Dansk Folkeparti
Dansk Folkeparti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Danmark | ||
| Leder(e) | Morten Messerschmidt (23. januar 2022–)[1] | ||
| Partisekretær | Poul Lindholm Nielsen | ||
| Grunnlagt | 6. oktober 1995 | ||
| Hovedkvarter | Christiansborg 1240 København K | ||
| Ungdomsorg. | Dansk Folkepartis Ungdom | ||
| Antall medlemmer | 10 521[2] (2022) | ||
| Ideologi | Nasjonalkonservatisme,[3] sosialkonservatisme, høyrepopulisme[3][4][5][6] | ||
| Politisk posisjon | Høyresiden | ||
| Europaparlamentet | Identitet og demokrati | ||
| Nettsted | www.danskfolkeparti.dk (da) | ||
| Folketinget | 7 / 179
| ||
| Europaparlamentet | 1 / 720
| ||
| Borgermestre | 0 / 98
| ||
| Byråd | 79 / 2 436
| ||
| Regionsråd | 4 / 205
| ||
| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1996 | 900 | — |
| 2000 | 6 448 | +616,4% |
| 2001 | 6 204 | −3,8% |
| 2002 | 6 680 | +7,7% |
| 2003 | 6 703 | +0,3% |
| 2004 | 6 615 | −1,3% |
| 2005 | 7 337 | +10,9% |
| 2006 | 8 594 | +17,1% |
| 2007 | 8 356 | −2,8% |
| 2008 | 9 973 | +19,4% |
| 2009 | 10 178 | +2,1% |
| 2010 | 10 186 | +0,1% |
| 2011 | 10 230 | +0,4% |
| 2012 | 10 684 | +4,4% |
| 2013 | 12 064 | +12,9% |
| 2014 | 14 587 | +20,9% |
| 2015 | 17 122 | +17,4% |
| 2016 | 15 911 | −7,1% |
| 2017 | 13 930 | −12,5% |
| 2018 | 12 902 | −7,4% |
| 2019 | 12 221 | −5,3% |
| 2020 | 10 650 | −12,9% |
| 2021 | 9 427 | −11,5% |
| 2022 | 9 597 | +1,8% |
| Kilde: [7] | ||
Dansk Folkeparti (DF) er et politisk parti i Danmark. Det beskrives ofte som høyrepopulistisk[3][4][5][6] av statsvitere og politiske kommentatorer. Partiet er også kjennetegnet av nasjonalkonservatisme, sosialkonservatisme og EU-skepsis. Partileder er Morten Messerschmidt.
På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «O». Dansk Folkeparti har siden november 2022 hatt 5[8] mandater i Folketinget og ett[9] mandat i Europaparlamentet. Det er tredje største borgerlige parti i Danmark. Partiet var en del av det parlamentariske grunnlaget til borgerlige regjeringer mellom 2001 og 2011 og mellom 2015 og 2019, men har aldri selv sittet i regjering.
Partiets ungdomsparti heter Dansk Folkepartis Ungdom. I Europaparlamentet tilhører partiet gruppen Identitet og demokrati sammen med andre EU-skeptiske og innvandringskritiske partier som AfD og Lega Nord, men har tidligere samarbeidet med EU-skeptiske konservative i ECR.[10]
Politisk plattform
[rediger | rediger kilde]Partiets prinsipprogram stadfester at partiets formål er å «hevde Danmarks selvstendighet, å sikre det danske folks frihet i eget land, samt å bevare og utbygge folkestyre og monarki.» Dansk Folkeparti fremhever innvandringspolitikk, helse- og sosialpolitikk, dyrevelferd, justispolitikk, grensekontroll og forholdet til EU som politiske merkesaker.
Partiet ønsker å beskytte det danske folks frihet og kulturarv, herunder familien, monarkiet og kirken, å føre en stram justispolitikk, å motarbeide at Danmark blir et multikulturelt samfunn ved å begrense innvandringen og fremme assimilering, å opprettholde en omfattende velferdsstat, å fremme økonomisk vekst ved å styrke skolevesenet og gjøre det attraktivt å jobbe, samt beskytte miljøet og naturressursene.[11] Dansk Folkeparti fremhever kristendommen som en kulturell grunnpilar, men bortsett fra Enhedslistens velgere er det ingen som besøker kirken så sjeldent som Dansk Folkepartis velgere.[12]
Dansk Folkeparti er et utradisjonelt parti som ikke umiddelbart lar seg plasere på den tradisjonelle høyre-venstre-skalaen, men betegnes som et nasjonalistisk parti. På velferdsområdet har partiet likheter med Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti, mens det er langt mer konservativt i verdispørsmål og restriktivt i utlendingspolitikken. Partiet har samarbeidet tett med Venstre og De Konservative siden 2001, men har også antydet ønske om å kunne samarbeide med Socialdemokraterne i fremtiden.
Historie
[rediger | rediger kilde]Partiet ble grunnlagt den 6. oktober 1995 da Pia Kjærsgaard forlot Fremskridtspartiet sammen med Kristian Thulesen Dahl, Poul Nødgaard og Ole Donner. Dansk Folkeparti stilte til valg første gang ved folketingsvalget 11. mars 1998 og oppnådde hele 252 228 stemmer (7,4 prosent), noe som førte til 13 mandater i Folketinget.
Ved folketingsvalget i november 2001 fikk DF 22 mandater, tilsvarende 12 prosent av de avgitte stemmene ved valget. Dermed ble DF det tredje største partiet i Folketinget etter valget i 2001. Partiet ga sin støtte til den liberal-konservative koalisjonsregjeringen som var ledet av statsminister Anders Fogh Rasmussen. Til gjengjeld skulle regjeringen iverksette noen av Dansk Folkepartis kjernesaker, blant annet en mer restriktiv innvandringspolitikk.
Ved folketingsvalget 8. februar 2005 fikk Dansk Folkeparti ytterligere 1,2 prosent av stemmene, noe som ga partiet ytterligere to mandater i Folketinget. Ved folketingsvalget 2007 gikk partiet ytterligere fram, til 13,8 prosent og 25 mandater.
Dansk Folkeparti ble dannet for å påvirke rikspolitikken i Danmark, ikke først og fremst lokalvalgene. Partiet har derfor hatt lavere oppslutning ved lokalvalgene enn på riksnivå. I løpet av 2000-tallet begynte partiet å arbeide med lokalpolitikk, og siden 2007 er dette partiets viktigste interne hovedsak.
Kjærsgaard varslet 7. august 2012 at hun ikke stilte til gjenvalg som leder ved partiets årsmøte i september 2012.[13] Kristian Thulesen Dahl overtok som leder den 15. september 2012.[14]
Ledere
[rediger | rediger kilde]|
Partiledere
|
Formenn i folketingsgruppen
|
Valghistorikk
[rediger | rediger kilde]
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.dr.dk/nyheder/politik/morten-messerschmidt-er-valgt-som-ny-formand-dansk-folkeparti.
- ^ https://nyheder.tv2.dk/politik/2022-01-24-df-praler-med-738-nye-medlemmer-siden-formandsvalget-men-frafaldet-lurer; TV2.dk; besøksdato: 24. januar 2022.
- ^ a b c Nordsieck, Wolfram. «Denmark» (på engelsk). Parties and Elections in Europe.
- ^ a b Rosenberger, Sieglinde (6. mai 2006). «The Other Side of the Coin». Harvard International Review (på engelsk).
- ^ a b Fryklund, Björn. «Nordic populism – changes over time and space. A comparative and retrospective analysis of populist parties in the Nordic countries from 1965–2012» (PDF) (på engelsk). Göteborgs universitet. Arkivert fra originalen (PDF) 13. mai 2019. Besøkt 5. mars 2012.
- ^ a b Widfeldt, Anders (2000). «Scandinavia: mixed success for the populist right». Parliamentary Affairs (på engelsk) (3): 486–500.
- ^ https://www.ft.dk/-/media/sites/ft/pdf/partier/om-politiske-partier/tal-og-fakta-om-partier/partiernes-medlemstal-fra-1960.pdf
- ^ «Mandatfordelingen» (på dansk). Folketinget. Besøkt 3. november 2022.
- ^ «Danske MEP'er» (på dansk). Europa-Parlamentet, Informationskontoret i Danmark. Besøkt 20. oktober 2020.
- ^ Ritzau (4. juni 2014). «Messerschmidt: Ny gruppe giver os mere magt» (på dansk). DR. Besøkt 22. august 2014.
- ^ «Principprogram» (på engelsk). Dansk Folkeparti. Arkivert fra originalen 30. mai 2013.
- ^ Olesen, Ole Birk (29. oktober 2007). «DF-vælgere går næsten aldrig i kirke». Netavisen 180Grader (på dansk).[død lenke]
- ^ «Pia Kjærsgaard går av». NRK. 8. august 2012. Besøkt 8. august 2012.
- ^ Bremer, Sophie (15. september 2012). «Velkommen, Kristian: Nu er han formand». ekstrabladet.dk (på dansk). Besøkt 16. juli 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rydgren, Jens (2004). «Explaining the Emergence of Radical Right-Wing Populist Parties: The Case of Denmark». West European Politics (på engelsk) (3): 474–502.
- Meret, Susi (2010). The Danish People’s Party, the Italian Northern League and the Austrian Freedom Party in a Comparative Perspective: Party Ideology and Electoral Support (Doktorgradsavhandling) (på engelsk). Aalborg Universitet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (da) Offisielt nettsted
- (en) Dansk Folkeparti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dansk Folkeparti på Flickr
- Dansk Folkeparti på X (tidligere Twitter)
