Krisen på Gaza 2008
Krisen på Gaza 2008 begynte 23. januar 2008, da palestinske militante grupper ødela flere deler av grensemuren som skiller Gaza-stripen fra Egypt ved byen Rafah. Titusenvis av Gaza-beboere krysset over grensen inn i den egyptiske regionen Shamal Sina', i jakt på mat og andre forsyninger. Egypts president Hosni Mubarak beordret sine tropper til å tillate palestinerne på grunn av krisen, men til å bekrefte at de ikke brakte med seg våpen tilbake. FNs menneskerettighetsråd fordømte Israel for 15. gang på mindre enn to år dagen etter.[1]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter at palestinske militante grupper hadde gjennomført svært mange rakettangrep mot sivile mål fra ramper inne på Gaza-stripen, vedtok den israelske regjeringen at Gaza-stripen var et fiendtlig område og gikk til en offensiv som kostet rundt 1 400 palestinere og 13 israelere livet. Israel fikk sterk kritikk av det internasjonale samfunnet for å bombe tett befolkede områder[2].
I september 2007 kunngjorde Israel at det ville bli innført begrensninger av forsyninger til området. Hamas svarte med at Israel hadde erklært krig ved å merke Gaza som et «fiendtlig område».[3] Dette førte til enda flere konflikter mellom israelere og palestinere.
I desember 2007 bekreftet Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) behovet for humanitær hjelp i de palestinske områdene.[4] I en uttalelse beskrev ICRC leveforholdene for palestinere på Gaza-stripen som «alarmerende» og oppfordret Israel til å lette restriksjonene på vareflyt inn i Gaza og Vestbredden.[4]
Krisen
[rediger | rediger kilde]
I januar 2008 nådde mangelen på mat og energi et kritisk punkt.[5] 20. januar anmodet representanter fra FN Israel om å reversere sin avgjørelse om å stenge alle grensestasjoner mot Gaza-stripen, og advarte mot at volden i regionen og blokaden av viktige forsyninger til 1,4 millioner palestinere ville fremkalle en humanitær krise.[6]
Etter massive internasjonale bekymringer om den forestående humanitære krisen lettet Israel noe på restriksjonene av varer en dag[7] da en tillot forsendelser med drivstoff til kraftstasjonen i Gaza og kokeolje å passere inn i Gaza.[8] 23. januar ødela maskerte militante grupper deler av grensemuren mot Egypt, slik at titusenvis av palestinere kunne krysse grensen inn i Egypt fra Gaza-stripen.[9] Mellom 200 000 og 700 000 palestinere krysset over til Egypt og kjøpte ting i butikker i de egyptiske byene Rafah og Al-Arishi Shamal Sina'.[10][11]
Palestinere som hadde krysset grensen til Egypt ble ikke tillatt å reise lenger enn til El Arish i Shamal Sina'.[12] Egypt sa at man ikke ville bruke tvang for å sende palestinerne tilbake.[13] En talsmann fra det egyptiske utenriksdepartementet sa at grensen ville bli stengt igjen når alle palestinere hadde returnert.[13]
25. januar hadde egyptiske sikkerhetsstyrker blokkert omtrent alle de ulovlige krysningspunktene langs grensen mot Gaza, for å prøve å demme opp for flommen av palestinere som ønsket å forlate stripen.[14] Egyptiske styrker i opprørsutstyr reiste piggtråd og gjerder langs grensen.[15] Hamas-tilhengere brukte også en bulldoser for å velte de nye gjerdene, og skapte en ny åpning av grensen.[15] Samme dag truet også en representant for Hamas med å gjøre det samme mot grensen mot Israel.[16]
26. januar mistet egyptiske sikkerhetsstyrker kontrollen over situasjonen, og minst 38 egyptiske grensesoldater ble skadet, noen av dem alvorlig, i forsøkene på å stoppe de enorme folkemassene som strømmer inn i landet fra Gazastripen, og grensen var så vidåpen at biler kjørte fritt over grensen[17]
27. januar sa israelske myndigheter på en høring i israelsk høyesterett at de ville ta opp igjen forsyningene av drivstoff til kraftsstasjonen i Gaza[18] Egyptiske sikkerhetsstyrker begynte disse dagene å gjenoppbygge grensen,[19] og meldte at de 3. januar hadde stengt grensen.[20] Egyptiske myndigheter meldte også at de hadde arrestert 15 bevæpnede palestinske militanter på Sinai-halvøyen, som sannsynligvis hadde krysset over etter at grensen ble brutt.[20] Dagen etter at grensen ble stengt igjen, brøt det ut kamper mellom egyptiske grensevakter og bevæpnede palestinere, der minst en person ble meldt drept, og fire skadet.[21]
Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner oppfordret 16. februar Israel om å oppheve blokaden av Gazastripen. Han sa blant annet at «dagliglivet for innbyggerne på den avsperrede Gazastripen er uholdbar etter åtte måneders israelsk blokade, og at opprettelsen av en palestinsk stat burde være i Israels egen interesse».[22]
Israel svarer 1. mars på flere dager med palestinske rakettangrep med å gjennomføre flere store angrep mot mål både fra luft og bakken på Gaza-stripen, noe som resulterte i minst 54 drepte, deriblant 8 barn.[23] 150 palestinere skal ha blitt såret i angrepene, og minst 2 israelske soldater ble i kamphandlinger.[24] 2. mars fordømte EU den israelske hærens «overdrevne bruk av makt», og ba også palestinerne om å slutte med rakettangrepene mot Israel.[25]
6. mars 2008 sa en britisk menneskerettighetsgruppe at tilstanden på Gazastripen var den «verste på 40 år»[26] Et par dager senere orienterte egyptiske myndigheter om at de hadde avdekket seks underjordiske tunneler i nærheten av grensa til Gazastripen.[27]
10. mars bestemte israelske myndigheter seg for å redusere sine militære operasjoner inne på Gazastripen, etter at det dagene i forveien var en kraftig reduksjon av palestinske rakettangrep rettet mot israelske områder. Dette kom etter en periode der Egypt forsøkte å megle frem en våpenhvile mellom Hamas og Israel.[28]
FNs reaksjon
[rediger | rediger kilde]Syria og Pakistan fremmet et resolusjonsforslag fram for FNs menneskerettighetsråd på vegne av Organization of the Islamic Conference. FNs menneskerettighetsråd fordømte Israel for 15. gang på mindre enn 2 år 24. januar.[1] Rådet kom med en uttalelse som krevde at Israel stoppet sine militære operasjoner i Gaza og om å gjenåpne grensene til stripen, og tillate at mat, drivstoff og medisiner fikk passere igjen. Rådet ba også om at det internasjonale samfunnet sikret at Israel stoppet sine aksjoner i Gaza, som det refererte til som «kollektiv avstraffelse av palestinske sivile som leder til katastrofale humanitære og miljømessige konsekvenser.» 30 nasjoner stemte for resolusjonen, et land (Canada) stemte imot resolusjonen, 15 avstod, og et land (Gabon) var fraværende.[1][8] Både Israel og USA boikottet behandlingen av saken, som endte med et krav til Israel om å ende beleiringen av Gaza, men som ikke nevnte noe om de palestinske rakettangrepene mot israelske bosettinger i det vestlige Negev.[1]
FNs sikkerhetsråd ble ikke enige om en offisiell resolusjon (der det stemmes)[8], eller en offisiell uttalelse (der alle 15 medlemmene i rådet er enige).[29]
Etter de blodige angrepene 1. mars gikk FNs generalsekretær Ban Ki-moon ut og fordømte angrepene i sterke ordelag, han beskrev de palestinske rakettangrepene som «terroristangrep» og han fordømte også de israelske angrepene som «overdrevne».[24] Sikkerhetsrådet uttrykte «dyp bekymring» om volden, men fordømte ingen av partene, da USA motsatte seg enhver kritikk av Israel og Libya motsatte seg kritikk av palestinerne.[24]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Midtøsten-konflikten
- Hamas
- Terrorangrepet i Jerusalem 6. mars 2008
- Gazakrigen 2008–2009
- Gazakrigene - en oversikt over slag og trefninger i Gaza, som er dekket i wikipedia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «UNHRC slams Israel's actions in Gaza». The Jerusalem Post. 25. januar 2008.
- ^ «Palestina». www.fn.no (på norsk). Besøkt 7. september 2018.
- ^ «Hamas says Gaza sanctions "declaration of war"». Reuters. 19. september 2007.
- ^ a b «Occupied Palestinian territories: ICRC calls for immediate political action to contain deep crisis» (pressemelding). Geneva: International Committee of the Red Cross. 13. desember 2007. Arkivert fra originalen 6. juli 2008. Besøkt 24. januar 2008.
- ^ «UN: Despite Israel's promises, West Bank barriers have increased». Haaretz. 22. januar 2008.
- ^ «UN warns of humanitarian crisis as Israel seals Gaza crossings». Haaretz. 21. januar 2008.
- ^ «Israel eases restrictions on Gaza». BBC News. 22. januar 2008.
- ^ a b c «Security Council fails yet again to agree Gaza statement». Agence France-Presse. 25. januar 2008. Arkivert fra originalen 28. januar 2008.
- ^ «Gazans flood through Egypt border». BBC News. 23. januar 2008.
- ^ «At Gaza border with Egypt, masses make reverse exodus into Sinai». Haaretz. 25. januar 2008.
- ^ «UN fails to agree on Gaza statement». Radio Netherlands Worldwide. 25. januar 2008. Arkivert fra originalen 28. januar 2008.
- ^ Gutkin, Steven (24. januar 2008). «Egyptians Controlling Border Traffic». Associated Press. Arkivert fra originalen 28. januar 2008. Besøkt 26. januar 2008.
- ^ a b «Egypt 'won't force Gazans back'». BBC News. 23. januar 2008.
- ^ «Egypt moves to seal Gaza border». BBC News. 25. januar 2008.
- ^ a b al-Mughrabi, Nidal (25. januar 2008). «Hamas challenges Egypt's bid to close Gaza border». Reuters.
- ^ The Australian: 'Breakout into Israel' ahead Arkivert 28. januar 2008 hos Wayback Machine., 26. januar 2008
- ^ CNN: 'Dozens hurt' in Gaza border clashes, 26. januar 2008
- ^ BBC News: Israel 'to resume Gaza supplies', 27. januar 2008
- ^ BBC News: Egypt tries to seal Gaza border, 29. januar 2008
- ^ a b BBC News: Egypt reseals Gaza border breach, 3. februar 2008
- ^ BBC News: One dead in Gaza-Egypt shooting, 4. februar 2008
- ^ Aftenposten: Frankrike ber Israel oppheve blokade av Gaza, 17. februar 2008
- ^ Aftenposten: Abbas ber om krisemøte i FN, 1. mars 2008
- ^ a b c BBC News: UN chief condemns Gaza violence, presentert 2. mars 2008
- ^ Aftenposten: EU fordømmer «overdreven» maktbruk, 2. mars 2008
- ^ BBC News: Gaza conditions 'at 40-year low', 6. mars 2008
- ^ Aftenposten: Egypt har funnet seks tunneler nær Gazastripen, 8. mars 2008
- ^ BBC News: Israel scales back Gaza operation, 10. mars 2008
- ^ BBC News: UN fails to agree Gaza statement, presentert 30. januar 2008