herlige detaljer som plutselig tittet fram etter som huset snurret rundt! Og dette er første gangen jeg ser hovedscenen så blottet og svær! Ingen scenetepper rundt, bare et stort stort hus… Spennende!

Jeg blir lett rørt på teater… Men dette er første gangen tårene kom på vei ut døra, når jeg liksom hadde fått kjent litt på følelsene og reflektert litt. Min teatervenninne Hildur og jeg diskuterte og refererte til stykket den 1 ½ timen det tok å kjøre hjem… Da vet du at du har hatt en flott kulturell opplevelseJ

Kartell, fotballsko og neon oransje!!

Gutterommet er fult av kontraster og er en salig blanding av personlighetene til yngstemann. 

Fra guttete Playstation-spaker, Adidas-bukser og fotballsko til 

Kartellstol, pynteputer, trønderbart-humor og farens gamle bok om Sovjetunionens gamle kosmonauter...

 

Sjelden farge å finne denne neon oransje-nyansen, men jeg synes den er råkul! 

Sjekk de skoa og knaillfargen på den invitasjonen med sykkelen på:-)

I går kom endelig dagen da den morsomme plakaten fra Surresilje kom i posten!! Yuhu!

Har fulgt denne gale ideen fra start til begynnelse på bloggen hennes.

Vi elsker den og har brukt lang tid til å studere hver og en av de 596 menneskene på kunstverket.

Mang en god latter, spesielt av Obama, hagegnomen og sinnataggen:-)

Har du også lyst på? Hun selger de på Eplabutikken sin.

 

 

The Masters Chair fra Kartell fikk jeg av mor og far i julegave, 

den har blitt en favoritt med sine myke former og stilige uttrykk. 

Hvis du ser godt etter aner du siluetten av 3 klassiske stoler:  "Serie 7", "Tulip" og "Eames DSR". 

Phillipe Starck er virkelig en kreativ person!!

Hiver meg med i NIBs februar-utfordring med disse bildene:-)

Gresk sand

For tiden er vi inni en liten svart/hvit-periode, don't worry, den fargerike Maratonjenta kommer nok tilbake når våren kommer, men nå føler jeg meg litt påvirket av hvit snø og svarte kvelder.

I trappa opp til 2. etg. henger s/h naturbilder min kjære har tatt, 

bilde av mine bestevenninner, barneportrett av guttene og Grekern.

Yngstemann er i full gang med oppussing av rommet sitt og istedet for å kjøpe nye hyller som matcher,

 ble det litt mer heftgrunn og Jotun chi på de også.

 

 Når kråka sitter i snødekte trær utenfor må jeg si jeg savner Hellas litt...

Tar ofte meg selv i å leke med sanden i glasskrukken ved siden av meg. Denne sanden er hentet på stranda i Marathon, jeg var nemlig gal nok å ta med meg 4 kg. i kofferten i sommer. 

Venninnene mine lo av meg der jeg satt som en 4-åring og silte sanda, men den ble lekker pynt på bordene på 40-årsdagen min sammen med oliventrær og grønne lys.

Litt ekstra gøy å vite at det var ekte gresk sand:-)

Flere som lengter til sydligere strøk?

Eller kanskje dere allerede har betalt depositumet på charterturen?