Jeg har vokst opp i en trøndersk "dugnads-familie". Uthus ble bygd med dugnad... Bedre utsikt ble laget med en større ved-dugnad... Låven ble rød etter en kjapp dugnad... Ja, generelt, planla pappa et større prosjekt ble vi tre barna (vennene våre og etterhvert familiene våre) innkalt til dugnad.
Jeg husker hvor jeg hatet disse dugnadene i tenårene... Ja, kompiser av brødrene mine listet seg bak buskene så dugnads-diktatoren (pappa) ikke skulle se de og rekruttere de til snekkering. Jeg husker enda det triumferende blikket til pappa da han satt på taket og ropte inn busk-kryperne til plikter:-) Mottoet var; alle stiller opp for alle! For pappa kan å samle troppene, men så er han bestandig den første til å tilby hjelp til andre. Og det er jo det som er det flotte med dugnader, "you give some and you take some".
Mest av alt liker jeg det sosiale etter at en dugnad er over. Da er alle fornøyd med resultatet, småsliten og latteren sitter løst. Vafler, grillmat og kaffe går ned på høykant. På bildet over ser vi sannelig ut som familien Larkins (husker dere den gamle TV-serien?), men ohoi så gøy! Barna lærer jo samtidig at man kan ikke kreve ukelønn for alle småjobber, noen gang er det bare flott å hjelpe andre.
Her har vi dugnads-sjefen over alle sjefer!
Men tro ikke at han står å nipper Chablis mens vi andre jobber, nei, det er mang en træle i pappas hender. Han er også en nitidig organisator. Dugnadsinnkallelser, detaljerte tidsplaner, mål og to-do-lister er laget i Excel og distribuert før start. Og så får hver og en velge hvilken oppgave en vil ha. Har du høydeskrekk slipper du maling i stige, har du grønne hender blir blomsterbedet ditt område, "Kink i ryggen eller gravid, sa du?" Ikke noe problem, da blir du i kjøkken og serveringstjenesten:-)
Og etterhvert forbinder barna dugnad med en trivelig og sosial happening... ja de glemmer helt at de arbeider. Tja, det kan vel hende at det vil endre seg med tiden, de skal jo også bli overtrøtte, hormonfylte, protesterende tenåringer engang, men den tid, den sorg!!
Grekern har også fått sansen for konseptet dugnad siden han kom fra Hellas for 5 år siden. Han får som regel en liten ekstraoppgave på sitt oppgaveark: dokumentasjon (ta bilder altså)....
Fra Wikipedia:
Dugnad er et felles utført og vanligvis ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (f.eks. vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve eller en lekeplass), som nabohjelp i forskjellige situasjoner.
Dugnadsbegrepet er utpreget norsk. I 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste en serie språkprogram (Typisk norsk), og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke», «hæ» og «koselig».
At dugnad er noe særegent, typisk norsk, er nok likevel en uriktig forestilling. På finsk finnes begrepet «talkoot» med samme betydning. Og I USA har de begrepet «barn raising» som benyttes om en spesifikk dugnad for låvereising.
Nå nærmer det seg Venninnehelg på Stiklestad Hotell og jeg har bestilt fargerike RICE melaminkopper med skje som velkomstgave til alle damene som kommer. Skikkelig vårfarger! Sammen med disse blir det også en krem, litt vin og Rom123, Bonytt, KK & Kamille på hver og en av de. Dette må da bli bra??!
