DET ER GODT Å VÆRE STILLE

2009 er på hell og om få timer går vi inn i det nye året som står ubrukt og fylt av nye og kreative muligheter. Hans Majestet Kongen taler i dette øyeblikk, og han er opptatt av å berømme hverdagshelter og de som gjør en innsats for andre mennesker.

Vi som bor i Nord-Norge har hatt en høst og en førjulstid som vi sent vil glemme. Jeg har vært ute og foreviget den eneste snøflekken som finnes i min hage. Himmelen er fortsatt skyfri, og det har den vært i mange uker. Om 13 dager skal vi se sola gjennom Gimsøystraumen helt til venstre på bildet.

Det er ikke noe å si på utsikten fra mitt ringe hjem, som i anledning jula er lyssatt mer enn det pleier å være. Bak huset, oppi Klubben, satt tre ørner og speidet. Ganske ofte seiler ørnene over hustaket og utover fjorden.

Jeg har brukt denne årets siste dag til å sove, slappe av og synge i kirken. "Det er godt å være stille" var en av sangene, nr. 905 i Salmeboka. Denne gangen fikk det lille koret vårt hjelp av en flott tenor som plutselig bare sto der og ville være med. Tenoren var ingen hvemsomhelst, for det var selveste dirigenten til St. Hallvard-guttene i Oslo, Hans Martin Molvik. Han er også kantor i Drøbak og Frogn, men har forvillet seg til Bø for å feire nyttår.

Godt nyttår til alle som er innom bloggen min, og en ekstra takk til alle dere som enten følger bloggen eller kommenterer innleggene mine. Jeg setter stor pris på responsen jeg får!

"Det ringer, det ringer til midnatt i tårnet, og klokkene slår: God natt, gamle år!

God dag, nye framtid som lyser mot vår, som lyser mot vår.

Hva du vil oss bringe av sorger og gleder, det vet vi'kke nå, så kom, la oss gå,

for vi to i sammen skal høste og så, skal høste og så."

FOR I DAG SKAL INGEN FRYSE, ELLER HOSTE OG NYSE ♬♫

"For i dag skal ingen fryse, eller hoste og nyse", står det i STRØMPESTRIKKESTROFE-SANGEN. Mobiler skal heller ikke fryse, for batteriet har ikke godt av det. Selv hoster og nyser jeg så det holder, og det er dagen før jeg skal synge i kirken (Nyttårsaften kl. 1600). Før jeg kommer så langt strikkes det på flere strikketøy, ja, ett om gangen selvsagt.
Mønsteret på pulsvantene sto i Familiens juleideblad. Jeg valgte å strikke dem i hvitt og svart. Det midterste mønsteret er irriterende fint. Jeg liker ikke at jeg må følge med hele tiden så det blir riktig.

Jeg får ikke lov til å fortelle at jeg fikk MYE blomster til jul, for da høres du så "gammel" ut, sier Rita, min kjære venninne som har bursdag i dag. Hun ville at jeg skulle komme på bursdagsbesøk, men glatte veier og en konsert hindret meg i det. I går dristet jeg meg til BLÅBYEN, på min faste romjulstur med Marion. Det var den femtisyvende (57) Blåbyturen (og absolutt siste!!) i 2009. En blå by må ha blå julegate, og bildet har jeg stjålet på nettet fordi jeg ble fri for batteri i kameraet mitt.

SE OFTERE MOT NORD

Disse to bildene har jeg "stjålet". Fotografen er min gode venn og slektning Robert (med samme etternavn) som har vært ute med fotoapparatet i BLÅTIMEN. Undertittelen på bloggen min er hentet fra det flotte diktet av Rolf Jakobsen. Det nederste bildet er tatt i Hovden, helt nord i bygda. Vil for øvrig bare nevne sånn i forbifarten at det lukter ribbe i huset.

JEG ER SÅ GLAD HVER JULEKVELD

Julekvelden sto bordet tidlig dekket. Av alt det rare jeg finner på i siste liten, fant jeg også på å lage en enkel dekorasjon. Jeg er av den årgangen som tar vare på ting, så med et par roser og litt grønt + det som ligger gjemt i en gammel kakeboks, blir det en fin dekorasjon til å ha på bordet. Jeg er den lykkelige eier av juleserviset til Villeroy & Boch, Festive Memories, men det gikk dessverre ut av produksjon før jeg fikk alle delene.
Hjemmelaget karamellpudding står alltid på menyen i jula. I min oppskrift er det både melk og fløte, og i denne store porsjonen tager man 18 egg. Pytt sann!

Mens snøen laver ned på Østlandet, har vi her i nord så lite snø at vi knapt kan kalle det "hvit jul". Det fine været vi har hatt i høst varer og varer og himmelen er så vakker over Lofotveggen.
Det er en fin skikk å tenne lys på gravene julaften. Begge mine foreldre har gått bort og har fått sin grav på Duken kirkegård, som min oldefar Martin Bjugn (han var fra Bjugn i Sør-Trøndelag) en gang avga grunn til. Jeg kom tilbake til Vesterålen i 2005 og er glad jeg fikk være nær dem de siste årene de levde.
Flytting mellom landsdelene fører til at man får utvidet sitt nettverk med venner som man ønsker ta vare på. Jeg henger brev og kort i en snor fra taket, det er både dekorativt og fint, og minner meg om at jeg har mange som tenker på meg (og jeg tenker på dem...).
Som det håndarbeidsmennesket jeg påstår at jeg er, vet jeg ikke helt om jeg tør fortelle historien om denne duken. Men den har bodd i Harstad, i Bodø, i Bærum og nå i Bø. Jeg var på et oljemøte i Stavanger i 1987, og så denne duken i et vindu. Jeg kunne slett ikke gå forbi, men stimet inn og kjøpte materialpakken. Allerede samme jul begynte jeg å brodere og kom ganske laaaangt. Så ble den liggende og liggende og liggende. Nå... det er vel ikke helt riktig, for den har da blitt tatt frem til hver jul i årene som fulgte. Også i år har den havnet i stua, og nå finner jeg ikke garnet. Jeg vet i hvilket av de 17 rommene jeg skal lete, men hadde jeg tatt bilde i det rommet, så hadde alle lesere av bloggen forstått hvorfor jeg ikke finner det. Hilde Hummelvoll er velkommen når som helst til litt kaoskontroll...
Jeg er kommet SÅÅÅÅ langt på den andre siden. Nåla står på plass midt i fjeset på Nissefar, men hvor i huleste er garnet???
Jeg tror faktisk duken kommer til å få konkurranse med strikketøyet, for i pakken fra Lydia i Bodø fant jeg en mobilvarmer + mønster. Strikkegarn har jeg - og jeg vet hvor det er....

VELSIGNA DU DAG OVER FJORDAN

"Velsigna du dag over fjordan, velsigna du lys over land,

velsigna de evige ordan ....♬♫♪♩". Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff er en av de aller fineste. De siste dagene har salmen fått konkurranse av Bodøbandet Kråkesølv med Marit Larsen og KORK (Kringkastingsorkesteret) der de synger "Vi tenner våre lykter når det mørkner". Den har vært spilt i radioen flere ganger bare i dag. Jeg har sittet og lyttet til Radio Bø, med hilsener fra fjern og nær. Skjønt sittet, jeg har svinset litt rundt, men er jo ferdig med det meste styret til jul. Nissen på det øverste bildet fikk jeg før veldig mange år siden hos min hybelvertinne i Trondheim, Annbjørg fra Skrova i Lofoten. Jeg bodde hos henne og John i Solbakkestien 6 på Byåsen fra 1973, og siden da har vi sendt hverandre en ting til jul. Det er SÅ koselig med den lille oppmerksomheten.
Men se her, da. Jeg har fått ny settekasse. Nå har jeg 202 fingerbøll fra hele verden. Det er en artig ting å samle på.
Mammas håndbroderte juleduk er kommet på plass. Denne duken broderte hun til min farmor da jeg var lita. Jeg fikk duken etter at mine besteforeldre var borte.
Bakstetrauet er også arv etter farmor. I år får nissene bo i det. Det ser ut som om de har lagt seg godt til rette, så rett de gjør, slitne som de er etter alt strevet til jul.
Lysestaken til venstre fikk jeg av Sebastian, en flott gutt som jeg hadde fra første klasse i Bærum. Sofaen som smånissene sitter i, fikk jeg av min yngste sønn da han var liten. Han kjøpte den helt alene, syntes at smånissene måtte få en sofa å sitte i.
Disse to, gamlemor og gamlefar, er også kommet fra Trondheim, og de er slitne etter mange år i pappesker og utallige flyttinger fra sør til nord til sør og til nord igjen. Men de holder koken. Gamlemor venter på grøten (gips i et skjell), mens gamlefar bærer ved (som fedre skal - der det er noen....)!!
Nå selges julekuler med kirker og her er Bø kirke, den jeg ble døpt, konfirmert (og gift :( ) i.

Disse kakene er ikke noe å skryte av. De ser ikke ut, men de er gode på smak. Det er småkaker med sukker og kanel i svingene, nesten skillingsboller i småkakeform.

GOD JUL TIL ALLE SOM TITTER INNOM BLOGGEN I LØPET AV DE FØRSTE JULEDAGENE!

MERRY CHRISTMAS

I tilfelle jeg skulle drukne i vaskebøtta, god jul til dere alle. Merry Christmas to everybody!

SAMLEMANI OG LITT TIL

Her ser du glidelåsstativet, Sigrun. Jeg har ikke hengt opp glidelåsene jeg kjøpte på Stoff og Stil! Dette stativet kjøpte jeg på et opphørssalg for den ringe sum av 500 kroner. En glidelås av de lengste koster rundt 75 kroner, så det var litt av en handel i min favør. Alle syvenninner misunner meg stativet, andre ristet på hodet og trodde at nå hadde det sannelig rabla for tøtta. Jeg har allerede solgt to lange glidelåser. De som kjøpte var glad de slapp å kjøre til Sortland (Blåbyen).
Her er kransen jeg skrøt av i forrige innlegg. Nå har den kommet på veggen i yttergangen/vindfanget/entreen. Den har fått selskap av mine splitter nye Vagabond støvletter som står på en skohylle fra Black Design, spesialbestilt på Hverdagsliv.
Nærbilde av kransen viser at den er pyntet med pakkemerkelapper, og får jeg noen fine, bytter jeg ut de mindre fine og kjedelige. Jeg har hatt denne kransen i noen år og synes den er morsom.
Selv om kjøkkenet har vært arena siden jeg var ferdig med tentamensretting, har jeg ikke ligget på latsida når det gjelder strikking. Man må jo sette seg ned litt mellom slagene (med kaker...he-he...). Da er det blogging og Facebook som gjelder + kaffe og strikkepinner. Man må vite å kose seg også når det er JULEFERIE.. Her har jeg strikket tre håndklær, kvadratiske, som passer inni skapet under vasken. Jeg har strikket en kant bestående av tre riller under/over og tre masker på sidene. Ellers har jeg strikket ruter som er 5 rett og 5 vrang i 5 omganger og motsatt de neste 5 omgangene.
Jeg fortalte en venninne at jeg strikket kluter (kopptuer, sier vi her). - Kan ikke jeg ønske meg det, sa hun. Det kan hun selvsagt. Jeg har strikket rett ene veien og 1 rett/1 vrang tilbake. Det blir et fint mønster.

VI SKAL PYNTE HUSET MED MOSEBRISK OG BLAD

"Vi skal pynte huset med mose, bris og blad. Vi skal lage staker og sette dem på rad..♫♬. Se der ja: Steinkjerringa har kjøpt seg nye kjøkkengardiner, og det ble fint, ja! Det ser ut som de er stitchet, og det er de kanskje, men jeg har altså kjøpt dem ferdig på Poulsson. Den julestjerna er helt malplassert, men jeg har fått den fordi jeg av og til er ute og synger...
Jeg gjør fortsatt lite håndarbeid, har strikket noen håndklær og et par kluter som jeg skal vise etter hvert, og så har jeg laget kort. MANGE kort! Jeg har skrevet 138 brev hittil, mye av det er takkekort etter min fars bortgang, men mange julekort også. Jeg har laget kort i mange år, men før hadde jeg ikke så mye utstyr til formålet, men nå.....
Risbollene er ferdige! Jeg lager dem etter oppskriften på pakken med delfiafett. Jeg bruker altså sjokolade i dem, ikke kakao.
Av og til leser jeg interiørblader og der finner jeg ideer av mange slag. Jeg har bare en eneste duk som passer til skjenken i gangen. Duken er lilla med mønster i sølv (engler). I et sølvaktig fat har jeg lagt julekuler i sølv, og en engel er puttet oppi. Det ble fint. En annen ide er å feste julemerkelapper på en krans. Den ideen snappet jeg opp hos Finn Schøll.
Nissekona er på plass utenfor døren, men egentlig skulle jeg bare fortelle at jeg nå har fått utelys og ringeklokke på plass, så nå er det bare å ta seg en tur. Det er varmt og godt inne i huset, for varmepumpe er også på plass.
Vi brenner tre lys hver eneste kveld. De begynner å få ufasong, så jeg må antakelig til med en kniv. Men nå må jeg spurte, juleball på ungdomsskolen i kveld!

JUL PÅ ÅSAND BRYGGE

Den sjuende nissen i huset hilser deg på 3. søndag i advent. Han er sliten etter mange års strev, og nå har han tatt bolig i hornet sitt. Her er det varmt og godt å være.
Nissefar ønsker deg velkommen til Åsand Brygge, julebrygga i Eventyrkommunen. Han er omgitt av to troll som passer på at han ikke stikker av for å gi julegaver til umulige unger.
Julebrygga er pyntet med vakre lys og nissemor ønsker velkommen med varm gløgg før hun tar gjestene med på en tur rundt på brygga for å hilse på de 525 (femhundreogtjuefem) nissene hun har samlet i årenes løp.
Disse nissene passer på at folk som er på havet, kommer seg hjem til jul. De har krøpet inn i en livbøye for sikkerhets skyld.
Noen har kan hende fått nisser i garnet. Disse smånissene koser seg i hvert fall med å klatre i det.
Nissebarna tar seg en hvil i "dessa". De har litt av hvert å snakke om nå når det snart er jul. Kanskje de har lyst til å være med på å dele ut gaver i år.
Nissefar har tappet i stampen. Han er klar for årets bad i storstampen. Skjegg og hår ble vasket i fjor, så det trengs ikke i år.
Denne karen har tatt seg en pust i bakken. Men han har visst gått feil. Han havnet på do, og hvilken lukt det er der! Æsj og fysj...
Her står gamlefar og passer på at ingen går seg vill. Smånissene snekrer på no' spennende som snart skal bli presang der oppe på bryggeloftet.
Mens det lyser i stille grender, synges Nord-Norsk julesalme så det dundrer i veggene: "Velsigna du dag over fjordan, velsigna du lys over lainn, velsigna de evige ordan om håp om ei ukjent strand. Verg dette lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit, så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit."
Selveste bryggenissemor, Synnøve, fikk hilse på Svalbardnissen, herr Nøis. Den ble øyeblikkelig kåret til årets nisse. De kom godt overens, de to. Nøis fikk flytte inn i storstua, det skulle ellers bare mangle.
Musikkforeningen var også tilstede. Noen av instrumentene deres er byttet ut med trekkspill, fiolin og kontrabass. Det har foregått en utvikling, visst...
Amerikanissen klatrer i gardinene, fy og fy, er det lov, da??
Ei livbåtripe fra "Bordale" er dekor på veggen, og nissebarna elsker å henge over kanten.
Nissemor og nissefar tar seg en velfortjent hvil etter alt strevet. De baker og snekrer og vasker og styrer, og da er det godt med en strekk innimellom slagene. Det er ikke lenge til klokkene ringer jula inn i Malnes kirke, og da er alle nissene ferdig med strevet sitt og Nissefar kan true med sin store skje, nei, bare se og kom avsted.....