VANNE DAGEN MED VIN

Denne flotte dekorasjonen fikk jeg i går fra forsikringsselskapet IF. Noe så vakkert! Den fyller stuen min med de vakreste farger. Måtte den vare i mange dager. Velsignet være Nordcool kjølehjørnet som kan ta vare på den om natten. Men nå pryder den farmors gamle strikkeduk, og jeg er hjemme og kan nyte synet!

Jeg har for øvrig kjøpt Postgirobyggets aller nyeste CD. Der er det vakre ord:

Noen ganger er du kaffe

når vi skal sove i en seng

og du kan være som champagne

når vi våkner igjen

Og du kan være som en genser

når det er tredve pluss

og når jeg syter og klager

da bare gir du meg en suss

Og resten gjør seg selv

når havet hviler seg mot et fjell

og vi er bare til

for å gjøre ingenting

og vanne dagen med vin

Noen ganger tar du bryet

med å fortelle meg om ting

som jeg ikke vil vite

men det gjør deg ingenting

Jeg tok meg selv i å lure

hvordan savner man en

som er så inderlig tilstede

så kom jeg på det igjen

Og resten gjør seg selv

når havet hviler seg mot et fjell

og vi er bare til

for å gjøre ingenting

og vanne dagen

og vanne dagen med vin

FERIE OG FULL AKTIVITET

Denne koselige awarden fikk jeg i går fra to av mine bloggvenner: Januarsola og Lappetussa. Tusen takk! Det satte jeg pris på!

Videre skal vi sende en rose til åtte gode bloggvenner og ønske dem en flott dag - det synes jeg var flotte ord for en AWARD. Jeg har surfet litt rundt og funnet noen nye bloggere. Noen av disse fortjener en oppmerksomhet. Jeg vil gjerne gi denne awarden videre til åtte FLOTTE BLOGGER satt i alfabetisk rekkefølge:

Gammelheksa, Grethes flittige hender, Hannequilt, Ingliss, Sivquilt, Smådrypp, Stofftausa, Troll og ting.

Her er utsikten mot Sund. Det rare fjellet er Skata, og bildet ble tatt natt til lørdag på en av de flotteste sommernettene vi har hatt i år.

Der vi var fikk vi servert "Mansikkakakkua", men ikke på "lasiasetilla".

Jeg hadde med denne Barbielignende saken. Hendig sak å ha med på fest. Og så er det jo ferie!

I min hage blomstrer det ikke riktig så fint. Der er det fortsatt pyntet med glava, bordbiter, pappbiter, rør og slike ting som hører med på en byggeplass. Men nå skal jeg snart ut og rydde. Det monner ikke. Jeg plukker og plukker. Her om dagen kjørte jeg bort 180 kg rask fra byggeplassen.

Du baka og du baka, sa kallen til kjerringa da hun sto i døråpningen med kjevlet klar til å slå. Nå er det ikke sånn her lenger, men jeg baker likevel. Noen og seksti aniskringler ble til i går kveld. Et par sukkerbrød og en sjokoladekake ble også til. Feriegjestene kan bare komme nå!

Aniskringler med brunost er ikke så verst. Det er ikke grønn te heller. Ku-koppen rommer mye te og den er ganske koselig.

Jeg kjøpte roser i går - bare fem - men det var i grunnen nok, så vakre som de er. Jeg setter dem neders i kjølehjørnet om natten og bevarer dem i mange dager.

Egentlig hadde jeg tenkt å montere opp symaskinen, men jeg får ikke "hull" på syrommet så lenge ikke alt det andre er ferdig. Jeg kunne derfor ikke delta på "European Quilt in Public Day". Men nå - nå skal jeg tegne av et stitchery-mønster. Det er det jeg skal!

ENDELIG FERIE

Nå har "frøken" pakket sammen og sendt de søte små hjem. Det er sommerferie! Men før man kommer så langt, er det avslutninger her og der. Jeg var så heldig at jeg fikk med meg to avslutninger, først hos de minste skolebarna og deretter hos de største. Så flinke dere er!

Dere fortjente virkelig en is, dere som har stått sånn på for å lære dere å lese. Flinke er dere! Og

så er dere så flinke til å gi komplimenter: - Du er den beste, du er den flinkeste, æ blir å savn dæ,

æ blir å skrik når du fer, du e gullklumpen min. Ååååå....

HJEMMEBAKST

9 måneder med kjøpebrød er evig nok. Jeg har testet ut den nye kjøkkenmaskinen - Kenwood Major - og den nye stekeovnen - Elektrolux og jeg hadde ikke glemt mine gamle kunster. Det e nu best med heimbaka.

BATTERILADING

For en helg!! Det ferskeste først: Lørdagsgrøten ble avlyst av grautgramsen. Han hadde annet fore. Ser man det, ser man det. Han er ute med Kystlaget, eller?? Han lærer bort gamle kunster, kan vi vel være enige om, som å binde kavler og ordne med fiskegarn og slike ting, altså. Dagens sjåfør snek til seg en klem av den snart 86 år gamle onkelen min.

Og her er noe av det han kan. Det henger på utstilling på Kystlagets flotte stand. Denne helgen var det nemlig gammeldags marked på Haugen. Nå har jeg deilige lefser i fryseren. Sommergjestene kan bare komme...

På Haugsnes var det loppemarked. Jeg kom hjem med en heklet rund duk. Den var kjempefin og altfor billig! Jeg fant noe bomullsgarn også.

Lørdag hopper vi elegant over. Den dagen falt i grunnen bort. Men det har også vært fredag denne helgen. Det "nye" huset er innviet med "partai". Artig! Artig! Gjestene syklet til gårds. Det har ikke vært så mange sykler på gården siden jeg feiret mine barnebursdager. Kom gjerne igjen!

STRIKKEKAFE

Når jeg ser ut gjennom soveromsvinduet ved midnatt, ser jeg dette! Midnattsolen skinner så det er nesten ikke råd å få lagt seg om kvelden. "Du skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det..", står det i sangen. Hvem kan ta kveld når det er så vakkert ute. Noen høye trær skygger delvis for sola. Må vi finne frem motorsaga, tro?

I kveld har vi hatt strikkekafe for siste gang dette halvåret. Sølvi stekte vafler, og Marion kom med Kvæfjordkake. 9 stykker fant veien til Kaffekroken denne vakre kvelden. Nå venter vi bare på at turistene skal handle noe av det fine vi har produsert i løpet av vinteren. Vi har et lite brukskunstutsalg på kafeen, må vite... Jeg festet tråder i kveld; et par Bosniatøfler  ble ferdig.

Jeg la opp til et par votter i Heilo på pinne nr. 2,5. Mønsteret har jeg ikke, men jeg vet at det heter "Døren" og at det sto i Norsk Husflid for mange år siden. Kona til kunsneren Dagfinn Bakke har strikket de sorte og gule vottene. Hun er forresten min mors tremenning, så jeg kjøpte vottene av henne på galleriet i Svolvær. De er ganske slitt, så nå skal jeg prøve å strikke et par nye til meg selv. Men før jeg begynte på dem, fant jeg enda et uferdig prosjekt. Et par herrevotter manglet tomler. Utrolig hvor effektiv man er når det er strikkekafe. Man kan jo la de andre skravle for en gangs skyld. 

EN VELFORTJENT LILLE EN

"Sku vi ikke ta en lille en, min munn sier ja, hva sier mine ben, det ene sier sikk, det andre sier sakk, og jeg sier mange takk!"

Akkurat HER sitter jeg nå foran min splitter nye MAC BOOK og en ørliten Sandeman Port - fordi jeg fortjener det. Endelig en kveld i sofaen, og det er alldeles herlig. Badet ble helt ferdig i dag, og nå har såpekoppen og det andre utstyret fra Villa Collection fått såpe m.v. I går kom et smalt og høyt skap på plass og i dag kom TV-benken. I det høye skapet er der litt av hvert, min mors, min egen og mine barns første hårlokk, gamle kopper og glass, gamle briller og sølvgjenstander, en kopp med "Snill Pige", noen gamle brosjer, skjeer, eggeglass. Det ble et lite minimuseum inni det skapet, og jeg tenker at det skulle mine foreldre ha sett, de som har samlet på alt dette som nå kommer frem fra sine gjemmesteder etter en runde på rens. Jeg vet ikke helt hvor skapet skal stå (trodde jeg alltid hadde visst det..hm..). Må nok snu det en gang eller to! 

Og her er alle 14 stitcherymotivene ferdige og jeg kan begynne å skjære i de flotte, blå stoffene som ble kjøpt i BLÅBYEN i går. Må bare få skikk på syrommet først, så skal nok disse lappene og stoffene bli til noe fint etter hvert. Jeg greier nesten ikke vente...

HAR FLYTTET INN, OG HVA NÅ?

Så sitter jeg her da, på en barkrakk ved kjøkkenbenken, med rot inne og ute. Rundt den nye sofaen er det imidlertid svært ryddig så lenge det varer. Jeg har nettopp skrevet gjøreliste til meg selv. I morgen er dagen for det trettiende Blåbybesøket dette året. Ny ytterdør skal bestilles, kunstbilder skal hentes, tv-bord skal kjøpes inn, møbler som står på lager skal sees nærmere på og eventuelt kjøres tilbake. Det er tusen ting å tenke på. 

Erfaringen som kontorrotte og sekretær for rådmenn og andre prominenser er god å ha når man trenger tusen hender. Evnen til å gjøre mange ting på en gang er fortsatt til stede. Dessverre arbeider hodet fortere enn hendene, og føttene henger så vidt med. Det gjør godt bare å sitte her å la tankene fare. 

Skoleåret er over om et par uker, og det er alltid hektisk mot slutten når alt skal ryddes på plass. I tillegg skal jeg tilbake til den gamle jobben i ungdomsskolen, og da nytter det ikke å vente til høsten. Pulten må ryddes. Sånn er det bare. 

Innimellom produserer jeg adrenalin så det holder. Jeg blir så eitrende forbanna på folk som ikke fullfører det de har begynt på. Jeg har ikke sett snekkerne siden onsdag i forrige uke. De er ikke ferdig her. I morgen fyller jeg tilhengeren med rot og skit som flyter rundt på gårdsplassen. Deretter sender jeg regningen til forsikringsselskapet. Nok er nok!!

De unge herrer skal settes til beising av hus og gjerde. Mor skulle helst ha hatt det gjort "i går". Og når alt dette er gjort, ja DA, da skal mor bare strikke og sy, for det fortjener hun!

BESØK

Alt dreier seg om HUS for tiden. Men endelig kom strikketøyet frem igjen, og et par Bosniatøfler ser ut til å ta form. Man må ta en pust i bakken av og til, også når man flytter. Jeg har flyttet inn, men jeg har ikke flyttet ut. Det siste må jeg nok gjøre noe med allerede i dag. Fridagene i forrige uke ble tilbrakt i møbelbutikker, og endelig fant jeg en sofa jeg kunne like. Noe er kjøpt og kommet i hus, noe er bestilt, og noe står fortsatt på lager i Blåbyen, salongbordet blant annet. 

Rom ble ikke bygget på en dag, ei heller mitt ringe hjem, men kaffetrakter er kommet i hus, og naboer har kommet med noe til kaffen. Det ser kaldt og nakent ut, men vent bare til bilder og kunst kommer tilbake fra restaurering. Da kommer fargene, fargene jeg ikke kan leve uten. Lørdagskvelden fikk jeg også besøk, men det besøket nøyde seg ikke bare med å teste ut sofaen. Dog skal det nevnes at de hjalp til med å montere senger og oppdaget at de kunne fjernkontrolleres. Jeg er i stadiet før sykehjemmet (he-he) og har gått til anskaffelse av senger med fjernkontroll. Plutselig så står ...