Islamsk kalender
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den islamske kalenderen er basert på månens kretsløp og har 354 døgn fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves om lag 11 dager i forhold til jordens kretsløp (365,24221065 døgn (epoke J2000.0)).
Grunnen til at muslimene fortsatt bruker en månebasert kalender er at tilpasning fra måne- til solår ifølge Koranen (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukes den gregorianske kalenderen parallelt med den muslimske for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i, er kalenderen viktig fordi den styrer det religiøse året.
Dag én i den muslimske tidsregningen er 16. juli 622 da profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Det arabiske ordet for flukt er hijra. Den muslimske kalenderen kalles derfor også hijrakalenderen. Nyttårsdagen faller på den første dagen i måneden Muharram, fredag er helligdag og helga faller på torsdag og fredag.
I Vesten betegnes datoer i den islamske kalender vanligvis med forkortelsen AH (latinsk: Anno Hegirae, «i året for hijra»)
Måneder
[rediger | rediger kilde]- Muharram ul Haram (oftest forkortet til Muharram) – ordet er avledet av ‘haram’ som betyr forbudt, antagelig fordi krigføring/kamper var forbudt i denne måneden. En av den islamske kalenderens fire hellige måneder.
- Safar – betyr den tomme måneden.
- Rabîa I
- Rabîa II eller Rabi'-ul-Akhir – betyr siste vårmåned.
- Jumâda I – betyr de tørre månedene, gjelder I og II
- Jumâda II
- Rajab – betyr den ærede måned, troende muslimer faster på den første fredagen i denne måneden.
- Shaabân – betyr adskillelsens måned.
- Ramadan – muslimenes fastemåned og den helligste i den islamske kalenderen. Ordet ramadan fra ordet ramd som betyr å brenne, det vil si at fasten vil brenne vekk alle synder.
- Shawwâl – betyr hale. Starter med Id al-fitr, helligdagen som markerer slutten på ramadan (fastemåneden), men det skal også fastes seks dager i denne måneden.
- Dhû l-Qa'da eller Thw al-Qa'da – betyr fredsslutningenes mester, antagelig fordi de hedenske araberne ikke kriget i denne måneden.
- Dhû l-Hijja – betyr pilegrimenes herre. Dette er en hellig måned hvor muslimske pilegrimmer samles i Mekka for å besøke Kabaen. Selve seremonien starter den åttende dagen i måneden og varer til den tiende hvor ofringsseremonien Id al-adha holdes.
Ukedager
[rediger | rediger kilde]Den islamske uken er i likhet med middelalderens kristne uke utledet fra jødedommen som brukte nummererte ukedager og startet uken på vår lørdag. Islamske og jødiske dager begynner ved solnedgang. Fredag er samlingsdagen da muslimene samles til bønn ved middagstider og lørdag er sabbat.
- yaum as-sabt يوم السَّبْت (sabbatsdagen – lørdag) (urdu, ہفتہ) (farsi, شنبہ)
- yaum al-ahad يوم الأحد (første dag – søndag) (urdu, اتوار)
- yaum al-ithnayn يوم الإثنين (andre dag – mandag) (urdu, پير) (farsi, دو شنبہ)
- yaum ath-thalatha' يوم الثُّلَاثاء (tredje dag – tirsdag) (urdu, منگل) (farsi, سہ شنبہ)
- yaum al-arba`a' يوم الأَرْبعاء (fjerde dag – onsdag) (urdu, بدھ)
- yaum al-khamis يوم الخَمِيس (femte dag – torsdag) (urdu, جمعرات)
- yaum al-jum`a يوم الجُمْعَة (samlingsdag – fredag) (urdu, جمعہ) (farsi, جمعہ)