Skjegg
Skjegg (norrønt: skegg)[1]er hårvekst hovedsakelig hos menn som er vanlig å ha rundt munnen, haka og kinna oppover til ørene og nedover halsen. Skjeggvekst begynner vanligvis etter puberteten. Gutter etter puberteten i 14–15-årsalderen begynner å få dunbart og kinnskjegg, men normal skjeggvekst kommer først rundt 18 år,[2][3] og kan avta noe rundt 30 år. De fleste menn får sin fulle skjeggvekst i løpet av 20-årene. Noen menn er dessuten genetisk disponert for større skjeggvekst enn andre, dette kan blant annet bero på større lokal produksjon av dihydrotestosteron (DHT).[4]
Gjennom menneskets historie har samfunnsholdninger til menn med skjegg variert mye avhengig av faktorer som rådende kulturelle tradisjoner og dagens motetrender.[5] Flere religioner har ansett et helskjegg som essensielt og pålegger det som en del av deres overholdelse.[5] Andre kulturer, selv om de ikke har offisielt mandat, ser på et skjegg som sentralt for en manns virilitet, og eksemplifiserer dyder som dyd, skjønnhet, visdom, styrke, fruktbarhet, seksuell dyktighet og høy sosial status.[5] I kulturer der ansiktshår er uvanlig (eller for tiden ute av moten), kan skjegg være assosiert med dårlig hygiene eller en ukonvensjonell oppførsel. I land med kaldere klima hjelper skjegg med å beskytte brukerens ansikt mot elementene. Skjegg gir også solbeskyttelse.[6]
Antydninger til hårvekst i ansiktet kan forekomme hos kvinner, særlig etter menopausen, men utvikler seg svært sjelden til skjegg. Kvinner med hirsutisme eller svært mye testosteron kan også få litt skjegg.[7] På sirkus har det blitt vist frem såkalte «skjeggdamer». All hårvekst, også skjeggvekst, varierer fra person til person og mellom folkegrupper.
Det lengste skjegget som er kjent hadde norskamerikaneren Hans N. Langseth som døde i USA i 1927, skjegget hans var 5,33 m langt. Den lengste barten er 339 centimeter lang og tilhører Kalyan Ramji Sainv fra India.[8]
Skjeggmotene har som hårmotene ellers, variert stort gjennom tidene. Det er forskjellige måter å ha skjegget på. Skjegg har ulik betydninger og statuser i kulturer og samfunn. Mer om moter også videre drøftes nærmere i artikkelen frisyrer.
Ordet skjegg kommer fra norrønt og betegner noe som stikker fram. Barba er latin og betyr også skjegg. Derfor heter skjeggsalonger «Barbershop».[9]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «skjegg», NAOB
- ^ «Puberty: Changes for Males», Sutter Health
- ^ «Når kommer skjeggveksten, og er jeg normal?», Ung.no
- ^ «Hvorfor har noen mindre skjegg enn andre?», Barbershop.no
- ^ a b c Innes, Jr., William C. (2021): Part I: Hair as Symbol, Religious Hair Display and Its Meanings. Popular Culture, Religion, and Society. A Social-Scientific Approach. Vol. 4. Cham, Switzerland: Springer Nature. s. 13–52. doi:10.1007/978-3-030-69974-1. ISBN 978-3-030-69974-1. ISSN 2509-3231.
- ^ «Are there health benefits to having a beard?», Piedmont Healthcare. Arkivert fra originalen 11. mars 2016.
- ^ «Hirsutisme: Uønsket mannlig hårvekst», Lommelegen
- ^ «More than a match for Hercules Poirot», Sikh Heritage
- ^ Barba, Online Etymology Dictionary
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rue, Anders Kvåle (2003): Skjegg - en kulturhistorie, Schibsted, ISBN 9788251620161.
- Oldstone-Moore, Christopher (2017): Of Beards and Men - The Revealing History of Facial Hair, SD Books, ISBN 9780226479200.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Beards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Beard – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Klær skaper folk. Skjegg skaper menn», Dagbladet 2006
