Jeg har et lite (flere...) prosjekt på gang. Jeg har vist noe av dette før, men nå er puslespillet begynt å ta form, og tekster som er viktige for meg blir rammet inn i flotte blå stoffer, og veien blir til mens jeg syr.
I forrige innlegg
averterte jeg etter bursdagshilsener. Har jeg sagt A, så får jeg også si B. 19 gjester var innom dørene her i løpet av tre dager. Jeg fikk 103 hilsener på Facebook, 25 sms og 19 kommentarer på blogginnlegget. Tante på 85 i Tønsberg og onkel på 82 i Lødingen husker alltid dagen min og ringer. Min hybelvertinne fra Trondheim (1973..) ringer alltid. Jeg fikk 5 flasker vin, et skjerf, en telelinse, et keramikkfat, noen penger, en flott løper, kubbelys og deilige dufter til badet. Jeg tør ikke tenke på hvordan det blir til neste år, for da er det rundt tall. Skummelt. Jeg fikk en ufrivillig kjøretur til nabokommunen Øksnes fredag og mandag, men været var flott og fotoapparatet var med. På det neste bildet ser dere Andøya, lang og smal på kartet og i virkeligheten. Som en oppsummering av helgen og dagene som har vært og er, vil jeg gjerne dele dette diktet av Haldis Moren Vesaas, som jeg kanskje har delt tidligere...
Å VERE I LIVET (tre vers til mor)
Dette: å vere i livet, open for alt ikring,
bunden med sterke røter til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,
var det som ga meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,