Storinkvisitor
Storinkvisitor (latin: Inquisitor Generalis) var tittelen på øverste embetsmannen i den institusjonaliserte inkvisisjonen. Tittelen viser som regel til den ledende inkvisitor i den spanske inkvisisjonen, også etter at inkvisisjonene ble gjenforent.
I 1542 ble det opprettet en romersk inkvisisjon som ledd i den katolske kirkes motreformasjon. Lederne av den romerske inkvisisjonen ble også ofte kalt storinkvisitorer, men der var rolle og funksjon annerledes.
Historisk fremvekst
[rediger | rediger kilde]I tidlig nytid ble inkvisisjonsembeter institusjonalisert av statsmaktene i Spania og i Portugal, og slik fikk man varige storinkvisitorembeter. Man hadde hatt lignende institusjoner i Europa siden 1200-tallet, og inkvisisjonene som ble opprettet på Den iberiske halvøy på 1400-tallet og 1500-tallet var i utgangspunktet utformet etter modell av disse foreleggene.
Den spanske inkvisisjonen ble opprettet som et instrument for det spanske kongeparet Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla da de fordrev maurerne fra Spania. Den spanske inkvisisjonen var følgelig direkte underlagt den spanske trone. Med andre ord hadde hverken pave eller biskoper den endelige instruksjonsmyndighet over de spanske inkvisitorene. Ferdinand og Isabella ønsket å skaffe seg kontroll over, og etter hvert fordrive, rikets muslimer og jøder. Den spanske inkvisisjonen var et viktig virkemiddel i denne kampanjen mot befolkningsgruppene som kongeparet utnevnte til rikets indre fiender.
Paven ønsket ikke å opprette en inkvisisjon i Spania, men Ferdinand og Isabella insisterte. Da kardinal Rodrigo Borgia var biskop av Valencia drev han lobbyvirksomhet for å få pave Sixtus IV til å godkjenne den spanske inkvisisjonen. Han lyktes delvis da paven sanksjonerte opprettelsen i Castilla. Borgia ble senere lønnet med støtte fra Spania under et konklave, og ble pave under navnet Alexander VI.
På pave Sixtus IVs tid ble den spanske inkvisisjonen også opprettet i Sevilla. Paven motarbeidet dette, men kong Ferdinand presset ham til å akseptere det ved å true med å stoppe den militære støtten til Den hellige stol. I 1478 utstedte paven en bulle som godkjente opprettelsen. Denne bullen inneholdt imidlertid også en del bestemmelser som begrenset de mest ekstreme sidene av inkvisisjonen.
Paven mente at den spanske inkvisisjonen var del av et kynisk spill for å sikre seg jødiske eiendommer, og nektet å la den opprette i Aragón. Kong Ferdinand fortsatte å trosse Roma. På denne tiden var herskerne i Europa, såvel kongedømmer som Den hellige stol, under sterkt press fra makthaverne i det tyrkiske riket, og tyrkiske militære styrker rykket stadig lengre inn i Europa. Pavedømmet var i denne situasjonen avhengig av spansk militær støtte, og dette ga Ferdinand og Isabella et pressmiddel mot paven. Ved å true med å trekke tilbake den militære støtten da tyrkerne angrep Otranto i Italia i august 1480, lyktes Ferdinand i å presse pave Sixtus IV til å godkjenne opprettelse av inkvisisjonen også i Aragón.
Storinkvisitorene, som var høyere geistlige, ble alle utnevnt av kongemakten. De var inkvisitorembetets ledere og følgelig overordnet de vanlige inkvisitorer.
Den første og best kjente storinkvisitor var den spanske dominikaneren Tomás de Torquemada, som stod i spissen for den spanske inkvisisjon.
Liste over spanske storinkvisitorer[1]
[rediger | rediger kilde]_El_cardenal_Francisco_Jim%C3%A9nez_de_Cisneros_(Museo_del_Prado).jpg)
| Fra | Til | Storinkvisitor | Andre embeter |
|---|---|---|---|
| 1483 | 1498 | Tomás de Torquemada | Prior for dominikanernes konvent Santa Cruz i Segovia, 1477 - 1498 |
| 1499 | 1506 | Diego de Deza Tavera | Erkebiskop av Sevilla |
| 1506 | 1507 | Diego Ramírez de Guzmán | Biskop av Catania, biskop av Lugo |
Oppdeling i sideordnede inkvisisjonsembeter i Castilla og Aragón
[rediger | rediger kilde]
| Fra | Til | Storinkvisitor i Castilla | Andre embeter |
|---|---|---|---|
| 1507 | 1517 | Francisco Jiménez de Cisneros | Kardinal, erkebiskop av Toledo |
_MET_DT854.jpg)
.jpg)
| Fra | Til | Storinkvisitor i Aragón | Andre embeter |
|---|---|---|---|
| 1507 | 1513 | Juan Enguera | Biskop av Vich, biskop av Lleida, biskop av Tortosa |
| 1513 | 1516 | Luis Mercader Escolano | Biskop av Tortosa |
| 1516 | 1517 | Adrian av Utrecht | Kardinalprest av Ss. Giovanni e Paolo, biskop av Tortosa |
Inkvisisjonene slås sammen igjen
[rediger | rediger kilde]| Fra | Til | Storinkvisitor | Andre embeter |
|---|---|---|---|
| 1518 | 1522 | Adrian av Utrecht | Kardinalprest av Ss. Giovanni e Paolo, biskop av Tortosa (senere pave) |
| 1523 | 1538 | Alonso Manrique de Lara | Biskop av Badajoz, erkebiskop av Sevilla, kardinal |
| 1539 | 1545 | Juan Pardo de Tavera | Erkebiskop av Toledo |
| 1546 | 1546 | García de Loaysa | Erkebiskop av Sevilla |
| 1547 | 1566 | Fernando de Valdés y Salas | Erkebiskop av Sevilla |
| 1566 | 1572 | Diego de Espinosa | Erkebiskop av Sigüenza, biskop av Cuenca |
| 1572 | 1572 | Pedro Ponce de León | Biskop av Ciudad Rodrigo, biskop av Plasencia |
| 1573 | 1594 | Gaspar de Quiroga y Vela | Erkebiskop av Toledo |
| 1595 | 1595 | Jerónimo Manrique de Lara | Biskop av Cartagena, biskop av Ávila |
| 1596 | 1599 | Pedro de Portocarrero | Biskop av Calahorra, biskop av Cuenca |
| 1599 | 1602 | Fernando Niño de Guevara | Erkebiskop av Sevilla |
| 1602 | 1602 | Juan de Zúñiga Flores | Biskop av Cartagena |
| 1603 | 1608 | Juan Bautista de Acevedo | Biskop av Valladolid og patriark av Indias |
| 1608 | 1618 | Bernardo de Sandoval y Rojas | Erkebiskop av Toledo |
| 1619 | 1621 | Luis de Aliaga Martínez | |
| 1622 | 1626 | Andrés Pacheco | Biskop av Cuenca og patriark av las Indias |
| 1627 | 1632 | Antonio de Zapata Cisneros | Erkebiskop av Burgos |
| 1632 | 1643 | Antonio de Sotomayor | Prior av Santo Domingo |
| 1643 | 1665 | Diego de Arce y Reinoso | biskop av Tuy, biskop av Avila, biskop av Palencia |
| 1665 | 1665 | Pascual de Aragón | Erkebiskop av Toledo |
| 1666 | 1669 | Juan Everardo Nithard | |
| 1669 | 1695 | Diego Sarmiento de Valladares | Biskop av Oviedo, biskop av Plasencia |
| 1695 | 1699 | Juan Tomás de Rocaberti | Prior av Santo Domingo og erkebiskop av Valencia |
| 1699 | 1699 | Alonso Fernández de Córdoba y Aguilar | Utnevnt, døde før han kunne tiltre |
| 1699 | 1705 | Baltasar de Mendoza y Sandoval | Biskop av Segovia |
| 1705 | 1709 | Vidal Marín del Campo | Erkebiskop av Burgos |
| 1709 | 1710 | Antonio Ibáñez de Riva Herrera | Erkebiskop av Zaragoza, erkebiskop av Toledo |
| 1711 | 1716 | Francesco del Giudice | Erkebiskop av Monreale |
| 1715 | 1715 | Felipe Antonio Gil de Taboada | Kommisjonert som storinkvisitor, men tjenestegjorde ikke. |
| 1717 | 1717 | José de Molines | Proklamert i Roma, men holdt tilbake av østerrikerne. Døde før han kunne innta embetet. |
| 1718 | 1718 | Felipe de Arcemendi | Døde uten å tjenestegjøre. |
| 1720 | 1720 | Diego de Astorga y Céspedes | Erkebiskop av Toledo |
| 1720 | 1733 | Juan de Camargo y Angulo | Biskop av Pamplona |
| 1733 | 1740 | Andrés de Orbe y Larreategui | Erkebiskop av Valencia |
| 1742 | 1746 | Manuel Isidro Orozco Manrique de Lara | Erkebiskop av Santiago |
| 1746 | 1755 | Francisco Pérez de Prado | Biskop av Teruel |
| 1755 | 1774 | Manuel Quintano Bonifaz | Titularerkebiskop av Farsala |
| 1775 | 1783 | Felipe Beltrán Serrano | Biskop av Salamanca |
| 1784 | 1793 | Agustín Rubin de Ceballos | Biskop av Jaén |
| 1793 | 1794 | Manuel Abad y Lasierra | Titularbiskop av Selymbria |
| 1794 | 1797 | Francisco Antonio Lorenzana y Butrón | Erkebiskop av Toledo |
| 1797 | 1808 | Ramón José de Arce y Rebollar | Erkebiskop av Burgos |
| 1808 | 1814 | Inkvisisjonen avskaffet | |
| 1814 | 1818 | Francisco Javier Mier Campillo | Biskop av Almería |
| 1818 | 1818 | Cristóbal Bencomo y Rodríguez | Titularerkebiskop av Heraclea (stilling avvist av ham selv)[2][3] |
| 1818 | 1820 | Gerónimo Castillón y Salas | Biskop av Tarazona |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Emilio La Parra López, María Ángeles Casado: La Inquisición en España. Agonía y abolición, 2013, Los Libros de la Catarata, Madrid, ISBN 978-84-8319-793-6
- Joaquín Pérez Villanueva e Bartolomé Escandell Bonet: Historia de la Inquisición en España y América. I: El conocimiento científico y el proceso histórico de la Institución (1478-1834). Madrid, Biblioteca de Autores Cristianos, 1984. ISBN 84-2201-158-1
- Tim Heilbronner: El Greco als Porträtmaler: Das Bildnis des Kardinals Don Fernando Niño de Guevara, München/Ravensburg 2004, ISBN 978-3-638-71209-5
- Michael Scholz-Hänsel: El Greco, Der Großinquisitor. Neues Licht auf die Schwarze Legende (= Fischer-Taschenbücher 10128 Kunststück). Original-Ausgabe. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-596-10128-X.
- Hans Hagen (d. i.: Hans Müller): Konrad von Marburg, deutscher Ketzermeister und Großinquisitor. Trauerspiel in fünf Akten. Frei nach der Geschichte bearbeitet. Leopold & Bär, Leipzig 1890.
- Julius von Voß: Der Großinquisitor von Portugal oder das Erdbeben in Oporto. Letzter Roman. Curths, Berlin 1833 (Mikrofiche-Ausgabe. (= Bibliothek der deutschen Literatur 12264). Saur, München u. a. 1994, ISBN 3-598-53065-X).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Appendix 2 to Henry Charles Lea's A History of the Inquisition of Spain
- ^ «Biografía de Cristóbal Bencomo y Rodríguez». Arkivert fra originalen 15. juni 2017. Besøkt 16. november 2016.
- ^ Obispos canarios. Página web oficial de la Diócesis de Canarias