Fysisk konstant
Utsjånad
I naturvitskapen er ein fysisk konstant ein storleik der den numeriske verdien ikkje vert endra. Ein fysisk konstant kan vere avleidd frå ei fysisk lov, eller han kan vere ein fundamental naturkonstant (universalkonstant) som må avgjerast ved måling.
Tabell med universalkonstantar
[endre | endre wikiteksten]Storleik | Symbol | Verdi | Relativt standardavvik |
---|---|---|---|
karakteristisk impedans i vakuum | 376,730 313 461... Ω | definert | |
elektrisk konstant (permittivitet i vakuum) | 8,854 187 817... × 10-12F·m-1 | definert | |
magnetisk konstant (permeabilitet i vakuum) | 4π × 10-7 N·A-2 = 1,2566 370 614... × 10-6 N·A-2 | definert | |
Newtons gravitasjonskonstant | 6,6742(10) × 10-11m³·kg-1·s-2 | 1,5 × 10-4 | |
Planck-konstanten | 6,626 0693(11) × 10-34 J·s | 1.7 × 10-7 | |
Dirac-konstanten | 1,054 571 68(18) × 10-34 J·s | 1.7 × 10-7 | |
Lysfarten i vakuum | 299 792 458 m·s-1 | definert | |
Elementærladning | 1,602 176 53 x 10-19 C | 8,5 x 10-8 |
Tabell med elektromagnetiske konstantar
[endre | endre wikiteksten]Storleik | Symbol | Verdi1 (SI-enheter) | Relativt standardavvik |
---|---|---|---|
Bohrmagneton | 927,400 949(80) × 10-26 J·T-1 | 8,6 × 10-8 | |
elektrisk ledningskvant | 7,748 091 733(26) × 10-5 S | 3,3 × 10-9 | |
Coulomb-konstanten | 8,987 742 438 × 109 N·m²C-2 | definert | |
Josephson-konstanten | 483 597,879(41) × 109 Hz· V-1 | 8,5 × 10-8 | |
Magnetisk flukskvant | 2,067 833 72(18) × 10-15 Wb | 8,5 × 10-8 | |
Nukleært magneton | 5,050 783 43(43) × 10-27 J·T-1 | 8,6 × 10-8 | |
elektrisk motstandskvant | 12 906,403 725(43) Ω | 3,3 × 10-9 | |
von Klitzing-konstanten | 25 812,807 449(86) Ω | 3,3 × 10-9 |
Tabell med atomiske og nukleære konstantar
[endre | endre wikiteksten]Storleik | Symbol | Verdi1 (SI-enheter) | Relativt standardavvik |
---|---|---|---|
Bohrradius | 0,529 177 2108(18) × 10-10 m | 3,3 × 10-9 | |
Fermis koplingskonstant | 1,166 39(1) × 10-5 GeV-2 | 8,6 × 10-6 | |
finstrukturkonstanten | 7,297 352 568(24) × 10-3 | 3,3 × 10-9 | |
Hartrees energi | 4,359 744 17(75) × 10-18 J | 1.7 × 10-7 | |
sirkulasjonskvant | 3,636 947 550(24) × 10-4 m² s-1 | 6,7 × 10-9 | |
Rydberg-konstanten | 10 973 731,568 525(73) m-1 | 6,6 × 10-12 | |
Thomsons spreiingstverrsnitt | 0,665 245 873(13) × 10-28 m² | 2.0 × 10-8 | |
svak blandingsvinkel | 0,222 15(76) | 3,4 × 10-3 |
Tabell med fysisk-kjemiske konstantar
[endre | endre wikiteksten]Storleik | Symbol | Verdi1 (SI-einingar) | Relativt standardavvik | |
---|---|---|---|---|
atommasseeining | 1,660 538 86(28) × 10-27 kg | 1,7 × 10-7 | ||
Avogadrotalet | 6,022 1415(10) × 1023 | 1,7 × 10-7 | ||
Boltzmann-konstanten | 1,380 6505(24) × 10-23 J·K-1 | 1,8 × 10-6 | ||
Faraday-konstanten | 96 485,3383(83)C·mol-1 | 8,6 × 10-8 | ||
Første strålingskonstant | 3,741 771 38(64) × 10-16 W·m² | 1,7 × 10-7 | ||
for spektral radians | 1,191 042 82(20) × 10-16 W · m² sr-1 | 1,7 × 10-7 | ||
Loschmidt-konstanten | ved =273,15 K og =101,325 kPa | 2,686 7773(47) × 1025 m-3 | 1,8 × 10-6 | |
gasskonstant | 8,314 472(15) J·K-1·mol-1 | 1,7 × 10-6 | ||
molar Planck-konstant | 3,990 312 716(27) × 10-10 J · s · mol-1 | 6,7 × 10-9 | ||
molært volum for ein ideell gass | ved =273,15 K og =100 kPa | 22,710 981(40) × 10-3 m³ ·mol-1 | 1,7 × 10-6 | |
ved =273,15 K and =101,325 kPa | 22,413 996(39) × 10-3 m³ ·mol-1 | 1,7 × 10-6 | ||
Sackur-Tetrode-konstanten | ved =1 K og =100 kPa | |
-1,151 7047(44) | 3,8 × 10-6 |
ved =1 K og =101,325 kPa | -1,164 8677(44) | 3,8 × 10-6 | ||
Andre strålingskonstant | 1,438 7752(25) × 10-2 m·K | 1.7 × 10-6 | ||
Stefan-Boltzmann-konstanten | 5,670 400(40) × 10-8 W·m-2·K-4 | 7,0 × 10-6 | ||
Wiens forskyvningslovkonstant | 4,965 114 231... | 2,897 7685(51) × 10-3 m · K | 1,7 × 10-6 |
Fotnotar
[endre | endre wikiteksten]1Verdiane er gjevne i såkalla konsis form. Talet i parentes er standardavviket, som er verdien multiplisert med relativt standardavvik.
2Dette er dette er den internasjonalt brukte verdien for volt funnen ved Josephsoneffekten.
3Dette er den internasjonalt brukte verdien for ohm funnen ved kvantehalleffekten.
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]- John D. Barrow, 2002. The Constants of Nature. Pantheon Books.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Fysisk konstant» frå Wikipedia på bokmål, den 17. november 2013.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
- CODATA Recommendations – 2002 CODATA Internationally recommended values of the Fundamental Physical Constants