Eidsborg stavkirke

Eidsborg stavkirke
Område	Tokke kommune
Bispedømme	Agder og Telemark bispedømme
Byggeår	1200-tallet
Viet til	St. Nicholas, de reisendes beskytter
	Arkitektur
Teknikk	Stavkirke
Byggemateriale	Tre
Mål	6,3x5,3m
Takrytter	fra 1727
Portal	Vestportal med ranker og løver
Kor	i skipets bredde
Skip	Enskipet
	Kirkerommet
Prekestol	fra 1927
Døpefont	fra 1846
Alter	Altertavle og alterbord fra 1846
Diverse	Krusifikset over korskillet er fra middelalderen, det finnes to plankebiter med Maria Magdalena og den hellige Margrethe som kommer fra den nedrevne stavkirken i Lårdal malt omkring 1300, lysekrone i koret fra 1400-tall, veggdekoren i skipet er fra 1600-tallet, takdekoren er tegnet under restaureringen av Arnstein Arneberg etter forbilder fra middelalderen
	Beliggenhet
	; Eidsborg stavkirke; 59°27′52″N 8°01′19″Ø
	Eidsborg stavkirke på Commons

Eidsborg stavkirke er en stavkirke fra midten av 1200-tallet i Lårdal sogn i dagens Tokke kommune i Telemark fylke. Kirken er enskipet og blant de minste i Norge. Eidsborg stavkirke ligger like ved landets største friluftsmuseum (målt i areal), Vest-Telemark Museum, og omvisninger i kirken arrangeres fra museet.

Datering

Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1354. Bygget antas å være oppført omkring 1250. Forkullede trerester under den eksisterende kirken tyder på at det har stått et bygg på stedet tidligere. Takrytteren ble trolig satt opp på 1700-tallet. I 1825 ble skip og svalgang forlenget mot øst. I 1845 ble et kor i laftet tømmer tilføyd, og kirken fikk innvendig panel. Den ble restaurert på 1920-tallet, og innvendig panel ble da fjernet og veggmaleriene fra 1600-tallet avdekket og utbedret. Skipets hovedkonstruksjon, samt krusifikset over koråpningen er bevart fra middelalderen. Svalgangen er delvis fra middelalderen. Benker og en del annet inventar er av etterreformatorisk opprinnelse.^[1]

Bygningen

Bare skipet i kirken er bevart. Det gamle koret er revet, og kirken utvidet i øst to ganger.

Eidsborg er en stavbygning, men mangler grunnstokker, så veggsvillrammen ligger på en tørrmur med hjørnestavene felt over. Veggplankene står på vanlig måte felt inn i svillene og stavlegjene. Taket blir båret av takverk med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Sperrene er avstivet innbyrdes med krumvokste knær.

Skipet hadde trolig opprinnelig inngang fra sør, og portalen i svalgangens vestende kan skrive seg fra denne. Trolig hadde koret opprinnelig egen inngang. Gulvet er opprinnelig av bord. I middelalderen var trolig vinduene begrenset til runde glugger i veggbordene. Opprinnelig var de dekorerte takstolene synlig fra skipet.^[1]

Under restaureringsarbeider i 1927 ble malte figurer avdekket i kirken. En skulptur av St. Nicolaus som sto ved koråpningen frem til 1800-tallet, er oppbevart i Universitetets Oldsaksamling. Skulpturen ble hver St. Hansaften ført i prosesjon til Eidsborgtjernet og vasket.^[1] Kirken var viet til St. Nicolaus, «Nikuls» på bygdemål, som ble vasket etter tidebønnen på jonsokkvelden. Trolig har presten skylt av helgenfigurens «svette» slik at tjernet skulle bli helsebringende å bade i. Reformasjonen satte en stopper for helgendyrkelse, men presten nøyde seg med å flytte Nikuls bort fra alteret til en mindre synlig plassering. Kirken var da redusert til annekskirke, slik at presten uansett ikke var så ofte innom.^[2]

Kirken ligger ved 45Fylkesvei 45 nordøst for Dalen.

Omkring 2015 ble bygget utbedret for 8 millioner kroner. Tunge kirkeklokker og vind belastet takkonstruksjonen som til slutt fikk et brudd. Rundt år 1300 ble bygget utvidet med et tilbygg. Rundt år 1700 fikk taket mer dekorasjon.^[3]

Sagn

Mange sagn er knyttet til denne kirken, og ett av dem er at den skal være bygd av de underjordiske.

Galleri

Tegning av P.H. Holtermann

Referanser

^ ^a ^b ^c Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061.
^ Atle Næss: Det glemte århundre (s. 29), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2
^ Straume, Anne Svanaug (22. oktober 2015). «Stavkyrkjer får millionar». NRK. Besøkt 18. april 2022.

Litteratur

Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
Morten, Øystein; Stavkyrkja i Eidsborg, Ein Biografi, Oslo 2008 ISBN 978-82-304-0037-1

Eksterne lenker

(en) Eidsborg stavkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «Eidsborg stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Eidsborg stavkirke hos Riksantikvaren
Eidsborg stavkirke i stavkirke.info
Miljøstatus i Norge: Eidsborg stavkyrkje ^{[død lenke]}
Eidsborg stavkirke Kirkesøk
Turister stjeler spiker fra stavkirken

[Storsletten-1] Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061.

[2] Atle Næss: Det glemte århundre (s. 29), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2

[3] Straume, Anne Svanaug (22. oktober 2015). «Stavkyrkjer får millionar». NRK. Besøkt 18. april 2022.

[1]

[2]

[3]

v d r Kirkearkitektur
Kirkebygningen	Apside Arkade Galleri Kapittelhus Kirkeskip Klerestorium Kor Krypt Kryss Narthex Oktogon Omgang Sakristi Sideskip Skrudhus Transept Travé Triforium Våpenhus
Monumenttyper	Arbeidskirke Basilika Dåpskapell Kapell Katedral Kirke Kloster Korskirke Hallkirke Langkirke Sentralkirke Småkirke
Bygningsdetaljer	Arkivolt Bue Hvelv Kapitél Kuppel Portal Rotunde Strebebue Stuke Støpul Søyle Takstol Takrytter Tårn
Dekorasjon	Freskomaleri Glassmaleri Ikon Innvielseskors Kalkmaleri Kors Krusifiks Rosemaling Rosevindu Skulptur Tympanon Vannkaster
Inventar	Alter Alterfrontal Alterskap Altertavle Baldakin Ciborium Døpefat Døpefont Epitafium Ikonostasis Kirkeorgel Korstol Misericordia Prekestol Sakrarium Sedilia Tabernakel Triptyk Votivskip
Perioder	Tidlig kristen Bysantinsk Romansk Gotikk Renessanse Barokk Rokokko Klassisisme Historisme Nygotikk Dragestil Sveitserstil Jugendstil Funksjonalisme Modernisme Postmodernisme
Kirker i Norge	Liste over kirker Katolske klostre Korskirker Middelalderkirker i stein (liste) Oktogonale kirker Stavkirke (liste)