Hestia

Hestia, avbildning fra O. Seyffert, Dictionary of Classical Antiquities, 1894.

Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.

Den jomfruelige Hestia var datter av Kronos og Rhea, en søster av Zevs, en gudinne for arnen eller gruen (ildstedet), familiens og husholdets rette ordning, og som mottok det første offer ved hver ofring i hjemmet. I den offentlige sfære fungerte hjertet av prytaneis som hennes offisielle helligdom. Med etableringen av nye kolonier ble en flamme fra Hestias offentlige arnested fraktet til den nye bosetningen.

Hun tilsvarte den romerske Vesta.

Eldste gudinnen

Hun ble tilbedt som den eldste av gudinnene i Olympus. Ifølge en legende ga broren Zeus tillatelse til at hun ble tilbedt i alle templene, uavhengig av hvilke guder de ellers var viet til - selv om Hestia hadde et tempel i alle greske byer. I Prytaneum, som var sentrum for det offentlige liv, sto det alltid et alter dedisert til Hestia, hvor byens ild brente ustanselig og hvor utenlandske besøkende ble mottatt. Ild fra Hestias alter ble gitt til krigere før de gikk inn i feltet. Hun ble også tilbedt av oraklet i Delfi.

Den evige jomfruen

Både Hestias bror Poseidon og nevøen Apollo skal ha gjort tilnærminger til henne. Hun flyktet, og da de tok opp forfølgelsen, kastet hun seg for Zeus føtter, og tok deretter - med en hånd på hodet - eden om alltid å være jomfru. I likhet med Athena og Artemis inngikk Hestia aldri seksuelle forhold.

Etymologi

Hestias navn betyr "ildsted, peis, alter".