Goguryeo
| Goguryeo | |||
|---|---|---|---|
| Goguryeo 고구려 | |||
| Grunnlagt | 37 f.Kr. (Julian) | ||
| Opphørt | 22. oktober 668 (Julian) | ||
| Hovedstad | Jolbon (37 f.Kr. – 3) Gungnae (3–427) Pyongyang (427–668) | ||
| Befolkning | 3 500 000 (600-tallet[1] ) | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Monark | Kong Chumo 37 f.Kr.-19 f.Kr. Kong Yuri 19 f.Kr.-18 | ||
| Offisielle språk | Goguryeospråk (Se Gammelkoreansk) | ||
| Religion | Buddhisme, Taoisme, Konfucianisme, Koreansk sjamanisme | ||
| Eksisterte | 37 f.Kr.–668 | ||
Goguryeo, eller Koguryŏ, (hangul: 고구려, hanja: 高句麗) var fra 37 f.Kr. til 668 et kongerike i Mandsjuria i Kina og Nord-Korea. Landet var sammen med Baekje og Silla et av Koreas tre kongedømmer. Dagens statsnavn «Korea» er avledet av navnet Goguryeo. I 2004 ble Goguryeos gamle hovedsteder og gravområder i Nord-Korea ført opp på UNESCOs verdensarvliste.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Ifølge historiekrøniken Samguk Sagi ble Goguryeo grunnlagt av fyrsten Jumong i år 37 f.Kr., i det som i dag er et landområde på begge sider av grensen mellom Kina og Nord-Korea. Landet vokste fram da Kina var oppdelt. Den største utstrekningen hadde kongedømmet under kong Gwanggaeto den store og hans sønn, kong Jangsu. I denne perioden hersket riket over tre fjerdedeler av den Koreahalvøya og mesteparten av Mandsjuria. Riket falt da Silla og Tang-Kina i 668 erobret området. Det kinesiske Tang forsøkte å innsette et militærregime i landet, men det varte ikke lenge. Den sørlige delen av Goguryeo ble inntatt av Silla mens det nye riket Balhae ble dannet av resten.
Balhae, som ble grunnlagt i 698 hevdet å være Goguryeos arvtaker i sine diplomatiske forhandlinger med Japan. Taebong, som opprinnelig ble kalt Hu-Goguryeo («Senere Goguryeo»), hevdet å være etterfølgeren av Goguryeo, og det gjorde også kongedømmet Goryeo, som tok navn etter «Goguryeo».
Kultur
[rediger | rediger kilde]Rester av slott, palass og mange oldtidsgjenstander er blitt funnet i Nord-Korea, blant annet et antikt maleri i et gravkompleks. Noen ruiner er ennå synlige i Mandsjuria, for eksempel det i Onyeosan («fem jomfruers topp») nær Ji'an på grensa til det nordøstre Kina, som er den antatte beliggenheten til landets første hovedstad. Enkelte kulturelle artefakter finnes ennå i dagens koreanske kultur, for eksempel Ondol, Goguryeos unike gulvoppvarmingssystem. En modernisert versjon finnes i alle moderne hus i Korea.
Språk
[rediger | rediger kilde]
Språket i Goguryeo er ukjent med unntak av noen få ord som peker mot at det var svært likt språket i Silla, med påvirkninger fra de tungusiske språkene. De fleste koreanske lingvister anser at goguryeospråket var nærmere beslektet med de altaiske språkene enn noen av de to andre dominerende landenes språk. Navnene på regjeringsposter er omtrent de samme som de i Baekje og Silla. Kinesisk dokumentasjon peker på at språkene i Goguryeo og Fuyu, Østre Okjeo og Gojoseon lignet hverandre, mens språket i Goguryeo skilte seg signifikant fra det i Mohe. Visse likheter med eldre japansk finnes også.[2] Enkelte ord fra Goguryeo finnes i det gamle koreanske språket (900-tallet til siste del av 1300-tallet), men de fleste er siden forlengst erstattet av ord med opprinnelse i Silla. Enkelte lingvister har foreslått Fuyuspråkene, som et samlenavn for språkene i Fuyu, Goguryeo, Baekje samt gammel-japansk. Visse tilhengere av den altaiske språkfamilien klassifiserer Goguryeo som et av språkene i denne familie. Slående likheter mellom Baekje og Goguryeo kan også finnes.
Moderne politikk
[rediger | rediger kilde]De fleste historikere har tradisjonelt sett Goguryeo som en koreansk stat, og et av Koreas tre kongedømmer, og de fleste ikke-kinesiske kilder har beskrevet kongeriket som koreansk. Kineserne har tradisjonelt betraktet Goguryeo som en fremmed stat, som dog likevel var en del av det Kina-sentrerte skattesystemet.
I overensstemmelse med et bredere perspektiv på det moderne Kina som en multietnisk nasjon, utøkte kineserne begrepet «Kinas historie» til å omfatte alle stater som hovedsakelig utviklet seg innen Kinas nåværende grenser. Den aksepterte holdningen blant kinesiske statshistorikere ble derfor at Goguryeos historie var en del av Kinas historie, fram til da hovedstaden ble flyttet til Pyongyang på den koreanske halvøy. Den kinesiske holdningen på 1990-tallet, som antyder at Goguryeo var en regional makt i Kina, er et tolkningsforsøk fra kinesiske eksperter på å beskrive historien i Goguryeo som en del av Kinas historie. Enkelte har tolket denne kinesiske holdningen som et forsøk på å forminske eller fornekte Koreas hevding av kongerikets legitimitet.
Den kinesiske regjeringen startet i 2002 et prosjekt som hadde som mål å tolke og restaurere viktige Goguryeo-steder i Kina. Dette ble fulgt av sterke protester fra forskere i Sør-Korea. I 2004 truet dette med å føre til en diplomatisk konflikt mellom landene og førte til voksende anti-kinesiske følelser i Sør-Korea. Slik situasjonen nå er overskygges emnet Goguryeos historie en del av de politiske disputtene, selv om ingen av de innblandede regjeringene synes å ønske at spørsmålet skal skade forholdet dem imellom. Eksistensen av en anselig etnisk koreansk minoritet i Goguryeos gamle landområde i Kina, spørsmålet om politisk innflytelse over Nord-Korea dersom regimet der skulle kollapse, og nervøsiteten over Kinas raskt voksende militære kraft, øker spenningene ytterligere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kim Yukhoon (2007). Northeast Asian History Foundation, red. Korean History for International Citizens (på engelsk). Seoul: Kim Yongdeok. s. 11. ISBN 978-89-91448-90-2-03900 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ Ancient Koguryo, Old Koguryo, and the Relationship of Japanese to Korean (PDF), Christopher I. Beckwith, Indiana University