FESK OG POTET

"Fesk og potedes e vårres mat, sånn har det vorre, et og vær glad" synger Boknakaran og teksten er skrevet av Helge Stangnes. 

I dag kom jeg hjem til ferdig middag. Vi hadde årets første skreimølje på bordet, og hjelpe meg - nå er jeg mett!!

Man blir helt utslått etter et sånt måltid. 

På øverste bildet er familiebåten Havleik, som min farfar Peder eide og som min onke Leif overtok og drev videre. På syttitallet ble det bygget ny båt, som fikk samme navn og samme nummer. 

"Havleik nr. 5 av Bø"

Onkel Johannes (forsvarsmannen) står helt til venstre, så kommer fiskeren (og møbelsnekkeren) onkel Leif. I midten står pappa Guttorm (politimannen), så kommer farfar Peder (f. 1887) og helt til høyre står onkel (og gudfar) Kyrre.

Her er båten (den gamle):

OG SÅ VAR VI ATTER SAMLET

.... og så er vi atter samlet, guttene mine og jeg. Det er to år siden sist vi var sammen, alle fire. Den gangen var anledningen morfars begravelse. Denne gangen er det ingen spesiell anledning. Den eldste og den yngste bor fortsatt her, mens den mellomste (han til høyre på bildet) bor i sør. Bildet ble tatt i konfirmasjonen til den yngste for fem år siden. Han har vokst oss alle over hodet med sine nesten 190 cm. Det er helg om noen få strakser; det blir hjemmelaget pizza til kvelds, dere, og vi blir fem til bords...

MAT MÅ MAN HA

Mens mor i huset hekler den siste ruta på oldemorteppet og gjør seg klar til å hekle rutene sammen den "andre" veien, forberedes det et herremåltid på grill i hagen.

Flintstek er godt, men vanlige røkte kjøttpølser er heller ikke så verst og holder i massevis på en vanlig mandag.

Grillkokken snur og vender og er en mester til å grille...

og sønnen i huset går til dekket bord og gaper over hva det skulle være. Han er nok lei av hybeltilværelsen og synes det er godt å komme hjem til mammas kjølehjørne...

BURSDAGER

Mamma sin mellomste sønn er 33 år i dag. Han ble født på Betanien sykehus i Bergen midt i grøttida på en lørdag ettermiddag. Dessverre er han altfor langt unna, men mamma sender varme tanker og digital kake!

Mamma sin eldste sønn ble 36 år forleden. Han ble født på Haukeland sykehus i Bergen sent en time før midnatt på en søndag. Han bor heldigvis bare et par kilomenter unna.  

Moren deres (jeg) blir aldri voksen, og nå skal hun kose seg med 42 skjønne niendeklassinger som skal svinge malepenselen de nærmeste fire timene. Men SÅ er det helg... og været... sol fra skyfri himmel! Jeg har forresten kjøpt meg iPhone. Elsker dupeditter!

MORFAR

Jeg fant en bok. "Krybskytten" av Carit Etlar. Den ble utgitt i København i 1914.

Den har tilhørt min morfar, som reiste over til Amerika i august 1923. I september samme år fikk han en datter, min mor, som var nr. to med hans hustru Gudrun, min mormor. Hun ville ikke være med og valgte alenemortilværelse med familien sin rundt seg.

Ut av boken ramlet det noen bilder. På to av bildene er min morfar, Halvor Klæboe, han til venstre, det tredje bildet viser mine (og Sture sine) oldeforeldre, Amalie og Hans Henriksen Klæboe, fra Raa i Hadsel. Jeg har aldri sett noen av dem, min mor møtte aldri sin far.

FØDT MED SKI?

Denne lille gutten burde vært født med ski på beina, unnfanget under NM på ski i Bodø i 1991, som han nesten må være, bevisstløs som jeg var de dagene, da Kong Olav døde, da det var Gulf-krig, da det var NM og Bjørn Dæhlie og Trude Dybendahl vant, da jeg var på date med Gjermund Eggen, da det var storm og uvær, da vi måtte avlyse hele NM og da jeg skulle fylle førti om få uker. Jeg fyller igjen... huff...

JORDEN RULLER UTEN STANS

Den dag du gav oss er til ende og mørket faller på ditt bud.

Du lot oss dagens krefter kjenne, gi nå oss nattens fred o Gud!

Takk at din kirke aldri sover! Mens jorden ruller uten stans,

ditt folk i vekselsang deg lover for nattens ro og dagens glans.

Se, over land og hav og øyer en dag går fram i ubrutt ring,

og folkene på rad seg bøyer i takk for alltid nye ting.

Den sol som vinker oss til hvile, nå vigsler andres arbeidsdag,

og slik den stund for stund skal smile til nye land og folkeslag.

Vær lovet, Gud! Ditt herrevelde skal dekke hver en plett på jord,

og vidt og fritt det skal få gjelde at du, og bare du, er stor!

I dag har vi fulgt min kjære pappa til graven. Det ble en fin stund i kirken, der Johnny Bakken sang "Kärlekens tid" av Benny Andersson og "Deg å få skode er sæla å nå". Den siste salmen er basert på en irsk folketone og oversatt fra en irsk tekst fra 700-tallet. Det siste kapittel er skrevet, mange fine ord er sagt, og et nytt kapittel begynner. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg kanskje måtte avlyse turen til Spania. Pappa ville nok at jeg skulle reise, og i morgen tidlig setter jeg meg i bilen og kjører til Evenes. Jeg har ikke klart å glede meg til denne turen, men jeg tenker at det er det samme om jeg sørger her - eller i Malaga.

SORGEN OG GLEDEN DE VANDRER TIL HOPE

Sorgen og gleden de vandrer til hope, lykke og ulykke kommer på rad.

Medgang så ofte på motgang vil rope, solskinn og skyer de følges og ad.

Jorderiks gull er prektig muld.

Himlen er ene av salighet full.

Alle ting har en foranderlig lykke, alle kan finne en sorg i sin barm.

Ofte er bryst under dyrebart smykke tynget av sorger og hemmelig harm.

Alle har sitt, stort eller litt,

himlen alene for sorgen er kvitt.

Velde og visdom og timelig ære, styrke og ungdom i blomstrende vår

høyt over andre sit hode kan bære, faller dog sammen i alderdoms år.

Alle ting må engang forgå,

himmelens salighet, den skal bestå.

Deiligste roser på tornebusk gløder, skjønneste blomster har tærende gift.

Titt under rosenkinn hjertene bløder over at skjebnen så selsomt er skift.

Ulykkers vann bruser mot strand,

himlen alene er salighets land.

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye om ikke verden går etter min akt.

Ingen bekymring skal kunne meg bøye, intet skal gjøre mitt hjerte forsagt.

Sorgen skal dø, gledenes frø

blomstre på himlens lykksalige ø.

Angsten skal vendes til varende glede, smerten skal vinne så salig en fred,

armod bli kledd i det rikeste klede, styrke skal komme i svakhetens sted,

sorgen forgå, gleden bestå -

himlen kan ene alt dette formå.

La da min lodd og min lykke kun falle slik som min Gud og min Herre det vil!

La kun misunnelse øse sin galle, la også verden få drive sitt spill!

Tidsvevens bom, løper dog tom,

himlen skal vende det alt sammen om.

Denne vakre salmen er skrevet av Thomas Kingo så tidlig som i 1681. Kronprinsesse Mette Marit valgte den som tittel på sin plate, og det er en av de vakreste salmene som finnes. Melodien er en svensk folketone. Jeg har fått veldig mange blomsterhilsener i forbindelse med pappas bortgang. Tusen takk til alle dere som tenker på meg disse tunge dagene, både kjente og ukjente. Jeg hadde et vennepar fra Bodø på besøk den dagen pappa døde, Guri og Jon. Jeg setter uendelig stor pris på at dere var her - og ble her - selv om det måtte være rart for dere. Jeg takker også barndomsvenninne Torgun og onkel Leif - som var der da jeg trengte dere mest - og som opplevde de siste timene og minuttene sammen med meg.

PAPPA ER BORTE

Det er en trist dag her i Bø i Vesterålen. Min kjære pappa døde stille og fredelig i går kveld. Den 10. august kunne han ha blitt 90 år, men det ble han ikke, dessverre. Jeg er enebarn, men har måttet dele ham med mange. Han var en "politimester Bastian" her ute i havet i 40 år. Det siste ordet han sa var NÅ, da jeg fortalte at han skulle bli 90 år snart. Han hadde Alzheimer, og det var rart å følge en språkutvikling i revers. Jeg erfarte at språket gikk tilbake på samme måte som det kommer, fra tekst til enkle setninger til enkelte ord, til kun ett ord. Jeg satt hos ham de siste timene og ble plutselig en erfaring rikere. Bildet under tok jeg da jeg kjørte hjem fra sykehjemmet kl. 2330 i går. Jeg vil dele disse ordene av Kolbein Falkeid:

Etter deg

drikker den tørste månen kjølvannet

når ingenting pløyer forbi for full maskin.

Etter deg

går trappene tungt oppover

selv når de går ned.

Etter deg

er stjernehimmelen et venstrehåndsarbeid,

smilet et spørsmål om å ta seg sammen

og diktet et påskudd.