Hopp til innhold

Gogugwon av Goguryeo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gogugwon av Goguryeo
Hangul: 고국원왕 el. 국원왕 el. 국강상왕 (f.: 고사유 el.el. 쇠)
Hanja: 故國原王el. el. 國原王 el. 國岡上王 (f.: 高斯由 el.el. 釗)
RR: Gogugwon-wang el. Gugwon-wang el. Gukgangsang-wang (f.: Go Sayu el. Yu el. Soe)
MR: Kogugwŏn-wang el. Kugwŏn-wang el. Kukkangsang-wang (f.: Ko Sayu el. Yu el. Soe
Konge av Goguryeo
Født?
Død371
Pyongyang (Goguryeo)
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
FarMicheon
SøskenGo Mu
BarnSosurim
Gogugyang
NasjonalitetGoguryeo
Regjeringstid331 - 371

Gogugwon av Goguryeo (født ?, død 371[1] ) var 16. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo.

Han var sønn av kong Micheon og Lady Ju. Han ble kalt for keiser Soyeol (Soyeol-je, 소열제, 昭烈帝) i den kinesiske historiske teksten Suishu, men det kan være en feilaktiv oversettelse av Weishu.[2] På samme tid var Tuoba Yihuai keiser (烈帝) i Dai.

Goguryeo ble ruinert og ødelagt av en ny invasjon fra Murong Xianbei. Hwando ble på ny ødelagt i 341 og Xianbei benyttet innbyggerne i Goguryeo som slaver. Puyŏ ble ødelagt av Xianbei i 346, og Koreahalvøya ble gjenstand for immigrasjon fra Xianbei.[3][4]

Han var konge i en periode da kongedømmet var relativt svakt. Han sendte tributt til Xianbei i tidlige Yan etter invasjonen av hovedstaden i 342, og holdt dronninga og kongelige konkubiner fanget, for å sikre tilbakeleveringen av levningene av kong Micheon.

Hovedstaden ble midlertidig flyttet til Pyongyang. Som svar på at det sørlige kongedømmet Baekje ekspanderte, ledet Gogugwon et mislykket angrep i 369. Baekjes kong Geunchogo invaderte i 371 og Geunchogos sønn Geungusu drepte Gogugwon i kampene ved Pyongyangfestningen. Han ble gravlagt i Gogugwon.

Koreas monarker
Goguryeo
  1. Kong Chumo 37f.Kr.-19 f.Kr.
  2. Kong Yuri 19 f.Kr.-18
  3. Kong Daemusin 18-44
  4. Kong Minjung 44-48
  5. Kong Mobon 48-53
  6. Taejo den store 53-146
  7. Kong Chadae 146-165
  8. Kong Sindae 165-179
  9. Kong Gogukcheon 179-197
  10. Kong Sansang 197-227
  11. Kong Dongcheon 227-248
  12. Kong Jungcheon 248-270
  13. Kong Seocheon 270-292
  14. Kong Bongsang 292-300
  15. Kong Micheon 300-331
  16. Kong Gogug-won 331-371
  17. Kong Sosurim 371-384
  18. Kong Gogug-yang 384-391
  19. Kong Gwanggaeto 391-413
  20. Kong Jangsu 413-490
  21. Kong Munja 491-519
  22. Kong Anjang 519-531
  23. Kong An-won 531-545
  24. Kong Yang-won 545-559
  25. Kong Pyeong-won 559-590
  26. Kong Yeong-yang 590-618
  27. Kong Yeong-nyu 618-642
  28. Kong Bojang 642-668

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Korean dynasties Arkivert 5. april 2016 hos Wayback Machine. Lest 12. juni 2012
  2. ^ koreansk SBS 대하사극 [연개소문]-김용만칼럼 Arkivert 29. september 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Charles Roger Tennant (1996). A history of Korea (illustrated utg.). Kegan Paul International. s. 22. ISBN 0-7103-0532-X. Besøkt 9. februar 2012. «Soon after, the Wei fell to the Jin and Koguryŏ grew stronger, until in 313 they finally succeeded in occupying Lelang and bringing to an end the 400 years of China's presence in the peninsula, a period sufficient to ensure that for the next 1,500 it would remain firmly within the sphere of its culture. After the fall of the Jin in 316, the proto-Mongol Xianbei occupied the North of China, of which the Murong clan took the Shandong area, moved up to the Liao, and in 341 sacked and burned the Koguryŏ capital at Hwando. They took away some thousands of prisoners to provive cheap labour to build more walls of their own, and in 346 went on to wreak even greater destruction on Puyŏ, hastening what seems to have been a continuing migration of its people into the north-eastern area of the peninsula, but Koguryŏ, though temporarily weakened, would soon» 
  4. ^ Charles Roger Tennant (1996). A history of Korea (illustrated utg.). Kegan Paul International. s. 22. ISBN 0-7103-0532-X. Besøkt 9. februar 2012. «Soon after, the Wei fell to the Jin and Koguryŏ grew stronger, until in 313 they finally succeeded in occupying Lelang and bringing to an end the 400 years of China's presence in the peninsula, a period sufficient to ensure that for the next 1,500 it would remain firmly within the sphere of its culture. After the fall of the Jin in 316, the proto-Mongol Xianbei occupied the North of China, of which the Murong clan took the Shandong area, moved up to the Liao, and in 341 sacked and burned the Koguryŏ capital at Hwando. They took away some thousands of prisoners to provive cheap labour to build more walls of their own, and in 346 went on to wreak even greater destruction on Puyŏ, hastening what seems to have been a continuing migration of its people into the north-eastern area of the peninsula, but Koguryŏ, though temporarily weakened, would soon» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hubert, Homer B. & Weems, Clarence Norwood (Ed.) History of Korea Volume 1. Curzon Press, 1999. ISBN 0-7007-0700-X.
Forgjenger  Konge av Goguryeo
(Huset Go)
331371
Etterfølger

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata