Gamle romerske lengdemål
_01.jpg)
Gamle romerske lengdemål var i stor grad bygd på antikkens greske system for lengdemål, som igjen bygde på oldtidens egyptiske og mesopotamiske. De romerske enheter var forholdsvis konsistente og godt dokumentert.
Lengde
[rediger | rediger kilde]Den grunnleggende enhet for romerske lengdemål var pes eller romersk fot. Engelske undersøkelser av dens forhold til fot i England går tilbake til minst 1647 da John Greaves utga avhandlingen Discourse on the Romane foot. Greaves besøkte Roma i 1639, og undersøkte målenheten av en fot på graven til Titus Statilius Aper; målenheten på statuen av Cossutius som tidligere sto i hagen til den pavelige sekretær Angelo Colocci; den flytende måleenheten congius[1] til Vespasian tidligere målt av spanjolen Villalpandus; et antall målestaver av messing som ble funnet i Romas ruiner; helleleggingene på Pantheon, og mange andre antikke romerske bygninger; og avstanden mellom milepælene langs veien Via Appia. Greaves konkluderte med den enheten for fot han fant på statuen av Cossutius var den «sanne» romerske fot, og rapporterte disse verdiene sammen med jernstandarden for engelsk i Guildhall in London[2] (30,4919 cm):[3]
| Kilde | Rapportert verdi i engelsk fot | Metrisk ekvivalent |
|---|---|---|
| Foten på statuen av Cossutius | 0,96700 | 29,486 cm |
| Foten på monumentet av Statilius | 0,97200 | 29,638 cm |
| Fot målt av Villalpandus, avledet fra congius til Vespasian | 0,98600 | 30,065 cm |
Tabellen nedenfor er over romerske lengdemål og deres motsats i romerske fot (som basis) og lengdemål i metersystemet. Det romerske målesystemet har influert sterkt på mange av våre moderne lengdeenheter, som fot(I) og tomme(II), og i mindre grad også linje(III) og skruppel(IV) som imidlertid gjerne ikke brukes lenger. Disse enhetene ble opprinnelig inndelt med romertall (som vist i parentes) og var tolvtedeler av hverandre, med utgangsenheten akt som primærenhet for inndelingen i romertall. En fot var således 1/12 av en akt, mens en tomme var 1/12 av en fot osv. I dag skriver vi helst disse enhetene med apostrofer, eksempelvis 12' (fot) eller 12'' (tommer), men opprinnelsen var altså romertall.
Alle lengder nevnt nedenfor er cirka lenger:
| Norske navn | Latinske navn | Romerske fot | Metersystemet |
|---|---|---|---|
| skruppelIV | scrupulus | 1/12''' | 0,171 mm |
| linjeIII | linum | 1/12'' | 2,06 mm |
| fingerbredd | digitus | 1/16' | 1,85 cm |
| tommeII | uncia | 1/12' | 2,47 cm |
| palm | palmus | 1/4' | 7,4 cm |
| fotI | pes | 1 | 29,6 cm |
| alen | cubitus | 1,5 | 44,4 cm |
| skritt | gradus | 2,5 | 74 cm |
| pass | passus | 5 | 1,48 m |
| stang | pertica | 10 | 2,96 m |
| akt | actus | 120 | 35,5 m |
| stadion | stadium | 625 | 185 m |
| romersk mil | milliarium | 5 000 | 1,48 km |
| legion | leuga | 7 500 | 2,22 km |
Gamle norske enheter for lengde
[rediger | rediger kilde]| Forholdet mellom enhetene (fra 1541) | Omregning til SI-systemet - fra år | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| navn | tegn B | favn | alen | fot | kvart | tomme | linje | skruppel | 1274 C | 1274 D | 1541 E | 1683 F | 1824 G | 1875 H | 1959 J |
| 1 favn | 1 A | 3 | 6 | 12 | 72 | 864 | 10368 | 1,422 m | 1,659 m | 1,8978 m | 1,8882 m | 1,8825 m | 1,8822 m | 1,8288 m | |
| 1 alen | 1⁄3 | 1 | 2 | 4 | 24 | 288 | 3456 | 47,400 cm | 55,300 cm | 63,260 cm | 62,940 cm | 62,750 cm | 62,740 cm | 60,960 cm | |
| 1 fot | I | 1⁄6 | 1⁄2 | 1 | 2 | 12 | 144 | 1728 | - | - | 31,630 cm | 31,470 cm | 31,375 cm | 31,370 cm | 30,480 cm |
| 1 kvart | 1⁄12 | 1⁄4 | 1⁄2 | 1 | 6 | 72 | 864 | 11,850 cm | 13,825 cm | 15,815 cm | 15,735 cm | 15,688 cm | 15,685 cm | 15,240 cm | |
| 1 tomme | II | 1⁄72 | 1⁄24 | 1⁄12 | 1⁄6 | 1 | 12 | 144 | 2,633 cm | 2,633 cm | 2,636 cm | 2,623 cm | 2,615 cm | 2,614 cm | 2,540 cm |
| 1 linje | III | 1⁄864 | 1⁄288 | 1⁄144 | 1⁄72 | 1⁄12 | 1 | 12 | 2,194 mm | 2,194 mm | 2,197 mm | 2,185 mm | 2,179 mm | 2,178 mm | 2,117 mmL |
| 1 skruppel | IIII | 1⁄10368 | 1⁄3456 | 1⁄1728 | 1⁄864 | 1⁄144 | 1⁄12 | 1 | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,176 mmL |
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Congius» Arkivert 13. mai 2009 hos Wayback Machine., The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg., Houghton Mifflin Company. 2000
- ^ Greaves, John (1647): A discourse of the Romane foot and denarius; from whence, as from two principles, the measures and weights used by the ancients may be deduced, London: William Lee
- ^ Stecchini, Livio C., «The Origin of English Measures», A History of Measures (Internet Archive)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Proposal to Add Ancient Roman Weights and Monetary Signs to UCS (Universal Character Set) Arkivert 9. mars 2008 hos Wayback Machine. (PDF)