Hopp til innhold

DS «Irma» (1905)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «DS «Irma»»)
DS «Irma»
DS «Irma» i pakkis, 1911.
Foto: Oscar Holte
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Bygget1905
FlaggstatNorges flagg Bergen
RederiBDS
StatusKrigsforlis i 1944
Jomfrutur1905
Forlist13. februar 1944
KallesignalMCHD / LDTP
Tekniske data[a]
Lengde74,4 m (244 fot)
Bredde9,9 m (32,8 fot)
Dypgående6,4 m (21,1 fot)
Toppfart13,9 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse1 800 ihk
Tonnasje1 322 brt
Lasteevne920 dødvekttonn
Passasjerer144 (i europeisk fart)
Mannskap34
DS «Irma» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Irma» (kallesignal MCHD / LDTP) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i april 1905. Skipet var byggnummer 510 ved det britiske verftet Sir Raylton Dixon & Company i Middlesbrough, og kontraktsummen var 570 684 kroner. Skipet gikk i Englandsruten mellom Trondheim, Vestlandet og Newcastle, og også i turisttrafikk i vestlandsfjordene om sommeren. DS «Irma» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1931 til 1944. I februar 1944 ble det senket av 2 norske torpedobåter ved Hestskjæret fyr i Møre og Romsdal. 61 mennesker omkom.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Irma er en asteroide som ble oppdaget i 1877.

Historie

[rediger | rediger kilde]
DS «Irma» ved Åndalsnes sommeren 1924
Foto: Anders Beer Wilse

Etter overleveringen i april 1905 ble skipet satt inn på Englandsruten Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle, og erstattet DS «Mira». Denne ruten var et samarbeidsprosjekt mellom Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim. I utlandet markedsførte rederiene seg som B & N Line Royal Mail LTD.

I sommermånedene ble DS «Irma» også satt inn på turistruten fra Mellom-Europa til vestlandsfjordene. I oktober 1921 trakk Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab seg ut av Englandsruten, og samtidig trakk BDS DS «Irma» ut av ruten. I stedet ble skipet satt inn som turistskip i sommermånedene. Sommeren 1923 ble DS «Irma» satt inn på turistruten til Svalbard, og mellom 1927 og 1931 gikk det i Hamburgruten.

I hurtigruten

[rediger | rediger kilde]

9. juli 1931 ble DS «Irma» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for DS «Hera» som forliste 17. mars samme år. I 1932 ble passasjerbekvemmeligheten oppgradert og modernisert. I 1937 hadde det en mindre grunnstøting ved Kabelvåg i Lofoten.

Under angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Irma» i hurtigrutetrafikk, men slapp uskadd fra krigshandlingene. Etter invasjonen ble alle hurtigruteavganger innstilt, men sommeren 1940 startet DS «Irma» opp igjen seilingene i hurtigruten.

Senkningen

[rediger | rediger kilde]

Kvelden 13. februar 1944 var DS «Irma» på nordgående mellom Molde og Kristiansund. Like sør for Hestskjæret fyr passerte det lasteskipet DS «Henry» som også var på vei nordover.

To norske torpedobåter stasjonert på Shetland lå ved skjulestedet Haltvika på vestsiden av Ekkilsøya[1] og ventet på en tysk konvoi. I og med at DS «Irma» seilet for hjemmeflåten, var det utstyrt med luftvernkanoner. Derfor antok torpedobåtene at DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» var en del av konvoien de ventet på. Like nord for Hestskjæret fyr ble «Irma» angrepet av de norske torpedobåtene som hadde bestemt seg for å senke det første fartøyet som passerte etter klokken 16:00 søndag ettermiddag, og det viste seg å bli «Irma».[2] DS «Irma» ble truffet av to torpedoer, brakk i to og sank i løpet av få minutter. DS «Henry» ilte til unnsetning. Ikke lenge etter ble også DS «Henry» truffet av to torpedoer og sank. 61 mennesker fra DS «Irma» og 4 fra DS «Henry» omkom. Bare 25 overlevde det tragiske forliset.[3]

Blant disse var Muriel Kathleen Michelsen som kom til seg selv da hun «virvlet gjennom sjøen og nedover mot bunnen», fortalte hun i intervju med NRK i 1996. Hun tok seg opp til overflaten. «Samtidig ble vi beskutt. Kuler føy rundt ørene på oss.» I 1999 ble vraket av «Irma» lokalisert på 200 meters dyp.[4]

Torpedoene senket Irma i løpet av tre minutter; 25 ble reddet, 61 omkom. Etter krigen forsøkte Forsvaret å dysse ned saken. Astrup Nilssen, sønn av Mikal Nilssen som var blant de omkomne, fortalte at han ikke en gang fikk sin fars dødsattest: «I mer enn femti år løy forsvarsledelsen for oss. Vi fikk ikke innsyn i dokumenter.» I stedet fikk de høre at de skyldige var tyske eller britiske styrker. Først i 1998 innrømmet Forsvaret at norske styrker hadde angrepet sine egne landsmenn. Daværende statsråd Eldbjørg Løwer beklaget hendelsen. I 2000 mottok Astrup Nilssen brev fra Bjørn Tore Godal: «Grupper og enkeltpersoner ble utsatt for en til dels meget dårlig behandling av det norske samfunn i etterkrigstida. At saken ikke ble fulgt opp av myndighetene, er meget beklagelig. Jeg håper likevel at du... vil oppleve at et minnesmerke vil kunne gi dere en form for erkjennelse av den urett som er begått.»[5]

I 2002 avduket Kong Harald et minnesmerke i Sveggen i Averøy kommune. 16. september 2002 avduket kong Harald V et minnesmerke ved Røeggen i Sveggen i Averøy kommune. Steinskulpturen «Stille rom» av kunstneren Geir Stormoen står med utsikt til stedet DS «Irma» og DS «Henry» ble senket, og på en bronseplate står navnene på de som omkom.[6][7]

Skipet

[rediger | rediger kilde]

DS «Irma»s tonnasje var ved levering 1 322,36 bruttoregistertonn, 760,58 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 920 dødvekttonn. Det var bygd som et kombinert gods- og passasjerskip med 2 gjennomgående dekk og lasterom forut og akter. Lasterommenes totale volum i 1911 var 1 573 m³, og i 1940 hadde skipet 738 m³ kjølerom. Lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd av J. Dickinson & Sons. Oppgitt ytelse var 1 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 245 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13,5 knop. Ved levering hadde DS «Irma» 92 køyeplasser på 1. plass (1.klasse), 10 på 2. plass, og 45 på 3. plass. Det var i 1907 sertifisert for 144 passasjerer i europeisk fart. Etter ombyggingen i 1932 ble DS «Irma» et to-klasseskip med 39 køyeplasser på 1. plass, og 48 på 3. plass (2. plass ble kuttet ut). I 1933 fikk DS «Irma» installert kjøleanlegg. I 1938 fikk det peileapparat, og i 1939 ekkolodd.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Terje Holm: «80 år siden Irma-tragedien utenfor Averøy», 27. juli 2024
  2. ^ På krigshavet – ute og hjemme. Evig Heder. NRK. 12. april 1995. 11:07 minutter fra start. Besøkt 8. juni 2022. «Det kan anføres til deres unnskyldning at de kunne ikke si med sikkerhet om det var hurtigruten eller et annet skip, men de burde ha sett det. Og hvis ikke de så det var de ikke kapable for den operasjonen de ledet.» 
  3. ^ «Historien Irma». Hurtigrutemuseet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 8. juni 2022. 
  4. ^ Tom Arne Moe: «Muriel overlevde angrepet fra to norske torpedobåter», NRK 13. februar 2019
  5. ^ [1] Skjalg Fjellheim om «Irma»: «Skam for Norge», Dagbladet 6. november 2001
  6. ^ Ane K. Engvik: «Stille rom 80 år etter», NGU, 12. februar 2024
  7. ^ «Minnesmerket Stille rom», visitnorway.no

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 91). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 128) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=DS_«Irma»_(1905)&oldid=24779951»