Sargon av Akkad
| Sargon av Akkad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. århundre f.Kr.[1] Azupiranu | ||
| Død | 23. århundre f.Kr.[2] Det akkadiske rike | ||
| Beskjeftigelse | Monark (2334 (etter den julianske kalenderen) f.Kr. – 2279 (etter den julianske kalenderen) f.Kr.), munnskjenk | ||
| Ektefelle | Tashlultum | ||
| Far | La'ibum | ||
| Mor | Enítum | ||
| Barn | Rimush[3] Manishtushu[3] Enheduanna[4] Shu-Enlil Ilaba'is-takal | ||
Sargon (2334-2279 f.Kr.) av Akkad grunnla det akkadiske rike i oldtidens Mesopotamia, verdens første flernasjonale rike som vi vet om, der han forente ulike kongedømmer i området under sitt sentralstyre. Navnet hans var egentlig Shar-Gani-Sharri, Sarru-Kan eller Sharru-kin (= «Sann konge», dvs. «Konge etter loven») og var semittisk, ikke sumerisk - og han tok det selv etter å ha kommet på tronen. I dag er han vel så kjent for å ha vært faren til prestinnen Enheduanna, verdens første navngitte forfatter.[5]
Et liv blant legender
[rediger | rediger kilde]Sargon var ukjent i den moderne verden helt til 1870, da Henry Rawlinson utga the Legend of Sargon[6] som han hadde funnet under utgravningen av Ashurbanipals bibliotek i Nineve i 1867. Legenden forteller:
- Min mor var en bytting, min far kjente jeg ikke,
- min fars bror elsket åsene,
- mitt hjem var i høylandet der urtene gror.
- Min mor unnfanget meg i skjul, hun fødte meg i dølgsmål.
- Hun la meg i en kurv av siv,
- hun forseglet lokket med tjære.
- Hun satte meg ut i elven, men den oversvømmet meg ikke,
- vannet bar meg til Akki, vannbæreren.
- Han tok meg opp da han dyppet krukken sin i elven,
- han tok meg til seg som sin sønn, han oppfostret meg,
- han gjorde meg til sin gartner.[7]
Han ble sagt å være født utenfor ekteskap av en prestinne oppe i fjellene. Når hun beskrives som en «bytting», menes det enten at hans mor var tempelprestinne hos Inanna (der presteskapet var kjent for å være tvekjønnet).[8] Som i den senere historien om Moses ble han satt ut i en liten kurv på vannet, men funnet av vannbæreren Akki som tok ham til seg. Akki var også gartner hos kong Ur-Zababa i Kish, og med tiden ble fostersønnen forfremmet til kongens munnskjenk. Men da han angivelig vakte kongens mishag, ble han sendt til kong Lugalzagesi i Uruk.
Mer trolig er det at Sargon fikk kong Ur-Zababa drept, tok makten i Kish og utvidet sitt område derfra. Et sagn om hans tidlige liv hevder at han i en drøm fremdeles var i Ur-Zababas tjeneste, da han i drømmen så gudinnen Inanna drepe Ur-Zababa som et uttrykk gudenes angivelig misnøye med denne regenten. Lugalzagesi var i forbund med Ur-Zababa og leder for en allianse av 50 ensis (guvernører), men Sargon nedkjempet også ham.[9]
Lugalzagezi hadde nedkjempet bystatene i Sumer og deretter forent dem til et rike, som Sargon lyktes i å overta. Nå håpet bystatene å gjenvinne sin uavhengighet, så Sargon måtte trolig gjenerobre dem, men ingenting tyder på at han fikk ettermæle som spesielt streng, eller at sumererne mislikte ham for å være semitt. Sargon ble den første semittiskspråklige storkongen, selv om flere tidligere konger på den sumeriske kongelisten har semittiske navn.[10]
I minst 1.500 år etter sin død mintes Sargon som en beskytter for alle etterfølgende keiserdømmer i Mesopotamia. Likevel er hans opprinnelse hentet fra sagnenes verden, og hans opprinnelige navn ukjent.[11] Mangelen på samtidige kilder skyldes at hovedstaden i Akkad aldri er blitt funnet. Den ble rasert mot slutten av dynastiet Sargon grunnla.[12]
Sargons dronning het Tashlultum. Deres datter var Enheduanna[13] var prestinne for måneguden Nanna eller Sin. Sargon ble etterfulgt på tronen av sønnen Rimush, deretter av en annen sønn, Manishtushu.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0060991, besøkt 4. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0060991, besøkt 5. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ISBN-13 978-1-4051-4911-2[Hentet fra Wikidata]
- ^ cdli.ucla.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sargon av Akkad», World history
- ^ Legenden om Sargon, World history
- ^ «Sargon av Akkad», World history
- ^ «Sargon av Akkad», World history
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juni 2022. Besøkt 7. juni 2022.
- ^ Stephanie Mary Dalley: «Sargon», Britannica
- ^ «Sargon av Akkad», World history
- ^ Stephanie Mary Dalley: «Sargon», Britannica
- ^ Enheduanna og Tashlultum