Med nye øyne

Her om dagen var jeg så heldig å få besøk av selveste Kremmerhus-bloggen, og det var med stor spenning jeg ventet på innlegget fra min lille leilighet. Føltes ut som jeg skulle opp til eksamen. Jeg har jo blogget en stund, men dette ble virkelig for de store massene. Bloggen har jo hatt over 500.000 individuelle besøk, hva om de ikke likte hvordan jeg hadde det?!

 

Og det var med stor lettelse og med en liten tåre i øyekroken jeg oppdaterte telefonen for hundre og ørtene gang den lunsjen og så så mange fine bilder, og da mener jeg mange.
Sara, fra bloggen, har virkelig sett leiligheten med helt nye øyne og funnet de vakreste motiv i ting jeg har nesten tatt for gitt. Er det virkelig så fint her? Tihi...

Ramses fikk også vist seg frem, både som fotomodell og som liten akrobat. Ingenting er som å vise seg frem for ett nytt menneske, og enda bedre når mennesket har ett kamera. Det gjelder nemlig å vise seg frem fra sin beste vinkel.

Jeg har bare plukket ut en håndfull av de fine bildene, det finnes mange flere her.

Ett lite spark bak

Vet ikke om alle er som meg, men når det gjelder å få ting gjort må jeg ha ett skikkelig spark bak noen ganger. Og det gjelder ofte på rydding og de siste "finishing touches" ved en oppussing, som f.eks å henge opp en lampe.
Så når det kommer besøk som skal ta bilde av leiligheten i diverse vinkler, var det på tide å la lampen få permanent feste på soverommet.

 Lampen hang jo over spisebordet før Kartell lampen kom i hus, og måtte jo da vike plassen for den mintgrønne herligheten. Men den var jo alt for fin til å stappes ned i en eske på loftet, så den ble hengt på en spotskinne i taket på soverommet. Og der har den hengt lenge, litt for lenge kanskje. Så da dagen  for besøk nærmet seg ble sparket bak så sterkt at både jeg og håndverkeren spratt ut av sofaen, og lampen ble hengt opp i en fei. Og sannelig fikk leiligheten nye dører også. Kanskje vi får satt på lister på HELE stua i nærmeste fremtid nå da?!

Og som det ikke var nok, fikk jeg jo nå en gyllen mulighet til å vise frem ett av mine mange, (ja, det ble litt ja) fra snikåpningen av Keisernes nye trær. Er jo en stund siden det ble blogget her, så må jo slå skikkelig til.

En liten rosa skjønnhet fra Bungalow fikk plass i kofferten, og den passet perfekt på det som har blitt ett veldig rosa soverom. Dette blir nok ikke det første innlegget med skatter fra den butikken, for der var det MYE fint. Og utifra hvor mange fulle poser som gikk ut av butikken den dagen, tror jeg ikke at jeg er den eneste som kommer til å blogge om innkjøpene heller.

Nå står det suppe på skjemaet her.

Trilltrallklemmer

Keisernes nye trær

Gutta bak bloggen Keisernes nye trær feirer stort om dagen, og da snakker vi STORT, 300 000 besøkende på bloggen. Og om ikke lenge åpner de egen nettbutikk, og av det lille jeg har sett ser det ut som jeg kommer til å bli stamkunde hos dem.

Gutta har virkelig knekt bloggekoden med fantastiske bilder, utmerket smak og en god porsjon humor og snert. Og så har de jo verdens skjønneste lille pelsbarn, Ellablomsten.
Jeg er så heldig at jeg har vært hjemme i deres flotte leilighet, blitt servert de herligste retter og endt opp på alle fire på gulvet med Ella.

Som en del av feiringen har de en heidundranes giveaway, og jeg hadde ikke blitt lei meg om jeg vant den.
Sleng deg på du og!

Bare en til

Jeg sa vel noe om at dette ikke skulle bli en blomsterblogg, men så var det det med å holde det man lover da. Er det egentlig så viktig da?
Jeg prøvde meg jo på å så erteblomster og Forglemmegei i våres, men ingenting dukket opp. Det jeg ikke har fortalt er at jeg også gikk til innkjøp av noen knoller. Jeg har aldri vært noen stor fan av knoller, det er  noe jeg husker som ett slit foreldrene mine drev med da vi bodde i stort hus med like stor hage. Sette de ut på våren når man var helt sikker på at frosten var borte, kort blomstring, og opp av jorden igjen på høsten før frosten kom og legge de i frostsikre bokser. Men da jeg fant en pose med knoller på Plantasjen av typen Anemoner, måtte jeg bare prøve meg. Anemoner har jeg ikke sett i så mange hager, kun kunstige på jobben, så dette så jeg litt frem til.

Og her er den, den ene som har bestemt seg for å å vise seg frem. De andre har bare blitt blader.

Neste innlegg skal ikke handle om blomster, ei heller bier, tror jeg....

Ha en fortsatt fin kveld!

Umulig?

I fare for at dette skal bli en blomsterblogg, kommer det enda ett innlegg om en favoritt fra den botaniske verden.

Denne gangen er det bregner, eller ormegress som vi kalte det da jeg var liten.
Og det er med en liten bit av angst jeg plukker disse bladene/blomstene. Ikke angst for orm, men mer for slimete snegler som virkelig er overalt nå. Og det som vi kalte for flueegg da jeg var liten, men jeg aner ikke om det faktisk er det. Du vet de tingene som ser ut som store spyttklyser som sitter under bladene, noe man virkelig ikke vil ha på fingrene. Og hvertfall ikke inn i huset.

Dessverre må man plukke de ofte, for de tørker inn bare noen timer etter man har fått de i hus. Derfor den noe pessimistiske overskriften på dette innlegget. Om noen har en oppskrift på hvordan man får de til å holde lenge, så tar jeg imot alle tips og råd med åpne armer. Og ja, jeg har gitt dem vann.

Heldigvis fikk jeg knipset noen bilder før de krøllet seg sammen og døde, så kan jeg se på de og minnes hvor fine de en gang var.

Trilltrallklem

Copycat

Ja, jeg innrømmer det. Når jeg ser noe som jeg synes er fint, ja så hermer jeg etter det. Jeg kan ikke noe for det, men jeg vil også ha det fint. Og denne gangen er det Audrey og Keiserne som har fått æren av å bli kopiert. Ja, for det er en ære!

Jeg har jo lenge lurt på hva jeg skulle gjøre med veggen over spisebordet, og da jeg så at Audrey hadde fått hengt opp sin hylle var jeg solgt. Dessverre var hyllen også solgt, rettere sagt utsolgt, over alt. Men håndverkeren så desperasjonen i mine øyne, og kjørt helt til Tønsberg for å få hyllen fra mine drømmer i hus. Da hyllen passet perfekt inn i bagasjerommet forsto jeg jo at det var en match made in heaven, at håndverkeren fikk en ripe i nevnte bil i parkeringshuset var ikke så populært.

I hylla er det samlet skatter fra fjern og nær, nåtid og fortid i skjønn harmoni. Endelig fikk jeg plassert alle de tingene som jeg bare må ha, men aldri helt vet hvor jeg skal ha når jeg kommer hjem. Skal ikke se bort i fra at det ble gjort noen sånne kjøp i USA.

Hyllen trenger nok ett strøk med maling, men det tar vi senere. Ikke tid til å vente på maling som tørker når man endelig har fått en etterlengtet hylle, den må fylles opp nesten før den er skrudd fast i veggen.

Så hvis jeg noen gang hermer deg husk at det er en ære!

Trilltrallklem

A little piece of heaven

Vært noen uker med stillhet her på bloggen, og det med god grunn. Jeg har jo vært på ferie. Turen gikk denne gangen til New York og Houston. Kanskje litt rar kombinasjon, men når man er så heldig å ha en tante i Houston må man jo avlegge henne og familien ett besøk.

Som alle andre har jeg jo en del ting på lista mi over hva som må sees/oppleves i NYC, og Magnolia Bakery sto på denne listen. Mye på grunn av SATC, men også fordi jeg er en skikkelig kakemoms (må på en liten kur etter den turen her tror jeg).
Og når ett av bakeriene lå like ved hotellet, og jeg ville ha frokost. Hvorfor ikke ta frokosten på Magnolia Bakery? Ikke hver dag jeg tar en latte og to cupcakes til frokost, men fy søren så godt det var. Så godt at jeg måtte repetere det to dager etter...

Cupcakene er ikke bare oppskrytte greier fra tv, de er en opplevelse for gane og øyne. De er luftige og lette, og de har akkurat så mye glasur som jeg vil ha. Glasuren er jo det beste!
Håndverkeren prøvde seg på en av kakene deres også, tok ett stykke. Vel stykket var vel større enn tallerkenen, og han klarte ikke å spise opp. Vi snakker om mannen som ble kalt for "cookiemonster" på videregående, da er det snakk om mye kake.

Først var jeg litt redd for å ta bilder i bakeriet, vet at ikke alle butikker o.l ikke liker sånt. Men da en jente kom inn og la seg over disken og tok bilde av hun som tok på glasuren, regnet jeg med at det gikk greit.

Det er jo ikke bare bakeverket som er nydelig, de har jo de nydligste lokaler med veldig gjennomførte konsepeter. Bildene er tatt på den som ligger på Bloomingdales, men jeg kan fortelle at alle bakeriene er like fine.

Nå går turen til IKEA, det gamle klesskapet har ikke plass til alle kuppene fra turen og må byttes ut.

Ha en fortsatt fin sommerdag, eller høstdag...