Hopp til innhold

Den kinesiske kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender. I Kina benytter man i dag den gregorianske kalender, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle helligdager, for eksempel kinesisk nyttår, Duanwu-festival og Månefesten. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om månens faser.

I Kina kalles den tradisjonelle kalender for «jordbrukskalenderen» (tradisjonell kinesisk: 農曆; forenklet kinesisk: 农历; pinyin: nónglì).

Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 29. januar 2006 begynte hundens år, og 18. februar 2007 startet grisens år. 7. februar 2008 gikk vi inn i rottens år, og 26. januar 2009 startet oksens år. 14. februar 2010 gikk vi inn i tigerens år før vi 2. februar 2011 gikk inn i harens år. 23. januar 2012 startet dragens år, som varer frem til slangens år starter 10. februar 2013.[trenger oppdatering]

Regelverk

[rediger | rediger kilde]

Dagens kalender, som har hatt gyldighet siden 1645, lar seg sammenfatte med de følgende fem regler:

  1. Utgangspunkt er den 120. østlige lengdegrad (Beijing: 116°25' Ø).
  2. Døgnet begynner ved midnatt.
  3. Nymåne faller alltid på månedens første dag.
  4. Vintersolverv på den nordlige halvkule faller alltid i den 11. måned.
  5. Blir det nødvendig med en skuddmåned, så blir det den første måneden mellom to vintersolverv som ingen Zhōngqì (kinesisk skrift: 中氣) faller i. Skuddmåneden får samme ordenstall som den forutgående måned.

De tolv Zhōngqì deler ekliptikken inn i 12 deler på hver 30°, og slik at solvervene og jevndøgnsdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstand mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.

Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier, men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon. Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gang at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì, men som likevel ikke er skuddmåneder (tilsynelatende skuddmåneder).

Sekstisyklusen

[rediger | rediger kilde]
60-årssyklusen
Element Dyr Symbol År
Tre Rotte 甲子 1864 1924 1984
Tre Okse 乙丑 1865 1925 1985
Ild Tiger 丙寅 1866 1926 1986
Ild Hare 丁卯 1867 1927 1987
Jord Drage 戊辰 1868 1928 1988
Jord Slange 己巳 1869 1929 1989
Metall Hest 庚午 1870 1930 1990
Metall Sau 辛未 1871 1931 1991
Vann Ape 壬申 1872 1932 1992
Vann Hane 癸酉 1873 1933 1993
Tre Hund 甲戌 1874 1934 1994
Tre Gris 乙亥 1875 1935 1995
Ild Rotte 丙子 1876 1936 1996
Ild Okse 丁丑 1877 1937 1997
Jord Tiger 戊寅 1878 1938 1998
Jord Hare 己卯 1879 1939 1999
Metall Drage 庚辰 1880 1940 2000
Metall Slange 辛巳 1881 1941 2001
Vann Hest 壬午 1882 1942 2002
Vann Sau 癸未 1883 1943 2003
Tre Ape 甲申 1884 1944 2004
Tre Hane 乙酉 1885 1945 2005
Ild Hund 丙戌 1886 1946 2006
Ild Gris 丁亥 1887 1947 2007
Jord Rotte 戊子 1888 1948 2008
Jord Okse 己丑 1889 1949 2009
Metall Tiger 庚寅 1890 1950 2010
Metall Hare 辛卯 1891 1951 2011
Vann Drage 壬辰 1892 1952 2012
Vann Slange 癸巳 1893 1953 2013
Tre Hest 甲午 1894 1954 2014
Tre Sau 乙未 1895 1955 2015
Ild Ape 丙申 1896 1956 2016
Ild Hane 丁酉 1897 1957 2017
Jord Hund 戊戌 1898 1958 2018
Jord Gris 己亥 1899 1959 2019
Metall Rotte 庚子 1900 1960 2020
Metall Okse 辛丑 1901 1961 2021
Vann Tiger 壬寅 1902 1962 2022
Vann Hare 癸卯 1903 1963 2023
Tre Drage 甲辰 1904 1964 2024
Tre Slange 乙巳 1905 1965 2025
Ild Hest 丙午 1906 1966 2026
Ild Sau 丁未 1907 1967 2027
Jord Ape 戊申 1908 1968 2028
Jord Hane 己酉 1909 1969 2029
Metall Hund 庚戌 1910 1970 2030
Metall Gris 辛亥 1911 1971 2031
Vann Rotte 壬子 1912 1972 2032
Vann Okse 癸丑 1913 1973 2033
Tre Tiger 甲寅 1914 1974 2034
Tre Hare 乙卯 1915 1975 2035
Ild Drage 丙辰 1916 1976 2036
Ild Slange 丁巳 1917 1977 2037
Jord Hest 戊午 1918 1978 2038
Jord Sau 己未 1919 1979 2039
Metall Ape 庚申 1920 1980 2040
Metall Hane 辛酉 1921 1981 2041
Vann Hund 壬戌 1922 1982 2042
Vann Gris 癸亥 1923 1983 2043

Årenes, månedenes og dagenes 60-syklus kombineres med den syklus på ti himmelstammer (天干 tiāngān) og tolv jordgrener (地支 dìzhī), bedre kjent som de tolv dyretegn. Sektidagerssyklusen går tilbake i hvert fall til det 13. årh f.Kr., likeså er sekstimånedssyklusen gammel. Men sekstiårssyklusen går bare tilbake til det 3. årh., da den ble innført under Han-dynastiet. I dag er 60-års- og 12-års-syklusen bare av interesse innen kinesisk astrologi.

De ti himmelstammer

[rediger | rediger kilde]

De ti himmelstammer er en kombinasjon av de fem forvandlingsfaser og Yin og Yang.

  1. 甲 kin. jiă, jap. kinoe (木の兄) eller kō: Tre og Yáng
  2. 乙 kin. yĭ, jap. kinoto (木の弟) eller otsu: Tre og Yīn
  3. 丙 kin. bĭng, jap. hinoe (火の兄) eller hei: Ild og Yáng
  4. 丁 kin. dīng, jap. hinoto (火の弟) eller tei: Ild og Yīn
  5. 戊 kin. wù, jap. tsuchinoe (土の兄) eller bo: Jord og Yáng
  6. 己 kin. jĭ, jap. tsuchinoto (土の弟) eller ki: Jord og Yīn
  7. 庚 kin. gēng, jap. kanoe (金の兄) eller kō: Metall og Yáng
  8. 辛 kin. xīn, jap. kanoto (金の弟) eller shin: Metall og Yīn
  9. 壬 kin. rén, jap. mizunoe (水の兄) eller jin: Vann og Yáng
  10. 癸 kin. guĭ, jap. mizunoto (水の弟) eller ki: Vann og Yīn

De tolv dyretegn

[rediger | rediger kilde]
  1. 子 zĭ: Rotte (鼠 shŭ), se Rottens år
  2. 丑 chŏu: Okse (牛 niú), se Oksens år
  3. 寅 yín: Tiger (虎 hŭ), se Tigerens år
  4. 卯 măo: Hare (兔 tù), se Harens år
  5. 辰 chén: Drage (龍 lóng), se Dragens år
  6. 巳 sì: Slange (蛇 shé), se Slangens år
  7. 午 wŭ: Hest (馬 mă), se Hestens år
  8. 未 wèi: Geit (羊 yáng), se Sauens år
  9. 申 shēn: Ape (猴 hóu), se Apens år
  10. 酉 yŏu: Hane (鷄 jī), se Hanens år
  11. 戌 xū: Hund (狗 gŏu), se Hundens år
  12. 亥 hài: Gris (猪 zhū), se Grisens år

De tolv dyretegn eller jordgrener brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen wŭqián (午前, jap. gozen = før hesten) holdt seg som formiddag, og wŭhòu (午後, jap. gogo = etter hesten) som ettermiddag.

De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom 21. januar og 19. februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.

Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød Buddha alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.

De 60 kombinasjoner

[rediger | rediger kilde]

Det finnes (10•12/2) 60 mulige kombinasjoner av stamme og grener (干支 gānzhī). I tabellen t.h. er alle seksti kombinasjoner med de tilhørende år fra 1864 til 2043. Ettersom det kinesiske nyttår ikke er det samme som det gregorianske, er ikke overensstemmelsen med gregoriansk tidsregning helt nøyaktig, men kan avvike i januar og februar.

Årets 24 stasjoner

[rediger | rediger kilde]

Året er fininndelt i 24 stasjoner, de 24 Jiéqì (節氣), som deler inn solåret i 24 nesten like store deler. Klimatisk passer beskrivelsene bedre for Nord-Kina enn for Sør-Kina. Fra og med Yǔshuǐ (雨水) er annenhver stasjon en Zhōngqì (中氣). På grunn av skuddmånedene og andre avvik er tilpasningen til datoer fra den gregorianske kalender ikke helt nøyaktig.

Vår 春 Chūn

[rediger | rediger kilde]
  1. 立春 Lìchūn – Vårstart (3.-5. februar)
  2. 雨水 Yǔshuǐ – Regnvann (18.-20. februar)
  3. 驚蟄 Jīngzhé – Insektenes oppvåkning (5.-7. mars)
  4. 春分 Chūnfēn – Vårjevndøgn (20.-22. mars). Det bør regne.
  5. 清明 Qīngmíng – Lys klarhet / klart lys (4.-6. april) Gravrenselsesfesten.
  6. 穀雨 Gǔyǔ – Kornregn / såregn (19.-21. april) Hvetesåkornets tid.

Sommer 夏 Xià

[rediger | rediger kilde]
  1. 立夏 Lìxià – Sommerstart (5.-7. mai). Det varme været begynner.
  2. 小滿 Xiǎomǎn – Liten fylde (20.-22. mai). Vinterhveten innhøstes.
  3. 芒種 Mángzhòng – Grøde med korn (5.-7. juni). Kornavlingenes veksttid over.
  4. 夏至 Xiàzhì – Sommerankomst (21.-22. juni, Sommersolverv, årets lengste dag.
  5. 小暑 Xiǎoshǔ – Liten hete (6.-8. juli)
  6. 大暑 Dàshǔ – Stor hete (22.-24. juli)

Høst 秋 Qiū

[rediger | rediger kilde]
  1. 立秋 Lìqiū – Høststart (7.-9. august)
  2. 處暑 Chǔshǔ – Slutt på heten (22.-24. august)
  3. 白露 Baílù – Hvit tø (7.-9. september). Det tørre været begynner.
  4. 秋分 Qiūfēn – Høstjevndøgn (22.-24. september)
  5. 寒露 Hánlù – Kald tø (8.-9. oktober). De første bladene faller av trærne.
  6. 霜降 Shuāngjiàng – Fallende moden frukt (23.-24. oktober). Den første frosten.

Vinter 冬 Dōng

[rediger | rediger kilde]
  1. 立冬 Lìdōng – Vinterstart (7.-8. november)
  2. 小雪 Xiǎoxuě – Midlere snø (22.-23. november)
  3. 大雪 Dàxuě – Stor snø (6.-8. desember)
  4. 冬至 Dōngzhì – Vinterankomst (21.-23. desember, Vintersolverv)
  5. 小寒 Xiǎohán – Midlere kulde (5.-7. januar)
  6. 大寒 Dàhán – Stor kulde (20.-21. januar)

Tradisjonelle kinesiske fester

[rediger | rediger kilde]
Kort tegn Langt tegn Pinyin Norsk betegnelse og dato
春节
农历新年
过年 		春節
農曆新年
過年 		chūn jié (Vårfesten)
nóng lì xīn nián
gùo nián 		Kinesisk nyttårsfest (Nyttår i den kinesiske kalender), faller på den annen (eller sjeldnere: tredje) nymåne etter vintersolverv mellom 21. januar og 19. februar.
元宵节
灯节 		元宵節
燈節 		yuán xiāo jié
dēng jié 		Lanternefesten, faller på den 15. dag av den første månemåned.
清明节 清明節 qīng míng jie (kort: Qingming) Andaktsdag for de døde, faller på 4., 5. eller (sjeldnere:) 6. april. Dette er også dagen for gravrengjøring.
端午节 端午節 duān wǔ jié Dragebåtfesten, faller på den 5. dag av femte månemåned.
七夕节
乞巧节
女儿节 		七夕節
乞巧節
女兒節 		qī xī
qǐ qiǎo jié
nǚ ér jié 		De elskendes dag, 7. dag i den syvende månemåned.
中元节
盂兰盆会
鬼节 		中元節
盂兰盆会
鬼節 		zhōng yuán jié (taoistisk navn)
yú lán pén huì (buddhistisk navn)
guǐ jié 		Åndefesten, den 15. dag under åndemåneden, som er den syvende månemåned.
中秋节 中秋節 zhōng qiū jié Månefesten, også kalt høstfesten, på 15. dag av den åttende månemåned.

Kinesisk dyrekrets

[rediger | rediger kilde]

Kinesisk dyrekrets er et tradisjonelt klassifiseringssystem basert på den kinesiske kalenderen, der hvert år i den gjentakende tolvårs syklusen tilsvarer et dyr og tilskrives visse egenskaper. Dyrekretsen er svært viktig i tradisjonell kinesisk kultur og er en refleksjon av kinesisk filosofi og kultur. Ifølge kinesiske folkeskikker er en persons personlighet knyttet til egenskapene til deres dyrekretsdyr.

Dyretrilogier

[rediger | rediger kilde]

Første

[rediger | rediger kilde]

Den første trilogien består av Rotte, Drage og Ape.[1][2] Disse tre tegnene betraktes som sterke personligheter som er i stand til stor velstand, og som blir store ledere, men er ganske uforutsigbare.[3] Disse tre er intelligente, sjenerøse, karismatiske, sjarmerende, autoritative, selvsikre, veltalende og kunstneriske, men kan også være manipulerende.

Andre

[rediger | rediger kilde]

Den andre trilogien består av Okse, Slange og Hane.[4] Det sies at disse tre tegnene har utholdenhet og målbevissthet, bygger energi sakte, er grundige i planleggingen, men har en tendens til å holde seg til faste meninger.[5] Det sies at disse tre er intelligente, hardtarbeidende, beskjedne, flittige, lojale, filosofiske, tålmodige, medfølende og moralsk ærlige, men kan også være selvtilfredse og egoistiske.[6]

Tredje

[rediger | rediger kilde]

Den tredje trilogien består av Tiger, Hest og Hund.[7] Det sies at disse tre tegnene søker ekte kjærlighet, forfølger humanitære mål, er idealistiske og uavhengige, men har en tendens til impulsivitet. Det sies at disse tre er produktive, entusiastiske, uavhengige, sjarmerende, dynamiske, edle, lojale og beskyttende, men kan også være forhastede.

Fjerde

[rediger | rediger kilde]

Den fjerde trilogien består av Kanin, Geit og Gris.[8] Det sies at disse tre tegnene har en rolig disposisjon og en fornuftig tilnærming; de søker estetisk skjønnhet og er kunstneriske, veloppdragne og medfølende, men samtidig distanserte og aksepterer sin situasjon. Det sies at disse tre er omsorgsfulle, uselviske, hjelpsomme, fornuftige, kreative, følsomme, taktfulle og kloke.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Year of the Rat». www.chinaeducationaltours.com. Besøkt 17. november 2024. 
  2. ^ «Are you a MONKEY, dragon or a rat?». www.legacyoftaste.com. Besøkt 17. november 2024. 
  3. ^ «The Year of The Rat». www.karmaweather.com. Besøkt 17. november 2024. 
  4. ^ «Chinese Zodiac Signs». 1000logos.net. Besøkt 17. november 2024. 
  5. ^ «Chinese Zodiac Compatibility Significance & Matches». www.ganeshaspeaks.com. Besøkt 17. november 2024. 
  6. ^ «Everything You Need to Know About the Year of the Snake». ltl-shanghai.com. Besøkt 17. november 2024. 
  7. ^ «Chinese Zodiac Palmistry for the Third Trine». www.astrologyanswers.com. Besøkt 17. november 2024. 
  8. ^ «All about Chinese Zodiac: Signs, Compatibility, and Origins». astrolekha.com. Besøkt 17. november 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_kinesiske_kalender&oldid=24802963»