Jeg forsøker konsekvent å bruke ordet funksjonshindret om meg selv. Ordet har jeg latt meg inspirere til å bruke av Terje Marøy, som skriver bloggen Stigmavakta.

Før jeg leste hans blogginnlegg Språk til besvær, om hvordan språk og ord kan definere enkeltmennesker og sette dem i grupper, var jeg komfortabel med ordet funksjonshemmet. Det som lager bismak i munnen min, er at ordet funksjonshemmet sier noe om meg som individ. Det er jeg som hemmet av noe. Jeg er annerledes. Det er meg det er noe galt med. Jeg kan dermed ikke forventa å få delta på alt det «de normale» kan.

Funksjonshindret derimot, definerer situasjonene jeg blir satt i av dagens samfunn. Det er ikke min hemning som hindrer full samfunnsdeltakelse og likestilling, men samfunnets holdninger og dets fysiske utforming som hindrer meg i å kunne delta og bli likestilt.

Jeg kunne utbrodert masse rundt emnet , men dette er ment som en kort infoside. Språk og holdninger har jeg blogget om før. Trykk her for å lese mer.