Hopp til innhold

DS «Haakon VII»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Haakon VII»
DS «Haakon VII» i Trondheim, 1907
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Bygget1907 ved Trondhjems Mekaniske Værksted
FlaggstatNorge
RederiDet Nordenfjeldske Dampskibsselskab
StatusForliste i 1929. Hevet og opphugget 1930.
Jomfrutur7. mai 1907
Forlist6. oktober 1929
KallesignalMDGT
Tekniske data[a]
Lengde76,3 meter
Bredde10,1 meter
Dypgående6,6 meter
Toppfart14,5 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse1 700 ihk
Tonnasje1 347 brt
Lasteevne1 170 dødvekttonn
Passasjerer532
Mannskap31
DS «Haakon VII» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Haakon VII» (kallesignal MDGT) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i mai 1907. Skipet var byggnummer 125 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) i Trondheim og kostet 750 000 kroner. Etter levering ble skipet satt inn i englandsruten Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle. I 1922 ble hun satt inn fast rotasjon i hurtigruten om sommeren, og fra 1924 hele året. I 1929 forliste «Haakon VII» syd for Florø. 18 mennesker omkom. I 1930 ble skipet bragt flott, kondemnert og hugget opp.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Haakon VII var Norges konge fra 1905 til 1957.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Lesesalongen ombord
Foto: Anders Beer Wilse

Da DS «Haakon VII» ble levert, var hun et av Norges største skip.[trenger referanse] Etter jomfruturen fra Trondheim til Oslo 7. mai, ble skipet 23. mai satt inn på Englandsruten sammen med DS «Vega», DS «Irma» og DS «Venus» fra Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I 1912 ble promenadedekket forlenget ved Ørens mekaniske verksted i Trondheim. Etter utbruddet av første verdenskrig 28. juli 1914 ble englandsruten en tid innstilt, men var snart igang igjen. 10. april 1916 ble «Haakon VII» beskutt av en tysk ubåt, men kom uskadd fra hendelsen. I 1917 og mesteparten av 1918 lå skipet i opplag. Etter den tyske kapitulasjonen i november 1918 ble hun satt inn igjen i englandsruten. I 1920 var det nedgangstider etter første verdenskrig, og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab fikk økonomiske vanskeligheter og måtte avvikle ulønnsomme ruter. I oktober 1921 trakk rederiet seg fra Englandsruten, og «Haakon VII» ble lagt i opplag i Trondheim.

I hurtigruten

[rediger | rediger kilde]

I mai 1922 og 1923 ble skipet satt inn i hurtigruten i sommerhalvåret. Inntil DS «Dronning Maud» ble levert i 1925 var «Haakon VII» det største hurtigruteskipet. I 1923 var ruteplanen 6 ukentlige seilinger til Kirkenes, en fra Stavanger, en fra Trondheim, og fire fra Bergen. Etter DS «Haakon Jarl»s forlis 17. juni 1924, ble «Haakon VII» satt inn i fast helårlig rotasjon i hurtigruten. I november 1924 assisterte hun DS «Rana» som var grunnstøtt ved Vallersund i Sør-Trøndelag, og slepte henne til Trondheim. I mars 1925 kolliderte hun med et annet dampskip som lå ved kai i Molde.

Forliset

[rediger | rediger kilde]
Damesalongen ombord
Foto: Anders Beer Wilse

6. oktober 1929 var «Haakon VII» på sørgående mellom Florø og Bergen med 74 mennesker ombord. Det var natt, kraftig regnvær og sørøst storm. På broen sto kapteinen, los og los-assistent. I uværet kom skipet ut av kurs, og klokken 22.30 gikk hun for full fart på Melsholmen ved Stavenes i Askvoll, Sogn og Fjordane. Baugen var på tørt land, og skipet begynte å krenge voldsomt mot styrbord. Akterskipet var under vann, og skipet ble liggende med slagside på nesten 90°. Sjøen var grov, og skipet kunne når som helst gli av skjæret og forsvinne i dypet. Båtsmann Anders Andersen fra Brønnøysund greide å bringe 55 mennesker i sikkerhet fra forskipet og over på holmen. De overlevende måtte søke ly på den nakne holmen hele natten før de ble funnet morgenen etter og bragt til Florø. Båtsmann Anders Andersen ble senere tildelt Medaljen for edel dåd i sølv. 18 mennesker omkom den natten (ni besetningsmedlemmer og ni passasjerer).

DS «Haakon VII» ble liggende på skjæret hele vinteren. Først i april 1930 var værforholdene gode nok til å gjøre et bergingsforsøk. Skipet ble først rettet opp og så bragt flott. Hun ble slept til Bergen og satt i dokk 16. april 1930 ved Bergens Mek. Værksted på Laksevåg. Etter en grundig inspeksjon ble skipet kondemnert. I august 1930 ble vraket solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS som senere samme år hugde det opp.

Skipet

[rediger | rediger kilde]

Ved levering var «Haakon VII»s tonnasje 1 347,88 bruttoregistertonn, 831,55 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 170 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 180 psi, bygd av Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 700 ihk (indikerte hestekrefter) og 293 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,5 knop. Skipet var innredet for turisttrafikk, og hadde som første hurtigruteskip 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger midtskips og 2. plass akter (ulikt andre hurtigruteskip som hadde 1. plass akter). DS «Haakon VII» hadde 144 køyeplasser, og var ved levering rederiets dyreste og største skip. Skipet var bygd i stål, og var sertifisert for 532 passasjerer i kystfart, 918 i lokalfart, og 150 i europeisk fart.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 85). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 128) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Kilder

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=DS_«Haakon_VII»&oldid=23934562»