Hopp til innhold

Folketingsvalget 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Folketingsvalget i Danmark 2022
1. november 2022
179 mandater på valg, 90 trengs for flertall
Valgdeltakelse 84,16 % av 4,27 millioner stemmeberettigede
  Mette Frederiksen Jakob Ellemann-Jensen Lars Løkke Rasmussen
Kandidat Mette Frederiksen Jakob Ellemann-Jensen Lars Løkke Rasmussen
Parti Socialdemokratiet Venstre, Danmarks Liberale Parti Moderaterne
Stemmer
27,5 %
13,3 %
9,3 %
Mandater
 50
2 
 23
20 
 16
 
  Pia Olsen Dyhr Inger Støjberg Alex Vanopslagh
Kandidat Pia Olsen Dyhr Inger Støjberg Alex Vanopslagh
Parti Socialistisk Folkeparti Danmarksdemokraterne Liberal Alliance
Stemmer
8,3 %
8,1 %
7,9 %
Mandater
 15
1 
 14
 
 14
10 
  Søren Pape Poulsen Mai Villadsen Sofie Carsten Nielsen
Kandidat Søren Pape Poulsen Mai Villadsen Sofie Carsten Nielsen
Parti Det Konservative Folkeparti Enhedslisten Radikale Venstre
Stemmer
5,5 %
5,1 %
3,8 %
Mandater
 10
2 
 9
4 
 7
9 
  Pernille Vermund Franciska Rosenkilde Morten Messerschmidt
Kandidat Pernille Vermund Franciska Rosenkilde Morten Messerschmidt
Parti Nye Borgerlige Alternativet Dansk Folkeparti
Stemmer
3,7 %
3,3 %
2,6 %
Mandater
 6
2 
 6
1 
 5
11 
Sittende regjering Mette Frederiksen
Ny regjering Mette Frederiksen
1. november 2022
Mandatfordeling etter valgkrets og parti.
‹ 2019 Danmarks flagg 2026 ›

Folketingsvalget 2022 var det 71. valg til Folketinget i Kongeriket Danmark og fant sted den 1. november 2022, bortsett fra på Færøyene der valget skjedde 31. oktober.[a] Alle Folketingets 179 plasser var på valg, herav 175 i Danmark og to hver på Færøyene og Grønland. Valget ble utskrevet av dronningen den 5. oktober etter anmodning fra statsminister Mette Frederiksen (S). Dette på bakgrunn av en trussel om et mistillitsvotum fra regjeringens støtteparti Radikale Venstre etter minksaken. Valget skulle opprinnelig senest ha vært avholdt den 4. juni 2023. Danmark har en sperregrense på 2 %.

Socialdemokratiet under ledelse av statsminister Mette Frederiksen ble største parti og gikk fram med to mandater. Venstre gikk mest tilbake, med 20 mandater. To nye partier, som begge hadde brutt ut fra Venstre, Moderaterne og Danmarksdemokraterne fikk henholdsvis 16 og 14 mandater. Dansk Folkeparti gikk tilbake med elleve mandater, mens Liberal Allianse gikk fram med ti mandater. Radikale Venstre, som hadde insistert på nyvalg, ble mer enn halvert; partiet gikk fra 16 til sju mandater.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Det forrige folketingsvalget ble avholdt 5. juni 2019, hvor Socialdemokratiet med Mette Frederiksen i spissen ble det største partiet med knapt 26 % av stemmene og 48 mandater.[1] 22 dager etter valget presenterte Socialdemokratiet en avtale med støttepartien Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten. Denne avtalen ble grunnlaget for en regjering med Mette Frederiksen som statsminister.[2]

Under covid-19-pandemien i november 2020 besluttet regjeringen å avlive alle mink i Danmark for å forhindre overførsel av virusvarianten cluster 5 fra mink til mennesker. Dette viste seg å være uten lovhjemmel, og saken ble kalt minksaken.[3] Minkkommissionen[b] ble nedsatt for å vurdere de juridiske sider ved saken;[4] kommisjonen skulle dog ikke vurdere ministres ansvar.[4] I juni 2022 kom kommisjonens rapport, og slo fast at ordrene om minkavlivninger og såkalte tempobonuser var «klart ulovlige».[5] Som konsekvens av rapporten krevde Radikale Venstres leder, Sofie Carsten Nielsen at Mette Frederiksen utskrev nyvalg senest ved Folketingets åpning den 4. oktober 2022. I motsatt fall ville partiet velte regjeringen gjennom et mistillitsvotum. Dette kunne imidlertid i praksis først la seg gjøre etter Folketingets åpningsdebatt 6. oktober, Radikale Venstre utsatte derfor fristen.[6] Den 5. oktober meddelte Mette Frederiksen at hun hadde innstilt til dronningen at valget ville bli avholdt den 1. november 2022.[7] Ifølge den danske grunnloven skal det holdes nytt valg innen fire år etter det foregående, og nytt valg blir formelt skrevet ut av regjerende monark. I realiteten er det statsministeren som bestemmer når valget skal skrives ut.

Valgordning

[rediger | rediger kilde]

Personer har stemmerett hvis de er fylt 18 år på valgdagen, er danske statsborgere, har bopel i Kongeriket Danmark (dvs. Rigsfællesskabet: Danmark, Grønland og Færøyene) og ikke er umyndiggjort.[8] Alle som har stemmerett har også valgbarhet, altså de kan stille til valget og bli valgt. Etter valget skal det nye Folketing godkjenne valget og de enkelte medlemmers valgbarhet, men det er pr. 2003 kun skjedd fire ganger under Grundloven af 1953, at et nyvalgt folketingsmedlem er erklært uverdig.[9]

Det var mulig å brevstemme i perioden 11. til 28. oktober. Dette kunne bl.a. gjøres på biblioteker og Borgerservice samt danske ambassader og konsulater utenfor rikets grenser.[10]

Godkjente partier

[rediger | rediger kilde]

Følgende er en liste over partier som var godkjent av Indenrigs- og Boligministeriet til å stille til valg ved folketingsvalget.

Partier på stemmeseddelen
Liste Parti (Politisk) Leder Leder siden Leders oppstillingsvalgkrets Leders storkrets
A Socialdemokratiet Mette Frederiksen 28. juni 2015 Aalborg Østkredsen Nordjylland
B Radikale Venstre Sofie Carsten Nielsen 7. oktober 2020 Gentoftekredsen Københavns Omegn
C Det Konservative Folkeparti Søren Pape Poulsen 7. august 2014 Flere Vestjylland
D Nye Borgerlige Pernille Vermund 12. november 2016 Flere Sydjylland
F Socialistisk Folkeparti Pia Olsen Dyhr 13. februar 2014 Flere København
I Liberal Alliance Alex Vanopslagh 9. juni 2019 Flere Østjylland
K Kristendemokraterne Marianne Karlsmose 17. mai 2022 Flere Sydjylland
M Moderaterne Lars Løkke Rasmussen 5. juni 2022 Flere Sjælland
O Dansk Folkeparti Morten Messerschmidt 23. januar 2022 Brøndbykredsen Københavns Omegn
Q Frie Grønne, Danmarks Nye Venstrefløjsparti Sikandar Siddique 7. september 2020 Flere København
V Venstre, Danmarks Liberale Parti Jakob Ellemann-Jensen 21. september 2019 Århus Sydkredsen Østjylland
Æ Danmarksdemokraterne - Inger Støjberg Inger Støjberg 23. juni 2022 Flere Nordjylland
Ø Enhedslisten – De Rød-Grønne Mai Villadsen[c] 10. februar 2021 Flere Østjylland
Å Alternativet Franciska Rosenkilde 7. februar 2021 Flere København
  • Partiet Klaus Riskær Pedersen (liste E) ble 27. februar 2019 godkjent til å stille til folketingsvalg,[13] men ble ikke innvalgt ved valget i 2019. Derfor utløp godkjennelsen 18 måneder etter godkjennelsen,[14] det vil si 27. august 2020.
  • Partiet Stram Kurs (liste P) ble 27. april 2019 godkjent til å stille til folketingsvalg, men ble ikke innvalgt ved valget i 2019. Derfor utløp godkjennelsen etter 18 måneder den 27. oktober 2020.[15]

Meningsmåling

[rediger | rediger kilde]

Valgresultat

[rediger | rediger kilde]

Ved valget deltok 3 592 039 av 4 269 044 stemmeberettigede, en valgdeltakelse på 84,1 %.[16]

Parti Stemmer % Plasser +/–
Danmark
A – Socialdemokratiet 973 244 27,5 50 +2
B – Radikale Venstre 133 802 3,8 7 –9
C – Det Konservative Folkeparti 194 808 5,5 10 –2
D – Nye Borgerlige 129 410 3,7 6 +2
F – Socialistisk Folkeparti 292 915 8,3 15 +1
I – Liberal Alliance 278 098 7,9 14 +10
K – Kristendemokraterne 18 503 0,5 0 0
M – Moderaterne 327 659 9,3 16 +16
O – Dansk Folkeparti 93 100 2,6 5 –11
Q – Frie Grønne 31 762 0,9 0 0
V – Venstre 470 289 13,3 23 –20
Æ – Danmarksdemokraterne 285 614 8,1 14 +14
Ø – Enhedslisten 182 305 5,2 9 –4
Å – Alternativet 117 629 3,33 6 +1
Andre 4 241 0,1 0 0
Totalt 3. 533 379 100 175 0
Stemmeberettigede/oppmøte 4 269 095 84,1 – –
Færøyene
A – Fólkaflokkurin 4 222 15,5 0 0
B – Sambandsflokkurin 8 198 30,2 1 0
C – Javnaðarflokkurin 7 659 28,2 1 0
E – Tjóðveldi 4 927 18,1 0 0
F – Framsókn 936 3,4 0 0
H – Miðflokkurin 1 217 4,5 0 0
Ugyldige/blanke stemmer 219 – – –
Totalt 27 159 100 2 0
Stemmeberettigede/oppmøte 38 398 71,3 – –
Grønland
Siumut 7 424 15,5 0 0
Inuit Ataqatigiit 4 852 30,2 1 0
Demokraatit 3 656 28,2 1 0
Naleraq 2 416 18,1 0 0
Atassut 720 3,4 0 0
Andre 176 4,5 0 0
Ugyldige/blanke stemmer 490 – – –
Totalt 19 734 100 2 0
Stemmeberettigede/oppmøte 41 305 47,8 – –
Kilde: Danmarks Statistik

Kart

[rediger | rediger kilde]
  • Kart over Folketingsvalget 2022 på Færøerne
    Kart over Folketingsvalget 2022 på Færøerne
  • Kart over folketingsvalget 2022
    Kart over folketingsvalget 2022

Noter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Folketingsvalget ble avholdt den 31. oktober på Færøyene, ettersom 1. november er minnedag for de som har omkommet på sjøen.
  2. ^ Officielt: Granskningskommissionen om sagen om aflivning af mink.
  3. ^ Enhedslisten har kollektivt lederskab,[11] men Villadsen anses de facto leder som partiets politiske ordfører.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ "Resultatet af folketingsvalget 2019". Folketinget. Hentet 29. september 2019.
  2. ^ «Aftale: Her er de 18 sider, der gør Mette Frederiksen til statsminister». By og Bolig (på dansk). Besøkt 2. november 2022. 
  3. ^ Grønnegård Christensen, Jørgen (27. september 2022). «Minksagen». Den Store Danske. Besøkt 13. september 2022. 
  4. ^ a b Udvalget for Forretningsordenen (23. april 2021). «Kommissorium for en granskningskommission om sagen om aflivning af mink» (PDF). Folketinget. 
  5. ^ Emilie Haaber, Lynggaard; Ritzau (20. september 2022). «To embedsmænd slipper med advarsel i Minksagen». TV 2. 
  6. ^ Ritzau (4. oktober 2022). «Radikale Venstre giver Mette F. en ekstra dag til at udskrive valg». TV 2. 
  7. ^ Eller, Emil (5. oktober 2022). «Mette Frederiksen udskriver folketingsvalg: Afholdes 1. november». DR. 
  8. ^ «Hvem kan stemme og stille op til valg i Danmark?». Indenrigs- og Boligministeriet. Besøkt 29. oktober 2022. 
  9. ^ "Fakta om ophævelse af parlamentarisk immunitet" Arkivert 2019-05-08 hos Wayback Machine. DR. 23. mai 2003.
  10. ^ «Se, hvor og hvornår du kan brevstemme». Borger.dk. Besøkt 29. oktober 2022. 
  11. ^ «Vi tvang Skipper til at tage ja-hatten på: Her er de håbefulde perspektiver i en rød regering». Zetland (på dansk). Besøkt 21. januar 2021. 
  12. ^ https://nyheder.tv2.dk/2021-02-10-skippers-afloeser-vandt-kampvalg-om-sin-nye-toppost
  13. ^ «Partiet Klaus Riskær Pedersen godkendt til at blive opstillet til Folketinget». Ritzau/B.T. 27. februar 2019. Besøkt 24. september 2020. 
  14. ^ («Indsamling af vælgererklæringer». Social- og Indenrigsministeriet. Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 24. september 2020. 
  15. ^ «Meddelelser fra Valgnævnet». Social- og Indenrigsministeriet. Besøkt 24. september 2020. 
  16. ^ «KMDValg». kmdvalg.dk. Besøkt 2. november 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Folketingsvalg 2022 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Folketingsvalget_2022&oldid=24820798»