Frukt

Frukt i dagligtale sikter vanligvis til en saft- og kjøttrik plantedel som kan spises. En frukt i botanisk sammenheng er et omdannet fruktemne hos dekkfrøete planter.

Terminologi

Innen biologi (botanikk) har frukt klar definsjon: Det er blomsterplantenes organ for spredning av frø. Dette organet er laget fra fruktemnet. Inne i fruktemnet finnes det en fruktknute med ett eller flere frøemner (ovuler) som befruktes etter pollinering. Befruktede frøemner utvikles til små "plantefostre" med opplagsnæring og tette skall, et frø. Fruktknuteveggen utvikles samtidig til et spredningsorgan, og dermed oppstår en frukt. Spredningen av frø kan foregå ved at frøene sendes ut enkeltvis, hele frukta spres, eller ved at frukten vokser sammen med andre plantedeler og spres ved hjelp av dem. En slik spredningsenhet kalles en diaspore uavhengig av hvilket organ det er som blir spredt sammen med frøet.

Noen frukter vil falle inn under to ulike definisjoner. For eksempel har planten jordbær hjelpefrukter (som er det røde gode) hvor det sitter nøtter (som er de som sitter utenpå og som setter seg fast i tennene). Et annet eksempel er bringebær som er en samfrukt som består av sammenvokste steinfrukter.

I dagligtale har begrepet mange ulike betydninger som avhenger av kontekst. I matmessig sammenheng, f.eks., betyr frukt vanligvis de frøholdige delene som er søte og spiselige i frisk (rå, ubehandla) tilstand og som finnes hos noen planter. Eksempler er epler, appelsiner, jordbær, druer og bananer. Også lignende strukturer hos andre planter kalles frukt i denne konteksten selv om de ikke er spiselige rett-fra-planta, eks.: oliven, sitron. Plantestrukturer med frø som ikke passer i disse, uformelle, definisjonene kalles normalt grønnsaker (eks. bønner, nøtter, agurk, tomat).

Fruktkjøtt (eller pulpa^[1]) er kjernen eller vevet i frukt og bær. Ordet er som regel brukt om den spiselige delen.^[2] Noen typer frukt, som bananer, plommer, fersken og avokado, fortsetter å modnes etter at de er plukket, mens hos andre typer frukt, som epler, druer, jordbær, ananas, moreller, og sitrusfrukter, vil modningsprosessen stanse etter innhøsting.^[3]

Ulike frukttyper

Belgkapsel er en tørr frukt dannet fra ett fruktblad og som åpner seg for å spre frøene.
Kapsel er en tørr frukt dannet fra to eller flere fruktblad og som åpner seg for å spre frøene.
Nøtt er en tørr frukt som ikke åpner seg for å spre frøet.
Bær er en frukt med (som oftest) mange ubeskyttede frø spredt i fruktkjøttet.
Steinfrukt er en frukt med (oftest) et beskyttet frø midt i fruktkjøttet.
Hjelpefrukter («Falske frukter») er spredningsenheter (diasporer) som inneholder andre typer vev enn bare fruktvev. Selve frukten kan sitte inne i eller utenpå dette vevet.
Skulpe er en tørr frukt som åpner seg med to langsgående sprekker for å spre frø. Frøene sitter på en indre skillevegg og selve frukten er dannet fra et fruktemne fra to fruktblader.
Belg er en frukt som åpner seg med to langsgående sprekker for å spre frø. Frøene sitter på fruktveggen og selve frukten er dannet fra et fruktemne fra ett fruktblad.

Tørre fukter^[4]
Hovedtype	Definisjon	Eksempler	Variasjoner
Belgfrukt	en tørr frukt bestående oftest av to eller flere sammenvokste fruktblader som åpner seg på planten, ofte med mange frø. Deles inn i flere typer etter hvor mange fruktblader som inngår, og hvordan kapselen åpner seg.	valmuer, erteblomstfamilien, korsblomstfamilien	Korsblomstfamiliens frukt kalles en skulpe og består av to fruktblader. Fruktene i soleie- og erteblomstfamilien består av bare ett fruktblad og kalles belg og belgkapsel (åpner seg henholdsvis langs én og to sømmer).
Nøtt	en tørr frukt med et hardt skall, åpner seg ikke på planten, men spres med frøet. Ofte med ett enkelt frø. Brukes ofte om større frukter.	eik, bøk, kastanje, hassel; spesialtyper innenfor bl.a. gress- og korgplantefamilien	Ulike typer "smånøtter" finnes i soleie- og korgplantefamilien (akener), gressfamilien (karyopsis: frøskall og fruktvegg sammenvokst). Noen nøtter har vinger (samara).
Spaltefrukt	en tørr frukt som sprekker opp i to eller flere delfrukter, oftest med ett frø i hver. Delfruktene åpnes ikke på planten.	lønn, planter i skjermplantefamilien, kattost

Saftige fukter^[4]
Hovedtype	Definisjon	Eksempler	Variasjoner
Steinfrukt	en saftig frukt som ikke åpner seg på planten, vanligvis med ett frø. Frøene er omgitt av et hardt indre fruktvegglag (steinkjerne).	kirsebær, kokosnøtt, plomme, bringebær	I noen tilfeller vokser flere steinfrukter fra samme blomst sammen (samfrukt), f.eks. bringebær.
Bær	en saftig frukt som ikke åpner seg på planten, vanligvis med flere frø. Frøene er ikke omgitt av et hardt indre fruktvegglag.	tomat, banan, tyttebær, kiwi, sitrusfrukter, druer	I gresskarfamilien finner vi "panserbær" hvor den ytre delen av fruktveggen er læraktig.
Hjelpefrukt	frukter hvor andre deler enn selve fruktknuten (ofte blomsterbunnen) inngår, kalles også "falske frukter". Eksemplene her er saftige.	typisk for deler av rosefamilien: eple, rognebær, nype, jordbær	Eple kalles også kjernefrukt eller bæreple. Blomsterbunnen vokser sammen med fruktbladene og omslutter kjernehuset med frøene. Jordbæret er en oppsvulmet blomsterbunn hvor frøene sitter utenpå som smånøtter.