Dangun Wanggeom
| Dangun Wanggeom | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 단군왕검 | ||
| Hanja | 檀君王儉 | ||
| Revidert romanisering | Dangun Wanggeom | ||
| McCune-Reischauer | Tan'gun Wanggŏm | ||
Dangun Wanggeom er ifølge koreansk mytologi den første menneskekongen, sønn av Hwanung (sønn av den himmelske skaper) og Ungnyeo (bjørnen som ble kvinne). Han er ifølge myten grunnlegger av den koreanske nasjonen, Gojoseon i 2333 f.Kr., i dagens område som omfatter Liaoning, Mandsjuria og Koreahalvøya.
Termen Dangun refererer vanligvis til grunnleggeren selv, men noen mener[hvem?] det var en tittel som betyr «alterprins» eller «høyesteprest» som er benyttet av alle Gojoseonherskerne, og at Wanggeom (왕검) var det egentlige navnet til grunnleggeren.[1] Dangun kan også bety «sandeltre», mens Wanggeom kan bety «konge», eller «kongen i sandelskogen», ettersom det var under et sandeltre han samlet sine 3000 hjelpere da han erklærte seg som koreansk konge.
Historien
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Koreas historie
Forhistorien begynner med Dangun Wanggeoms bestefar, Hwanin (환인; 桓因), eller «den himmelske skaper». Hwanin hadde en sønn, Hwanung som han tillot, sammen med sine 3000 hjelpere å nedstige på Paektufjellet, der Hwanung grunnla Sinsi (신시; 神市, «Guds by»). Sammen med sine ministre som regjerte over skyer, regn og vind, etablerte han lover og moralkode, og underviste menneskene i ulike kunstformer, medisin og landbruk.
En tiger og en bjørn bad til Hwanung om å få bli mennesker. Hwanung gav dem 20 hvitløk og en bunt burot, og gav dem beskjed om å bare spise den hellige maten og holde seg unna solskinn i en hule i hundre dager. Tigeren gav opp etter 20 dager og forlot hula. Bjørnen ble værende og ble omdannet til en kvinne på den 101. dagen.
Bjørne-kvinna (Ungnyeo; 웅녀; 熊女) var takknemlig og gav Hwanung sine gaver. Savnet av en ektemann gjorde henne trist, og under en bjørk (신단수; 神檀樹, «hellig bjørk») bad hun om en sønn. Hwanung ble beveget av hennes bønner, og tok henne til sin kone. Snart fødte hun en sønn, Dangun Wanggeom.
Dangun steg til tronen, bygde den befestede byen Asadal, nær dagens Pyongyang og kalte kongedømmet ifølge Joseon-kilder for «gamle Joseon» eller «tidligere Joseon» (koreansk: «Gojoseon») for ikke å forveksle det med Joseon, kongedømmet som oppstod lenge etterpå. Så flyttet han hovedstaden til Asadal på Baegakfjellet (eller Gungholfjellet). 1500 år senere i året Kimyo, gav Kong Wu av Zhou Jizi til Joseon, og Dangun flyttet hovedstaden til Jangdangyeong. Til slutt dro han til Asadal og ble et fjell da han nådde alderen 1908 år.[2]
Datering
[rediger | rediger kilde]Dangun ble koreansk hersker i 2333 f.Kr., basert på beskrivelsen i Dongguk Tonggam (1485), 50. året for den kinesiske Keiser Yao. Andre kilder varierer noe når det gjelder tidspunkt, men har til felles at dette skjedde i Yaos tid (normalt regnet til 2357 – 2256 (f.Kr.)). Samguk Yusa sier at Dangun steg til tronen i det 50. året i Yaos tid som hersker, mens Sejong Sillok sier det første året mens Dongguk Tonggam sier det 25. året.
Inntil 1961 var den offisielle sørkoreanske nummereringen for år kalt for Dangi (단기, 檀紀), som startet i 2333 f.Kr.. Daejonggyo er ansett som 3. oktober i den koreanske kalenderen (Gaecheonjeol, 개천절, 開天節, «Festival of the Opening of Heaven»). Dagen er nå offentlig fridag etter Gregoriansk kalender, kalt for National Foundation Day.
Nord-Korea daterer Danguns etablering av Gojoseon til tidlig i det 30. århundre f.Kr.[3]
15. mars i det 4340. året i Danguns herskerperiode kalles for Eocheonjeolseremonien (어천절,御天節), eller dagen da Dangun vendte tilbake til himmelen.
Tolkning
[rediger | rediger kilde]Den eldste nedskrevne kilde som nevner Dangun Wanggeom er fra det 13. århundre i Samguk Yusa, som siterer den kinesiske boka Weishu og den nå tapte koreanske teksten Gogi (古記).
Dette er den best kjente og studerte utgaven, men lignende utgaver er gjengitt i Jewang ungi av den Goryeo-lærde Yi Seung-hyu (이승휴, 李承休, 1224-1300), samt Eungje Siju og Sejong Sillok fra tidlig Joseon.
Lærde i dag mener legenden reflekterer soltilbedelse og totemisme som er vanlig i skapelsesmyter i det nordøstre Asia. Bjørnen er ofte en del av myter fra Mandsjuria og det østre Russland. Legenden gir derfor et hint om en forbindelse mellom de ulike stammene i området, som tilbad sola, bjørn og tiger.
Dangun som religion
[rediger | rediger kilde]Under mongolenes invasjoner av Korea, tror en at Dangun-myten spilte en viktig rolle for å skape nasjonal enhet og mobilisere patriotisme mot inntrengerne. Gosindo (고신도; 古神道), som er en versjon av koreansk sjamanisme som anså Dangun som en gud, hadde en tilsvarende tolkning, men den døde ut i det 15. århundre.
Sent i det 19. århundre og tidlig i det 20. århundre skjedde det en gjenoppvåkning av koreansk nasjonalisme etter gjentatte japanske invasjoner som endte med okkupasjon (1910–1945), og bevegelsen ble gjenopplivet i Daejonggyo (대종교; 大宗敎). Den ble promotert av Na Cheol (1864–1916), men overlevde ikke den kulturelle undertrykkelsen under okkupasjonen (Taejonggyo (1999)/Tangun Arkivert 6. mai 2017 hos Wayback Machine.), fordi den kom i konflikt med den kulturelle imperialismen den japanske okkupasjonsmakten stod for. Etter Japans overgivelse og den koreanske frigjøringen i 1945, ble Daejonggyo tatt fram igjen, men den består bare som en liten religiøs sekt,[4] sammen med Cheondogyo.
Dangun i Taekwondo
[rediger | rediger kilde]Dangun er det andre mønsteret, eller tul, i ITF-formen av den koreanske kampsporten Taekwon-do. Studenter lærer at tul representerer «den hellige legendariske grunnlegger av Korea i 2333 f.Kr.». Uvanlig for tul, alle slag er høye (øyehøyde), som symboliserer Dangun som et fjell.
Dangun-mausoleet
[rediger | rediger kilde]Dangun-mausoleet er det antatte gravstedet til Dangun. Stedet utgjør vel 1,8 km² ved foten av Taebakfjellet (대박산) i Kangdong ved Pyongyang i Nord-Korea. Danguns grav er skapt som en pyramide, vel 22 m høy på hver side. Mange observatører og historikere utenfor Nord-Korea, inkludert i Sør-Korea, mener stedet er kontroversielt, og har trolig ikke noe med legenden å gjøre.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- DPRK Academy of Social Sciences, «Tangun Founder King of Korea» Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine., Foreign Languages Publishing House, softcover, 168 pages
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopedia Mythica
- ^ Translation by Peter H. Lee
- ^ Time-honored Pyongyang (KCNA)
- ^ «Adherents». Arkivert fra originalen 6. mai 2017. Besøkt 19. august 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dangun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) The Legend of Tan-Gun
- (en) Myth of Korea: Tangun
- (en) Korean Myths and Tales
- (en) The T'angun Legend
- (fr) Korean Tales
- (no) Om Dangun på lillebuddha.com
- (no) Dangun
