Hopp til innhold

Oktogonale kirker i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hospitalskirken i Trondheim fra 1705 – forbilde for mange senere kirker og den eldste av de gjenværende åttekantkirkene i Norge.
Foto: Mahlum

Oktogonale kirker i Norge ble vanlige fra omkring 1700. Hospitalskirken i Trondheim er den eldste eksisterende i landet. En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er en kirkebygning der skipets grunnplan inkluderer en oktogon. Det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som en langkirke) eller på tvers (som korskirke). De fleste åttekantkirkene ble oppført av lafta tømmer.

Det var innenfor det daværende Nidaros bispedømme den oktogonale formen først ble vanlig i Norge, og det største antallet er i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland fylker. Det har blitt oppført over 80 kirker med denne formen, de fleste står fortsatt. I perioden 1800–1850 ble omkring en firedel av nye kirker oppført med oktogonal form.

Blant åttekantkirkene finnes noen av landets største kirkebygg, for eksempel Røros kirke med 1 640 sitteplasser og Vang kirke i Ridabu med 1 000 plasser. Planformen har blant bakgrunn i den protestantiske gudstjenestes vekt på prekenen og ønsket om et åpent kirkerom med gode tilhørerforhold. Åttekantformen gir også mye gulvareal i forhold til medgått material. Tømmerstokkenes lengde kan ha begrenset muligheten til å sette opp store rektangulære bygg. De opprinnelig forbildene finnes trolig lenger sør i Europa, men overføringen til norske forhold ga en egen norsk stil.

I omtalen av de oktogonale kirkene nevner Norges kunsthistorie de store steinkirkene i Sør-Fron og Vang spesielt, og beskriver Røros kirke som 1700-tallets mest monumentale kirkebygg:

Dette er klassisismens lyse og høytidsfulle kirkerom, enten det nå er slike storbygg eller de beskjedne landsens tømmerkirker, fylt og sammenbundet som interiøret alltid er av rokokkoens muntre farger i marmorering og takets skyhimling, det er i grunnen for lang tid fremover vår siste selvstendige innsats i den kirkelige arkitektur.

Østby: Norges kunsthistorie[1]

Form

[rediger | rediger kilde]
Grunnplan for ulike sentralkirker (1–4), sammenlignet med langstrakt katedral (5). (1) rotunde, (2) gresk kors, (3) åttekant, (4) kløverbladform med tre apsider.
Grytten kirke med åttesidet telttak toppet med klokkehus og spir.

Karakteristisk for åttekantkirkene er at skipets grunnplan inkluderer en oktogon.[2]

Den oktogonale kirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.[3][4] Åttekantkirker kan ha form som en sentralkirke ved at bygget er symmetrisk omkring en vertikal akse midt i bygget (tårnet)[5] som i Trefoldighetskirken i Oslo med sin kuppel midt over det åttekantede/korsformede.

Åttekantformen finnes også i andre bygningselementer. Avslutningen av Nidarosdomen mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen», men Nidarosdomens grunnplan er korsformet og domen ble trolig reist som basilika.[4] Åttekantet koravslutning finnes i andre kirker, blant annet Voll kirke. I Lavik kirke er både taket og takrytter med spir åttekantet som skipet. I Lavik er også døpefonten åttekantet.[6] I Trefoldighetskirken er inngangen flankert av to åttekantede tårn og skipets form gjenspeiles i kuppelens åttekant.[7]

Åttekantformen kan ha symbolsk betydning ved siden av byggtekniske og praktiske hensyn. Åttetallet er det symbolske tallet for dåpsvannet, og Jesus skal ha stått opp fra de døde åtte dager etter palmesøndag.[6] Åttekanten kan symbolisere en mellomting mellom jorden (firkanten) og himmelen (sirkelen), og formen kan symbolisere både dåp og gjenfødelse.[8] Formen er velegnet for lafting av store åpne rom uten tverrvegger.[9] Formen gir størst gulvareal i forhold til medgått tømmer i laftingen. Den rene åttekantformen gir også kirkerommet et intimt preg.[10]

En del av de norske åttekantkirkene er bygget uten kor og har i stedet alteret i samme rom som menigheten, dette gjelder for eksempel Støren kirke. En rekke åttekantkirker har også prekestolalter der prekestolen er satt over alterbordet og over et eventuelt alterbilde som i Hadsel, Klæbu og Tynset kirker. Dette arrangementet er typisk for det åpne kirkerommet der alter og menighet er i samme rom.[11] En sentralkirke, særlig de store oktogonale kirkene, er dominerende i omgivelsene. Eksempler på dette er Sør-Fron og Støren kirker som med sine kraftige former og markante tårn er landemerker.[12]

Grunnplan

[rediger | rediger kilde]

Åttekantkirkene finnes i tre hovedvarianter:[2]

  • Ren åttekant. Hele bygget er en ren oktogon der koret er plassert i åttekanten og ikke i et tilbygg. Oktogonen kan være regulær (likevinklet og likesidet) som Hadsel kirke,[13] utstrakt i lengderetningen som Klæbu kirke der prekestol og alter er ved kortveggen eller utstrakt i bredden som i Sør-Fron kirke der prekestol og alter står ved langveggen. Med denne varianten er alter, prekestol og menighet samlet i samme rom.[12]
  • Langstrakt bygg og kirkerom. Skipet er en åttekant med armer i lengderetning for kor og våpenhus som Norddal kirke og Flekkefjord kirke. I Flekkefjord og Norddal er koret i et tilbygg utenpå selve åttekanten og menigheten er orientert i lengderetningen som i en langkirke.[14][15] Vang kirke fikk en mer langstrakt form da koret ble lagt til et tilbygg utenpå selve åttekanten.[16] Bygget kan også få en langstrakt form ved at skipets åttekant er strukket i lengden mellom kor og våpenhus som i tidligere Kirkenes kirke.[17]
  • Kombinasjon med korsform. Med armer i begge retninger blir det en kombinasjon mellom åttekant og korsform. Dolstad kirke[18] er et av flere eksempler. Den store Dolstad kirke skal opprinnelig være laget for 700 sitteplasser og særpreges av at åttekanten er kombinert med tverrarmer som i en korskirke.[19][20][21] Også Hidra, Rødøy og Hemnes kirker har tverrarmer eller korsform i kombinasjon med åttekant. Den store Trefoldighetskirken kombinerer også åttekantformen og korsformen.

Samnanger kirke er en langkirke med basilikapreg. Sideskipene har avkuttede hjørner slik at bygget samtidig får et åttekantet grunnplan.[22] De avkuttede hjørnene har gjort det mulig å oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden. Ifølge Lidén er åttekantformen i Samnanger valgt av byggetekniske grunner.[23]

Sør-Fron kirke på Hundorp er en av de få i stein. Klokkene henger i et terningformet hus i takrytteren midt på bygget. Taket er valmet og har den svake knekken som stort sett bare oktogonale kirker har

Tårn og tak

[rediger | rediger kilde]

Noen åttekantkirker har klokkene i takrytter midt over skipet. Taket over skipet kan være utformet som et telttak med fall i alle retninger, som Grytten kirke. Gamle Vrådal kirke hadde også slik takrytter og klokkene ble betjent med en snor som hang ned i midtgangen. I Stordal gamle kirke går også et tau fra klokkene gjennom himlingen til midtgangen. Andre har tårnet for enden av skipet og sammenbygget med våpenhuset, for eksempel Røros kirke.

Den åttekantede formen på skipet kan gi stor avstand mellom ytterveggene som i Vang kirke. Blant annet i Stordal gamle kirke, i Norddal kirke[15] og i Dolstad kirke[18] understøttes tak og tårn av søyler som går ned i kirkerommet. Domenico Erdmann beskrev Tresfjord kirke som teltarkitektur der tempelteltet børes av fire søyler.[24]

Tangen kirke har en form for kuppel eller krone på toppen av telttaket og denne bæres av åtte søyler i kirkerommet. I Vang kirke er det ikke søyler som understøtter det lange spennet og som gir et rom på 500 m2 uten søyler.[25] Lønset kirke har et spenn på opp mot 15 meter uten støtte av søyler.[26] Gamle Vrådal kirke hadde heller ikke søyler.

Mansardtak har vært brukt, blant annet på Sør-Fron kirke.[27] Valmtak finnes blant annet på Tynset kirke. Takformen med et lite knekk mellom den bratteste nederste flaten og den litt slakere øverste mot møne eller takrytter er sjelden i Norge og stort sett bare brukt på oktogonale kirker. Eksempler på kirker med slik knekk på takflaten er Røros, Sør-Fron, Klæbu og Støren.[28]

Stil

[rediger | rediger kilde]

Harry Fett omtaler i Norsk kunsthistorie den oktogonal kirken som klassisistisk kirkearkitektur med et sluttet, sentralt kirkerom som gir en god og høytidelig romvirkning:

Klassicismens egentlige kirkeform blev imidlertid den ottekantede kirke, snart ovalt utstrakt, snart som markeret centralanlæg. Her skaptes en ny grundplan, som i mange retninger maa sies at være en betydelig kunstnerisk erobring og som i vort land har efterlatt sig en række interessante arbeider. Slik som denne grundplan har slaat an i vort folk kan den sies at være blit helt national. Her er selvstændig til vort træmateriale overfært europæiske tanker og her er skapt verker som maa regnes til virkelig helt monumentale indsatser i vor arkitektur. Som vore stavkirker i middelalderen blev en fri utfoldelse av vor gamle reisverksteknik med en fast og sterk konstruktion, saa blev disse svære tømmerkirker monumenter over vor laftebygningskunst med en følelse for rummets værdighet, høihet og helt, som var klassicismens egen. Denne indsats er ikke paa langt nær tilstrækkelig værdsat eller blit ordentlig undersøkt.

Harry Fett (1927)[29]

De oktogonale kirkene er oppført i ulike perioder og er utformet i ulike stilretninger. For eksempel ble de tre steinkirkene Sør-Fron, Røros og Vang oppført innenfor en relativt kort periode og med Svend Aspås involvert. Ifølge Hosar har likevel stilidealene forandret seg tydelig i perioden for eksempel ved at Røroskirkens tunge og svulmende barokkformet interiøret er erstattet av nyklassisismens og louis-seize-stilens slankere og enklere former i Sør-Fron. Nyklassisismen preget også Vang kirke.[28] Andre eksempler er Flekkefjord kirke (1833) som regnes som et godt eksempel på empirestil.[14]

Mo kirke i Nord-Odal (1864) omtales som nygotikk. Klæbu kirke (1790) omtales som senbarokk med Louis-seize, mens Hospitalskirken (1705) betegnes som barokk. Rasmussen omtaler Otterøy kirke (1858) og Tangen kirke (1861) som eksempler på «stavkirkestil».[30] En av Grosch' typetegning av trekirke er åttekantet med stavkirkepreg, blant annet med tårn strukket i høyden,[9] og tidligere Kirkenes kirke (1862) hadde Grosch gitt et stavkirkeinspirert tårn.[17]

Byggeteknikk

[rediger | rediger kilde]
Bakke kirke med søyler under både tak og galleri, og lafting i butte vinkler.

Særpreget for de oktogonale kirkene i Norge er at byggemetoden oftest er laftet tømmer[3] selv om forbildet er stein og mur.[31] Unntakene er blant annet Sør-Fron kirke, Vang kirke i Ridabu og Røros kirke, som er av stein. Trefoldighetskirken i Oslo er en av de få oppført i teglstein. Disse steinkirkene er også de største blant åttekantkirkene. Den kortlivede forrige inkarasjonen av Trefoldighetskirken i Arendal (1836–1888) var bygget i utmurt bindingsverk kledd med panel.[32] Digermulen kirke i Lofoten er en av de få bygget i betong.

Hopsitalskirken i Trondheim var trolig planlagt oppført i stein, men dette ble for dyrt og Hempel bestemte seg for å reise samme bygg i tømmer i stedet.[33] Ved planlegging av Røros kirke omkring 1780 var det stor motstand mot verksdirektørens ønske om å bygge i stein, blant annet fordi mur ble regnet som en langt mer kostbar og arbeidskrevende byggeteknikk. Det tok fire år å bygge Røroskirken.[34]

Sør-Fron kirke var en av de få bygdekirkene oppført i stein på den tiden og avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen.[3] Bøndene var ikke ukjent med murbygning og opplysningspresten Hugo Friderich Hiorthøy hadde bygget i et stort steinfjøs på prestegården i Fron.[35] Tolga kirke ble bygget av tømmer på tre måneder i 1840. Hospitalskirken kom under tak i løpet av et par måneder i 1705.

På grunn av mange ulike vinkler ved lafting er åttekantkirker mer krevende for tømreren sammenliknet med langkirker og korskirker med rettvinklede hjørner.[36] For eksempel måtte tømreren i Norddal kirke lafte sammen tre stokker med ulike vinkler i overgangen mellom skip og våpenhus. Dessuten var det vanskelig å få laftingen i de butte vinklene til å gripe.[31] Vinklene i laftehuggene skulle i en likevinklet åttekant være 135° som tømmermennene på 1700-tallet ikke var kjent med.[33] Da åttekantformen kom i bruk på 1700-tallet var korsformen det dominerende. Det åttekantede grunnplanet gir bedre synskontakt mellom «tverrarmene» og koret enn i de korsformede kirkene. Tverrarmene i korskirkene hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan bygges større enn laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan.[3] Korskirkene ga større gulvflate uten å ta i bruk annen takkonstruksjon som når man øker bredden. Åttekantformen gir større spenn mellom veggene og støttes i noen kirkebygg av søyler i kirkerommet.[26] Hospitalskirken, Stordal gamle kirke og flere av de tidlige åttekantkirkene i tømmer har klokkene i takrytter midt over skipet og søyler i kirkerommet ble satt inn for å bære klokketårnet.[33] I tidligere Vrådal kirke ble det ikke brukt søyler og tak og tårn ble båret av store bjelker lagt i kryss over skipet.

Åttekantformen gjorde det mulig å bygge temmelig store kirkerom fordi de åtte veggene avstiver hverandre, og Håkon Christie tror at dette er en grunn til at kirketypen ble vanlig i Norge.[3][4] Den store eksporten av treverk blant annet til Holland på 1600-tallet gjorde at det var mest smått hustømmer igjen rundt 1700, men det var nok til 5-6 meter lange vegger.[37] Rasmussen tror at de mange planformene som ble tatt i bruk på 1600-1700-tallet var ulike tilpasninger til tømmerstokkenes lengde da de fleste kirkene ble laftet.[30] Pedersen antar at utprøving av nye planformer i Sverige/Finland på 1700-tallet også hadde bakgrunn i ønsket om å bygge store kirker i laftet tømmer.[38] Samnanger kirke har sideskip med avkuttede hjørner som gir et åttekantet grunnplan. Ifølge Lidén ble avkuttede hjørner valgt for å kunne oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden.[23] Jacobsen skriver om kombinasjonen av korsform og åttekant (som i Hemnes kirke) at tverrarmene ble satt på for å gi bedre plass fordi åttekanten er vanskelig å bygge over en viss størrelse i lafteteknikk.[39] Tynset kirke er liten kopi av Røros kirke, men er mindre langstrakt enn Røroskirken trolig for å unngå lange vegger i laftet tømmer.[38] Vinne kirke hadde opprinnelig klokkene i en takrytter som presset veggene utover, disse ble forsterket av vertikale bjelker samt støtter. Vinne kirke fikk senere klokketårn over våpenhus slik at taket over skipet ble avlastet.kirken.[40]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Plantegning av den åttekantede sentralkirken i Middelburg, utformet for protestantisk gudstjeneste.

Oktogonale, polygonale eller runde former for kirkerom har vært brukt i svært lang tid, særlig før middelalderen og i østkirken. Dåpskapeller, baptiserium, innenfor katolske kirke er ofte mangekantet eller åttekantet.[8] San Vitale fra 547 i Ravenna er åttekantet og skiller seg på den måten ut fra den tids kirker som helst var treskipede basilikaer.[41] Den forsvunne åttekantede kirke med kuppel, kalt Domus Aurea eller Octagon, i Antiokia (oppført fra år 327) var trolig modell for San Vitale i Ravenna (de første biskopene i Ravenna var syriske) og for Simeon Stylitt-kirken oppført på 400-tallet ved Aleppo.[42][43][44]

Aachenkatedralens åttekantede kapell ble på samme måte som San Vitale inspirert av audienshallen i Det store palasset i Konstantinopel. Klippedomen i Jerusalem er eksempel på et ikke-kristent bygg med åttekantform. I Norge har åttekantformen vært brukt i blant annet Valbergtårnet, et vakttårn i Stavanger.

I siste halvdel av 1400-tallet ble kirker med sentralplan vanlig i Nord-Italia og utgjør ifølge Kari Hoel et høydepunkt i renessansearkitekturen. Leon Battista Alberti beskrev ni basisfigurer for idealkirken, åttekanten var en av disse sammen med firkanten, sekskanten, tikanten og tolvkanten. Sebastiano Serlio beskrev flere kirker med sentralplan og åttekantformen var blant disse sammen med sekskant og symmetrisk (gresk) korsform.[45] Da Firenzes arkitekter på 1400-tallet ville gjenopplive idealene fra antikken tok de utgangspunkt i den åttekantede, strengt symmetriske sentralbygningen Battistero di San Giovanni.[46]

Kirketyper etter reformasjonen

[rediger | rediger kilde]

Fra middelalderen og utover har langkirker eller korskirker vært nesten enerådende i vestkirken. I barokktiden åpnet man kirkerommet arkitektonisk og runde, ovale eller polygone former ble brukt. Martin Luther innredet selv det første lutherske kirkerommet i slottskapellet i Torgau i 1544 og plasserte der prekestolen på langveggen hevet over forsamlingen.[12] Åttekantformen passet godt til den reformerte kirkes krav om et åpent kirkerom med menigheten samlet omkring alteret.[3] Leonard Christoffer Sturm, professor i arkitektur i Frankfurt, argumenterte i 1712 for at i lutherske kirker burde hele menigheten se og høre presten godt. Kirkerommet burde være uten søyler. Sturm foreslo å plassere prekestolen rett over alteret og orgel over der igjen midt på langsiden i et rektangulært kirkerom. Kongsberg kirke fulgte som den første i Norge dette prinsippet men innenfor et korsformet plan. Flere åttekantkirker ble senere oppført etter samme prinsipp med åpne kirkerom og prekestolsalter.[30] Den tidligere Hopen kirke på Smøla hadde prekestolen over alteret på en av kortveggen og var trolig den første i Norge med slikt arrangement.[38] I Grytten kirke er alteret med prekestol rett over satt på samme gulvplan som tilhørernes stolerader og med disse tett inntil slik at prest og menighet samles bedre enn med mange andre kirketyper.[26]

Jean de la Vallées forslag til Hedvig Eleonora kirke i Stockholm.[47]

Inspirasjonskilden til de første oktogonale kirkene i Trondheim er trolig andre steder i det lutherske Europa der åttekantformen var tatt i bruk. I Nederland ble den reformerte kirken i Willemstad, Noord-Brabant, det første protestantiske kirkebygg i Nederland, oppført i åttekantform med utgangspunkt i kalvinismens vekt på prekenen.[48] Fra 1597 og utover ble det bygget flere slike kirker i det protestantiske Nederland.[28]

Innenfor de reformerte kirkesamfunn på kontinentet var det vanlig at koret ble avstengt og at nye kirker ble bygget uten kor, og menigheten samlet seg om prekestolen. De lutherske kirkebyggene inntar i denne perioden en mellomstilling mellom katolske og reformerte bygg, og i de lutherske kirkene var fortsatt alteret og alterringen viktig.[12]

Plantypen kom til Danmark ved at Frederiksberg kirke ble bygget av hollenderen Felix Dusart - Dusart etterlignet en kirke i sin nederlandske hjemby (Pedersen oppgir at det var St.Anna-Paroiche i Friesland oppført i 1682, som i sin tur hadde kirken i Willemstad som utgangspunkt[38]). Frederiksberg kirke regnes i sin tur som forbilde for blant annet den åttekantede sentralkirken i Rellingen (Kreis Pinneberg), et av de viktigste barokkbyggene i Schleswig-Holstein. Rellingen kirke har prekestolsalter som flere av de norske åttekantkirkene.[49] På 1700-tallet ble det bygget flere åttekantkirker i Tyskland.[28]

Johan Christopher Hempel som bygde Hospitalskirken var trolig hollender og det var fra Nederland åttekantformen spredte seg til protestantisk kirkearkitektur i Nord-Europa. Grankvist mener at åttekantformen er i tråd med hollandske tradisjoner etter reformasjonen.[33] Nederland var omkring 1600 og senere et sentrum for reformert kirkebygging.[50]

Den første oktogonale kirken i Sverige ble oppført i 1717 etter de to kirkene i Trondheim. Åttekantformen kom til Nord-Sverige fra Finland og Hospitalskirken var trolig ikke inspirasjon for den svenske kirkebyggeren Hans Biskop som introduserte formen i Sverige, ifølge Grankvist. De tidlige mangekantede kirkene i Sverige hadde klokkestøpul, mens Hospitalskirken fikk klokkene i en takrytter.[33]

I England ble noen få åttekantede anglikanske kirker oppført på 1700- og 1800-tallet. Blant annet St Martin's Church (1758), Stoney Middleton (Derbyshire), og St. James (1821) i Teignmouth (Devon).[51]

Historie i Norge

[rediger | rediger kilde]
Gamlekirken i Vrådal kan ha vært den første åttekantkirken i Norge.

I Norge slo de polygone formene gjennom etter byggingen av Hospitalskirken i Trondheim med en oktogonal grunnform. Ved planleggingen av Hospitalskirken ble ulike varianter av både korsplan og åttekantplan vurdert, men kildene gir ikke nærmere informasjon om argumentene for og mot forslagene.[49] Etter kort tid ble Bakke kirke oppført med lignende fasong. Den lutherske liturgis krav til bedre tilhørerforhold var trolig en vesentlig grunn for valg av åttekantformen. De mange oktogonale kirkene på 1700- og 1800-tallet i Norge er trolig oppført helt eller delvis etter mønster av Hospitalskirken.[52] Bare en liten prosent av kirkene fra 1700-tallet ble oppført med åttekantet grunnplan, men ingen planform avspeiler så klart tidens strømninger og gudstjenestidealet ifølge Sørmoen.[53]

I de neste 200 år ble en serie kirker oppført i oktogonal form med barokk eller neoklassisistisk stil, for det meste i Midt-Norge. Ved siden av den generelle moten på den tiden kan oktogonen i Nidarosdomen ha hatt betydning for denne trenden. Det var særlig innenfor Nidaros bispedømme/Trondheim stift åttekantformen (og den eldre Y-formen) ble tatt i bruk først.[3] Trondhjems stift omfattet frem til 1804 Nord-Norge, Trøndelag, Romsdal og Nordmøre (Sunnmøre ble overført til Bjørgvin i 1622). Med den religiøse vekkelsen og romantikken på 1800-tallet ble den tradisjonelle langkirken på nytt et ideal.[11] På 1800-tallet var åttekantformen en hovedtype ved siden av langkirke og korskirke.[54]

Åttekantkirker etter periode
1701–1800 1801–1850 1851–1900 1900–1940 1945–1964 1965–2004
Antall ifølge Muri[2] og Sæther[55] 10 38 26 0 7 0
% av total 8 28 5 0 5 0
Antall i denne artikkelen 15 44 27 0 8 1

Spredning fra Trondheim

[rediger | rediger kilde]

I 1724 ble det bygget en oktogonal kirke på Øye i Surnadal. Kirken er borte men blir beskrevet som en langaktig åttekant om lag som Ålvundeid kirke.[56] I 1749 kom en lignende kirke i Hopen på Smøla etter ønske av godseieren i Trondheim. Åttekantkirken i Hopen var trolig uten separat kor og hadde som den første i Norge prekestolen over alteret.[38] Vassås og Dolstad kirker på Helgeland er blant de eldste utenfor Trondheim og begge ble oppført av Nils Bech (Beck) fra Trondheim.[31] Dolstad skal være bygget etter mønster av Bakke kirke i byggmester Bechs hjemby – «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende».[20]

Norddal kirke fra 1782 var den første åttekantkirken på Sunnmøre. Byggmesteren (som trolig var arkitekt for kirken) reiste til Trøndelag for å se på aktuelle kirkebygg som mønster for ny kirke i Norddal. I «nærheten» av Trondheim fant de en kirke de likte godt og som byggmesteren tegnet et grunnriss av. Det var trolig Hospitalskirken de kopierte, men det kan også ha vært Bakke kirke som da lå i Strinda. I årene etter ble flere kirker med samme fasong oppført i nærheten av Norddal, på Sunnmøre (for eksempel Stordal gamle kirke), i Nordfjord (Innvik kirke), og i Tresfjord i Romsdal.[57] Grosch' utkast til Ulstein kirke (1848) hadde åttekantet grunnplan med stavkirkeformer. Grosch kopierte ifølge Eldal den oktogonale planformen fra den lokale tradisjon på Nordvestlandet slik den fremgikk av forslag han fikk tilsendt.[9]

Røros-skolen

[rediger | rediger kilde]
Den særpregede Røros kirke er størst av åttekantkirkene i Norge

Røros kirke (1784) var en ny type åttekantkirke. Røros kirke er den første bygget i stein, den er mye større enn de eldre og åttekanten er mer langstrakt. Røros kirke har dessuten tårn for enden av skip med våpenhus i tårnfoten (i stedet for takrytter).[49] Kirken på Røros hadde Kongsberg kirke som klart forbilde.[58]

Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. Byggmester Aspaas kom fra Røros der han medvirket i bygging av kirken et par år tidligere. Froninger som hadde deltatt i krigen om Slesvig-Holstein, andre bereiste bønder, prester og offiserer med tysk bakgrunn kan også ha bragt nye ideer til Gudbrandsdalen.[59] Hosar konkluderer med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt.[28]

Klæbu kirke ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker. Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.[49] Ifølge Fett ble en del senere kirker i Oppland (Jevnaker, Åmot og Hunn) påvirket av Vang kirke.[29] Svend Aspaas laget trolig den modellen som ble «sendt i en sekk» til Torpa da Åmot kirke skulle bygges. Samme modell skal ha blitt brukt for Hunn og Jevnaker kirker.[60] Grytten kirke i Rauma skal ha hatt Sør-Fron kirke som modell. Munch mener at det var Røros kirke som for alvor introduserte den oktogonale formen og Røroskirkens form ble overført til trekonstruksjon i bygdene rundt, i Trøndelag, på Møre, i Nord-Norge og på Sørlandet.[31] I Tynset kirke er Røroskirkens form overført til tømmer og i mindre skala,[38] kirker med denne formen omtales som Røros-typen.[26] Svend Aspås tegnet Stor-Elvdal kirke og denne dannet trolig mønster for Tolga kirke som sønnen Rasmus Aspås tegnet i 1840.[38]

Agder

[rediger | rediger kilde]

Med unntak av den første oktogonale kirke i Flekkefjord (1790), ble kirkeformen tatt sent i bruk i Agder og da med et tydelig særpreg.[29] Etter 1825 ble det reist 10 åttekantkirker i de indre bygdene i Agder. Hornnes kirke (1828) ble bygget med utgangspunkt i Lars Larsen Forsæths tegning av Klæbu kirke. Hornnes kirke ble deretter forbilde for flere av de andre kirkene der. Blant annet er Årdal (Bygland), Hægeland og Mykland kirker oppført etter mønster av Hornnes eller etter samme tegning, men byggmesterne gjorde til dels sine egne endringer.[61][62]

Statlig styring

[rediger | rediger kilde]

De eldre kirkene har ofte ukjente arkitekter eller de ble utformet av byggmesteren som «bygde etter eget hode».[2][61] Det var kongen som kirkens overhode som formelt skulle godkjenne kirkebygging, men søknaden inneholdt vanligvis lite eller ingenting om byggets utforming, den handlet mest om finansiering og materialbruk. Kirkebyggeren, presten og den som finansierte bygget bestemte i stor grad byggets utseende. Sørmoen antar at byggmestrene, som var spesialisert på den en kirketype, ble valgt etter at byggets utforming var avgjort. Etter 1814 ble saker som gjaldt kirkebygg flyttet fra kanselliet i København til kirkedepartementet i Christiania, og godkjenningsprosessen ble mer byråkratisk og utformingen av kirkene i større grad styrt av embetsverket.[12] Utover på 1800-tallet kom det profesjonelle arkitekter inn i norsk kirkebygging, med Hans Ditlev Franciscus von Linstow som en av de første. Arkitektenes mønstertegninger ble brukt over hele landet. Grosch tegninger ble blant annet brukt for Begnadalen, Hval, Rogne og flere andre kirker. Midt på 1800-tallet ble også åttekantkirkene påvirket av historismen, enkelte åttekantkirker var inspirert av stavkirker.[9]

Kirkeloven fra 1851 krevde at hvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i soknet. De mange hundre kirkene fra andre halvdel av 1800-tallet er derfor relativt store. Det ble bygget mange åttekantkirker etter 1851, men kirkebyggingen på siste halvdel av 1800-tallet var ellers dominert av de norske enskipede langkirkene.[2]

Etter andre verdenskrig ble det oppført noen få åttekantede kirker,[30] blant annet Hasvik kirke til erstatning for den som ble brent under evakueringen. Den oktogonale Sørreisa kirke som brant i 1987 var oppført etter mønster av Dverberg kirke. Nye kirke ble oppført i 1992 der det kvadratiske grunnplanet omslutter et åttekantet kirkerom som gjenspeiler den tapte kirken..[63]

Tapte bygg

[rediger | rediger kilde]

Alt i 1686 ble det på Roholt i Vrådal oppført en åttekantkirke (før Hospitalskirken fra 1705), det var en laftet kirke som erstattet en stavkirke fra middelalderen.[64] Vrådal gamle kirke var en ren åttekant i tømmer med påbygd våpenhus og senere utvidet med påbygg for kor. Den hadde et bratt åttekantet tak med åttekantet takrytter og høyt spir. Det var ingen søyler ned i kirkerommet, slik at spiret ble støttet av svære bjelker som hvilte på ytterveggene og var lagt i et stort kryss midt over kirkerommet. Det er uvisst hvordan denne uvanlige formen kom til en liten bygd i øvre Telemark.[65] Kirken i Vrådal skal ikke ha påvirket senere åttekantede kirkebygg.[59] Ifølge Grankvist har kirken i Vrådal blitt omtalt både som åttekantet og sekskantet, og Grankvist tror den kanskje var sekskantet slik at Hospitalskirken likevel er den første med denne formen i Norge.[33]

Bilder av Namsos første kirke kan vise et åttekantet bygg. «Viks kirke i Fosnes» (Otterøy kirke) tegnet av Grosch skal ha vært nokså lik. Menigheten tok seg ikke råd til arkitekt og brukte Linstows tegninger som utgangspunkt Det halvferdige bygget ble ødelagt av orkan i 1858, fullført i 1869 og bygget gikk tapt ved bybrannen i 1872.[66][67] Ifølge Sigurd Muri var den første kirken i Namsos en langkirke.[68]

Werner Hosewinckel Christie oppførte en åttekantet kirke (ferdig 1796) på sin eiendom Wernersholm sør for Bergen. Bygget hadde murer av gråstein som var dekket av en blanding av papir og kalk (en slags pappmasjé), dekorasjoner innvendig var også av dette materialet. Kirkebygget forfalt og ble revet tidlig på 1800-tallet av neste eier.[69] Christies privatkirke var 13 meter i tverrmål skal ha hatt plass til 800 personer.[70] Øvrige tapte bygg fremgår av tabellen der den siste som ble ødelagt var Sørreisa kirke som brant i 1987.

Revne eller ødelagte åttekantkirker[3]
Sted År oppført År tapt Fylke Bilde Nåværende bygg Merknad
Vrådal i Kviteseid 1686 1887 Telemark Vrådal kirke Kan ha vært sekskantet[33], ny langkirke ble satt annet sted
Øye i Surnadal 1724 1871 Møre og Romsdal Øye kirke Beskrevet som «tønnebygning»[71] eller langaktig åttekant med takrytter (sentraltårn).[72] Revet.
Undrumsdal 1730 1882 Vestfold Undrumsdal kirke Enkel åttekant med takrytter, revet på grunn av størrelse og tilstand
Hopen på Smøla 1749 1891 Møre og Romsdal Hopen kirke Det var en tømmerbygning med svakt langstrakt åttekant, prekestolalter.[38] Skadet lynet og forfallen, revet.[73]
Flekkefjord 1790 1833 Vest-Agder Flekkefjord kirke Erstattet av ny åttekantkirke fra 1833. Takrytter og tilbygg for kor.[74]
Fana 1796 1830 Hordaland Wernersholm Privatkirke i stein og kalk
Tiller i Klæbu sogn 1801 1816 Trøndelag Tiller kirke Tømmer, nokså lik Klæbu kirke. Tatt av jordskred 7. mars 1816.
Hareid 1807 1877 Møre og Romsdal Hareid kirke Tømmer, langaktig som Ulstein kirke trolig takrytter, revet på grunn av ustabil grunn/fundament.
Smedhaugen i Svorkmo[75][76] 1816 1866 Trøndelag Moe kirke Revet.
Målselv 1820 1883 Troms Målselv kirke Avløst av ny kirke på samme sted.
Tiller i Klæbu sogn 1820 1901 Trøndelag Tiller kirke Langstrakt åttekant, overflødig på grunn av ny kirke i sognet og revet.[38]
Gamle Hunn kirke 1821 1881 Oppland Gjøvik kirke Revet på grunn av ny kirke på nytt sted
Arendal 1836 1888 Aust-Agder Trefoldighetskirken Den andre trefoldighetskirke på stedet, tegnet av Grosch. Utmurt bindingsverk. Separat klokketårn.[32]
Sørreisa 1844 1987 Troms Tømmervik kirke Tømmer, enkel åttekant som Dverberg kirke, brant 1987,[77] den nye kirken har et kvadratisk omriss som omslutter et åttekantet skip på gamlekirkens plassering.[63]
Kjelvik 1851 1882 Finnmark Enkel åttekant etter lett bearbeidet versjon av tegningene for Dverberg kirke (Grosch),[17][78][79] blåste ned og kirkestedet flyttet til Honningsvåg.[80]
Namsos 1859 1872 Trøndelag Namsos kirke Åttekantet med tårn i sørvest. Tapt i bybrann 27. juni 1872.
Begnadalen 1859 1957 Oppland Begnadalen kirke Tømmer, med takrytter, tegnet av Grosch, bygget over samme lest som Rogne kirke. Brant ned 1957.
Kirkenes 1862 1944 Finnmark Kirkenes kirke Tømmer, langstrakt åttekant, tårn, tegnet av Grosch, brant ved bombing før frigjøringen.
Hov i Sunndal[81][82] 1864 1885 Møre og Romsdal Hov kirke Det var «avlang åttekant, like som den i Kleve utsokn til Bolsø»,[81] takrytter. Blåste ned.[83]
Plassen i Trysil 1879 1904 Hedmark Plassen kirke Tømmer, tegnet av Nordan, brant ned etter lynnedslag.

Arkitekter

[rediger | rediger kilde]

Johan Christopher Hempel, Trondheims «Byg- og Murmester», sto for Hospitalskirken og Bakke kirke, de to eldste åttekantkirkene. Omkring 80 norske kirker ble oppført etter typetegning av Linstow, blant disse er flere kirker i Agder (Flekkefjord, Hylestad, Sandnes kirke og kapell, og Kvinesdal) åttekanta. Wilhelm von Hanno fullførte Trefoldighetskirken med utgangspunkt i tegninger av Alexis de Chateauneuf. Blant arkitektene for de andre kirkene er kjente arkitekter som Grosch og dessuten byggmestre, sogneprester og eidsvollsmenn.

Christian H. Grosch' tegning av Nes kirke i Ådal. Grosch laget tegninger til blant annet disse åttekantkirkene:
• Tidligere Begnadalen kirke
• Dverberg i Andøy
• Hidra i Flekkefjord
• Hval i Hallingby
• Kilebygda i Skien
• Tidligere Kirkenes kirke
• Mo i Nord-Odal
• Otterøy i Namsos
• Rogne i Øystre Slidre
• Skåre i Haugesund
• Tangen i Stange
• Tjugum i Balestrand

Grosch' utkast til Ulstein kirke hadde høye, slanke takrytter etter mønster av Borgund og Heddal stavkirker på et oktogonalt grunnplan. Grosch' tegning ble ikke brukt for det endelig bygget, men forsøkene med stavkirkeformer ble gjenbrukt i mønstertegning laget for departementet i 1851 (utgitt 1854). De trykte mønstertegningene inneholdt også konstruksjonstegninger. Ifølge Eldal ble disse tegningene brukt 10-15 forskjellige steder hovedsakelig Vestlandet og Trøndelag.[9]

Svend Aspaas fra Røros ledet murarbeidet ved fullføringen av den store åttekantede kirken på Røros (1779–1784). Etter suksessen med Røros kirke sendte bergverket ham i 1784 til Falun for at han skulle lære mer om byggeteknikk.[34] Deretter bygget Aspås Sør-Fron (1786–1792) og han tegnet den åttekantede trekirken i Stor-Elvdal. Den store steinkirken i Vang ble tegnet av sognepresten Abraham Pihl og arbeidet fullført av Svend Aspås. Hans sønn, Rasmus Aspaas tegnet Tolga kirke. Peder Ellingsen medvirket sammen med Svend Aspaas til Røros kirke og bygget et par år senere Tynset kirke.[29]

Ulstein kirke og Stordal gamle kirke ble tegnet av de respektive sogneprester. Mens Innvik kirke ble tegnet av byggmester Elling Olsson Valbø,[84] eidsvollsmannen fra Ørskog. I Ørskog var det en åttekantkirke fra 1807 (flyttet til Herøy i 1872), Elling Valbø regnes som arkitekt for dette bygget og var dessuten byggmester for den tidligere Hareid kirke (som skal ha blitt tegnet av sognepresten). Bonde og håndverker Ole Pedersen Tøfte var byggmester for Romfo og Ålvundeid kirker i Sunndal.[85][86]

Anders «Kirkebygger» Syrtveit bygde blant annet åttekantkirkene Hylestad, Hægeland, Sandnes og Årdal i Agder. Hægebostad kirke ble planlagt av sogneprest Hald og tegningene godkjent av Grosch med mindre merknader.

Den senere eidsvollsmannen Lars Forseth var arkitekt for Klæbu kirke og er sammen med Svend Aspås oppført som opphavsmann til Støren kirke. Forsæths tegninger av Klæbu kirke var også grunnlag for Hornnes kirke, som i sin tur var modell for flere åttekantkirker i Agder.[61]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

I perioden 1750–1830 ble det oppført 230 kirker i Norge. Av disse var 35 åttekantede, 62 hadde langplan og 110 hadde korsplan. Halvparten av åttekantkirkene (17) ble oppført i daværende Trondheim stift. Senere ble planformen også vanlig i Agder.[49] Av 13 kirkebygg oppført i Møre og Romsdal i perioden 1800–1850 er 11 oktogonale.[87]

Blant åttekantkirkene er tre steinkirker blant landets største kirkebygg: Røros (1640 sitteplasser), Trefoldighetskirken (1 000 plasser, tidligere 1 200), og Vang (1 000 plasser). Tynset kirke er med 700 plasser[88] den største blant trekirkene. Flekkefjord og Stor-Elvdal kirker er også oppgitt til over 600 plasser. Harry Fett antar at Åmot kirke er tømmerarkitekturens største bygg.[29]

Tynset kirke er en av de største åttekantkirken i tømmer og bygd med Røros kirke som forbilde.
Foto: PerPlex

Listen her omfatter 80 eksisterende oktogonale kirker og 14 som er borte. Disse fordeler seg slik på fylker med antall nåværende og totalt medregnet tapte bygg:

Antall kirkebygg etter fylke.
Fylke Nåværende Medregnet tapte
Oslo 1 1
Hedmark 7 8
Oppland 7 8
Buskerud 2 2
Vestfold 1 2
Telemark 1 2
Aust-Agder 7 8
Vest-Agder 5 6
Rogaland 2 2
Hordaland 1 1
Sogn og Fjordane 4 4
Møre og Romsdal 16 20
Trøndelag 14 17
Nordland 9 9
Troms 1 2
Finnmark 2 4
I alt 80 94

Liste over oktogonale kirker i Norge

[rediger | rediger kilde]

Liste med fylke, arkitekt og årstall for oppføring av bygget. For bygg som er flyttet gjelder årstallet første oppføring. Opplysningene er hentet fra artikkelen for det enkelte kirkebygg.

Liste over eksisterende bygg etter år og fylke.
Bygg År oppført Fylke Bilde Arkitekt Merknad
Trefoldighetskirken i Oslo 1858 Oslo Chateauneuf/von Hanno Korskirke/åttekant, mur/tegl
Tynset kirke 1795 Hedmark Ellingsen prekestolalter
Vang kirke 1810 Hedmark Pihl Aspaas byggmester. Mur
Stor-Elvdal kirke 1821 Hedmark Aspaas
Tolga kirke 1840 Hedmark Aspaas, Rasmus/Berg, John E. prekestolalter
Åsmarka kirke i Ringsaker 1859 Hedmark Nordan
Mo kirke i Nord-Odal 1864 Hedmark Grosch
Tangen kirke 1862 Hedmark Grosch
Sør-Fron kirke 1792 Oppland Aspaas? Mur; Aspaas var byggmester; prekestolalter
Åmot kirke i Nord-Torpa 1823 Oppland Pihl prekestolalter
Jevnaker kirke 1834 Oppland Pihl/Aspaas? prekestolalter
Rogne kirke i Øystre Slidre 1857 Oppland Grosch
Svatsum kirke i Gausdal 1860 Oppland Friis
Nordberg kirke i Skjåk 1864 Oppland Nordan
Bøverdal kirke 1864 Oppland Rusten
Nes kirke i Ådal 1860 Buskerud Grosch
Hval kirke 1862 Buskerud Grosch typetegning som Rogne?
Langestrand kirke i Larvik 1818 Vestfold Lind
Kilebygda kirke 1859 Telemark Grosch
Årdal kirke i Bygland 1828 Aust-Agder Syrtveit prekestolalter
Hornnes kirke 1828 Aust-Agder Forsæth
Mykland kirke 1832 Aust-Agder Olsen
Hylestad kirke i Valle 1838 Aust-Agder Syrtveit «Linstow type»
Sandnes kirke i Bygland 1844 Aust-Agder Syrtveit typetegning av Linstow
Herefoss kirke i Birkenes 1865 Aust-Agder Nordan
Sandnes kapell i Bygland 1949 Aust-Agder Tallaksen
Hægeland kirke i Vennesla 1830 Vest-Agder Syrtveit (byggmester) Hornnes kirke som mønster
Flekkefjord kirke 1833 Vest-Agder Linstow
Kvinesdal kirke 1837 Vest-Agder Linstow
Hægebostad kirke 1844 Vest-Agder Grosch, Hald
Hidra kirke i Flekkefjord 1854 Vest-Agder Grosch korsform/åttekant
Skjold kirke 1998 Rogaland Skjold kirke foto Jarle Vines Nils Vikanes betong
Skåre kirke i Haugesund 1858 Rogaland Grosch
Samnanger kirke 1851 Hordaland Grønning basilikapreg
Innvik kirke 1822 Sogn og Fjordane Valbøe
Loen kirke 1838 Sogn og Fjordane ukjent?
Lavik kirke 1865 Sogn og Fjordane Grosch
Tjugum kirke 1868 Sogn og Fjordane Grosch
Norddal kirke 1782 Møre og Romsdal Døving (byggmester) trolig etter modell av Hospitalskirken
Stordal gamle kirke 1789 Møre og Romsdal Tønder (sogneprest)
Leikanger kirke i Herøy 1807 Møre og Romsdal Valbøe Flyttet dit 1873
Sandøy kirke 1812 Møre og Romsdal ukjent
Romfo kirke i Sunndal 1821 Møre og Romsdal Tøfte (byggmester) prekestolalter
Tresfjord kirke 1828 Møre og Romsdal Kroken
Grytten kirke 1829 Møre og Romsdal Aspaas?
Aukra kirke 1835 Møre og Romsdal ukjent
Stranda kirke 1838 Møre og Romsdal ukjent
Haram kirke 1838 Møre og Romsdal ukjent mulig kopi av tidligere Hareid kirke
Geiranger kirke 1842 Møre og Romsdal Klipe
Ålvundeid kirke 1848 Møre og Romsdal Tøfte (byggmester)
Ulstein kirke 1849 Møre og Romsdal Wraamann (sogneprest) flyttet 1878
Kleive kirke 1858 Møre og Romsdal ukjent typetegning av Grosch?
Sira kirke 1869 Møre og Romsdal ukjent muligens etter typetegning
St. Sunniva kirke i Molde 1957 Møre og Romsdal katolsk
Hospitalskirken i Trondheim 1705 Trøndelag Hempel
Bakke kirke i Trondheim 1715 Trøndelag Hempel
Røros kirke 1784 Trøndelag Neumann(?)

Hiorth?

Aspaas og Ellingsen murmestre; prekestolalter
Klæbu kirke 1790 Trøndelag Forsæth
Støren kirke 1817 Trøndelag Aspaas/Claus Forsæth prekestolalter
Hemne kirke 1817 Trøndelag «Jakob Kirkebygger»
Buvik kirke 1819 Trøndelag ukjent? arkitekt Aspaas eller Forsæth?
prekestolalter
Vinje kirke i Hemne 1824 Trøndelag Konstum
Lønset kirke 1863 Trøndelag Rønningen
Stoksund kirke 1825 Trøndelag Collett ombygget til delvis korskirke
Titran kapell 1873 Trøndelag ukjent opprinnelig bedehus
Vinne kirke i Verdal 1817 Trøndelag foto: Kj. Lie ukjent? «Oluff kirkebygger»?
Otterøy kirke 1858 Trøndelag Grosch
Kristi krybbe kapell 1959 Trøndelag Helland-Hansen privat i Røyrvik
Vassås kirke 1733 Nordland Vassås kirke 1905 Ryjord
Dolstad kirke 1735 Nordland Bech (byggmester) Korskirke/åttekant
Nesna kirke 1880 Nordland Eckhoff Korskirke/åttekant
Sandnessjøen kirke 1882 Nordland Korskirke/åttekant
Ankenes kirke i Ofoten 1842 Nordland Julin
Dverberg kirke 1843 Nordland Grosch
Hadsel kirke 1824 Nordland ukjent prekestolalter
Hemnes kirke 1872 Nordland Eckhoff korsplan med åttekant
Rødøy kirke 1885 Nordland Grenstad, Digre korsform/åttekant, brannskadet 2009
Digermulen kirke 1951 Nordland Nygaard og Schyberg Betong
Røssvoll kirke 1953 Nordland Nygård og Skyberg
Bardu kirke 1829 Troms Lundberg en mindre kopi av Tynset kirke; prekestolalter
Hasvik kirke 1951 Finnmark Hansteen
Børselv kapell 1958 Finnmark Hansteen og Sørensen
Øvretana kapell 1956 Finnmark Dancke og Dervo

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Østby, Leif (1906-1988) (1962). Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 100. 
  2. ^ a b c d e Muri, Sigurd (1975). Gamle kyrkjer i ny tid. Oslo: Samlaget. ISBN 8252104754. 
  3. ^ a b c d e f g h Christie, Håkon (1991): Kirkebygging i Norge i 1600- og 1700-årene. Årbok for Fortidsminneforeningen, årgang 145, s. 177–194.
  4. ^ a b c Korskirke fra Store norske leksikon, lest 3. januar 2016.
  5. ^ Sentralkirke; snl.no, lest på nett 2.jan 2013.
  6. ^ a b Aaraas, Margrethe Henden og Sigurd Vengen (2000). Lavik kyrkje; Fylkesarkivet i S&F: Kulturhistorisk leksikon. Lest på nett 16. mars 2013.
  7. ^ «Trefoldighetskirken, Oslo - Kirker i Norge | Kirkesøk». Kirkesøk. Besøkt 26. november 2020. 
  8. ^ a b Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt, 1999.
  9. ^ a b c d e Eldal, J.C.: Historisme i tre. "Sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. Avhandling for dr.philos., 1997.
  10. ^ Hadsel kirke, Arkitekturguide Nord–Norge, UiT, lest 10. august 2015.
  11. ^ a b Sæther, Arne E. (1990). Kirken som bygg og bilde. Asker: Kirkerådet/Kirkekonsulenten. ISBN 8299213509. 
  12. ^ a b c d e Sørmoen, Oddbjørn (2001). Kirker i Norge. Bind 2: 1700-tallet - skjønnhetens århundre. Arfo. ISBN 8291399107. 
  13. ^ «Hadsel kirke». arkitekturguide.uit.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 3. desember 2015. 
  14. ^ a b «Flekkefjord kirke - Kirker i Norge | Kirkesøk». Kirkesøk. Besøkt 26. november 2020. 
  15. ^ a b «Norddal kyrkje - Kirker i Norge | Kirkesøk». Kirkesøk. Besøkt 26. november 2020. 
  16. ^ Smith, Magna (1952): Vang kirke og Vang prestegård. Foredrag oktober 1951, trykt og utgitt av Vange Bondekvinnelag.
  17. ^ a b c Hage, I. og J.v. Bonsdorff: Kunsthistorie i nord. Tidsskriftet Ottar nr 3, 2000.
  18. ^ a b «Dolstad kirke». arkitekturguide.uit.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 1. desember 2015. 
  19. ^ (no) «Oktogonale kirker i Norge». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  20. ^ a b Jakobsen, Mikal (1935). Dolstad kirke: 1735–1935. [S.l.]: Menighetsrådet. s. 12 mfl. 
  21. ^ Jacobsen, Kjell (1941-) (1985). Dolstad kirke 250 år, 1735–1985. Mosjøen: Vefsn menighetsråd. ISBN 8290349041. 
  22. ^ Kyrkja på Ådland; digitaltfortalt.no, lest på nett 14.8.2013.
  23. ^ a b Hans-Emil Lidén. «Samnanger kirke - Norges Kirker». norgeskirker.no. Besøkt 1. desember 2015. 
  24. ^ Eidhamar, K. og T. Skeidsvoll (1978): Tresfjord kyrkje 1828–1978. Utgitt av soknerådet.
  25. ^ Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.
  26. ^ a b c d Vreim, H.: Norsk trearkitektur. Gyldendal, 1939.
  27. ^ «Barokken i Norge». Universitetet i Stavanger. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 3. desember 2015. 
  28. ^ a b c d e Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron: Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  29. ^ a b c d e Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 52–54. 
  30. ^ a b c d Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. ISBN 82-7527-022-7. 
  31. ^ a b c d Munch, Jens Storm (1963). «Åttekantete kirker i Nord-Norge». Ottar. Gløtt fra Tromsø museum. 
  32. ^ a b Hamran, Ulf (1981). Norges kunsthistorie. 4: Det unge Norge. Oslo: Gyldendal. 
  33. ^ a b c d e f g Grankvist, Rolf (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277–1977. Trondheim: Brun. ISBN 8270284645. 
  34. ^ a b Guldal, Olav (1934). Røros-kirkens historie. Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum. Røros: Røros menighetsråd. s. 13ff. 
  35. ^ «Hugo Friderich Hiorthøy». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 20. januar 2016. 
  36. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur. Larsnes: Bla forlag. ISBN 9788293273004
  37. ^ Austigard, Bjørn og Eva Synnøve Hanset (1994): Vistdal kyrkje 125 år: 1869-1994. Utgjeve av Vistdal sokneråd.
  38. ^ a b c d e f g h i Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780–1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.
  39. ^ Jacobsen, Kjell (1997). Hemnes kirke 1872–1997. Hemnesberget: Hemnes menighetsråd. ISBN 8299441900. 
  40. ^ Berg, Thomas (1992). Vinne kyrkje 175 år. 1817-1992. Vinne: Vinne sokneråd. ISBN 8299265118. 
  41. ^ «Det bysantinske blikket». Dag og Tid. 22. januar 2016. s. 24. 
  42. ^ Finegan, J. (2014). The archeology of the New Testament: the Mediterranean world of the early Christian apostles. Routledge.
  43. ^ De Giorgi, A. U. (2016). Ancient Antioch. Cambridge University Press.
  44. ^ Downey, G. (2015). History of Antioch. Princeton University Press.
  45. ^ Hoel, Kari: Monumentalarkitektur i Oslo. Vigmostad & Bjørke, 2008. ISBN 9788241904905
  46. ^ Bringeland, Sjur Haga: Kjempa David. Dag og tid, 26. august 2016, s. 24.
  47. ^ Norges kirker. Oslo: Land og kirke. 1962. 
  48. ^ Kleinbauer, W. Eugene (1989): Modern perspectives in Western art history. An anthology of twentieth-century writings on the visual arts. Toronto : University of Toronto Press; Medieval Academy of America, s.318. ISBN 0802067085
  49. ^ a b c d e Hosar, Kåre (1988): Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.
  50. ^ Vår kulturarv. Bind 3. København, Forlaget for faglitteratur, 1965.
  51. ^ Yates, Nigel (2008). Liturgical Space: Christian Worship and Church Buildings in Western Europe 1500–2000. Aldershot: Ashgate. ISBN 9780754657958. 
  52. ^ Trondhjems arkitektforening (1999). Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim. Trondhjems arkitektforening. ISBN 8299543304. 
  53. ^ Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge). Oslo: Arfo. 
  54. ^ Haraldstad, Olaf Huuse (2012). Der Gud og menneske møtes. Et historisk studium av forholdet mellom arkitektur og kontekst, hellighet og alminnelighet i kirkearkitekturen. Oslo: Det teologiske menighetsfakultet (masteroppgave). 
  55. ^ Sæther, Arne (2005). Kirkebygging i nyere tid; kirkekonsulenten.no, lese 5. oktober 2013.
  56. ^ Hyldbakk, Hans: Bygdesoge for Surnadal. Del 1. Utgitt av Surnadal kommune, 1957.
  57. ^ Grunn og gror. Kultursoge. Norddal bygdebøker, band IV. Valldal, 1976. ISBN 8271010344
  58. ^ Brænne, Jon (2003). «Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak». Rapport 1. Oslo: NIKU. ISBN 82-8101-000-2. 
  59. ^ a b Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  60. ^ Alm, Jens M. (1982). Vest-Oppland og Valdres. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205131937. 
  61. ^ a b c Nilsen, Sigrid (1985): Åttekantkirkene på Agder 1825–1850. Årsskrift for Agder Historielag, årgang 61, s.55–63.
  62. ^ Anonym (Jon Åsen?) (1930). Hægelands kyrkje gjennom 300 år. Kristiansand: Skriftnemnda.  [Trykt i Agder Tidends prenteverk]
  63. ^ a b «Sørreisa hovedkirke». arkitekturguide.uit.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 3. desember 2015. 
  64. ^ Gamlekyrkja; Kviteseid historielags nettsider, lest på nett 4. mai 2013.
  65. ^ Nordbø, Halvor (1970): Vrådals gamle kyrkje. I: Årbok for Telemark, 1970.
  66. ^ Hildrum, Jon (1995). Namsos-boka: glimt fra byens historie gjennom 150 år. Namsos: Nye Hojem trykkeri. s. 98. ISBN 8291134103. 
  67. ^ Aavatsmark, O. S. (1914). Namsos: byens anlæg og utvikling. Kristiania: [s.n.] s. 234–238. 
  68. ^ Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. ISBN 8252117260. 
  69. ^ Kultursafari rundt Nordåsvannet. Solheimsviken: Bergen kommune, Landås/Løvstakken kulturkontor. 1998. 
  70. ^ Kloster, Robert (1976). Nordåsvannet: en kulturhistorisk revy med aktuelt point. Bergen: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Den Bergenske avdeling. ISBN 82990404618 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  71. ^ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  72. ^ Hyldbakk, Hans: Bygdesoge for Surnadal. Del 1. Utgitt av Surnadal kommune, 1957.
  73. ^ Helland, Amund: Romsdals Amt byerne og herrederne. I serien Norges land og folk. Kristiania: Aschehoug, 1911
  74. ^ Ringard, Morten (1942). Flekkefjords historie. Oslo: Cammermeyer. 
  75. ^ Kirker og kirkeliv. [Orkdal]: Utvandringsfestivalen 2000. 2000. 
  76. ^ Vor kristne og humanistiske arv. [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. 2014. ISBN 9788276932034. 
  77. ^ «Sørreisa – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 29. november 2015. 
  78. ^ Bjørn Løkke (2022). Kjelvik kirke (1851–1882). Nordkappmuseets småskrifter nr. 1. 
  79. ^ «DigitaltMuseum». digitaltmuseum.no. Besøkt 20. desember 2015. 
  80. ^ «Honningsvåg kirke – en av de få bygningene som stod igjen - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no. Besøkt 20. desember 2015. 
  81. ^ a b Romsdal sogelag, 2003, s.179
  82. ^ Hov kirke 100 år : 1887–1987. Sunndalsøra: Sunndal menighetsråd. 1987. 
  83. ^ Hov kirke 100 år. 1887–1987. Utgitt av menighetsrådet. Sunndalsøra, 1987.
  84. ^ Innvik kyrkje på Kirkesøk
  85. ^ Flatvadbygdas bygdeoriginaler Jarle Stavik, Nordmøre museum, publisert 8. april 2009, lest 23. mars 2014.
  86. ^ Alf Henry Rasmussen (1993). «Ålvundeid kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 277. ISBN 82-75-27022-7. 
  87. ^ Bjørn M. Siem: Kirkeliv og kirker. Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal, 1977.
  88. ^ Våre kirker: norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo. 1993. s. 612. ISBN 8275270227. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oktogonale_kirker_i_Norge&oldid=24705161»