Gwanggaeto den store
| Gwanggaeto den store Hangul: 광개토왕 (f.: 고담덕 el. 안) Hanja: 廣開土王 (f.: 高談德 el. 安) RR: Gwanggaeto-wang (f.: Go Damdeok el. An) MR: Kwanggaet'o-wang (f.: Ko Tamdǒk el. An) Konge av Goguryeo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 374 Gungnae (Goguryeo) | ||
| Død | 413 | ||
| Beskjeftigelse | Monark, militær leder  | ||
| Embete | |||
| Far | Gogugyang | ||
| Barn | Jangsu | ||
| Nasjonalitet | Goguryeo | ||
| Gravlagt | Ji'an | ||
| Regjeringstid | 391 - 413 | ||
| Koreas monarker Goguryeo |
|---|
|
Gwanggaeto den store av Goguryeo (koreansk hanja: 廣開土王; hangeul: 광개토왕; revidert romanisering: Gwanggaeto-wang; 374-413), personlig navn Go Damdeok (高談德; 고담덕) eller Go An (高安; 고안), posthumt navn Gukgangsang-Gwanggaetogyeong-Pyeongan-Hotaewang (國岡上廣開土境平安好太王; 국강상광개토경평안호태왕; "Den største kongen som vidt utvidet landområdene og er gravlagt i Gukgangsang") var den nittende herskeren av det koreanske kongedømmet Goguryeo. Hans æranavn var Yeongnak (永樂; 영락), så han blir av og til referert til som Yeongnak den store (永樂太王; 영락태왕). Gwanggaeto hersket fra 391 til sin død i 413.
Under Gwanggaeto ble Goguryeo på ny en stormakt i Øst-Asia, som riket også hadde vært i det andre århundre. Da Gwanggaeto døde trettini år gammel i 413, hadde riket kontrollen over alt landet mellom elvene Amur og Han - et område som utgjør to tredjedeler av dagens Korea, det meste av Mandsjuria samt deler av Indre Mongolia og Primorskij kraj.
I tillegg kom det koreanske kongedømmet Silla sørvest på Koreahalvøya som i 399 søkte beskyttelse hos Goguryeo etter flere angrep fra det koreanske kongedømmet Baekje. Gwanggaeto erobret Baekjes hovedstad i dagens Seoul og gjorde Baekje til vasallstat. Mange anser denne løse foreningen under Goguryeo for å ha vært den eneste virkelige samlingen av de tre koreanske kongedømmene.
Gwanggaetos bragder og erobringer er dokumentert på Gwanggaetostelen fra 414, som står nær Gwanggaetos gravsted i dagens Ji'an ved Yaluelva i det nordøstre Kina, den daværende hovedstad i Goguryeo. Stelen er den største inngravedte stel i verden.
Gwanggaeto er en av to koreanske monarker som etter sin død har fått betegnelsen «den store» lagt til sitt navn. Den andre er Sejong den store.
Fødsel og bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Goguryeo hadde mistet mye av sin tidligere makt og innflytelse da Gwanggaeto ble født. Like før fødselen hadde Geunchogo av Baekje slått tilbake et angrep fra Goguryeo (slaget om Chiyang) og drept Goguryeo-kongen Gogugwon. Sosurim av Goguryeo som etterfulgte Gogukwon gjennomførte en isolasjonistisk utenrikspolitikk for å gjenoppbygge staten som var sterkt svekket av Baekjes angrep i 371. Gogukyang som etterfulgte Sosurim fortsatte denne politikken og fokuserte på gjenoppbygging av hæren.
Baekje var på høyden av sin makt etter det vellykkede motangrepet på Goguryeo i 371, og var også en av de dominerende maktene i Øst-Asia, med en innflytelse som strakk seg ut over Koreahalvøya. Kong Geunchogo erobret flere kinesiske kystbyer, de viktigste i Liaoxi og Shandong, for å beholde sin overlegenhet overfor Goguryeo og de ulike kinesiske dynastiene som hadde blitt etablert etter flere borgerkriger etter Han-dynastiets fsll i 220. Baekje under Geunchogo hadde tette forbindelser med deler av Japan. Goguryeo var derfor etterhvert omringet av mektige naboer både i sør og vest og forsøkte å unngå konflikter med Baekje, mens en i vest forsøkte å utvikle forbindelser med Xianbei og Rouran for å kunne forsvare seg selv ved en framtidig invasjon.
Kongemakt
[rediger | rediger kilde]Gwanggaeto etterfulgte sin far, kong Gogukyang, ved hans død i 391. Like etter å ha blitt kronet til konge av Goguryeo, gav Gwanggaeto seg selv tittelen «Yeongnak den store» for å likestille han selv med monarkene i Kina og Baekje. Deretter satte han i gang med å bygge opp Goguryeos kavaleri og marinestyrke.
Allerede året etter, i 392 ble de tatt i bruk i et angrep mot naboen i sør, Baekje. Gwanggaeto ledet angrepet personlig i spissen for 50000 kavaleri og erobret 10 befestede byer langs kongedømmenes felles grense. Angrepet gjorde Baekjes kong Asin rasende og han satte i gang med å planlegge et motangrep mot Gwanggaeto, noe han ble tvunget til å oppgi etter at hans styrker ble slått av Goguryeo i 393. Kong Asin angrep på nytt Goguryeo i 394, og ble på nytt slått tilbake. Etter flere store tap vaklet staten Baekje, og det kom til politisk uro. Det ble også stilt spørsmål ved kong Asins lederskap. Baekje tapte en ny kamp mot Goguryeo i 395, og ble tvunget tilbake til en front som løp langs Hanelva, der hovedstaden Wiryeseong lå. Baekje flyttet derfor hovedstaden lenger sør.
Året etter ledet Gwanggaeto sin store marineflåte mot i et angrep på Wiryeseong, både fra Hanelva og fra sjøsiden. Asin ventet et angrep fra land og ble tatt til fange uten mulighet til å forsvare seg. Gwanggaetos styrker brente ned 58 festninger under Baekjes kontroll og overvant de gjenværende styrkene til kong Asin. Asin overgav seg til Gwanggaeto, og overlot også sin bror til Goguryeo som fange i en avtale som sikret at han selv skulle beholde posisjonen som konge av Baekje. Gwanggaeto hadde endelig fått overtaket mot sin rival i makten over Koreahalvya.
Erobringer i nord
[rediger | rediger kilde]I 395 under felttoget mot Baekje, erobret en Goguryeo-styrke ledet av kongen selv og erobret Beili, en liten del av khitanstammene lokalisert sentralt i Mandsjuria. Eksakt lokalisering er ikke kjent, men det lå nær Songhuaelva.
I 400 angrep det kinesiske riket Senere Yan Goguryeo. Gwanggaeto svarte raskt, tok tilbake tapt territorium erobret av Xianbei. I 402 valgte åhan å angripe Senere Yan, fast bestemt på å beskytte kongedømmet fra ytterligere trussler derfra. Samme år slo Gwanggaeto Xienpei og erobret flere av grensebefestningene. I 404 invaderte han Liaodong og erobret hele Liaodonghalvøya.
Xianbei så ikke med blide øyne på at Goguryeo erobret sitt land. I 405 fikk styrker fra Senere Yan over Liaoelva og angrep Goguryeo men ble slått tilbake av Gwanggaeto. Xianbei forsøkte på ny senere samme år, men ble på nytt slått tilbake. Gwanggaeto ledet flere angrep på Xianbei såvel som mot khitanerne i Indre Mongolia, som kan til alutt fikk kontroll på. I 408 sendte kongen en fredsdelegat til Murong Yun som var keiser i Senere Yan/Nordlige Yan for å framforhandle en avtale mellom de to statene, fordi Murong Yun hadde sine aner i fra Goguryeos kongehus. Goguryeo beholdt kontrollen over Liaoning-regionen inntil Tang-Kina erobret området som en del av krigen mot Goguryeo på 600-tallet.
I 410 erobret Gwanggaeto Dongbuyeo. Erobringen gikk greit, ettersom Dongbuyeo ikke hadde noe å stille opp mot den enorme Goguryeohæren. Etter å ha tapt en rekke kamper, deriblant 64 befestede byer og 1400 landsbyer overgav Dongbuyeo seg. Gwanggaeto erobret også flere mohestammer og ainostammer lenger nord.
Sørøstre felttog
[rediger | rediger kilde]I 400 bad den andre kongedømmet på Koreahalvøya, Silla, Goguryeo om hjelp for å stå imot en allianse mellom Japan og kongedømmet Baekje og føderasjonen Gaya i sørvest. Kong Gwanggaeto svarte ved å sende 50000 soldater som slo tilbake kavaleriangrep fra både Japan og Gaya, og både dermed kom både Silla og Gaya under Goguryeo. I 402 returnerte Gwanggaeto Silseong til Silla for å etablere et fredelig forhold til naboen i sør, mens han selv var mest opptatt med erobringer i nord. Militære styrker fra Goguryeo ble imidlertid stående i Silla.
Død og arv
[rediger | rediger kilde]
Kong Gwanggaeto døde av en ukjent sykdom i 413, etter å ha blitt 39 år gammel. Selv om han var monark i bare 22 år og døde relativt ung til konge å være, markerer hans erobringer høydepunktet for Koreas historie. Med unntak av den 200 år lange perioden som begynte med hans sønn og etterfølger kong Jangsu og det senere kongedømmet Balhae, har Korea aldri regjert over et større geografisk område. Det eksisterer bevis for at Goguryeo strakk seg lengre vest i dagens Mongolia med grenser til rouranerne og göktürkene. Gwanggaeto krediteres også etableringen av æranavn, en symbolsk gest som skulle heve Goguryeos monarker opp på samme nivå som sine kinesiske motparter.
Kong Gwanggaeto er en av to koreanske monarker som i ettertiden har fått tittelen «Stor» lagt til sitt navn (den andre er kong Sejong den store av Joseon, som grunnla det koreanske alfabetet). Av koreanere anses han som en av de største heltene i sin historie og benyttes ofte som symbol på koreansk nasjonalisme. Kina har innført et program for å skrive inn Goguryeos historie som en del av Kinas historie, noe som møtes med indignasjon av koreanere.
Gwanggaetostelen er et sju meter høyt monument laget av Jangsu av Goguryeo i 414, og ble oppdaget i Mandsjuria i 1875 av en kinesisk forsker. Stelen gir verdifull og omfattende informasjon om kongens regjeringstid, men har også bidratt til historiske uenigheter. Dette på grunn av flere referanser til Japan;
- i 391 krysset Wa (Japan) sjøen og overvant Baekje og Silla og gjorde til vasallstater.
- i 399 invaderte en felles hær av Baekje og Wa kongedømmet Silla. Silla bad Goguryeo om hjelp.
- i 400 utvidet Goguryeo Wa fra Silla til det sørlige Korea.
- i 404 tapte Wa et slag mot Goguryeo i det søndre Lelang (Sør-Pyongan).
Historien fra 391 er den mest kontroversielle, teksten på stelen er uklar, men nevner Japans tilstedeværelse i Korea siden 300-tallet, noe de fleste koreanske historikere avviser. Historiske kilder fra Baekje og Silla nevner ikke en slik tilstedeværense, og mange mener det er underlig at en stele til minne om en av de store koreanske monarkene og hans bragder skulle nevne japanske erobringer som ikke er relatert til Goguryeo eller kong Gwanggaeto. Historikere argumenterer for den store teknologiske avstanden mellom Korea og Japan på denne tiden. Det ville ha vært umulig for Japan å skaffe seg vasaller med en overlegen teknologi, som i tillegg lå på andre siden av et hav. Koreanske forskere mener at stelen opprinnelig ble skadd med overlegg av Den keiserlige armeen for å skaffe til veie et bevis for historisk presedens for Japans kolonisering av Korea. Dette er mulig ettersom Japan har manipulert flere historiske dokumenter på 1900-tallet. Koreanske forskere mener setningen bør tolkes som:
- i 391 krysset Wa (Japan) sjøen. Men Goguryeo overvant Baekje og Wa (Japan) og gjorde de [Baekje, Silla, Gaya og Wa] til vasallstater.
Spørsmålet er kontroverdielt og det er umulig å etablere en konsensus i dette spørsmålet blant koreanske og japanske forskere. Dette påvirker også et felles historiebokprosjekt lansert av Korea, Japan og Kina.
Moderne arv
[rediger | rediger kilde]Et fantasi-historisk fjernsynsdrama, Taewang Sasingi er sendt i Sør-Korea og er basert på livet til Gwanggaeto den store. Dramaet ble en stor suksess i Sør-Korea på grunn av den høyprofillerte skuespilleren Bae Yong-Joon i tittelrollen, samt for sine datagenererte landskap som førte sammen den koreanske legenden med historien. Dramaet ble eksportert til mange asiatske land, men ikke til Kina som forbød serien basert på de ulike historiesynene til Kina og Korea.
Kong Gwanggaetos fulle navn posthumt
[rediger | rediger kilde]- Romanisert: Gukgangsang-gwanggaetogyeong-pyeongan-hotaewang
- McCune-Reischauer: Kukkangsang-kwanggaet'ogyŏng-p'yŏngan-hot'aewang
- Hangul: 국강상광개토경평안호태왕
- Hanja: 國岡上廣開土境平安好太王
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hubert, Homer B. & Weems, Clarence Norwood (Ed.) History of Korea Volume 1. Curzon Press, 1999. ISBN 0-7007-0700-X.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gwanggaeto the Great – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Three-Kingdom Era: Koreans bring culture to Japan The Korea Times 25. november 2011
- (en) Picture of Gwanggaeto The Great
- (ko) Campaigns of Gwanggaeto The Great
- (ko) An Attempt to Reconstruct the King's Southerly Conquest