Acetaldehyd
| Acetaldehyd | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| Etanal | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| PubChem | |||||
| EU-nummer | |||||
| ChEBI | |||||
| RTECS | AB1925000 | ||||
| SMILES | O=CC | ||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | C2H4O | ||||
| Molar masse | 44.053 g·mol−1 g/mol | ||||
| Utseende | Fargeløs væske | ||||
| Tetthet | 784 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | −123.37 °C | ||||
| Kokepunkt | 20.2 °C | ||||
| Løselighet | Blandbar | ||||
| Termokjemiske egenskaper | |||||
| Molar entropi S | 250 J·mol−1·K−1 | ||||
| Farer | |||||
| NFPA-R | 3 | ||||
Acetaldehyd eller etanal er en aldehyd og en brannfarlig væske med formel CH3CHO eller MeCHO. Acetaldehyd er en av de viktigste aldehydene. Den blir blant annet brukt til å fremstille organiske kjemikalier som DDT. Det er et oksidasjonsprodukt av etanol.[1][2][3]
Acetaldehyd finnes i frukt, kaffe og brød da planter produserer stoffet ved stoffskifte[4]. Det kan også bli fremstilt kjemisk ved en delvis oksidasjon av etanol i leveren av enzymet alkohol dehydrogenase og er den ledende årsaken til bakrus.
The International Agency for Research on Cancer har listet acetaldehyd som en gruppe 1 av kreftfremkallende stoffer. Acetaldehyd er "en av de hyppigst funnet lufttgifter med kreftrisiko større enn én av en million"[5]
Etanal kan man også finne i sherry.
Acetaldehyd oksiderer i luft til organisk syre, for eksempel
2 CH3CHO + O2 → 2 CH3COOH
Historie
[rediger | rediger kilde]Acetaldehyd ble først observert av den svenske farmasøyten/kjemikeren Carl Wilhelm Scheele i 1774[6]; den ble deretter undersøkt av de franske kjemikerne Antoine François, comte de Fourcroy og Louis Nicolas Vauquelin i 1800, og den tyske kjemikeren Johann Wolfgang Döbereiner i 1821, 1822 og 1832[7][8][9], og Justus von Liebig i 1835.[10] I 1835 ga Liebig stoffet navnet "aldehyd"[11], det ble senere endret til acetaldehyd.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Klein, David R., 1972- (2012). Organic chemistry. Hoboken, N.J.: John Wiley. ISBN 978-0-471-75614-9. OCLC 650214808.
- ^ Bruice, Paula Yurkanis, 1941- (2010). Essential organic chemistry (2nd ed utg.). [Upper Saddle River, N.J.]: Prentice Hall. ISBN 0-321-59695-1. OCLC 268789366.
- ^ McMurry, Susan. (2012). Study guide and student solutions manual for John McMurry's Organic chemistry, 8th edition. Belmont, CA: Thomson Brooks/Cole Pub. Co. ISBN 978-0-8400-5455-5. OCLC 1154836147.
- ^ Uebelacker, Michael; Lachenmeier, Dirk W. (2011). «Quantitative Determination of Acetaldehyde in Foods Using Automated Digestion with Simulated Gastric Fluid Followed by Headspace Gas Chromatography». Journal of Automated Methods and Management in Chemistry (på engelsk). 2011. PMC 3124883
. PMID 21747735. doi:10.1155/2011/907317. Besøkt 29. september 2020.
- ^ Zhou, Ying; Li, Chaoyang; Huijbregts, Mark A. J.; Mumtaz, M. Moiz (2015). «Carcinogenic Air Toxics Exposure and Their Cancer-Related Health Impacts in the United States». PLoS ONE. 10 (på engelsk). 10. PMC 4596837 . PMID 26444872. doi:10.1371/journal.pone.0140013. Besøkt 29. september 2020.
- ^ C. W., Scheele (1774). Om Brunsten eller Magnesia nigra och dess egenskaper" (On brown-stone or black magnesia. Kungliga Svenska vetenskapsakademiens handlingar. s. 89–116, 177–194.
- ^ «Journal für Chemie und Physik. v. 32 (1821).». HathiTrust (på engelsk). Besøkt 29. september 2020.
- ^ Döbereiner's Apparat zur Darstellung des Sauerstoffaethers. Journal für Chemie und Physik. 1822.
- ^ Journal für Chemie und Physik (på tysk). Schrag'schen Buchhnadlung. 1832.
- ^ Annales de chimie et de physique (på fransk). 1835.
- ^ Annales de chimie et de physique (på fransk). 1835.
- ^ Eugen Franz Seraphin Gorup von Besánez (Freiherr von) (1868). Lehrbuch der Chemie für den Unterricht auf Universitäten bd. Organische chemie (på tysk). F. Vieweg und sohn.
