Hopp til innhold

Flypassasjeravgift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To Boeing 737-800 fra Ryanair på Moss lufthavn, Rygge.
Flypassasjerer går om bord på en Boeing 737-800 fra Ryanair på Sandefjord lufthavn, Torp.

Flypassasjeravgift er en særavgift på flyreiser som ble innført i Norge 1. juni 2016. Avgiften ilegges alle avganger fra norsk lufthavn. Fra 2016 til 2019 var avgiften kr 80 pr. passasjer. I 2019 ble avgiften endret til kr 75 for passasjerer med sluttdestinasjon i Europa og kr 200 for passasjerer med sluttdestinasjon utenfor Europa. I tillegg kommer moms på avgiften.

Historie

[rediger | rediger kilde]

1978 – 2002

[rediger | rediger kilde]

I perioden fra 1978 til 2002 var det en liknende avgift på flyging i Norge. Avgiften ble innført 1. mai 1978 som en avgift på charterreiser med fly fra norsk lufthavn.[1] Fra 1. januar 1994 ble avgiften omgjort til en avgift på alle flyreiser til utlandet.[1] Fra 1. april 1995 ble også innenriksruter mellom Oslo og byene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim inkludert i avgiftsgrunnlaget, men med en lavere sats enn utenriksruter.[1] Fra 1. april 1998 ble avgiften omgjort fra en avgift pr. passasjer (flypassasjeravgift) til en avgift pr. flysete (flyseteavgift).[1] Denne omleggingen ble imidlertid reversert, og fra 1. juni 1999 var avgiften igjen utformet som en flypassasjeravgift.[1] Fra 1. april 2001 ble avgiften utvidet til å omfatte alle innenlandsstrekninger med fritak for flygninger til og fra lufthavner i Nordland, Troms og Finnmark. Fritaket gjaldt likevel ikke flygninger til og fra Tromsø og Bodø. Samtidig ble det innført en felles sats for innenlands- og utenlandsflygninger med kr 128 pr. passasjer.[2] Avgiften ble avviklet fra 1. april 2002.[1]

Bakgrunn for stortingsvedtaket i 2015

[rediger | rediger kilde]

Nesten all bruk av fossilt drivstoff i Norge er avgiftsbelagt eller pålagt å kjøpe CO2-kvoter for å bidra til å redusere utslippene av skadelige klimagasser.[trenger referanse] Flytrafikk I Norge hadde lenge hatt CO2 avgift og fra 2012 ble luftfarten i Norge også inkludert i EUs klimakvotesystem (EU ETS). I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 ble det likevel enighet om å innføre en «avgift på flyreiser».[3] I innstilling 3 S (2015 – 2016) fra Stortingets finanskomité om skatter, avgifter og toll 2016 presiserte flertallet at «flypassasjeravgiften» skulle ilegges alle avganger fra norsk lufthavn med kr 80 pr. passasjer.[4] Dette var likevel bare 10 – 20 % av hva avgiften ville vært dersom flybrukerne skulle blitt likebehandlet med bilbrukerne eller oljeindustrien. Flypassasjeravgiften var ikke en del av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 slik det ble lagt fram for Stortinget,[5] men Venstre hadde i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslått å innføre en flypassasjeravgift.[6] Ifølge Venstres finanspolitiske talsmann, nestleder og forhandlingsleder, Terje Breivik, var ikke flyseteavgiften Venstres forhandlingsutspill i arbeidet med statsbudsjettet, men «Grunnen til at det ble en [ny] avgift på flyreiser, og ikke [økning] på andre betydelige forurensningskilder som utslipp fra olje- og gassproduksjon eller fra biltrafikk, er Frps motstand mot å avgiftslegge disse sektorene.»[7]

Stortingsvedtak og høring

[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok 14. desember 2015 å innføre en flypassasjeravgift «fra den tid departementet bestemmer».[8]. I høringsnotatet fra Toll- og avgiftsdirektoratet av 21. desember 2015 fremkommer det at avgiften var planlagt innført 1. april 2016.[9]

I Stortingsvedtaket er avgiften avgrenset til «ervervsmessig flyging fra norske lufthavner» og satsen var kr 80 pr. passasjer. Det er også vedtatt at det gis fritak for avgift på flyging av: «luftbefordrerens ansatte på tjenestereise», «barn under to år» samt «transitt- og transferpassasjerer».[8]

Nærmere regler ble fastsatt i forskrift.[10] Toll- og avgiftsdirektoratet sendte 21. desember 2015 forslag til forskrift på høring med høringsfrist 21. februar 2016.[11] Ansvaret for høringen ble flyttet over til Skatteetaten,[12] hvor høringsbrevet [13], høringsnotat[14] og høringsliste[15] forelå. Fram mot iverksetting av avgiften 1. april 2016 vurderte Finansdepartementet forholdene rundt avgiften nærmere og så nærmere på detaljutformingen i lys av innspillene i høringsrunden.[10]

Om avgiften

[rediger | rediger kilde]

Det er flyselskapet som er avgiftspliktig. De som bytter fly på norsk flyplass mellom to selskaper, må betale avgift til begge flyselskaper.[16]

Fra 2016 til 2019 var avgiften kr 80 pr. passasjer. I 2019 ble avgiften endret til kr 75 for passasjerer med sluttdestinasjon innenriks og Europa og kr 200 for passasjerer med sluttdestinasjon utenfor Europa. I tillegg kommer moms på avgiften.[17]

Under koronaviruspandemien foreslo Erna Solbergs regjering i 2020 at flypassasjeravgiften ble midlertidig fjernet. Dette ble vedtatt av Stortinget med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2020 og med virkning til og med 31. oktober 2020.[18]

Tabell med flyseteavgift innkrevd pr. år. Tall er regnskapstall hentet fra statsbudjettet 2019 – 2021, der det oppgis eksakt beløp innkrevet for tidligere år 2017 – 2019 i kapittel 4.[19]

  • Innkrevd flyseteavgift 2017: kr 1813 millioner.[20]
  • Innkrevd flyseteavgift 2018: kr 1871 millioner.
  • Innkrevd flyseteavgift 2019: kr 1947 millioner.

Flyseteavgift betales i stor grad av flyselskapene selv, da de i liten grad har lykkes med å øke billettprisene tilsvarende.[20] Avgiften har særlig rammet lavprisselskap som Norwegian, da de på grunn av lavere priser har mindre fortjeneste pr. billett. Økt avgift på langdistanse rammet også Norwegian relativt mer enn konkurrentene på grunn av flere direktefly ut fra Norge til USA og Asia.

Konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

Ifølge NHO Luftfart vil 5 – 6000 arbeidsplasser være truet fordi lønnsomheten til distriktene er så lav at de kan måtte legge ned flyruter.[21] Flyplassjef på Rygge Pål F. Tandberg hevdet i 2015 at Moss lufthavn, Rygge måtte avvikles i 2016 hvis avgiften ble innført, fordi innføringen ville føre til at lavprisselskapet Ryanair i så fall ville legge ned sin base på flyplassen.[22] Tandberg hevdet videre at 1000 arbeidspasser da ville forsvinne i Østfold.[23] Ryanairs kommersielle direktør, David O'Brien bekreftet til NRK i desember 2015 at selskapet aktet å legge ned sin base på Rygge hvis flypassasjer­avgiften ble innført.[24][25] Det ble senere sådd tvil om hvorvidt flyseteavgiften var den egentlige grunnen til at Ryanair la ned basen sin på Rygge. Fagforbundet Parat anslo at Ryanairs kostnader i Norge ville øke med 30 til 40 prosent dersom lavprisselskapet tapte en arbeidsrettssak som skulle behandles i Høyesterett i september 2016.[26] Saken handlet om den italienske flyvertinnen Alessandra Cocca, som var ansatt i et bemanningsselskap og leid ut til Ryanair med base på Rygge. Hun ble oppsagt i 2013. Parat, med LO som partshjelp, saksøkte Ryanair fordi de mente oppsigelsen var ugyldig etter norsk lov. Ryanair på sin side mener Cocca var ansatt i Irland. Borgarting lagmannsrett ga flyvertinnen medhold i at hun var beskyttet av norsk lovgivning, men Ryanair anket dommen. Høyesterett skulle deretter avgjøre hvilket lands lover som skulle legges til grunn i denne typen saker.[26]

Av de Ryanair-rutene som ble lagt ned med base på Rygge sivile lufthavn, gikk ti fra andre flyplasser: to fra Gardermoen og åtte fra Sandefjord lufthavn, Torp.[27]

Tall fra NAV viste at det reelt sett var 65 som hadde mistet jobben etter at Rygge ble nedlagt.[28]

Flypassasjeravgift i andre land

[rediger | rediger kilde]
Flypassasjerskatter i Europa.
  Har flypassasjeravgifter
  Vil innføre flypassasjeravgifter
  Ingen skatter, men støtter EU-omfattende skatter[29]
  Ikke lenger flypassasjeravgifter
  Ingen flypassasjeravgifter

Sverige

[rediger | rediger kilde]

Sveriges regjering innførte skatt på flyreiser 1. april 2018. Beløpene var i 2020 SEK 62 pr. enkeltreise innenfor Europa, SEK 260 SEK på reiser opp til 6000 km, og SEK 416 på lengre ruter.[30][31]

Tyskland

[rediger | rediger kilde]

I Tyskland er det en flyskatt (Luftverkehrsteuer eller Luftverkehrabgabe) på 12,88 euro i Europa, 32,62 euro for mellomdistansefly og 58,73 euro på langdistanse.[32]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f «AVGIFTSHISTORIE 2014 : A. TIDLIGERE AVGIFTER B. GJELDENDE AVGIFTER MED HISTORIKK» (PDF). Wayback Machine - web.archive.org. Toll- og avgiftsdirektoratet. 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 12. mars 2016. Besøkt 15. februar 2021. 
  2. ^ Avgiftshistorie 2014, side 68.
  3. ^ Budsjettavtalen om statsbudsjettet for 2016, side 7.
  4. ^ «Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016». Stortinget (på norsk). 7. desember 2015. Besøkt 15. februar 2021. 
  5. ^ Finansdepartementet (2015). «Prop. 1 LS (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) | Skatter, avgifter og toll 2016» (PDF). Besøkt 16. februar 2021. 
  6. ^ Venstres forslag til statsbudsjett 2016., side 87.
  7. ^ Terje Breivik, finanspolitisk talsmann og nestleder i Venstre (20. februar 2016). «Myter og fakta om flyavgift». Dagbladet.no. Besøkt 28. desember 2016. 
  8. ^ a b Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016
  9. ^ Høringsnotat, side 1.
  10. ^ a b Finansdepartementet (15. desember 2015). «Svar på spm. 309 fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 15. februar 2021. 
  11. ^ Høringsbrev
  12. ^ Høring: Flypassasjeravgift
  13. ^ Høringsbrev Flypassasjeravgift
  14. ^ Høringsnotat Flypassasjeravgift
  15. ^ Høringsliste Flypassasjeravgift
  16. ^ NTB (29. mai 2016). «Ingen garanti mot dobbel flypassasjeravgift fra onsdag av». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 15. februar 2021. 
  17. ^ NRK (1. desember 2015). «Flypassasjeravgiften». NRK. Besøkt 15. februar 2021. 
  18. ^ Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet og forslag til endring i stortingsvedtak om flypassasjeravgift for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Stortinget. Besøkt 16. april 2020.
  19. ^ Finansdepartementet (7. oktober 2019). «Meld. St. 1 (2019–2020)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 30. november 2020. 
  20. ^ a b «Flypassasjeravgiften har ikke gitt dyrere billetter, men dårligere tilbud, sier flyselskapene». www.aftenposten.no. 21. mars 2018. Besøkt 29. november 2020. «Staten dro inn 1,8 mrd. kroner i flypassasjeravgift i fjor. Men passasjerene slapp unna regningen. | SAS og Norwegian sliter med å tjene penger i Norge. Men beinhard konkurranse gjør at de ikke får skjøvet flypassasjeravgiften over på de reisende. Nå vurderes en omlegging av avgiften.» 
  21. ^ Strønen, Anja (30. november 2015). «Flyseteavgiften kan ramme nærmere 6000 arbeidsplasser». NRK. Arkivert fra originalen 10. januar 2016. Besøkt 11. januar 2016. «SAS, Norwegian og Widerøe sammen med NHO i møte med samferdselsministeren […] Flyselskapene var før møtet kamplystne, og tydelig på at 5–6000 arbeidsplasser kan være truet fordi lønnsomheten til distriktene er så lav at de kan måtte legge ned flyruter.» 
  22. ^ Bugge, Stella (14. desember 2015). «Flyplassjef: Rygge legges ned neste år hvis flyseteavgiften innføres». VG. Arkivert fra originalen 15. desember 2015. Besøkt 11. januar 2016. «For med flyseteavgiften har Ryanair, ifølge Tandberg, sagt at de ikke lenger vil ha base på Rygge. – Ryanair har sagt at det blir en styrt avvikling fra 1. november 2016.» 
  23. ^ Tandberg, Pål F. (desember 2015). «Flyseteavgift». Moss lufthavn, Rygge. Arkivert fra originalen 10. januar 2016. Besøkt 11. januar 2016. «Bare ved Moss lufthavn Rygge vil 500 arbeidsplasser bli direkte berørt, med indirekte og induserte virkninger vil det berøre i tillegg 500 arbeidsplasser. Totalt 1000 arbeidsplasser bare i Østfold!» 
  24. ^ Andreassen, Pål (17. desember 2015). «Ryanair truer med å legge ned basen på Rygge». Fredriksstad Blad. Arkivert fra originalen 11. januar 2016. Besøkt 11. januar 2016. «Til NRK sier Ryanair at de kommer til å stenge sin base på Rygge fra 1. november neste år dersom flyseteavgiften blir innført i Norge.» 
  25. ^ Senel, Emrah (17. desember 2015). «Ryanair truer med å legge ned sin base på Rygge». NRK. Besøkt 11. januar 2016. «Ryanair sier de kommer til å stenge sin base på Rygge fra 1. november neste år dersom flyseteavgiften blir innført i Norge. […] Det vil trolig bety at antall ruter med det irske lavprisselskapet vil reduseres med 50 prosent. Det sier Ryanairs kommersielle direktør, David O'Brien, til NRK. O'Brien var i møter med finansminister Siv Jensen tidligere torsdag og orienterte henne om Ryanairs planer dersom flyseteavgiften innføres.» 
  26. ^ a b Lepperød, Trond (29. mai 2016). «Parat: - Dette tror vi er den egentlige grunnen til at Ryanair vil ut av Rygge». Nettavisen. Besøkt 28. desember 2016. 
  27. ^ Øystein; O, Ersen (1. juni 2016). «Hit flytter Ryanair sine norske Europa-ruter». Dagbladet.no. Besøkt 28. desember 2016. 
  28. ^ Lyngstad, Bernt (23. desember 2016). «65 ledige etter nedleggelsen av Rygge». Sarpsborg Arbeiderblad (på norsk). Besøkt 15. februar 2021. 
  29. ^ Emanuela Barbiroglio (11. november 2019). «Det er nå ni land som ber om en EU-luftfartskarbonavgift». Forbes. Besøkt 13. juni 2020. 
  30. ^ «Flygskatten gör Thailandssemestern 2.000 kronor dyrare». DN.SE (på svensk). 15. mars 2017. Besøkt 15. februar 2021. 
  31. ^ «Skattesatser för flygskatt per land». Skatteverket - skatteverket.se (på svensk). Besøkt 15. februar 2021. 
  32. ^ «LuftVStAbsenkV 2021 Luftverkehrsteuer-Absenkungsverordnung 2021». www.buzer.de. Besøkt 15. februar 2021. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Flypassasjeravgift&oldid=23301120»