Hopp til innhold

Stor kålsommerfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stor kålsommerfugl
Stor kålsommerfugl.
Foto: Alvesgaspar
Nomenklatur
Pieris brassicae
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Stor kålsommerfugl
Hører til
Pierinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Økologi
Habitat: gressmarker, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
på kysten i det sørøstlige Norge

Stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Stor kålsommerfugl er regnet som skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien, i Norge har den naturlig utbredelse bare på sør- og østlandet, men er funnet over hele landet.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet nesten ikke kan ses. Vingespissen på framvingene er mørk, nesten svart. Dette feltet er større enn hos liten kålsommerfugl og har en konkav kant (overgang) mot resten av vingen. Hunnen har ett par mørke runde flekker på vingeoversiden. Bakvingenes underside er ensfarget lys gul. Dette skiller arten fra rapssommerfugl, som har bakvingeundersider med et markert grå-grønt ribbenett.

Vingespennet er mellom 50 og 64 millimeter.

  • Pieris brassicae ♂
    Pieris brassicae ♂
  • Pieris brassicae ♂ △
    Pieris brassicae ♂ △
  • Pieris brassicae ♀
    Pieris brassicae ♀
  • Pieris brassicae ♀ △
    Pieris brassicae ♀ △

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er gråsvart og lite håret på oversiden.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Larven.
Puppen er festet til underlaget i analenden, og står oppreist, hengende i et magebelte.
Foto: James K. Lindsey

Indre organer

[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

[rediger | rediger kilde]

Egget er lyst, gult, rundt og kjegleformet.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er mørk nesten svart på grunnfarge, med flere brede gule lengdestriper. Den har korte utsående hår og mange små flekker over hele kroppen og får derfor et spraglete utseende. Larvens kropp er ganske jevn tykk og smaler lite bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Larven lever i stor grad av kålplanter, og kan gjøre en del skade på kålavlinger. Larven kalles ofte kålorm.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Stor kålsommerfugl finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten finnes på ulike lokaliteter, og gjerne i veiskråninger og lignende. Den er regnet som skadedyr i jordbruket, på kålvekster.

Stor kålsommerfugl har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig i mai til oktober, ofte i flere overlappende generasjoner.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar.

Forplantning

[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene

[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Larven lever som plantespiser primært på kålplanter i korsblomstfamilien (Brassicaceae), men også på planter i gruppene Tropaeolaceae og Capparaceae.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Stor kålsommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Skadedyr

[rediger | rediger kilde]

Stor kålsommerfugl er regnet som et alvorlig skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Stor kålsommerfugl finnes i hele verden. I Norden er primærområdet i Danmark, og enkelte steder i det sørøstlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand. Men det er ikke uvanlig at stor kålsommerfugl migrerer og den er derfor funnet i hele Norge, nord til Finnmark.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stor_kålsommerfugl&oldid=23339083»