ALLE SOM HAR PÅVIRKET OSS TIL FORELDREROLLEN

Jeg hadde en gang en lærerkollega som mente at vi ikke måtte lese Anne Cath Vestlys bøker for barna. Det var en for perfekt verden sa hun, som kunne få barna til å føle at de kom fra mislykkede hjem.

For meg representerer Anne Cath Vestlys litteratur mitt første møte med annerledes måter å være familie på. Annerledes enn min egen oppvekst. Det trengte jeg. Og det motiverte meg til å tenke at det fantes alternativer om jeg en dag skulle bli mamma. Det går an å gjøre ting annerledes. Gå ut av boksen og tenke selv. Annerledes en dette:

En gang var jeg på besøk hos en bestemor og hennes barnebarn. Bestemoren hadde tomme brusflasker stående på en lav hylle på kjøkkenet. Barnet som krabbet, rev flaskene ned og lo. Bestemoren stoppet barnet. Han fikk ikke leke med tomme, rene brusflasker med kork på. Jeg sa; - han kan vel få leke med de flaskene, det gjør vel ingenting. Men da fikk jeg et strengt blikk, og en stemme som sa at jeg ikke måtte tro at jeg visste noe om barn bare fordi jeg hadde lest om det i bøker.

Dette virker som en evighet siden, men det er ikke så lenge faktisk. Å støpes som mamma i den gamle formen der ens egen oppvekst er malen, kan være en ganske trang form å støpes i. Jeg ble 33 år før jeg var klar. Da hadde jeg sett mange måter å være foreldre på.

I dag er det mange kanaler å bli påvirket av som mor, far, mann, kvinne. Mange valg å ta, det kan være forvirrende, men også bra. Som barn så jeg nesten bare de kvinnene familien kjente. Og frøken.

Jeg er veldig glad for alle de gode impulsene jeg har fått til livet med barn. Det har vært foreldre på jobben, venner, kollegaer. Litteratur for voksne, for barn og pedagogiske skrifter. Som har vært helt nødvendige for meg. Og Anne Cath Vestly holder fremdeles. Hennes bøker gir meg fremdeles inspirasjon som mamma.

Hva har gjort deg til deg?
Husker du dine tidligste inspirasjonekilder?

BARNS ARBEID - OG VOKSNES

Ekte arbeidsglede!

Den stakkars lille ungen var helt uslått av turgåing. Han klarte bare ikke et skritt lenger. Jeg sa at vi kunne jo hvile litt, men ble avbrutt av en unge som strålte opp og sa:

- Men jeg kan jo bare SLAKTE (bytt ut med frakte) dette treet her!

Dermed gikk turen som en lek. Han trengte bare dette treet og slepe på!

Maria Montessori sa at voksne arbeider for å få arbeidet ferdig, mens barn arbeider for arbeidets skyld.

Dermed har jeg den glede å vise arbeid utført med stor entusiasme - til ingen annen nytte enn arbeidet i seg selv!

Fin arbeidsdag til deg fra meg!

THANK HEAVEN FOR TWITTER ALTSÅ!

Før jeg ble mamma kunne jeg bruke mye tid på å følge med på smått og stort i samfunnet. Jeg hørte på P2, og jeg kunne sitte hele lørdager på kafe og lese aviser. Så lenge at det gikk over i ut - på - byen - tid, faktisk.

Da vårt første barn ble født tok det ikke så lang tid før jeg ble engstelig for at ungen ville ta skade av nyhetssendingene. Så vi sluttet å se Dagsrevyen, og har ikke begynt igjen. Kveldsnytt blir for sent, og debatter synes jeg er helt bånn i bøtta.

Så blir man jo litt utafor da. Selv om jeg leser aviser og hører nyheter i bilen, så blir det så som så med fordypingen. Det kan ta noen dager før jeg oppdager hva som er snakkisen. Og det liker jeg dårlig.

Så er det fint med titter altså, for der deles jo aktuelle artikler villig vekk.

Takk til alle dere som deler!
Jeg liker å vite hva som rører seg, men jeg orker ikke å høre på søplete presentasjoner og journalister som missbruker smarte folk ved å avbryte dem i interessante resonnementer. Jeg vil høre hva smarte folk har å si, ikke krangel og halvkvedede viser.

Så thank heaven for Twitter da. Der er det mye bra folk som deler linker til bra artikler. Folk som har det som jobb å følge med på hva som rører seg i samfunnet.

Jeg har funnet noen fine folk jeg følger på Twitter. Du finner dem på kontoen min som er ellensoase.

Har du noen tips til inspirerende mennesker på Twitter?

SA DALAI LAMA OM DET Å VÆRE LYKKELIG

Står litt ved siden av hverandre - det gir følelser med glede i!

"Om du føler glede to ganger hver dag, da er du et lykkelig menneske." 

sa Dalai Lama 

God dag med glede til deg som leser!

Ellen

"THE HAND - TOOL OF THE INTELLIGENCE"

The Hand - Tool of the Intelligence var tittelen på Nordic Montessori Conference jeg var på i april. Det var Kristin Halvorsen som åpnet konferansen, og hun ba oss

"ta vare på og utvikle deres særpreg, og lede an foran resten av skolenorge."

Intet mindre. Helt utrolig.

Det ER Kristin Halvorsen - bare LITT langt unna!

Det var montessoripedagoger som holdt de aller fleste foredragene, men nevropsykologen Dr. Steve Huges var også der. Han bekreftet med nyere hjernefoskning det Maria Montessori kom frem til ved sine obervasjoner av barn for bortimot et århundre siden.

Har så lyst til å dele ALT fra denne konferansen til inspirasjon for og som hyllest til livet. Blir visst litt pompøs, men det er virkelig så stort dette her, dette livet, mennesket og alt vi er i stand til.

Dr Huges delte alle plansjene sine med oss, så jeg har egentlig masse å dele, men det får bli en annen gang.

God dag, for læring og leving!

Ellen

HALVDAN, ARTHUR - OG MIN EGEN REISE FRA BODØ TIL TROMSØ

Dette bildet har jeg lånt fra Dagbladets Magasinportrett av Arthur Arntzen

For meg er dette bildet et fantastisk tidsportrett over en svært betydningsfull periode av mitt liv. Jeg gikk på lærerhøgskolen i Bodø, og jeg jobbet i kafeen på Grand Hotel på lørdagene. Dette var før espessomaskinene hadde beveget seg nevneverdig nord for Skagerak, det var kaffe på sølvkanner. Halvdan Sivertsen var ofte der med sitt hoff. Hoff kan kanskje høres litt negativt ut, det er ikke ment sånn. Ved bordet han satt var det alltid så mye liv og latter at jeg måtte somle når jeg ryddet i nærheten, og jeg prøvde å gjøre ørene mine laaange. Det var sjelden jeg rakk å få med meg noen poenger, men det var skjønt å være i nærheten av den utrolig gode stemningen. 

På den tiden hadde Halvdan disse brillene, samme sveis og klesstil. Det var ikke mange som holdt på hockyen selv i 1992, men han kom unna med det altså. Når jeg ser denne blide mannen i dette antrekket så blomstrer mange herlige minner om mange ting fra denne tiden inni meg. Det skjedde så mye bra og viktig for meg i Bodø. Og så ser jeg at tiden har gått. 1992. Det er 20 år siden. 

Etter to år i Bodø flyttet jeg til Tromsø, og det er der Arthus Arntzen bor. Sånn blir dette bildet blir et symbol på hele min tid i Nordnorge. Fra jeg bare syntes Oluf karakteren var helt pinlig, til at jeg ikke forsto at jeg noen gang kunne ha tenkt slik. Og det er det Arntzen sier i intervjuet også. Det var en tid da Østlendinger bare ville le av Oluf, og ikke med, derfor ville han ikke ta ham med til Oslo og Cha Noir. Etter ni år i Nordnorge ler jer definitivt med. Og jeg føler at jeg er borger av HELE landet vårt, i alle fall på langs.

Har du en bit av hjertet ditt et annet sted enn der du bor?

Fin dag til deg fra meg!

Ellen

TRASSALDEREN ER NEDLAGT!

Det er jeg og mine kollegaer som er de ekte forskerne!

Her kommer oppfølgingsinnlegget til dette innlegget:

HVA MED TRASSALDEREN, EKSISTERER DEN?

Jeg vet at det er provoserende for mange når jeg sier at trassalderen ikke eksisterer. Så derfor sier jeg ikke det så ofte. Men jeg skriver det her, så er det opp til deg om du vil lese hvorfor jeg tenker det.

Når det gjelder egne barn har jeg forholdt meg til trassalderen som om den ikke eksisterer. Og jeg mener at det gjelder for alle barn, den eksisterer ikke i barna, men voksne kan velge å tolke det som skjer med barn i 2-3-års alderen som trass. 

Jeg opplever det som langt enklere å forholde seg til barns frustrasjoner og sinne som det det er - frustrasjoner og sinne. Om man kobler inn tanker om trass så blir alt straks mer komplisert. 

Nå har ikke jeg tenkt meg frem til denne idéen alene. Begrepene trass og trassalder er tross alt veletablerte sannheter i norske forskningsmiljøer, så det er ikke sikkert at jeg hardde turt å bestride trassmyten alene. Det var først da jeg fant ut hva Montessori og Juul sier om dette, at jeg tenkte at de har helt rett, og at det var en stor lettelse at disse to beskrev akkurat det jeg selv hadde erfart. 

Maria Montessri snakker om det forskende barnet som har en iboende kraft til å undersøke alt, og at vi voksne må ta bort alt som hindrer barnet i denne forskningen. Samtidig må vi sørge for at barnet har et trygt forskningslaboratorium (laboratorier for barn befinner seg overalt) der de oppholder seg, hjemme og i barnehagen.

Det forberedte miljøet er et sentralt begrep i montessoripedagogikken. Montessori mente at vi må fjerne ting som hindrer barnet i å forske (farlige ting, og ting som kan gå i stykker) og utvikle seg til selvstendighet, og at det største hinderet ofte er de voksne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave der jeg sammenliknet Maria Montessori med Jesper Juul. Jeg opplever at de komplementerer hverandre i det at Juul har forsket på den moderne familien, med tidsklemmer, stress, de forskjellige familiekonstellasjonene og fritiden, eller mangel på den. Montessori snakker om hele barnet fra fosterstadiet og oppover. Hjemme og på skolen.

Dette er hva Jesper Juul sier om trass i boka Ditt Kompetente Barn: 

NÅR BARN KOMMER I SELVSTENDIGHETSALDEREN BLIR DE VOKSNE SÅ TRASSIGE. (Jeg har lånt bort boka mi, så litt usikker på om sitatet er 100 % korrekt, men innholdet er iallefall slik.)

Jeg beundrer Jesper Juul for hans mot til å kalle en spade for en spade, og tale barnas sak selv om det noen ganger rører ved voksnes forfengelighet. Mange synes det er mye lettere å skylde på barna når relasjoner er i ulage, da slipper den voksne å tape ansikt. 

I praksis betyr det at om et barn bare trenger litt hjelp med en glidelås, og en voksen tar på hele jakka så kan barnet enten bli utrolig frustrert, eller helt apatisk.
De vil enten protestere eller gi opp for overmakten.
Voksne har kanskje ikke tid til å vente på at den jakka kommer på, eller de vil bare være snille, og synes barnet er utakknemmelig om hun ikke setter pris på deres hjelp.
Det er bare det at om vi voksne ikke forholder oss til barna på en skikkelig måte, men bråker og bærer oss - da husker barna bare en ting:

Sinna mamma

og det har hverken barn eller voksne noen nytte av. Nå er det helt menneskelig å gjøre feil og si dumme ting som voksen også, men vi MÅ rydde opp etter oss og ikke skylde på ungene når det faktisk er vi som oppfører oss dårlig eller ubetenksomt. 

I mulighetenes verden er det kanskje jeg som bidrar til et problem, men når det er sånn så er det også jeg som stter på sitter på nøkkelen til løsningen.

Eller hva?

Ha en god dag!

Ellen

Om du liker innlegget kan du dele det med dine venner ved å trykke på knappene under her!

HVA MED TRASSALDEREN, EKSISTERER DEN?

Tre år og klarer selv!

Jeg holder på med et innlegg om trassalderen. Eller MOT trassalderen. Skal innrømme at jeg er litt redd for at det innlegget kan virke provoserende. Jeg mener nemlig at trassalderen ikke eksisterer. Med støtte fra Jesper Juul, takk og pris! Denne konklusjonen har jeg trukket på bakgrunn av egne erfaringer i arbeid med barn, min utdanning, livet med mine egne to barn, og slekt og venners barn. Jeg sier det bare rett ut, så kommer hovedinnlegget om noen dager, tenker jeg. Først vil jeg gjerne vite hva du mener, og hvorfor. Om du har lyst og tid!

Skjønn onsdag fra Ellen

EXTRAORDINARY WOMEN - MARIA MONTESSORI

Bildet som vises er av Maria Montessoris oldebarn

Fredag for et par uker siden viste NRK 2 denne filmen om Maria Montessori. Den inngår i en serie om Extraordinary Women.

Filmen viser også mye av hvordan det var å være kvinne på hennes tid. Og om hennes forhold til utdanning, barn, vedtatte sannheter, fred, og de facistiske strømningene som gikk gjennom Europa i forrige århundre.

Linken her er bare introduksjonen til filmen, men på slutten finner du lenken til hele filmen.

Anbefaler denne også for deg som tenker at du egentlig ikke er interessert.

Flere innlegg om Maria Montessori finner du her

INSPIRATORS

God dag til deg fra

Ellen

ET UNIVERSELT MØTE MED BARNS VERDEN

Voksne arbeider for å få en jobb gjort. Barn arbeider for selve arbeidets skyld. Den forskjellen er det viktig for oss voksne å huske på. Vi kan ikke forvente at barna skal jobbe jevnbyrdig med oss når vi for eksempel rydder. Men vi kan skape en positiv stemning og dermed vil kanskje barnet rydde en ting mens vi rydder tjue. Sånn vil det være i mange år. Vi rydder sammen.

Vi jobber alltid på tepper, små eller store, tilpasset størrelsen på arbeidet. 

Dette isolerer arbeidene og markerer også for de andre barna hvor de kan gå. 

Foto: Google Images 

Montessoribarnehager og - skoler finnes på alle kontinenter, bortsett fra Antarktis naturlig nok, og blandt alle de store verdensreligionene. Vi lever i en annen tid enn da Maria Montessori utviklet sine teorier, men mennesket er ganske likt seg selv, om vi tar bort tidsklemmer og moderne teknologi. Våre behov, våre evner, vår fysikk og vår psykologiske utvikling er den samme nå som i steinalderen, i Timbuktu eller en liten by i Vestfold. Kulturene vi lever i skiller oss noe, men lydene vi lager som baby, gripeevnen, refleksene, behovet for å komme oss frem, bli sett, holdt tett inntil kroppen, suge melk og spise selv, er som dengang. Verden rundt.

Tellestavene legges først uten tallkort. Senere når barna har jobbet med sandpapirtall kobles tallene til stavene.  Dette arbeidet jobber barna med fra rundt 3-års alderen i en montessoribarnehage.
Foto: North American Montessori Center

Det hun gjorde var å sette barns behov og utvikling i system. Maria Montessori observerte og observerte barn hele livet igjennom. Hun utviklet undervisningsmateriell, prøvde det ut og beholdt eller forkastet det utifra hvordan det fungerte.

Materiell hun utviklet i matematikk brukes i montessoriklasserom verden over den dag i dag.

Maria Montessori beskrev barns aktiviteter som arbeid. Det gjør jeg og. Fordi det er så viktig, må det kalles arbeid. Det betyr ikke at alle andre må kalle det arbeid, men vi som jobber i montessoribarnehager og -skoler gjør det. Særlig det som skjer i barnets første leveår betrakter jeg som hardt arbeid. Når babyen oserverer og lytter, når hun strever med å trene musklene sine, løfter overkroppen og flyr! Et annet begrep Maria Montessori brukte mye var MENINGSFULL AKTIVITET. Det er kanskje litt lettere å svelge?

Her kan du lese mine tidligere innlegg om Maria Montessori:

EN LITEN TITT INN I MONTESSORIVERDEN - FRA MIN EGEN ARBEIDSPLASS. VIDEO.

GREAT INSPIRATORS - MARIA MONTESSORI

LEKER BARN ELLER ARBEIDER DE

EN LITEN TITT INN I MONTESSORIVERDEN

Etter kommentarene i innlegget LEKER BARN ELLER ARBEIDER DE fikk jeg spørsmål om lesetips om Montessori. Jeg har på lista mi å lage et innlegg om det, men inntil da legger jeg ut denne You Tube-snutten med meg selv og skolen vår fra 9. februar 2010.  Og link til hjemmesiden vår. Der kan du se bilder som viser hvordan det ser ut i klasserommet når vi arbeider, både i skolen og i barnehagen:

Holmestrand Internasjonale Montessroiskole

Og mitt første innlegg om Montessori:

MY GREAT INSPIRATORS: MARIA MONTESSORI

LEKER BARN ELLER ARBEIDER DE?

Bilde lånt fra Google Images.
montessoritraining.blogspot.com

Maria Montessori mente at alt barn gjør er arbeid for å utvikle seg til selvstendighet. Hun mente at å kalle det barn gjør for lek er å undervurdere barnets aktivitet. Om vi ser på en nyfødt babys aktivitet er hans første arbeid å suge. Dette er den aller viktisgte funksjonen et menneske har, selve premisset for overlevelse. Sugemuskulaturen er fantastisk kraftige hos en baby. Har du forsøkt å suge fra en tåteflaske med lite hull? Det er hardt arbeid! Og melk fra bryst krever enda mer. For babyen er sugebevegelsene i neste runde med på å trene musklene han trenger for å utvikle taleevnen.

Om vi observerer babyen når han lager lyder er det et sinnrikt system han arbeider etter. Han utforsker munnen og stemmen sin, og i de første månedene av sitt liv lager alle babyer hele verden rundt de samme lydene. Han lytter til alt språk han hører rundt seg, og forsøker å lage de lydene han hører med sin egen stemme. Det er klikkelyder og skarringer, vokaler og konsonanter. Etterhvert vil babyen slutte å lage de lydene han ikke hører rundt seg. Bor han i en norsk familie blir det slutt på klikkelydene. Bor han på vestlandet blir det nok slutt på rulle-r-en også.

Maria Montessori,
klok, gammel og fremdeles moderne!.
Bilde lånt fra Google Images

Maria Montessori observerte barn i hele sitt liv og hun konkluderte med at barnet som ettåring forstår det meste av det som blir sagt. Fra ett år begynner det for alvor å forfine lydene sine og ord kommer. Barnet jobber og jobber med språket sitt jevnt og trutt, og ved to års alder kommer det som kalles for en språkeksplosjon.

Dette er litt om munnens arbeid hos et lite barn.

Hva tenker du, lek eller arbeid?

God ettermiddag!

Ellen

GREAT INSPIRATORS - MARIA MONTESSORI

Maria Montessoris portrett på 1000 lire seddelen i mange år!

Det er flere av dem, men den største av alle for meg er Maria Montessori. Jeg har Montessoriutdanning i aldersgruppen 3-9 år, og Leadershipeducation i montessoripedagogikk. Jeg har også så godt som ferdiggjort 0-3 studiet.

Maria Montessori åpnet sin første skole i Roma i 1907. Den var for barn som gikk og slang fordi foreldrene måtte ta strøjobber, og ikke hadde barnepass. Det offentlige Roma så med bekymrede øyne på dette, og ba Maria Montessori om hjelp til å skape et tilbud til disse barna. Hun hadde tidligere arbeidet med Psykisk Utviklingshemmede barn, som lege.

Hennes arbeid med utviklingshemmede hadde gitt overvelende gode resultater, og hun hadde derfor begynt å fundere på hvor bra friske barn kunne gjøre det med riktig utdanning. Resultatene hun oppnådde var så gode at hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid for barn!

Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege. Hun levde mellom 1870 og 1952, og var samtidig med Freud og Piaget. Disse gikk på hverandres forelseninger og inspirerte hverandre. Under 2. verdenskrig ble Montessroi landsforvist på grunn av sin kritiske holdning til Mussolini. Hun levde da i eksil i India. Der opprettet hun et utdanningssenter. Det eksisterer den dag i dag.

Montessoris idéer var, og er også i dag svært radikale. Når vårt samfunn etterspør kontroll og måling av ferdigheter sa Maria Montessori at frihet og disiplin er to sider av samme medalje. Man kan ikke ha frihet uten å ha disiplin, da oppstår kaos. Man kan ikke har disiplin uten frihet, da skjer ingen læring, ingen utvikling, ingen selvstendighet, ingen vekst.

Hun mente at dersom vi følger barnet og dets nysgjerrighet vil vi berøre alle livets store spørsmål:
Trust the Child's inner urge to learn and develop herself.

Lærerens jobb blir å være en helgen, en vaktmester og en vitenskapsmann som legger klasserommet til rette for at læring.

Jeg ønsker å dele av viktig inspirasjon i livet mitt. Dette er ikke en vitenskapelig artikkel. Jeg kommer til å skrive mer om Maria Montessoris tanker og idéer.


Hvilke kvaliteter hadde din favorittlærer, hva gjorde ham eller henne så bra for deg??