Hopp til innhold

Sveinung Rotevatn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveinung Rotevatn
Rotevatn i 2016
Født15. mai 1987[1]Rediger på Wikidata (37 år)
Bergen (Hordaland)[2]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradMastergrad
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
PartiVenstre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets europeer (2012) (sammen med: Tore Eikeland, Tarald Kuven Mjelde)[3]
Norges klima- og miljøminister
24. januar 2020–14. oktober 2021
RegjeringSolberg
ForgjengerOla Elvestuen
EtterfølgerEspen Barth Eide
1. nestleder i Venstre
26. september 2020–
ForgjengerOla Elvestuen
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet
12. oktober 2018–24. januar 2020
StatsrådOla Elvestuen
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet
17. januar 2018–12. oktober 2018
StatsrådSylvi Listhaug (til mars) og Tor Mikkel Wara (fra april)
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013–2. oktober 2017
ValgkretsSogn og Fjordane
1. oktober 2021–
ValgkretsHordaland
Unge Venstres leder
16. oktober 2010–26. oktober 2013
ForgjengerAnne Solsvik
EtterfølgerTord Hustveit
Sveinung Rotevatn på Commons

Sveinung Rotevatn (født 1987)[4] er en norsk jurist, politiker (V), 1. nestleder i Venstre[5] og stortingsrepresentant fra 2021 innvalgt fra Hordaland. Han var klima- og miljøminister i Erna Solbergs regjering[6] fra 2020 til 2021 etter å ha vært statssekretær for klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fra 2018,[7] og i Justis- og beredskapsdepartementet, først under Sylvi Listhaug (Frp), deretter Tor-Mikkel Wara (Frp). Han var innvalgt på Stortinget fra Sogn og Fjordane 2013–2017 og var før dette leder i Unge Venstre 2010–2013.[8]

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Sveinung Rotevatn ble født 15. mai 1987 i Bergen som sønn av sivilingeniør Svein Rotevatn og fysioterapeut Siv Langøen.[9] Rotevatn vokste opp på Nordfjordeid i Vestland. Han gikk på Eid videregående skole, med utvekslingsår på Lethbridge Collegiate Institute i Lethbridge, Alberta i Canada.[9]

Rotevatn tjenestegjorde i musikktroppen til Hans Majestet Kongens Garde, og spiller piano og tverrfløyte.[10][11]

Han tok mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (2018),[4] og skrev masteravhandling om Stortingets kontroll med forvaltningen av statseide selskaper, med utgangspunkt i den såkalte VimpelCom-saken.[12]

I 2018[4] ble Rotevatn ansatt som advokatfullmektig i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange (SANDS).[13] Han fikk permisjon fra stillingen da han ble utnevnt som statssekretær i Erna Solbergs regjering.

I 2023 gjennomførte han sjefskurset på Forsvarets høgskole.

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Rotevatn startet sin Unge Venstre-karriere som økonomiansvarlig i Bergen Unge Venstre da han begynte å studere ved Universitetet i Bergen i 2007. Han representerte Liberal Liste i studentparlamentet ved Universitetet i Bergen 2007–2009. Rotevatn ble valgt som sentralstyremedlem i Norges Unge Venstre i 2008, 1. nestleder i 2009 og leder i 2010. Hans lederperiode var preget av sterk medlemsvekst og fremgang ved skolevalgene.[14][15]

I 2009 var han valgkampsekretær for Sogn og Fjordane Venstre, hvor han også satt som fylkesstyremedlem fra 2009 til 2011. Rotevatn var innvalgt i Eid kommunestyre 2011–2013.[16].

I 2012 ble Rotevatn kåret til årets europeer av Europeisk Ungdom. Han var styremedlem i Noregs Mållag 2012–2014.

Han ble valgt inn på Stortinget i 2013, som den yngste i historien fra Sogn og Fjordane.[17] Han satt i arbeids- og sosialkomiteen og deltok i Stortingets delegasjon til EFTAs parlamentarikerkomité[18]. Som stortingsrepresentant var Rotevatn sentral i arbeidet med ny arbeidsmiljølov[19]. Han fikk også gjennomslag for å innføre doble statsborgerskap[20][21].

I 2014 gav han ut boken Liberalisme på norsk hos Civita, der han blant annet skriver om frihandel, miljøpolitikk og velferdsstatens bærekraft.[22]

I 2016 ble han i boken Makteliten pekt på som en av Norges 252 mektigste personer.[23] Sveinung Rotevatn har sittet i Venstres sentralstyre siden 2016.

Den 24. januar 2020 ble Sveinung Rotevatn satt inn som Norges nye klima- og miljøminister etter at statsminister Erna Solberg (H) gjorde omfattende endringer i regjeringen som følge av Frps uttreden av regjeringen.[24] Under Rotevatns tid som statsråd forsterket Norge sitt klimamål,[25] og regjeringen leverte en stortingsmelding med en klimaplan for 2021–2030.[26] Sentralt i planen stod en varslet tredobling av CO²-avgiften. I tillegg lanserte Rotevatn en ny forvaltningsplan for alle norske havområder[27] som slo fast en ny og strengere grense for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Under Rotevatns tid i klima- og miljødepartementet ble det også lagt frem en strategi for en grønn, sirkulær økonomi[28] og foreslått ti nye nasjonalparker.[29] Som klima- og miljøminister var Rotevatn også president i FNs 5. miljøforsamling. [30]

I 2020 stilte Rotevatn som kandidat til lederstillingen i partiet Venstre etter at Trine Skei Grande hadde opplyst at hun ønsket å gå av som partileder. Valgkomiteen innstilte Rotevatn som 1. nestleder, mens Guri Melby ble innstilt som leder,[31][32] og slik endte også valget.

Rotevatn var i Stortingsvalget 2021 1. kandidat for Hordaland Venstre og ble innvalgt på utjevningsmandat.[33] I april 2022 ble Rotevatn valgt som leder av Løvebakken Mållag.

Stortingskomitéer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.stortinget.no, besøkt 19. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ arkiveringsdato 9. juni 2020, arkiv-URL web.archive.org, www.europeiskungdom.no, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c «Biografi: Rotevatn, Sveinung». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 5. mars 2022. 
  5. ^ «Guri Melby valgt til ny leder i Venstre». Venstre. 26. september 2020. Besøkt 3. mars 2021. 
  6. ^ kontor, Statsministerens (24. januar 2020). «Offisielt frå statsråd 24. januar 2020». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 24. januar 2020. 
  7. ^ kontor, Statsministerens (12. oktober 2018). «Endringar blant statssekretærane». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 12. oktober 2018. 
  8. ^ «Statssekretær Sveinung Rotevatn». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). 19. april 2018. Besøkt 29. april 2018. 
  9. ^ a b «Biografi: Rotevatn, Sveinung». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 25. november 2023. 
  10. ^ Lillesvangstu, Tone Merete (12. mars 2016). «Denne helga byter han ut politikk med musikk». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  11. ^ «Byter politikk mot NM-deltaking». musikkorps.no. Besøkt 26. oktober 2019. 
  12. ^ Sveinung, Rotevatn, (7. juli 2018). «Kontroll og komplikasjon. Om Stortingets kontroll med forvaltninga av statseigde selskap» (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2018. 
  13. ^ Rett24. «Fra sosialkomiteen til M&A - Sveinung Rotevatn går til SANDS». rett24 (på engelsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  14. ^ «Venstre fjerde størst blant elevene». Venstre. 6. september 2011. Besøkt 22. juli 2020. 
  15. ^ Langåker, Svein Olav B. (24. januar 2011). «Rekordvekst for ungdomsparti». Framtida (på engelsk). Besøkt 22. juli 2020. 
  16. ^ Fantastisk Eid-resultat - liberaleren.no 13. september 2011
  17. ^ VOLD, JENS M. JOHANSSON Foto: SKJALG BØHMER (31. oktober 2014). «Himmelen over Venstres hus». www.dn.no (på norsk). Besøkt 7. februar 2022. 
  18. ^ «Biografi: Rotevatn, Sveinung». Stortinget (på norsk). 9. mars 2008. Besøkt 24. november 2019. 
  19. ^ «En arbeidsmiljølov tilpasset folks hverdag». Venstre. 12. mars 2015. Besøkt 24. november 2019. 
  20. ^ NTB. «Nå blir det lov til å ha to statsborgerskap». Aftenbladet (på norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  21. ^ Eriksen, Kent-Amar (22. juli 2015). «Venstre vil tillate doble statsborgerskap». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  22. ^ Rotevatn, Sveinung (2014). Liberalisme på norsk. Oslo: Civita. ISBN 9788292581636. 
  23. ^ Åmås, Knut Olav (2016). Makteliten. 252 kvinner og menn som styrer Norge. Oslo: Kagge. s. 204. ISBN 9788248918516. 
  24. ^ Helland, Fredrik Johan (23. januar 2020). «Rotevatn blir klimaminister». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 24. januar 2020. 
  25. ^ «Norge forsterker klimamålet». www.aftenposten.no. Besøkt 19. oktober 2021. 
  26. ^ miljødepartementet, Klima-og (8. januar 2021). «Heilskapeleg plan for å nå klimamålet». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  27. ^ miljødepartementet, Klima-og (24. april 2020). «Nye forvaltningsplaner for havområdene». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  28. ^ miljødepartementet, Klima-og (16. juni 2021). «- Noreg skal bli eit foregangsland i sirkulær økonomi». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  29. ^ miljødepartementet, Klima-og (7. september 2021). «Regjeringa opnar for ti nye nasjonalparkar». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  30. ^ Klausen, Jon-Fredrik Bækgaard. «Sveinung Rotevatn (V) har overtatt som president i FNs miljøforsamling». Nationen. Arkivert fra originalen 14. november 2021. Besøkt 14. november 2021. 
  31. ^ Rotevatn innstilles som 1. nestleder[død lenke] - Fjordenes Tidende 23. august 2020
  32. ^ Bjørn Egil Halvorsen: -Bare nesten - Det ble døgnet da ingnting bet for Sveinung Rotevatn - Portrettintervju Aftenposten/Lørdag 29. august 2020
  33. ^ Rognsvåg, Silje (12. februar 2021). «Tapte kampen om å bli stortingskandidat for Venstre: – Skal slipe knivar og spele rock». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 3. mars 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sveinung_Rotevatn&oldid=24710580»